Dikt og slikt: Brasil - Norge

Det er fotball-VM. Noreg er i skrivande stund klare for kvartfinalen der dei skal møta England. I åttandedelsfinalen slo dei sjølvaste Brasil. Igjen. Slik dei gjorde den 23. juni 1998.
Den kvelden vart det ikkje tent mange jonsokbål. Folk flest sat og såg på TV. Såg på Flo og Rekdal, Myggen og Grodås. På det som i ettertid vart kalla "mirakelet i Marseille".
Søndag den 5. juli 2026 såg 2 millionar nordmenn på TV. På Haaland og Nyland, Ødegaard og Nusa. Eit nytt og faktisk endå større mirakel.

Lars Saabye Christensen skreiv eit dikt etter sigeren i 1998. 28 år seinare har han skrive oppfølgjaren.
Nedanfor kan du lesa begge dikta. 

Brasil - Norge

Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde
på grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:

den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med pæler

- Frå diktsamlinga ”Pasninger” (1998)

Brasil - Norge II

Vi er bedre vant nå
Vi er i ferd med å bli bortskjemte
Farligere kan man ikke leve:
Optimistiske i gjerningsøyeblikket

Likevel, denne lykken er fullstendig:
Nylands vingespenn
Nusas tusenbein
Bergs krumme humleløp
Postmann Ødegaards hurtige kjærlighetsbrev
som tolkes på stående fot
av Haaland som smiler dobbelt når det plutselige mirakelet
som ligner en selvfølgelighet er et faktum: to null

For ikke å glemme laget som alt dette
er umulig uten, laget som gjør det mulig
aldri å tape for Brasil, heller ikke denne gangen

Derfor er det min plikt som gledesdreper
å helle kaldt vann i blodet på de kjepphøye:

Det skal straffe seg
Det skal komme uår
En dag skal vi også bite i gresset
og kjenne den gamle, bitre smaken av nederlag
mens de dyrekjøpte draktene falmer
i den siste solnedgangen langt bak mål

Da er det bare én ting til å si:
Snu gjerne verden på hodet, men gjør det med måte
Alle som ror må lære
å skåte

- Kronikk i NRK Ytring 6. juli 2026

Oppsummering juni 26

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Tina Frennstedt - Det siste bildet (Cold Case #4) - Svensk krim - Lånt lydbok Biblio
Christoffer Carlsson - Brenn meg en sol (Hallandsviten #2) - Svensk krim - Lånt ebok Biblio

Lese i juni:
Bjørn-Henning Ødegaard og Fredrik Sjaastad Næss - Verdens verste kvinner - Humor/biografiar/truecrime - Lyd Storytel
Belinda Bauer - Det umulige - Britisk roman/krim - Lyd Storytel
Caroline Darian - Jeg kaller deg ikke lenger pappa - Fransk dokumentar/biografi - Lyd Storytel
Cat Jarman - Kongenes knokler - Historisk dokumentar - Lyd Storytel
Agnes Matre - Fartsblind (Bengt Alvsaker #6) - Norsk krim - Lånt ebok Biblio
Susanna Alakoski - Barnebarnet (Bomullskvartetten #3) - Finsk-svensk roman - Lånt lydbok Biblio
Yrsa Sigurðardóttir - Så sort som en brann (Svart is-kvartetten #3) - Islandsk krim - Lånt papirbok privat
Tor-Håkon Gabriel Håvardsen - Post mortem - Norsk dokumentar - Lånt lydbok Biblio
Halvor Folgerø - Vestlandsvegar - Norsk dokumentar - Lyd Storytel

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
David Baldacci - Lang vei mot dag (Atlee Pine #1) - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Belinda Bauer - Exit - Britisk krim - Lånt ebok Biblio

8 lyd, 2 ebøker, 1 papir
6 lånt, 5 abonnement

5 krimromanar, 1 annan roman, 5 dokumentarar
5 norske, 2 svenske, 1 finsk-svensk, 1 islandsk, 1 britisk, 1 fransk
Nye forfattarar: Darian, Jarman

Juni vart ein særdeles bra lesemånad, om eg så må sei det sjølv. Takka vere lydbøker får eg lese mykje utan at eg treng å sitja i ro. Det passar meg bra, særleg på denne tida av året. Overraskande, og utan at det var planlagt, kan ein sjå at eg har lese fleire bøker av kvinnelege forfattarar (7) enn mannlege (4). Det er mot normalt, og kan hende blir det heilt annleis neste månad.

I dette oppsummeringsinnlegget vil eg nytta høve til å framsnakka lytting til biografiar, dokumentarar og anna sakprosa. Slike bøker egnar seg som regel fint i lydbokformatet. I juni har eg lytta til følgjande i denne sjangeren:

Verdens verste kvinner er ei bok som bygger på den underhaldande podcasten 'Verdens verste' (smakebit her). Ikkje så stor litteratur kanskje, men anbefalast om du har sans for true crime, bizzare crime og morbid humor. Ødegaard og Sjåstad Næss står også bak den minst like underhaldande podcasten 'Konspirasjonspodden'.

Jeg kaller deg ikke lenger pappa er skriven av dotter til den franske valdtektsmannen Dominique Pelicot. Ei rystande skildring om maktmisbruk og overgrep. Mora, Gisele Pelicot, var nyleg på Noregs-besøk for å snakka om si eiga bok. 

Kongenes knokler er skriven av den norske arkeologen og forfattaren Cat Jarman. Bra lesestoff om ein har interesse for historie, vikingtid og arkeologi. Ein del av innhaldet overlappar ei bok eg las i mai, Historiens glør.
(Funfact: Forfattaren gifta seg nyleg med den 9. jarlen av Spencer, bror til prinsesse Diana. Så no er ho tante til den framtidige kongen av England) 

Og når ein snakkar om knoklar: Det vert det også fortalt litt om i Post mortem. Forfattaren og begravelsesagenten Tor-Håkon Gabriel Håvardsen skildrar makabre detaljar i samband med likhenting og obduksjonar - og samstundes er det tydeleg at han viser respekt for dei døde og omsorg for dei etterlatte. Det er dyktig gjort. 

Håvardsen har blitt kalla "Dødens influencer" og har til dømes 30000 følgarar på Instagram. Så me er mange som set oppriktig pris på fagunnskapen og den lune humoren hans og at han er så open om alt som har med døden å gjera. Anbefalar også En seksti under av same forfattar.

Vestlandsvegar bør lesast av representantar for vegstyresmakter og politikarar med ansvar for vegbudsjett og vegsikringstiltak. Boka handlar om kjende og ukjende vegstrekningar, om smale og svingete vegar, om ingeniørkunst, kulturlandskap og vegbygging, om ulukker og nestenulukker. Forfattar Halvor Folgerø tek lesaren/lyttaren med til mellom anna Måbødalen, Tokagjelet, Bergsdalsvegen, Kjøsnesfjorden og Fatlaberget, samt Råaberget i mi eiga heimbygd - til ei hending som fann stad då eg var ein jentunge.

Når ein les om livet, ferdsla og dramatikken langs desse vegane er eg uendeleg takksam for at me no har så mange tunnelar på Vestlandet.
Å mista utsikt er betre enn å mista livet.
Tema i boka er stadig aktuelt: Seinast i går rasa ein diger stein ned på fv55, heldigvis (og tilfeldigvis) utan å treffa verken folk eller bilar.