Sider

11. mars 2018

Kort om: Hvis helvete var av is av Bernard Minier

Lydbokforlaget 2017
Speletid 21:05
Opplesar Yngve Berven

Kjøpt lydfil

Denne våren er Bernard Minier aktuell med En sang for druknede sjeler, og eg fann då ut at det var på tide å lesa fjorårets Hvis helvete var av is. Eg har lagt merke til at boka har fått gode kritikkar og hadde difor ganske høge forventningar til denne. Dei vart berre delvis innfridde.

Boka startar med ein pangopning, men vert etter kvart svært langsam og omstendeleg - og dessutan ein smule forvirrande og irriterande. Det var også vanskeleg å ta til seg den stemninga som forfattaren har lagt opp til. La meg her leggja til at eg ikkje hadde erfaring med Minier og forfattaren sin skrivestil frå før.

Handlinga er lagt til ein avsidesliggjande stad i dei franske Pyrineene og forfattaren gjentek i det uendelege kor dystert, kaldt og uhyggeleg dette landskapet er. Historia startar med at det vert funne ein hovudlaus daud hest, plassert og dandert på ein særs oppsiktsvekkjande måte. Eigar av hesten er ein velståande forretningsmann og politiet spekulerer i om drapet på hesten er ein personleg hevnaksjon. Men så finn dei DNA'et til ein seriemordar på åstaden. Problemet er at denne personen sit innesperra i ein høgsikkerheits psykiatrisk institusjon - og det heile er fullstendig uforklarleg og mystisk. Inn kjem så "vår mann" kriminalførstebetjent Martin Servaz for å bistå det lokale politiet og gendarmeriet. Snart skjer det eit nytt spektakulært drap - denne gongen på eit menneske - og det synest openbart at det har samanheng med hestedrapet. Alt har dessutan ei viss tilknyting til nokre tragiske hendingar som fann stad i området for fleire år tilbake.

Mange ting skjer på ein gong, og det er slett ikkje enkelt å halda oversikt over hendingar, stader, motiv, personar og synsvinklar. For som sagt; det er ufatteleg omstendeleg - lydboka varer i 21 timar og papirutgåva er på heile 632 sider. Eg tykkjer boka er "overbefolka" og inneheld stadig nye unødvendige vinklingar. Det eg reagerer mest på er alle dei flate personskildringane og dei svulstige og gjentekne miljøskildringane. Men det er rart med det; etter kvart som ein les (lyttar) og historia "går seg til", legg ein ikkje så godt merke til det som irriterer lenger.

Hvis helvete var av is er slett ikkje uinteressant og uspennande og sett i ettertid vart det ei relativt brukbar leseoppleving. Det er muleg at eg hadde likt boka betre om eg hadde lest ho sjølv, dvs. i papir- eller ebokformat. Yngve Berven les lydboka greit og tydeleg, men eg vart fyrst og fremst letta då eg endeleg var ferdig. Eg fekk aldri god nok "kjemi" med boka og kjem neppe til å lesa oppfølgjaren.

Andre bokbloggarar har ei meir positiv oppfatning av denne boka:
Tine sin blogg, ebokhylla mi, Heartart, Artemisias verden, Bjørnebok

5 kommentarer:

  1. Interessant å se at du havnet midt på treet. Som du vet elsket jeg boka! Når det er sagt så hørtes lydboka ut som TV-serien jeg så ferdig igår kveld. Jeg fant The Frozen Dead på Netflix og skulle begeistret se den sammen med samboeren min. Jeg ble skuffet, og datt av lasset et par ganger underveis, selv om jeg hadde lest boka?! Sambo klødde seg litt i hårfestet, men henover mot slutten så tok også TV-serien seg opp. Jeg fikk overhode ikke den følelsen da jeg leste boka. Men noen bøker gjør seg nok kanskje best i .. bokform. Får får man lest fort gjennom mindre interessante deler av boka (kanskje de svulstige landskapsbeskrivelsene) og lest saktere der det er viktig å få med seg navn og kanskje karakterenes forhold mellom seg. Bok 2 er annerledes, og bok 3 med enda en ny vri, så jeg håper du leser videre :)

    SvarSlett
  2. Eg trur du er inne på noko vesentleg her; om ein les eller lyttar legg ein gjerne vekt på ulike ting. Dersom eg hadde visst på førehand at boka ikkje egna seg for lytting, hadde eg valt eit anna format. Men sidan eg har god erfaring med lydbøker trudde eg at dette skulle gå greit.
    Det er muleg at eg prøver meg på bok 2 - ein eller annan gong.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jammen ikke enkelt å vite på forhånd hvilke bøker som egner seg til lytting. Selv har jeg funnet at nettopp krim og thrillere er det enkleste for meg å ha på øret. Denne boka er jo nettopp det, og burde være midt i blinken sånn sett. Men så er den jo fransk...hehe... jeg klarer ikke legge fra meg at jeg i "alle år" har skydd franske bøker og filmer som pesten. Jeg må ha hatt noen traumatiske ungdomsår :)

      Slett
  3. Takk for lenke Berit, som du vet likte jeg boken hakket bedre enn deg, og hakket bedre enn bok nummer to i serien.

    SvarSlett
  4. Jeg elsket denne boka, men kan skjønne at den ikke egner seg like godt på lyd.
    Jeg ser frem til bok nr to, som skulle vært i hus, men ikke er det enda.

    SvarSlett