16. juni 2013

Smakebit på søndag: Blacklands

Kvar søndag fristar Mari frå Flukten fra virkeligheten oss med litterære smakebitar. Her kan ein dele nokre linjer frå ei bok (eller noko anna bokrelatert) med andre. Slik kan ein sjølv kanskje få gode bok- og bokbloggtips.

Eg les Blacklands av Belinda Bauer. Forfattaren romandebuterte med denne boka som fekk The gold Dagger award 2010. Dette er ei sterk og uvanleg krimbok; sett frå eit barn sin synsvinkel og der brotsverka skjedde for mange år sidan.

12 år gamle Steven er einsam og lever eit trist og fattigsleg liv i ein liten grå engelsk landsby. Han vert oversett av mor og bestemor og plaga av medelevar på skulen. Det høgste ønskjet hans er å leva eit vanleg liv i ein normal familie, - men familien er sterkt prega av ein tragedie som fann stad for 19 år sidan; då forsvann Stevens onkel Billy, 11 år gammal. Alt tyder på at Billy er eit av ofra til den pedofile seriemordaren Arnold Avery, som sit fengsla med livstidsdom.

Steven trur at dersom han klarer å finna levningane til onkel Billy ute på heiane ein stad, vil bestemor bli glad og tilhøva i familien betra seg. Så Steven tek med spaden sin og brukar all tid på å grava etter lik. Etter ei tid skriv han brev til fengselet og barnemordaren Avery:

"Kjære Mr.Avery.
Jeg er på utkikk etter W.P.
Kan De hjelpe til?
Hilsen SL, lll Barnstaple Road, Shipcutt, Somerset.
 
Hadde Arnold Avery hatt en cellekamerat, ville vedkommende blitt slått av den fullstendige stillheten som plutselig senket seg over denne spedlemmede skikkelsen som jaktet på de små og hjelpeløse. Det var en enda mer merkbar stillhet enn søvn; som om Avery med ett var falt i koma og verden gikk sin gang uten ham. De blekgrønne øynene hans lukket seg halvveis, og åndedrettet ble knapt hørbart. Cellekameraten ville også ha sett gåsehudet på Averys armer."
Eg likar godt boka så langt, dette er gripande og spennande lesing. Men det er eit stort MEN:
Forlaget burde hatt ein grundigare gjennomgang av oversetjing og korrektur. Skriveleifar er utruleg irriterande, og somme setningar er så pussige at ein skulle tru det var brukt Google Translate i oversetjingsarbeidet.

5 kommentarer:

  1. Denne leste jeg tidligere i år og nå må jeg snart få tak i andre bøker av forfatteren for det gav mersmak.

    SvarSlett
  2. Enig med deg at slikt er irriterende. Kan ikke huske om jeg la merke til det da jeg leste den.

    SvarSlett
  3. Den här läste jag i höstas och köpte direkt efter det nästa bok av Bauer. Som ju så klart inte är läst än.

    SvarSlett
  4. Denne likte jeg veldig godt. Jeg får sjelden med meg trykkleifer, så lenge jeg skjønner meningen med setningen tenker jeg bare at det er jeg som er sliten i øynene, og så fosser jeg videre.
    Kun i "Jeg kommer med en gang" hvor det sto han, hver gang det skulle stått ham, det var plagsomt :)

    SvarSlett
  5. Slurv med oversetting og korrektur burde være unødvendig. Enig med deg at det er irriterende. Mister en prikk på terningen av det, minst..

    SvarSlett