20. februar 2025

Kort om: Hvit makt av Ketil Raknes

Kagge 2024
206 sider
Lånt ebok BookBites

Undertittel: USAs rasistiske historie

For mange av oss er det heilt ubegripeleg at amerikanarane kunne velja ein uberekneleg, løgnaktig, narsissistisk, mannssjåvinistisk og rasistisk president i 2016 - og på nytt i 2024. Denne boka bidreg til å gjera dette ubegripelege litt klårare.

Innleiingsvis fortel forfattaren om kor optimistisk han var med tanke på det amerikanske samfunnet då Barack Obama vart vald som president i 2008. Då såg det ut til at USA var på veg til å bli eit velfungerande fleirkulturelt demokrati. 
Han tok feil.
I etterpåklokskapens lys seier han: "Det jeg ikke forsto, er hvor dypt rasismen i det amerikanske samfunnet stikker, og hvordan det amerikanske samfunnet er uforståelig uten at man kjenner denne rasismens historie". 

Raknes meiner at USA si historie følgjer eit fast mønster. Kvar gong afroamerikanarane har fått ein rett eller oppnådd noko, har det komme voldsomme tilbakeslag og motreaksjonar. Det skjedde til dømes etter borgarkrigen då slaveriet formelt sett vart avskaffa, men der undertrykkinga og rasismen heldt fram, både i nord og i sør, i andre former.

USA har aldri teke noko oppgjer med den rasistiske historia si. Forfattaren hevdar at amerikanarane har brukt strategiar som kvitvasking, bagatellisering, fortrenging og rein historieforfalsking når det gjeld desse vanskelege sidene av si eiga historie. For det er ei grusom historie; om slaveri, massakrar, lynsjingar og apartheid. Om undertrykking og diskriminering så systematisk og gjennomført at det ikkje er til å tru. 

Boka er bygd rundt fire personar som brukte store delar av livet sitt til å kjempa for borgarrettar og mot rasisme: slaven og forfattaren Frederick Douglass, sosiologen og aktivisten W.E.B. Du Bois (som eg aldri hadde høyrt om før), fredsprisvinnaren Martin Luther King og den tidlegare presidenten Barack Obama. (På omslaget er også bilete av to kvinner som kjempa den same saka; Ida Wells og Rosa Parks, men desse blir berre nemnde såvidt i boka)

Den raude tråden elles i boka er den amerikanske sjølvstendefråsegna frå 4.juli 1776 der det heiter: «Vi mener at dette er selvklare sannheter: at alle mennesker er født like, og at de har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper».
Teksten til fråsegna vart hovudsakleg skriven av Thomas Jefferson, ein av USA sine landsfedrar, men sjølv slaveeigar - og følgjeleg rasist. Afroamerikanarane vart ikkje kvitt slavelenkene før i 1865, og det skulle gå endå eit hundreår før dei fekk stemmerett

Hvit makt er ei lærerik, lettlest og veldig bra bok. Forfattaren har fått med seg mykje på dei vel 200 sidene. For å forstå dagens politiske situasjon er det nyttig med kunnskap og fakta om historia.
Me er mange som er bekymra for demokratiet i USA. Og i desse dagar kan ein legga til: bekymra for framtida for oss alle

Andre bloggmeiningar: Beathes bibliotek

- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

The land of the free?


Sangen Land of the free med The Killers er inspirert av saker som Sandy Hook-massakrenEric Garner-drapet, muren mot Mexico, samt det faktum at USA er ein nasjon bygd på immigrasjon. I 2020 ga bandet ut ein ny akustisk versjon av låta og la til oppdatert tekst basert på drapet på George Floyd. Det er ein fin protestsang - stillferdig og samstundes samfunnskritisk.

8. februar 2025

Bokomtale: Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

Lydbokforlaget 2018
Speletid 10:01
Lånt lydbok BookBites

Salet av dystopiske bøker auka i USA etter presidentvalet i november. Mellom anna klatra 'The Handmaid's Tale', 'Tjenerinnens beretning' på norsk, meir enn 400 plassar på bestseljarlista, kan ein lesa på bok365.no

At ein 40 år gammal dystopi får ny aktualitet i samband med valet er eit sterkt signal - og er i høgste grad forståeleg. Sjølv starta eg på boka rett etter (gjen)innsettinga av president Trump no i januar. Plutseleg vart eg veldig bevisst på at dette er ein klassikar (1001-bok) eg absolutt burde ha lese.

Boka kom altså ut fyrste gong i 1985, på norsk i 1987, og har sidan komme ut i millionvis av eksemplarar i utallige opplag på mange ulike språk. Historia har dessutan blitt til både film, opera og TV-serie. 

Tjenerinnens beretning skildrar eit kristenfundamentalistisk USA; ein totalitær stat som heiter Gilead. Hovudpersonen er kvinna Offred og alt blir fortalt frå hennar perspektiv. I starten var lesinga nokså forvirrande, for eg kjende ikkje "universet" og forsto ikkje kva som var "notid" og kva som var tilbakeblikk. Etter kvart blir det klårare.

Samfunnet har gått gjennom ei omfattande endring, det gjeld både samfunnsøkonomi, kommunikasjon og infrastruktur, og i tillegg har forureining og miljøkatastrofar ført til infertilitet og befolkningssvikt. Det styrande leiarskapet - eit patriarkalsk diktatur med eit brutalt og valdeleg maktapparat - kontrollerer absolutt alt. Dei fleste kvinnene har ingen rettigheiter lenger; dei får ikkje jobba, har ikkje pengar, får ikkje lesa bøker, får ikkje snakka saman eller ha annan kontakt med andre. Folk er elles sorterte etter strengt oppsette kategoriar i eit ekstremt hierarkisk system.

Offred er innan kategorien "tjenerinne". Det vil sei at sidan ho er i fertil alder og "fødedyktig" er ho gjort til eit slags avlsdyr og ei potensiell fødemaskin som tilhøyrer eliten/førarane og konene deira. Dersom ho ikkje er lydig vil ho bli hengt eller sendt til "koloniane" for å døy ein langsam død. Ho har heller ikkje fått behalda sitt verkelege namn. Offred kjem av "of Fred" - ho er Fred ("føraren") sin eigedom. Ho har vore (er) gift og har ei dotter, men om dei to framleis er i live er uvisst. Håpet om at dei finst der ute ein plass gjer at Offred trass alt held ut. Held ut fornedring og undertrykking. Held ut absurde påbod og merkelege forbod. Held ut regelmessige rituelle valdtekter.

Tjenerinnens beretning er ei god bok med ei skremmande handling. Alt foregår i ei dystopisk verd, men nokre tema er ikkje så fjernt frå det me kan sjå i den verkelege verda i dag. Til dømes vart den landsomfattande retten til sjølvbestemt abort fjerna i fjor då høgsterett i USA skrota Roe vs. Wade-dommen. Eit anna døme er Taliban sin kvinnefiendtlege og undertrykkande politikk i dagens Afghanistan.

Margaret Atwood har sjølv kalla romanen "spekulativ fiksjon" og har i fleire høve streka under at alt i boka er slikt som verkeleg har hendt ein eller annan gong i menneska si historie. Ho skal elles ha henta inspirasjon frå mellom anna den islamistiske revolusjonen i Iran i 1979 og framveksten av kristenkonservative krefter i USA på 1970- og 80-tallet då ho skreiv boka. Dessverre er fortejinga om eit fiktivt diktatorisk USA aktuelt - også i dag. Handlinga er på ein måte realistisk, sjølv om ein egentleg ikkje kjenner att samfunnet.

Tjenerinnens beretning er ein roman som vekkjer sterke kjensler. Det er ei interessant og gjennomtenkt bok, skriven med galgenhumor og med snert - og ho har ein viktig bodskap. Det er ubehageleg å lesa om alt det grusomme som skjer, men ein kan også ana eit glimt av håp.

Eg "las" boka som lydbok. I ettertid ser eg at eg kanskje burde hatt papir- eller ebok tilgjengeleg óg, fordi eg då ville ha skjønt meir av spranga att og fram i tid. Lydboka er forøvrig glimrande opplest av Bodil Vidnes-Kopperud.

3. februar 2025

Oppsummering januar 25

Påbyrja i desember, fullførast i januar:
Jan Guillou - Arven etter Arn (Arn Magnusson #4) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel
Stein Ringen - Fortellingen om Skandinavia - Norsk historisk dokumentar - Papir, fått i julegåve

Lese i januar:
Susanna Alakoski - Londonjenta (Bomullskvartetten #2) - Finsk roman - Lånt lydbok BookBites
Lars Helle - Plutselig var det ingen drømmer igjen (Kurt Stille #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Helen Fields - Perfekte spor (DI Callanach #1) - Skotsk krim - Lyd Storytel
Agnes Lovise Matre - Fritt vilt (Bengt Alvsaker #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Helen Fields - Perfekt offer (DI Callanach #2) - Skotsk krim - Lyd Storytel
Margaret Atwood - Tjenerinnens beretning - Kanadisk roman - Lyd Storytel

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Tore Renberg - Lorden - Norsk roman - Lånt papirbok privat


5 lyd, 2 ebøker, 1 papir
3 lånt, 4 abonnement, 1 fått
4 krim, 1 historisk roman, 2 andre romanar, 1 sakprosa
3 norske, 1 svensk, 1 finsk, 2 britiske (skotske), 1 kanadisk
Nye forfattarar: Ringen, Fields, Atwood

Fyrste månad i leseåret 2025 starta litt tregt, men tok seg veldig opp etter kvart. 

Eg fullførte Arn-serien, ein serie som kan anbefalast alle historieinteresserte. Parallelt las eg 'Fortellingen om Skandinavia', noko som var interessant, for ein del av handlinga i romanserien og dokumentaren overlappar kvarandre. Forfattar Stein Ringen dreg dei lange og store linjene i den felles-skandinaviske historia. Interessant som sagt, men etter kvart noko oppramsande. 

Denne månaden fann eg òg ein ny lesbar forfattar og krimserie på Storytel: Helen Fields og serien hennar om den skotsk-franske politietterforskaren Luc Callanach. Veldig grei etterforskarkrim som kan minna litt om bøkene til ein annan skotsk forfattar; Val MacDermid. Fields har gitt ut mange bøker i serien, så eg kjem truleg til å tilbringa ein del tid "saman med" DI Callanach og kollegaene hans framover. 

To av fjorårets norske krim (Helle, Matre) vart det også tid til. Heilt greie begge to. Det same er del to i Susanna Alakoski sin serie Bomullskvartetten.

Månadens høgdepunkt vart Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood. Her var eg "heldig" med timinga: Omlag samstundes med at Donald Trump vart innsett som president starta eg å lesa denne boka som er i ein sjanger eg sjeldan les: dystopisk roman. Men eg forstår no kvifor boka er blitt så berømt og at ho blir rekna som ein moderne klassikar.
Eg har lese mykje om boka tidlegare, så eg visste på ein måte kva eg gjekk til. Likevel vart eg forvirra i starten, for eg skjønte ikkje kva som var "notid" og kva som var tilbakeblikk, men det vart klarare og gjekk seg til. Etter kvart vart eg regelrett "sugd inn" i boka - og med tanke på alt det rare som kjem frå Det kvite hus om dagen - vart leseopplevinga ekstra sterk og skremmande.
Omtale kjem.