Sider

11. oktober 2013

Bokomtale: Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm 2013
 - Ordflyt
Opplesar: Nils Nordberg
Speletid 12 t 40 min

Hans Olav Lahlum er m.a. historikar, biograf, sjakkspelar, medieyndling, verdsrekordinnehavar og ein svært produktiv krimforfattar; Kameleonmenneskene er den femte boka om K2 og Patricia på tre år. Eg har lest dei tre fyrste; Menneskefluene, Satelittmenneskene og Katalysatormordet, men ikkje nummer fire, De fem fyrstikkene. Det er heller ikkje heilt nødvendig å lesa desse bøkene i kronologisk rekkefølge.

Lahlum har funne sin eigen stil, i ein sjanger som kan kallast retrokrim. Her handlar det om politietterforsking i den tida det ikkje fantes epost, mobiltelefonar og internett. Eg likar godt å lesa krim i ulike stilartar, og ser på Lahlum sine bøker som eit godt tilskot til dagens heseblesande og realistiske politikrimromanar. "Det er fint med mangfold, også på krimfronten," seier Lahlum i eit intervju med gd.no. Det er eg veldig enig i.

Me er i 1972, det er kald krig og EEC-strid, og Noreg er i startfasen som oljenasjon. Ein ung gut ringer på døra til K2 - politietterforskar Kolbjørn Kristiansen. Guten har ein blodig kniv i lomma og eit par politifolk i hælane. Det viser seg at kniven har vore nytta til å ta livet av stortingsrepresentant Per Johan Fredriksen. Saka ser ut til å vera opplagt, men K2 har sine tvil. K2 er ganske nyforlova med Miriam, og av omsyn til henne unngår han i det lengste å kontakta Patricia, den hemmelege og overkloke hjelparen sin. Men K2 klarar seg ikkje utan den skarpe hjernen til Patricia denne gongen heller.

Tittelen på boka viser til at enkelte personar framstår ulikt i forskjellige miljø. I denne boka er det fleire av karakterane som er i stand til å skifte utsjånad og oppførsel etter omgjevnadene, det gjeld også det fyrste offeret, stortingsrepresentant Fredriksen. Etterforskinga avslører at han har hatt eit ukjent og komplisert liv - og at det er fleire som kan ha hatt motiv for drapet. Det vert vidare tydeleg at eit mistenkeleg dødsfall i 1932 har ei viss samanheng med drapet i 1972. Når så også overvåkningspolitiet viser interesse for drapet på Fredriksen, vert saka ytterlegare komplisert. Så skjer eit nytt drap... og K2 vert sterkt engasjert og involvert i saka, også som privatperson.

Lahlum brukar eit noko snirklete riksmål for å understreka at handlinga er lagt til førti år tilbake - den konservative språkbruken hans gjer bøkene litt slitsame å lesa. Eg anbefalar difor lydbokversjonen. Nils Nordberg si røyst passar veldig fint til slik klassisk krim.

Etter mi meining er ikkje dette svært god krim, til det er handlinga for treg, dialogane for merkelege og plottet og karakterane for lite truverdige. Men underhaldande er det faktisk likevel; underhaldning på ein nerdete, spesiell og "Lahlumsk" måte.

1 kommentar:

  1. Kjempeflott omtale! Jeg leste de tre første bøkene om Patricia og K2, men jeg syntes ved den siste boken at jeg kjente igjen de to andre bøkene litt for godt. Sånn som du beskriver skrivestilen til Lahlum i denne boken, tenker jeg at han fremdeles durer frem i samme leia, som sist jeg leste ham.

    SvarSlett