Det er over 30 år sidan eg fann dette fine diktet av Marit Tusvik. Då var det midterste barnet mitt omlag to år. No er "barnet" forlengst vaksen og sjølv far.
Eg tok det til meg den gongen fordi eg kjende meg så godt att i diktet. No - når eg ser på den vesle toåringen som eg er besta til, kjem det attende til meg.
Alt eg vil seie
er kanskje sagt før
av tusen andre mødre
Men eg tenker slik på
dei små armane dine
som du legg rundt halsen min
Profilen din
er kinn og auge
vesle blåbær
«Kom, lille mamma»
seier du og ser på meg
med tusen år gamalt blikk
Ja, hald meg, vesle to-år
hald meg i dei sterke armane dine
Byss meg i søvn
Presentasjon av Marit Tusvik (Forlaget Oktober)
Sigrid Bonde Tusvik deler tante Marit sitt dikt hos Brenner (NRK-podcast)
Så usigelig vakkert dikt. Det beskriver så fint den følelsen jeg kjenner i forhold til den myke følelsen jeg kjenner til barna og barnebarna mine
SvarSlett