25. april 2015

Bokomtale: De som ikke finnes av Simon Stranger

Cappelen Damm 2014
174 sider
Kjelde: Lånt ebok

Vanlegvis les eg ikkje ungdomsromanar, men sidan De som ikke finnes er nominert både til Bokbloggerprisen 2014, Uprisen 2014 og til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015 - følte eg at dette var ei bok som måtte lesast. Det vart dessutan sagt at boka er ein politisk roman som også vaksne kan lesa.

Eg lånte boka via ebokbib - og las ho ut på ein kveld. Fyrst og fremst fordi ho er kort (174 sider), men også fordi boka er aktuell og meiningsfull og fordi temaet er fengande og opprørande. Det er ei bok som grip tak i lesaren umiddelbart - og grepet vert verande der - også etter avslutta lesing. Boka har ein viktig bodskap til oss alle.

Forfattaren Stranger (som ser ut som om han er 15 år på det offisielle biletet sitt, men ifølge Wikipedia er han faktisk ein vaksen mann på 39) har gitt ut 5 romanar og 2 barnebøker før De som ikke finnes. Sjølv har eg ikkje lest noko av forfattaren tidlegare.

Boka handlar om Samuel frå Ghana og Emilie frå Bærum. Samuel er ein av desse personane "som ikkje finst"; han er ein papirlaus flyktning, noko som vil sei at han er utan papir, utan rettar, utan status, utan vern - og nesten utan vener. Berre Amadou - som han mistar kontakten med medan dei er på flukt i Europa - og Emilie, som han ein gong traff på Gran Canaria - og som han har adressa til på ein lapp i lommen sin. Men korleis i alle dagar skal Emilie kunna hjelpa han? Og - kan ho i det heile stola på han? Ho vart så betatt av Samuel der nede på Gran Canaria - men når han dukkar opp i den trygge heimen hennar, vert ho både skremt og fortvila. Samuel er vanskeleg å forholda seg til - nettopp fordi han ikkje "kan finnast".
"Det verket i fingrene. Hadde han vært som alle de andre i byen, da hadde han dratt til legen. Da hadde han fått tatt røntgenbilde av hånden, fått sårsalve, bandasje, en sykemelding, men han er ikke som dem. Fingrene må bare verke, for heller ikke de finnes. Verkingen finnes ikke. Smerten hans finnes ikke."
De som ikke finnes fortel ikkje egentleg noko nytt, men er skremmande aktuell akkurat no. Det finst ufatteleg mange "Samuelar" der ute. Unge menneske som i desperasjon flyktar frå heimlandet sitt, gjennomgår urett, redslar, fornedringar og lidingar, - og som har som mål å skapa ei betre framtid for seg og sine. På ein lettfatteleg måte viser forfattaren også kor enkelt det er å vera fordomsfri og positiv til flyktiningar og asylsøkjarar - så lenge dei held seg litt på avstand. Kjem dei for nær, vert det liksom meir problematisk.

Mange ungdommar har skrive anmeldelsar av denne boka på nettsida til Uprisen. Dei fleste er klart positive, men ikkje alle. Dei som er negative grunngjev dette med "for lite spenning" - men eg vil heller tru at det skuldast temaet og det urettferdige og brutale innhaldet som kan gjera boka ubehageleg å lesa.
For meg er det negativt at boka sluttar som ho gjer - men eg kan likevel anbefala ho - spesielt til unge lesarar. Boka er lettlest, med konkrete handlingar, lågt sidetal, korte setningar og utan vanskelege ord. Skiftet av perspektiv og skifte av notid/fortid bør heller ikkje by på problem.

De som ikke finnes er dyster og trist - på grensa til å vera for sentimental faktisk, etter min smak - men er likevel ein svært viktig roman. Takk til Simon Stranger som viser fram "dei som ikkje finst". Boka er samlesingsboka for april i samband med nominasjonen til Bokbloggerprisen 2014, open klasse. 

8 kommentarer:

  1. Jeg likte boken litt bedre enn deg, men det har nok noe med at jeg elsker Simon Stranger sine bøker. Jeg har lest alle tre som handler om Emilie (Simon er med i to av dem) og synes det er en veldig sterk trilogi, så jeg er glad denne er på Bokbloggerprislisten :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har sikkert rett i at det er sterke bøker.

      Slett
  2. Jaja... Jeg hadde glemt hele bokbloggerpris-samlesingsprosjektet, og nå som april snart er omme, og jeg allerede har lagt meg opp altfor mange bøker som venter, blir nok ikke denne prioritert i første omgang. Tid er en knapphetsressurs!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, slik er det. Denne boka kjem nok dessverre til å vera like aktuell framover.

      Slett
  3. I likhet med Astrid Terese likte jeg denne boken bedre enn deg, men så leser jeg en del ungdomsbøker, kanskje det har noe med det å gjøre? Aktuell er den i alle fall, så jeg håper den får mange lesere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ei viktig bok, absolutt.

      Slett
  4. Tror man må lese den litt "som en ungdom" for å bedømme den rett.. Lese den i voksenperspektiv kan den jo bli litt for sentimental, som du er inne på..men med sterke virkemidler som jeg tror kan gå rett inn til mange unge. Men kanskje ikke du var sånn ungdom? Var det meg i den tiden, hadde jeg nok storgrått og blitt kjempeengasjert..:) Viktig at det kommer slike ungdomsbøker- og timingen med å vise den frem nå gjennom samlesinga kunne ikke vært bedre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg prøvde å lesa boka med "ungdomsbriller" på - men vurderer som regel leseopplevinga mi ut frå min eigen ståstad.

      Slett