Lenge sidan sist Dikt og slikt-innlegg her på bloggen - men til gjengjeld deler eg her og no det finaste diktet eg veit om.
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Frå samlinga Dropar i austavind (1966)
Diktet er (naturlegvis) også med i samlinga Olav H. Hauges vakraste dikt (Samlaget 2014).
Forlaget presenterer boka slik:
"Olav H. Hauge (1908-1994) er etterkrigstidas fremste norske lyrikar. Mange av dikta hans har blitt felleseige og har gått inn i norsk litteraturhistorie som klassikarar. No har Samlaget samla over 100 av dei vakraste dikta til Hauge i ei praktfull gåvebok.
Hauges dikt har nådd langt ut i verda og er blitt gjendikta til nær 30 ulike språk. Hauge har ein eineståande appell på tvers av generasjonane, og dikta har gjort han til ein av våre kjæraste lyrikarar."
Takk Berit, der fikk jeg meg en diktpause i alt jeg styrer på med på pc`en i dag. Nydelig dikt, og jeg som sitter her som en liten unge og gleder meg til første tur med vår nye minicamper i helgen, føler virkelig at noe vidunderlig har skjedd, og muligheter har åpnet seg.
SvarSlettGod helg!
Veldig fint dikt som er mykje brukt.
SlettGod helg og god tur!