Me er i Iran på 60-talet. Familien til eg-personen Masoumeh flyttar frå ein strengt religiøs liten by til storbyen Teheran. Masoumeh er skuleflink og får lov av foreldra sine til å gå på skule, noko dei strenge brødrene hennar er sterkt imot. Når Masoumeh møter den unge mannen Said, fører det til varme og svært forbodne kjensler. Sjølv om det egentleg er heilt uskuldig, får Masoumeh juling av brødrene. Det hastar med å få gifta bort Masoumeh før ho skaffar familien meir skam og vanære. At Masoumeh protesterer og ber om å sleppa, nyttar ikkje. Ho vert gift: Jeg kan ikke huske at jeg svarte "ja" under bryllupssermonien. Mor klemte meg hele tiden hardt i overarmen og sa:
"Ja, si ja."
Til slutt var det noen som sa "ja", og alle sammen klappet.
Min bror Mahmoud og noen av mennene som satt på rommet innenfor, ropte ut velsignelsesfrasen Salawat. Noen ord ble utvekslet, men jeg fikk dem ikke med meg. Det hang et slør foran øynene mine. Jeg så alt flyte i dis og tåke, stemmene var bare mumling og ga ingen mening. Forhekset stirret jeg fremfor meg. Det var overhodet ikke viktig for meg hvem denne mannen som satt ved siden av meg var, selv nå som han var ektemannen min! Hvordan så han ut?
Alt var over, og Said hadde ikke kommet. Drømmene og fantasiene mine hadde fått en bitter slutt. Å, Said, hva har du gjort mot meg?
Det som ventet meg er lydboka eg les akkurat no. Anne Ryg formidlar stemningen i boka på ein fin måte.
Smakebitar frå mange ulike bøker finn du kvar søndag hos Mari og den fine bloggen Flukten fra virkeligheten.
Det var en sorglig smakebit det. Sådana där böcker är alltid intressanta att läsa.
SvarSlettDette er noe av det i denne verden jeg ikke skjønner. Har lest om disse kvinnenes skjebne flere ganger, men forstår ikke hvordan verden kan være sånn. For tiden er jeg i Zell am See (Østerrike) og byen er et yndet sted for mennesker fra Kuwait og Saudi Arabia. Ca 80% sortkledde så det viser godt i bybildet. Har derfor jobbet med tanken i en uke, på hvordan livet deres er, og hvorfor.
SvarSlettTakk for fin smakebit, må nok få det litt på avstand før jeg leser denne boken :)
Denne har jeg hatt liggende i en hel evighet men dette skal bli en av de første bøkene jeg leser i høst, tusen takk for trist smakebit:) Ha en fin søndag!
SvarSlettDenne har jeg på skal-lese-listen min. Takk for smakebiten :)
SvarSlettLitt av en tankevekker det utdraget der, og boka virker spennende.
SvarSlettDette var en bok jeg var glad for å ha lest. Lærer mye om de utrolige merkelige skikkene og levesettet til folk i disse landa. Enig med Tine, når du møter dem i den vestlige verden spekulerer du på hvordan de er og hvordan de tenker.
SvarSlettSådana här böcker är alltid intressanta att läsa så den hamnar på min läslista, tack för smakbiten!
SvarSlettflott smakebit! har denne boken liggende og gleder meg til å ta fatt på den :)
SvarSlettDet här låter som en bok för mig. Tack för smakbiten!
SvarSlettDenne må jeg få med meg... Takk for tipset!
SvarSlettHar denne liggende.. Anne Ryg leser veldig godt.:)
SvarSlettååå, for en vond smakebit! Men boka skal jeg definitivt lese! Takk for tips om viktig bok!
SvarSlettDen boken har jag inte hört talas om tidigare. Tack för tipset, den verkar intressant.
SvarSlettDen här låter intressant! Ny författare för mig, tack för tipset och smakebiten!
SvarSlettHandlingen er sørgelig, men sann. Men etter å ha lest Shirin Ebadi sin bok "Iran våkner" forstår jeg bedre hvor glade mange er i landet sitt til tross for diktaturet. Takk for boktipset.
SvarSlettDet at boka har blitt så populær i Iran, tyder kanskje på at det er håp? Å endra haldningar, kultur, tradisjonar osv. tek tid.
SvarSlettHar denne stående, og har lenge tenkt å lese den nå. Men jeg sparer den litt, for jeg tror jeg kommer til å like den. Trist smakebit! Synd at det er fortsatt noen som har det slikt i noen land og må gifte seg etter familiens ønsker og ikke etter sine egne. Godt å høre den er populær i Iran. Takk for smakebit!
SvarSlett