24. desember 2024

Dikt og slikt: Jul i Sachsenhausen

Forfattaren Arnulf Øverland (1889 - 1968) skreiv fleire motstandsdikt og sat i tysk fangenskap under krigen. Julafta 1943 las han opp diktet nedanfor til medfangane sine i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Eg kjenner at eg får gåsehud av å tenkja på det inntrykket diktet og framføringa må ha gitt dei alle den gongen. 

Meir enn 2500 nordmenn - dei fleste av dei politiske fangar - vart deporterte til Sachsenhausen. Om lag 200 av dei døydde der. Så seint om i 2021 vart ein 100 år gammal tyskar stilt for retten for medverknad til drap i leiren.

Diktet er med i diktsamlinga Vi overlever alt som kom ut etter krigen. 


Jul i Sachsenhausen

Et juletre er tendt på galgebakken!
Vi sitter benket ved vår suppeskål
og dufter stille av den sure kål,
og har det hyggelig her i barakken.

Vi feirer dagen, da en mann blev født,
som bar så underlige frihetsdrømme:
Han vilde vekke liv, der alt var dødt.
Han vilde fri fra fremmed herredømme
og egne landsmenns fariseerklasse
en voldtatt, våpenløs og rådløs masse.
Han vilde rense tempelet for svik
og fjerne skillet mellom arm og rik
og fri fra slavedom sitt folk og land,
- den altfor drømmerike, unge mann!

Og samme folk er det, en bok forteller,
det satt i babylonisk fangenskap.
Men det er samme lov, som ennu gjelder,
dens bud er det totale folkedrap:
Gå hen og gjør allverdens folk til treller!

År strømmer hen, årtusener forbi,
her sitter vi!

Nu har vi vasket våre suppekrus,
og vi lar synke våre slitte never,
mens våre lengselssyke tanker svever
om brente tomter og forlatte hus.
Der var vårt hjem!
Og våre kjære, hvordan går det dem?
Vi håper, og vi tror jo, at de lever,
vi skriver brever-
der kommer alltid et og annet frem-
med kvalte utbrudd, ord som bare tier.
Vi går i måneder og venter svar,
og himlen gråner, selv om den er klar;
til slutt får vi et svar som intet sier!

Vi går og håper, snart må noget hende,
et tegn må skje...
Selv disse år må engang ta en ende!

Vi lytter til et flaut kommunikè;
og jorden vender sig mot frost og mørke,
mot natt og sne.
En mann blir løslatt,-
inn kommer der en hundretallig flokk.
Når blir det nok?

¨Der går en vei til frihet¨-skorstenspipen!
Det er et hverdagsblad av vår historie,
en allfarvei: Revier og krematoriet!

Men det skal hevnes! hørte vi fra nogen.
Da kom det fra en mann fra Telavågen,
fra en av dem, som hadde mistet sine sønner,
det falt så stille, med det gav et sjokk:
Kva skal vel eg med hemn? Og mannen stønner:
Nei, me frå Telavåg hev fenge nok!

Og kan vi tenke slik, da blir det fred.
Men vil du slukke ild med hatets flamme,
da får du ennu engang se det samme:
Slekt efter slekt skal stille på geled
til marsch i mørket og mot ukjent sted!
De skyldige, dem kan du ikke ramme
ved å la barn og kvinner trampe ned!

Det kommer for mig noget jeg fikk høre,
som Martin sa: Det første jeg skal gjøre,
det er å sette op igjen en stue,
selv om den ikke blir så grom og stor;
men det er greit å vite, hvor en bor,
og godt å sitte på sin egen tue.
På denne bakken ned mot havn og brygge,
der vil jeg bo, den stuen vil jeg bygge!

Der tendes vinduer i vårblek kveld.
Det skinner i den nye låveveggen.
Nede i bekkefaret dufter heggen,
og lien lysner under sneblå fjell.

Men neste gang, vi hører dyreskriket
og motorbrølet fra en fremmed hær,
da kjenner vi dem. vet vi, hvem de er,
og vi skal møte dem og ikke vike!
Ukrenkelig er Norges land og rike!

- - - - - - - - - - - - 

Et juletre er tent på Galgebakken (Nettsida 'Veteranene forteller')

Sachsenhausen (Nettsida 'Hvite busser')

6. desember 2024

Dikt og slikt: Stjernesludd

Så var det den tida på året igjen. På kjøpesenter og i radiokanalar strøymer dei ut og inn i øyregangane våre, den eine klissete julesangen etter den andre. 

Men enkelte julesangar skil seg ut, og det er dei eg har mest sans for. Som Christmascard From a Hooker in Minneapolis og Fairytale of New York. Og så denne:

Stjernesludd 

November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt. 
 
Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.

For i natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.

Alle snille barn er kjøpt og betalt,
på skjermen har sjarmen gått tom.
Gatens løse fugler er lagt under tre,
herberget er lagt ned så ingen har rom. 
 
Jeg trenger noen svar,
så jeg ringer en svarer,
stemmen lyder kjent,
så lenge det varer.

I natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.


Stjernesludd er skriven av bassisten i DumDum Boys, Aslak Dørum.
Singelen vart utgitt i 1997 og er også med på samlealbumet Schlägers frå 2001. Seinare har låta blitt covra av mange andre artistar, og spesielt Kurt Nilsen sin glatte versjon blir (forunderleg nok) mykje brukt. 

Aller best likar eg originalen, men nedanfor kan du sjå og høyra ein annan veldig fin versjon; Tuva Syvertsen saman med DumDum Boys.

 


1. desember 2024

Oppsummering november 24

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Abid Raja - Vår ære og vår frykt - Debatt/personleg beretning - Lånt papirbok privat
Ørjan N. Karlsson - Stille som snø (Jakob Weber #3) - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

Lese i november:
Kim Leine - Karolines krig (Karoline Blicher #3) - Dansk-norsk roman - Lånt ebok BookBites
Torbjørn Færøvik - Maos rike. En lidelseshistorie - Norsk dokumentar - Lydbok Storytel
Gard Sveen - Messe for en morder (Agnete Ness & Ulf Sommer #2) - Norsk krim - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Lars Kepler - Søvngjengeren (Joona Linna #10) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i november, fullførast i desember:
Robert Galbraith - Det beksvarte hjertet (Cormoran Strike #6) - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Jan Guillou - Tempelridderen (Arn Magnusson #2) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel



3 lyd, 1 papir, 2 ebøker
5 lånt, 1 abonnement
3 krim, 1 roman, 1 dokumentar, 1 debatt
4 norske, 1 dansknorsk, 1 svensk
Nye forfattarar: Ingen

Eg tykkjer eg har lese mykje i november, men det vart faktisk ikkje meir enn seks bøker. Men fleire av dei er ganske omfattande, så eg vil tru at om ein reknar om til sidetal er det som ein normal månad (8-9 bøker).
Boka eg les no, Det beksvarte hjertet, er ekstra omfangsrik; 1072 sider. Eg må innrømma at eg har vore på nippet til å avbryta, men i skrivande stund er eg kommen til side 520. Det vil sei at alt no tyder på at eg kjem til å fullføra, for eg likar jo egentleg godt å lesa om Strike og Robin og om dei besyndarlege sakene dei etterforskar. Men ei krimbok på over 1000 sider - det er for mykje. Det blr for komplisert og litt utmattande frå Robert Galbraith (J.K. Rawlins) denne gongen.

Begge dei to sakprosabøkene eg las er veldig bra bøker. Abid Raja set dagsorden (også) med den nye boka si. I Vår ære og vår frykt tek han utgangspunkt i sitt eige liv og eige opphav og set søkelys på korleis ulike europeiske nasjonar har handtert innvandring og integrering. Ei svært viktig bok!
Torbjørn Færøvik si bok Maos rike handlar, som tittelen tilseier, om Kina, Mao og om korleis det kinesiske folket har lidd. Boka er rystande, lærerik og interessant om korleis (det som skulle bli) ein folkerepublikk blei eit diktatur.  

Kim Leine har no fullført bøkene om Karoline Blicher, og han avsluttar med det som er den beste boka i trilogien. Karolines krig er veldig spennande, skremmande realistisk og nesten dagsaktuell. Handlinga er nemleg lagt til oktober 2024.

Dei to norske krimbøkene er bra og her viser eg til samleomtalen.

Eg las (lytta) ferdig Søvngjengeren i natt, og eg er framleis andpusten. Atter ein gong har det svenske forfattarparet laga ei velkomponert og kjempespennande historie. Boka er nifs, bestialsk og urealistisk - men altså; dei skriv veldig bra.