8. juli 2026

Dikt og slikt: Brasil - Norge

Det er fotball-VM. Noreg er i skrivande stund klare for kvartfinalen der dei skal møta England. I åttandedelsfinalen slo dei sjølvaste Brasil. Igjen. Slik dei gjorde den 23. juni 1998.
Den kvelden vart det ikkje tent mange jonsokbål. Folk flest sat og såg på TV. Såg på Flo og Rekdal, Myggen og Grodås. På det som i ettertid vart kalla "mirakelet i Marseille".
Søndag den 5. juli 2026 såg 2 millionar nordmenn på TV. På Haaland og Nyland, Ødegaard og Nusa. Eit nytt og faktisk endå større mirakel.

Lars Saabye Christensen skreiv eit dikt etter sigeren i 1998. 28 år seinare har han skrive oppfølgjaren.
Nedanfor kan du lesa begge dikta. 

Brasil - Norge

Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde
på grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:

den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med pæler

- Frå diktsamlinga ”Pasninger” (1998)



Brasil - Norge II

Vi er bedre vant nå
Vi er i ferd med å bli bortskjemte
Farligere kan man ikke leve:
Optimistiske i gjerningsøyeblikket

Likevel, denne lykken er fullstendig:
Nylands vingespenn
Nusas tusenbein
Bergs krumme humleløp
Postmann Ødegaards hurtige kjærlighetsbrev
som tolkes på stående fot
av Haaland som smiler dobbelt når det plutselige mirakelet
som ligner en selvfølgelighet er et faktum: to null

For ikke å glemme laget som alt dette
er umulig uten, laget som gjør det mulig
aldri å tape for Brasil, heller ikke denne gangen

Derfor er det min plikt som gledesdreper
å helle kaldt vann i blodet på de kjepphøye:

Det skal straffe seg
Det skal komme uår
En dag skal vi også bite i gresset
og kjenne den gamle, bitre smaken av nederlag
mens de dyrekjøpte draktene falmer
i den siste solnedgangen langt bak mål

Da er det bare én ting til å si:
Snu gjerne verden på hodet, men gjør det med måte
Alle som ror må lære
å skåte

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar