Sider

30. januar 2024

Vinterlesing: Svensk og dansk seriekrim

Korleis skal ei krimbok avsluttast? 
Med happy ending? Med ein open slutt der lesaren kan tenkja vidare på korleis det går? Med ein pirrande cliffhanger? Med ei grundig oppsummering der alle involverte og mistenkte er samla i biblioteket? Eller - er det slik at alle forteljingar MÅ vera grundig forklart og avslutta?

Slike tankar får eg av og til - og eg har ikkje noko fasitsvar. Me som les krim er like ulike som andre folk og smaken er som kjent som baken. Eg likar ikkje overforklaringar - men eg likar heller ikkje at avslutninga kjem altfor brått på. For meg er det vesentleg at det ikkje heng att (for mange) lause trådar og at oppklaringa/avslutninga ikkje er altfor lang og detaljert. Ei dårleg avslutning kan faktisk gjera ei elles god bok - dårleg. 
Nedanfor finn du eksempel på bøker med både gode og mindre gode avslutningar.

Denne samleomtalen startar med eit dansk innslag.

Den nittende øya av Thomas Bagger

Vigmostad Bjørke 2023
Speletid 11:19
Lånt lydbok BookBites

Her snakkar me krim etter min smak: Det er mørkt, skummelt, blodig og uforutsigbart. I del to i serien om spesialagentane Lucas Stage og David Flugt i Task Force 14, er det Lucas som er fokus. Han deler forteljarstemme med kriminalteknikaren Sidsel Jensen. 

Handlinga er lagt til Færøyane der det har skjedd eit uhyggeleg massedrap. Fire prestar er funne drepne inne i sakristiet i ei kyrkje i ei lita bygd. Lucas vert sendt avgarde saman med Sidsel for å bistå det lokale politiet. Saka ser ut som eit rituelt kollektivt sjølvmord, men enkelte ting tyder på at det ikkje er slik. Likevel er det er ingen teikn eller spor om at nokon utanfrå har utført drapa. Og kvifor er det slike ubegripelege mengder med blod?

Sidan Sidsel vaks opp på Færøyane skulle ein tru at ho hadde betre grunnlag for å kommunisera med lokalbefolkninga. Slik er det ikkje, og etter kvart får me vita kvifor ho har bytta namn og kvifor ho ikkje lenger har kontakt med familien sin.
Parallelt med drapssaka får me Lucas si historie. Om ein tøff barndom på institusjon i Polen og at han vart adoptert til ein dansk familie som 12-åring. Det er ikkje tilfeldig at Lucas er blitt så eksentrisk som han har blitt.

Avslutninga av Den nittende øya er sjokkerande; her skjer ein brutal plottvist og ei omdreiing av historia som eg absolutt ikkje såg komma. Eg veit at andre har reagert negativt på dette, men sjølv set eg pris på slikt overraskingar. 

Opplesar Trond Heien si låge og intense stemme passar utruleg godt til stemninga i boka. 
Terningkast 5.


Så over til svenskane.


Skylden man bærer av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt 

Aschehoug 2023
Speletid 10:46
Lånt lydbok BookBites

Dette er ein av mine favorittseriar: Velskrive, gode plott, god oppbygging, overraskingar, spenning og særdeles interessante karakterar. I den 8. og mest truleg siste boka i serien om Sebastian Bergman samlast trådar frå dei tidlegare bøkene. Bokserien lesast kronologisk.

Kriminalpsykolog Sebastian viser seg frå ei meir sympatisk side enn han har gjort tidlegare. Tidlegare har han "trakka på" folk og deira kjensler og haldningar, både privat og profesjonellt. No vil han gjerne framstå som respektabel og seriøs, men motivet for dette er mest for å halda ein god relasjon til dotter Vanja og barnebarnet. Nok ein gong vert han involvert i ei drapssak, sjølv om han egentleg ikkje er ønska av medarbeidarane i Riksmord. Men den aktuelle gjerningspersonen har lagt igjen spor som bortimot "ropar" etter Sebastian. Det vert etter kvart klart at det truleg er ein copycat som er på ferde; mordaren kopierar tidlegare saker som Sebastian har vore involvert i. 

I ein annan handlingstråd møter me Cathy Cunningham. Far hennar Tom var ein gong Sebastian sin pasient og ven. No er han død, og ein av dei siste ønska han hadde var at Cathy og Sebastian skulle møtast. Kvifor det? Det viser seg at nesten alt Tom har fortalt til Sebastian er løgn. Kva kan vera motivet for det?

Boka er elles svært handlingsrik og interessant og eg likte ho veldig godt. Eg hadde faktisk "sikta meg inn" på ein 6'ar, men så er det avslutninga då.. Er det ein cliffhanger til ei eventuell framtidig bok? Eller er det meininga at det skal vera ein så open slutt? Dersom det kjem eit framhald av serien er det faktisk ei glimrande avslutning, elles er det ikkje det. Meiner eg.

Lydboka er (som alltid) veldig bra opplest av Ivar Nergaard. 
Terningkast 5.


Mirage av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus

Bonnier norsk forlag 2023
Speletid 11:19
Lånt lydbok BookBites

Den tredje og ganske heilt sikkert siste boka om Mina Dabiri og Vincent Walder. 

Stemninga i etterforskarsgruppa har endra seg etter hendingane som fann stad i forrige bok. Handlinga er lagt til desember og jul, men det blir lagt ein dempar på julestemninga når det vert funne fleire samlingar med menneskebein i ein tunnel. Avdelingsleiar Mina tek igjen kontakt med mentalisten Vincent sidan dei ikkje kjem nokon veg i etterforskinga.

I ein annan tråd møter me justisministeren som vert trua på livet. Han er "tilfeldigvis" Mina sin eks-mann. Kven er det som er ute etter han - og familien hans? Vincent har også motteke truslar, og han slit dessutan både med familien og med karrieren som mentalist. Som i Sebastian Bergman-serien vert ein kjend med ei heil etterforskargruppe, der alle har sine private utfordringar i tillegg til sjølve jobben. I dei to fyrste bøkene tok privatlivet - spesielt Mina og Vincent sine tvangshandlingar - for stor plass, i denne boka er det ikkje så utbrodert.

Forfattarane "gir seg på topp" i og med at dette er den beste boka i serien. Mirage er underhaldande, svært spennande og har mange uventa bihistoriar og vendingar.
Men.
Eg er ikkje nøgd med avslutninga. Den blir rett og slett for søkt og eg føler meg litt "snytt" med ei slik sær forklaring.

Opplesar Anne Ryg les tydeleg, men seint. Eg set pris på at det er høve til å justera hastigheiten i appen.
Terningkast 4+.

Stormberget av Liza Marklund

Cappelen Damm 2024
268 sider
Lånt ebok BookBites

Den tredje og siste i Polarsirkel-serien, dei andre er Polarsirkelen og Kallmyren. Det er ein krimserie dette, men denne avsluttande boka er like mykje ei familiekrønike og/eller familedrama. 

Sjølve krimgåta startar med eit likfunn i ei myr. DNA-analyse viser at vedkommande er ein nær slektning av Wiking Stormberg. 

Wiking er ein svært sympatisk protagonist. Han har - og har hatt - sine utfordringar, og det kan ein trygt sei at forfedrene og -mødrene hans òg har hatt.
I notid er Karin, mor til Wiking, død. I samband med opprydding etter henne kjem mange hemmelegheiter til overflata. Wiking oppdagar at det er mykje han ikkje veit om sitt eige opphav. 

I tilbakeblikk får ein historia om Karin og familien. Dessutan får me historia om Stenträsk og omegn, om alle naturinngrepa som dei store vasskraftutbyggingane på 1950- og 60-talet førte med seg. Om små samfunn som vart sett under vatn, om nye samfunn som vart til i samband med arbeidet, om at dei same samfunna deretter vart fråflytta. Og om oppvekst i eit slikt omskifteleg miljø. 

Stormberget er både velskriven, interessant og spennande - men også her reagerer eg på avslutninga. Kvifor så oppramsande og brått? Fann forfattaren plutseleg ut at boka var lang nok?
Terningkast 4.

5 kommentarer:

  1. Er enig med deg ang både HjorthRosenfeldt og Marklund denne gang. Har nettopp lest dem selv. Endte på samme terning, og konklusjon ang slutten på begge (og oppramsing hos Marklund) . Synes også HjorthR var noe mer repeterende denne gang. Det trengs liksom ikke å stå at Ursula er meget dyktig i jobben sin så mange ganger som her.. (ett av flere eksempler).

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har lese mange bøker av og har stor respekt for både Hjorth, Rosenfeldt og Marklund. Og likte begge bøkene omtalt her. Men eg hadde fått ei endå betre leseoppleving med ein annan slutt.

      Er det me lesarar som er kravstore? For høge forventningar basert på tidlegare bøker?

      Slett
    2. Det er vel nettopp det, at vi forventer mer av disse dyktige forfatterne, de blir målt opp mot seg selv. Og jeg hadde forventet bedre jobb av nettopp disse, rett og slett. Forventingene mine steg også fordi flere har skrevet at dette er den beste boka osv, og så synes jeg ikke det, da de begge faktisk har noen mangler og lettvinte løsninger. Men nei, kravstore er vi ikke. Lista har de lagt selv.

      Slett
  2. En danske og resten svensker, de får det til disse skandinavene :) Jeg er midt i Stormberget nå, og jeg ser frem til jeg er ferdig. Synd med brå slutt da, er nysgjerrig på den.
    Ellers har jeg lest de to øverste, og vi er samstemt om terningkastet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg prøver å plukka ut dei bøkene eg trur eg vil lika, og dermed vert det mykje skandinavisk krim.
      Spent på kva du meiner om (avslutninga av) Stormberget. Mange ulike meiningar om boka der ute: Elin Bjørhei i VG meiner Stomberget er tam medan Tor Hammerø i Nettavisen meiner boka er ein klar kandidat til Årets krim.

      Slett