Lydbokforlaget 2014Speletid: 9 t 44 min
Opplesar: Kim Haugen
Kjelde: Lånt på biblioteket
Jørgen Brekke debuterte i 2011 med Nådens omkrets - ei bok som vart ein stor suksess - og som eg likte veldig godt. Utgangspunktet for handlinga i den boka og i oppfølgjaren Drømmeløs var notida og det sjarmerande etterforskarparet Odd Singsaker og Felicia Stone - men med enkelte trådar og hendingar langt tilbake i tid. Begge er spennande og interessante og ein smule makabre. I Brekke sin tredje kriminalroman, Menneskets natur, er handlinga kun lagt til våre dagar.
Doktor Fredrikis kabinett er bok nummer fire og er ein historisk kriminalroman. Handlinga er lagt til Trondheim og året 1769. Hovudpersonen er politimester Nils Beyer (som me møtte fyrste gong i Drømmeløs), han er ein velutdanna og klok mann som strevar med forholdet til kjæresten og som slit med depresjon, einsemd og alkohol. Altså slike ting som "alle" moderne krimheltar også slit med. Ein finn faktisk mykje av den same tematikken i denne boka som i kriminalforteljingar lagt til notida; organisert kriminalitet, menneskehandel, korrupsjon og prostitusjon.
Det heile startar med at ei ung jente vert funnen drept - og Bayer lovar seg sjølv og andre at han skal finna ut kven som står bak det uforklarlege drapet. Samstundes kjem ein tidlegare kjenning tilbake til Trondheim; den mystiske doktor Fredriki som har med seg eit like mystisk kabinett og ein søvngjengar med profetiske evner. Fleire blodige hendingar finn stad - og Bayer og medarbeidarane hans vert involverte, på fleire plan.
Så vidt eg kan skjønna skildrar forfattaren godt dei historiske tilhøva i byen. Han får godt fram dei store, nesten groteske, skilnadene på folk. På den eine sida dei fattige som levde frå hand til munn - og på den andre sida dei "kondisjonerte" som levde i stor rikdom.
Doktor Fredrikis kabinett er ei underhaldande, ganske spennande og velskriven forteljing, men eg tykkjer likevel at dette er den svakaste boka til Jørgen Brekke. Handlinga er for enkel og det manglar litt nerve - og så saknar eg Odd Singsaker..
Lydboka er greit opplest av Kim Haugen, han les i eit passe tempo og med brukbar innleving.
Jeg savnet også Odd Singsaker. :-) Men etterhvert som jeg ble vant med at han ikke var der og jeg kom inn i historien, så syntes jeg den var spennende og underholdende. Jørgen Brekke er en fin forfatter :-)
SvarSlettDet er eg enig i. Likevel må eg sei at eg forventa noko meir. Skulle gjerne hatt meir spenning og gjerne blitt meir overraska enn det eg vart.
SvarSlett