Sider

24. mars 2017

Kort om: Dragsug av Yrsa Sigurdardóttir

Kagge 2017
437 sider
eBokBib

Ingenting er vel meir opprørande å lesa om enn barn som vert utsette for mobbing, svik, omsorgssvikt og overgrep. Difor tek denne boka tak i lesaren alt i prologen: Me får her møta vesle Vaka som står og frys utanfor skulen sin. Ho er ny, einsam og ventar på at faren skal komma å henta henne. I staden dukkar ei anna jente opp; ho bur i nærleiken og tilbyr, litt motvillig, at Vaka kan låna telefonen deira, slik at ho får gitt beskjed. Ein får inntrykk av at begge dei to småjentene er prega av frykt og uro...
Prologen vert avslutta med ei politimelding der Vaka vert meld sakna.

I Dragsug møter me att dei same hovudpersonane som i DNA; politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja. Etter dei dramatiske hendingane i slutten av den forrige boka har dei begge blitt degraderte på arbeidsplassane sine. Huldar har mista leiarstillinga si og puslar mest med eldre kalde saker, fordi det ikkje skjer så mykje på kriminalfronten for tida. Det skal snart bli ei endring på det.

Huldar og Freyja samarbeider om ei gammal sak, men slit med å få tilgang til viktige dokument. Er det nokon som saboterer? Kven? Kvifor? Huldar gjer eit oppsiktsvekkjande funn av to avkappa hender. Kvar er resten av denne personen? Er vedkommande i live framleis? Ein pedofil drapsmann har nyleg blitt sett fri etter å ha sona ferdig fengselsstraffa si. Har han noko med sakene å gjera? Kvar er han? Parallellt får ein følgja eit søskenpar som har hatt ein ualminneleg krevjande oppvekst. Kva har dei opplevd? Har det samanheng med pågåande saker?

I likskap med forfattarkollega Arnaldur Indridason skriv Yrsa Sigrurdardottir stemningsfulle bøker. For begge forfattarane har det islandske landskapet og det dårlege veret ein viktig funksjon som stemningsskapar. Men medan Indridason spelar mest på melankolien, spelar Sigurdardottir på råskap og uhygge.

Dragsug er ein grei politikrim og du treng ikkje nødvendigvis lesa DNA før denne. Boka er mørk, spennande og er godt samanskrudd. Det er ikkje vanskeleg å følgja dei mange handlingstrådane - som alle har ein samanheng og/eller som vert knytta saman til slutt, på ymse vis. Eg skulle likevel ønska meg, som eg ofte gjer, ei oppstramming og grundigare bearbeiding av innhaldet. Det hadde gjort boka enno betre.
Huldar sitt privatliv og "eventyra" han har med Freyja og leiaren Erla er forsåvidt eit ekstra spenningsmoment, men eg tykkjer det tek for stor plass i handlinga.

5 kommentarer:

  1. Denne likte jeg nok hakket bedre enn deg, men ikke like godt som DNA. Er enig at en oppstramming gjerne hadde gjort susen. Gleder meg til å høre hva du synes om Jan Guillous siste, og ikke minst Tørst som jeg begynte på i kveld. Ønsker deg en riktig fin helg Berit!

    SvarSlett
  2. Det er en stund siden jeg las noe av de islandske krimforfatteren, så det er veldig greit å få en oppsummering nå og da. For de er ikke glemt - bare skyvd litt til side. Ha en fin helg, Berit!

    SvarSlett
  3. Denne har jeg på vent, Berit. Håper den er bedre enn DNA.
    Ha en fin helg:)

    SvarSlett
  4. Takk for tilbakemeldingar, Tine, Åshild og Anita. Eg har hatt ei helg saman med Harry Hole - dvs. eg les Tørst - og har difor knapt hatt tid til å gjera andre ting, heller ikkje lesa bloggar eller sjekka eigen blogg.
    Kvardag og sommartid att i morgon, ha ei fin veke alle saman.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Forstår deg godt, altså det å la seg sluke inn i ei bok. Jeg må vente til påskeferien. Har Tørst liggende her..men kan ikke lese ei sånn bok uten å ha tid, skjønner jeg..;) Fin uke til deg også.:)

      Slett