7. mai 2017

Smakebit på søndag: Av lys er du kommet av Britt Karin Larsen

Cappelen Damm 2017
184 sider
Papirbok lånt privat

Ei lita perle av ei bok, der forfattaren set søkelys på korleis det er å veksa opp som uønska og om korleis det kan komma til å prega eit menneske gjennom livet. Det handlar om å vera på leit etter sanninga om opphavet sitt og om å kjenna på uro, lengsel og sakn.

Det tek litt tid å komma gjennom boka sjølv om ho er kort. Det vert lagt opp til at ein må tenkja gjennom dei spørsmåla forteljarstemma stiller. Mykje vert også fortalt mellom linjene og mellom spørsmåla.

For oss som har lest "Mostamäggbøkene" (Finnskogserien) er skrivestilen og forteljarmåten gjenkjenneleg. Forteljarstemma er undrande og søkjande. Konkret, men også abstrakt. Beint fram, men også varsamt.

Boka startar slik:
"Begynnelsen ligger så langt tilbake at ingen kan se den mer.
Som gammelt løv som er blitt til jord ligger den der, forvandlet, og er det kanskje best slik, at vi slipper å gjenkjenne den?"
Hovudperson er 71 år gamle Anni som tenkjer tilbake på livet sitt. Ho innser at starten av livet hennar - byrjinga - er ukjent og uklar og at denne uvissa har plaga henne og gjort at ho alltid har kjent seg uroleg og einsam. Når barnet Anni prøvde å stilla spørsmål rundt sin eigen bakgrunn fekk ho uklare svar - og ei vond kjensle av skam og skuld. Og no, når ho er blitt såpass gammal, er det vel for seint å finna fram til ei biologisk mor? Vil ho då eventuelt få svar på det som ho lurer på? Hennar eiga vaksne dotter er lunken til prosjektet, men støttar mora halvhjerta. Dottera har truleg sett og skjønt kor mykje fråveret av familie har tært på mor si. Og Anni har stadig dette håpet om eit svar, samstundes som ho fryktar det ho kan komma til å få vita.

Forteljinga skiftar tidsperspektiv og me får møta både barnet, den unge og den vaksne Anni - i fleire avgjerande epokar i livet - sett gjennom augene til den aldrande Anni. Det gir inntrykk å lesa om fosterbroren som drukna si einsemd og lengsel i alkohol - og ein får nesten fysisk vondt av å lesa om fosterbarnet Anni som opplevde ein barndom utan kjærleik; utan at ho hadde eit fang å krypa opp i. Sidan ho var så desperat etter kroppskontakt som lita fekk det konsekvensar då ho møtte menn i vaksen alder:
"Å bli brukt, være brukbar til noe. Hadde jeg ikke hatt en viss glede av det, at jeg kunne brukes? Burde jeg opplevd det som krenkende?"
Forfattaren skal ha brukt seg sjølv og sine eigne barndomsminner i boka - noko som gjer at handlinga vert oppfatta som ekte og truverdig. Av lys er du kommet er ei sår og rørande forteljing - utan at det nokon gong vert oversentimentalt og sorgtungt.
Eg må berre sei: Tusen takk, Britt Karin Larsen!

Eg legg denne omtalen inn som eit bidrag til utfordringa "Smakebit på søndag" på bloggen Flukten fra virkeligheten.

7 kommentarer:

  1. Det låter som en bra bok. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Den blicken suger tag. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  3. absolut en bok jag skulle kunna tänka mig att läsa. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Så fint at du likte denne, jeg står på venteliste for å få den. Hun skriver så bra!

    SvarSlett
  5. Denne har jeg gru-gleda meg til å lese, men da du triller fram en femmer, blir det mer glede enn grue :)
    Den ligger klar, så nå venter jeg bare på rett tid og sted- aller mest ro til å sitte stille noen timer, slik at konsentrasjon og innlevelse kan få fri flyt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt poeng; å venta til tida er inne slik at ein kan ta inn over seg det som blir fortalt. Eg trur og håpar at du kjem til å lika boka.

      Slett