22. september 2022

Bokomtale: Sjakk under vulkanen av Håkan Nesser

Gyldendal 2022
380 sider
Lånt ebok BookBites

Dersom du forventar neglebitande spenning og masse action vil du nok bli skuffa over denne boka. For her er det ærleg talt lite spenning. Framdrifta er heller ikkje allverden. Likevel likte eg boka veldig godt - og det må nesten forklarast - og forsvarast?

Vel - det denne boka eventuelt "manglar" vert oppvege av andre kvalitetar: elegante formuleringar, fine refleksjonar, underfundig humor, sære karakterar, overraskande vendingar og eit heilt spesielt skråblikk på samfunnet. Samt ein hovudperson med særpreg: Gunnar Barbarotti er ein snill, sympatisk og filosofisk mann. Nysgjerrig, men også likegyldig. Skarp, men også naiv. Vittig, men også melankolsk. Han har opplevd ting både privat og profesjonellt som gjer at han ser menneske, hendingar og samanhengar på andre måtar enn det andre gjer. Dessutan snakkar han rett som det er med Vårherre.

Håkan Nesser er ein av yndlingsforfattarane mine og det er sjeldan at han skuffar meg. Eg vart veldig glad då eg såg at det skulle komma ei ny bok i Barbarotti-serien - og då det viste seg at eboka var tilgjengeleg på BookBites vart eg nesten overlukkeleg. 

Innleiingsvis er boka ganske rar og ein smule forvirrande. Me møter ein forfattar som startar på ein kortroman som tilsynelatande har ei handling nær opptil den nemnde forfattaren sitt liv. På eit forfattararrangement får han eit spørsmål frå publikum som han oppfattar som skremmande - og så, plutseleg ein dag, er forfattaren sporlaust forsvunnen. Kan manuset hans sei noko om kva som har hendt? Det blir det Barbarotti og medarbeidarane hans si oppgåve å finna ut av. 
Og snart forsvinn det ein annan forfattar, på ein annan kant av landet.. 

Handlinga er lagt til 2019-2020, og etterforskinga vert etter kvart prega av - og komplisert av - koronapandemien og tilhøyrande tiltak. At enkelte er ekstra einsame i det nedstengte samfunnet har ulike konsekvensar. Også Barbarotti, som har stor familie/bonusfamilie, føler seg einsam. Sambuar og kollega Eva Backman er nemleg koronafast på den andre sida av kloden. 

Sjakk under vulkanen er ei koseleg og underhaldande bok. Ikkje den beste frå Nesser og heller ikkje den beste i serien, men likevel svært leseverdig. Den noko uforståelege tittelen blir forklart i boka, og får meg til å tenkja på den fyrste boka i serien, som også har ein merkeleg tittel: Menneske uten hund. Som erfaren Håkan Nesser-lesar oppdaga eg referansar til andre Nesser-bøker t.d. Borkmanns punkt og Det grovmaskede nettet. Eg tykkjer det er artig med slike ting.

Saka og etterforskinga står i stampe lenge, slik som kriminalsaker ofte gjer når det gjeld verkelege saker i den verkelege verda. Likevel opplever eg at Nesser held eit grep i lesaren si interesse. Det gjeld å "flyta med" i forfattaren si pludring og Barbarotti si grubling. Avslutninga/oppklaringa av mysteria med dei forsvunne forfattarane er litt brå, i alle fall med tanke på kor lang og langsam resten av boka er. Men forteljinga heng saman og ein får ein uventa ekstra tvist på slutten.

Konklusjonen er at Sjakk under vulkanen er ei veldig bra bok. Håkan Nesser held framleis koken og held stadig på sin eigen snirklete (men elegante) stil. Skrivestilen har liksom eit tempo som passar til hovudpersonen.
Og som alltid hos Nesser finn ein humor og ironi, men også djupt alvor. 

Eg anbefalar Barbarotti-serien så varmt eg kan. Kronologien er slik:

  1. Menneske uten hund
  2. En helt annen historie
  3. Fortellingen om herr Roos
  4. De ensomme
  5. De sørgende
  6. Den sorgfulle bussjåføren fra Alster
  7. Sjakk under vulkanen
    I tillegg er Barbarotti ein bikarakter i De venstrehendtes forening.
Andre bloggmeiningar: Tine har også lest og likt boka

3 kommentarer:

  1. Kjekt å se at vi er enig om at spenning ikke alltid er et must i krim. Takk for lenke, kjekt å lese omtalen din :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggeleg og veldig enig.
      Kjekt å lesa din omtale óg, så heilt naturleg å lenke til den.

      Slett
  2. Eg kallar slike avslutningar som denne for "kollaps". Det gjekk så fort på slutten at eg det virka som Nesser plutselig var lei av heile historien. Fram til det skjedde var det ei god bok ...
    Gunnar Øyro

    SvarSlett