Bokomtale: Skada gods av Tore Renberg

Lydbokforlaget 2017
Speletid: 14:57
Opplesar: Tore Renberg

Handlinga i den tredje boka i Teksas-serien er lagt til førjulsdagane 2012. Det startar med ei tilsynelatande gledeleg hending sidan leiaren av Hillevågsgjengen Jan Inge "giftar seg". Det skal komma til å bli ei heilt spesiell feiring - og bryllaupsnatta vert berre til ein viss grad slik som Jan Inge hadde tenkt seg på førehand. Faktisk vert sjølve stammen i gjengen splitta denne natta; Rudi vert bokstaveleg frosen ut og Chessi bestemmer seg for å forlata dei alle. Ho flyttar ut - med ambisjonar om å klara seg sjølv. Korleis skal det gå - ho som er gravid med tvillingar og som aldri har opplevd eit normalt familieliv nokon gong?
Både dei eldre og dei unge i Hillevågsgjengen går i det heile store utfordringar i møte før julefreden kan senka seg over desse som i fleire tydingar befinn seg i utkanten av verdens rikaste by.

Dette er opptakten til ei ellevill, grotesk, vakker og spennande historie - og stort meir vil eg ikkje røpa av sjølve handlinga. Men tru meg: Det er morosamt og fælt, fascinerande og energisk, frekt og frodig, trist og sjarmerande, viltert og engasjerande. Forfattaren spelar på heile kjensleregisteret til lesaren - og eg har verkeleg kosa meg gjennom nesten femten timar med lytting. Eg har både grøssa og humra - og jammen var det like før det vart felt ei tåre óg. Sjølv om mykje virkar håplaust og hjelpelaust, skimtar ein også glimt av framtidstru og optimisme.

Forutan hovudpersonane som me har blitt kjende med i Vi ses i morgen og Angrep fra alle kanter, vert me presentert for fleire nye karakterar. Renberg handsamar alle med omsorg og forståing - og med snert og ironi. Han framstiller dei som fargerike og sårbare. Kontrastane mellom medlemene av Hillevågsgjengen og samfunnet rundt dei er klår og tydeleg - spesielt sidan "folk flest" er opptatt av adventstid og juleforventningar.

"Ikkje gløm kjærligheden, for det e den så e sjefen", seier Rudi. Og dette er eit sentralt bodskap i boka: Å ta vare på kvarandre, på venskapet og kjærleiken. Men dette er sjølvsagt vanskeleg når alt buttar imot. Når grunnlaget for eit normalt liv aldri har eksistert og når alle planar for framtida vert lagt i grus - kva då? Jo - då snur ein seg rundt og skiftar fokus. Boka handlar om vald, misbruk og sosial inkompetanse og om lengsel etter det som gjerne vert kalla "eit vanleg liv". Men det handlar altså framfor alt om kjærleik og omtanke mellom menneske som står kvarandre nær.

Perspektiva skiftar stadig gjennom boka, og det gjer også språket. Renberg skildrar t.d. Rudi og Jani sine ulike personlegdomar gjennom måten dei snakkar på. Rudi med si babling, banning og bruk av tabuord - og Jan Inge med sin bruk av nyoppdaga framandord og liksomintellektuelle uttrykk. I eit glimt av sjølvforståing seier han at han og systera er "skada gods". For Chessi sin del handlar det nok også om "mindre håndbagasje", men for dei begge gjeld det at bagasjen/godset er blitt påført skader i ung alder og gjennom lang tid.

Eg er blitt veldig glad i Jani, Rudi, Cecilie, Rikki, Ben og dei andre me er blitt kjende med gjennom desse tre bøkene. Trass i at mykje av det dei står for og gjer "normalt sett" er umoralsk, forkasteleg og ulovleg. Forfattaren utfordrar lesaren til å tenkja over kva som er rett/galt, moralsk/umoralsk og normalt/unormalt.

Skada gods inneheld rikeleg med musikk-, film- og litteraturreferansar. Eg trur ikkje alt dette er like tilgjengeleg for lesarar flest, men det er med på å krydra leseopplevinga. Renberg er ein eminent forfattar som framfor alt syner ei enorm forteljarglede. At forteljinga er ispedd ein stor porsjon samfunnskritikk oppi all galskapen gjer det heile meir meiningsfullt.

Skada gods er ingen kriminalroman, men her finst element som ein kjenner frå denne sjangeren. Forteljinga har stort sett bra framdrift og byr på opptil fleire vendingar og overraskingar. Stemninga er jamnt over noko mørkare enn i dei føregåande bøkene.
Som sagt over likte eg boka veldig godt, og det låg lenge an til toppkarakter og terningkast 6 her. Men sidan det er eit par ting i avslutninga som skurrar for meg - t.d. at forfattaren sjølv blandar seg inn i historia - landar eg på ein 5'ar.

Eg rår til - så sterkt eg kan - å lesa Skada gods som lydbok. Tore Renberg er ein heilt fantastisk opplesar av sine eigne bøker.

Andre bloggmeiningar: ebokhylla

PS:
Då eg byrja på denne omtalen i går kom eg i skade for å klikka på publiseringsknappen før eg var klar. Eg oppdaga det ganske kjapt og fekk gjort om bloggposten til eit utkast igjen, men eg ser at eg har etterlate meg "spor" på andre bloggar. Beklagar dette.