Biografilesesirkel: Anja + Gro = Mio

Cappellen Damm 2014
173 sider
Lånt e-bok

Moshonista sin biolesesirkel har idrettsutøvarar som tema denne gongen. I utgangspunktet passar det fint for ein sportsidiot som meg, og via eBokBib-appen lånte eg Anja + Gro = Mio - Kunsten å få barn. Boka er lettlest og fortlest - og overraskande bra.

Anja og Gro Hammerseng-Edin er to flotte, respekterte og profilerte idrettsutøvarar, og er vel omtrent dei einaste "offentleg homofile" i idretts-Noreg. Via TV-skjermen har ein kunna få med seg at dei er reflekterte og har kloke tankar, men eg vart som sagt overraska over kor gode dei var til å skriva; til å formulera tankane og opplevingane sine.

Anja Hammerseng-Edin er handballspelar for Larvik håndballklubb, - tidlegare har ho spelt for m.a. Gjerpen og Storhamar. Ho har spelt 59 kampar og scora 143 mål for landslaget, men har no ein pause i landslagsspel. Ved sidan av handballen driv ho prosjektet Fearless.
Gro Hammerseng-Edin spelar også for Larvik HK. Ho har hatt ein lang og suksessrik karriere i mange ulike klubbar i Noreg og Danmark. I fleire år var ho sentral på landslaget (167 kampar, 631 mål), ho var landslagskaptein og kåra til Verdens beste håndballspelar. Då Harald Bredeli i 2005 kunngjorde at Gro var "den flotteste lesba på Toten" vart ho nærast "kasta ut av skapet".

Boka handlar lite om handballkarrierane til forfattarane. Anja og Gro vart eit par i 2010 og foreldre til vesle Mio i 2012. Som tittelen syner, handlar denne boka mest om akkurat dette; om å bli foreldre - om å bli mor og medmor. Då dei bestemte seg for å prøva å få barn, sakna dei informasjon om dei ulike muligheitene og utfordringane som par av same kjønn støyter på i ein slik prosess. I forordet - som dei har skrive i lag - forklarar forfattarane nærare om kvifor dei valde å gi ut bok:

"Med denne boka kan vi kanskje bidra til at andre som er interessert i temaet, kan få vite mer om det å få barn med en av samme kjønn – informasjon krydret med tanker og synspunkter fra vårt ståsted.
Historier om helsepersonell som ber Anja om å sette seg i pappastolen på første ultralyd, tanker rundt lærere, foreldre og politikere, som kanskje kan påvirke systemet slik at medmødre som Anja i framtiden slipper å signere under «far» på sykehuspapirene."

Forfattarane byr på seg sjølve og er opne og personlege i det dei fortel. Dei har skrive kvart sitt kapittel, enkelte tema skriv begge om, frå kvar sin synsvinkel. Dei fortel korleis ein familie vart til; om to jenter som fekk barn saman. Dei måtte jo gjera det litt annleis enn på den tradisjonelle måten, og det er akkurat dette dei fortel om i boka. Om byråkratiske utfordringar og fordommar. Om vanskelege tankar og om praktiske tips til andre i same situasjon.
Eg frykta at  Anja + Gro = Mio skulle verta "klissete" og prega av babykos og småbarnsforeldreliv slik me kjenner det frå dei rosa mammabloggane. Men nei, denne boka er fyrst og fremst ei forteljing om fellesskap og kjærleik. Ei fin bok som alle kan ha nytte av å lesa.