Viser innlegg med etiketten jul. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jul. Vis alle innlegg

24. desember 2024

Dikt og slikt: Jul i Sachsenhausen

Forfattaren Arnulf Øverland (1889 - 1968) skreiv fleire motstandsdikt og sat i tysk fangenskap under krigen. Julafta 1943 las han opp diktet nedanfor til medfangane sine i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Eg kjenner at eg får gåsehud av å tenkja på det inntrykket diktet og framføringa må ha gitt dei alle den gongen. 

Meir enn 2500 nordmenn - dei fleste av dei politiske fangar - vart deporterte til Sachsenhausen. Om lag 200 av dei døydde der. Så seint om i 2021 vart ein 100 år gammal tyskar stilt for retten for medverknad til drap i leiren.

Diktet er med i diktsamlinga Vi overlever alt som kom ut etter krigen. 


Jul i Sachsenhausen

Et juletre er tendt på galgebakken!
Vi sitter benket ved vår suppeskål
og dufter stille av den sure kål,
og har det hyggelig her i barakken.

Vi feirer dagen, da en mann blev født,
som bar så underlige frihetsdrømme:
Han vilde vekke liv, der alt var dødt.
Han vilde fri fra fremmed herredømme
og egne landsmenns fariseerklasse
en voldtatt, våpenløs og rådløs masse.
Han vilde rense tempelet for svik
og fjerne skillet mellom arm og rik
og fri fra slavedom sitt folk og land,
- den altfor drømmerike, unge mann!

Og samme folk er det, en bok forteller,
det satt i babylonisk fangenskap.
Men det er samme lov, som ennu gjelder,
dens bud er det totale folkedrap:
Gå hen og gjør allverdens folk til treller!

År strømmer hen, årtusener forbi,
her sitter vi!

Nu har vi vasket våre suppekrus,
og vi lar synke våre slitte never,
mens våre lengselssyke tanker svever
om brente tomter og forlatte hus.
Der var vårt hjem!
Og våre kjære, hvordan går det dem?
Vi håper, og vi tror jo, at de lever,
vi skriver brever-
der kommer alltid et og annet frem-
med kvalte utbrudd, ord som bare tier.
Vi går i måneder og venter svar,
og himlen gråner, selv om den er klar;
til slutt får vi et svar som intet sier!

Vi går og håper, snart må noget hende,
et tegn må skje...
Selv disse år må engang ta en ende!

Vi lytter til et flaut kommunikè;
og jorden vender sig mot frost og mørke,
mot natt og sne.
En mann blir løslatt,-
inn kommer der en hundretallig flokk.
Når blir det nok?

¨Der går en vei til frihet¨-skorstenspipen!
Det er et hverdagsblad av vår historie,
en allfarvei: Revier og krematoriet!

Men det skal hevnes! hørte vi fra nogen.
Da kom det fra en mann fra Telavågen,
fra en av dem, som hadde mistet sine sønner,
det falt så stille, med det gav et sjokk:
Kva skal vel eg med hemn? Og mannen stønner:
Nei, me frå Telavåg hev fenge nok!

Og kan vi tenke slik, da blir det fred.
Men vil du slukke ild med hatets flamme,
da får du ennu engang se det samme:
Slekt efter slekt skal stille på geled
til marsch i mørket og mot ukjent sted!
De skyldige, dem kan du ikke ramme
ved å la barn og kvinner trampe ned!

Det kommer for mig noget jeg fikk høre,
som Martin sa: Det første jeg skal gjøre,
det er å sette op igjen en stue,
selv om den ikke blir så grom og stor;
men det er greit å vite, hvor en bor,
og godt å sitte på sin egen tue.
På denne bakken ned mot havn og brygge,
der vil jeg bo, den stuen vil jeg bygge!

Der tendes vinduer i vårblek kveld.
Det skinner i den nye låveveggen.
Nede i bekkefaret dufter heggen,
og lien lysner under sneblå fjell.

Men neste gang, vi hører dyreskriket
og motorbrølet fra en fremmed hær,
da kjenner vi dem. vet vi, hvem de er,
og vi skal møte dem og ikke vike!
Ukrenkelig er Norges land og rike!

- - - - - - - - - - - - 

Et juletre er tent på Galgebakken (Nettsida 'Veteranene forteller')

Sachsenhausen (Nettsida 'Hvite busser')

17. desember 2023

Dikt og slikt: Fairytale of New York

Ein av tidenes beste julesangar handlar verken om englar, nissar eller juletre. 

'Fairytale of New York' vart skriven av The Pogues-medlemmane Jem Finer og Shane MacGowan, utgitt som singel i 1987 og deretter på albumet 'If I Should Fall from Grace with God' i 1988.
Sangen handlar om to irske immigrantar i New York. Dei vart forelska i kvarandre og hadde håp og tru på framtida - men alt har blitt øydelagt av rusmisbruk. På julafta sit mannen i fyllearresten og minnest det turbulente forholdet. 

Lagnaden til dei to vokalistane - Shane MacGowan og Kirstie MacColl - gjer den spesielle julesangen ekstra spesiell. MacColl døydde på tragisk vis i 2000 og MacGowan døydde nyleg av sjukdom. Sangen er difor ekstra vemodig denne jula.


Fairytale of New York

It was Christmas Eve babe
In the drunk tank
An old man said to me, won't see another one
And then he sang a song
The Rare Old Mountain Dew
I turned my face away
And dreamed about you

Got on a lucky one
Came in eighteen to one
I've got a feeling
This year's for me and you
So happy Christmas
I love you baby
I can see a better time
When all our dreams come true

They've got cars big as bars
They've got rivers of gold
But the wind goes right through you
It's no place for the old
When you first took my hand
On a cold Christmas Eve
You promised me
Broadway was waiting for me

You were handsome
You were pretty
Queen of New York City
When the band finished playing
They howled out for more
Sinatra was swinging
All the drunks they were singing
We kissed on a corner
Then danced through the night

The boys of the NYPD choir
Were singing Galway Bay
And the bells were ringing out
For Christmas day

You're a bum
You're a punk
You're an old slut on junk
Lying there almost dead on a drip in that bed
You scumbag, you maggot
You cheap lousy faggot
Happy Christmas your arse
I pray God it's our last

The boys of the NYPD choir
Still singing Galway Bay
And the bells are ringing out
For Christmas day

I could have been someone
Well so could anyone
You took my dreams from me
When I first found you
I kept them with me babe
I put them with my own
Can't make it all alone
I've built my dreams around you

The boys of the NYPD choir
Still singing Galway Bay
And the bells are ringing out
For Christmas day


28. november 2018

Snart jul igjen

Eg er ikkje særleg "julete" av meg; eg tykkjer det er altfor mykje mas og (kjøpe)press i samband med desember og advent. Ofte har eg mest lyst til å melda meg ut av heile jula og julehysteriet - men så går jo ikkje det heller. Det er eit paradoks at juleførebuingar - som egentleg skal vera så hyggeleg og koseleg - fører til at folk stressar seg forderva.

Samstundes er eg glad me har julemånaden óg, me treng kos og lys og varme i vintermørket. Løysinga er å gjera det beste ut av det; senka skuldrane og å unngå å samanlikna seg med "alle andre". Nokre av oss finn roen med julemusikk, juleforteljingar og juledikt. Kva som skal til for at det skal bli julestemningsfullt er sjølvsagt høgst individuelt, men nedanfor finn du favoritt-julediktet mitt.

Arild Nyquist skreiv Nå er det jul igjen i 1972 vart det bråk, - diktet hamna faktisk i Stortinget, der det vart lese opp frå talarstolen "til skrekk og advarsel" over innkjøpsordninga. Det etablerte og seriøse litteratur-Noreg likte ikkje slikt tøys. Dikter Arild døydde i romjula 2005 og han fekk truleg oppleva at diktet vart ein klassikar. (Og apropos: Tema for Anita sin diktlesesirkel for november er klassikarar.)

Nå er det jul igjen!


Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Ja, nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og grauten koker!
Og grauten koker!
Og grauten koker!
Og grauten koker!

Ja nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og spurven sitter!
I ne-e-e-ket!
Og jæææ-æææii stapper!
Min lange pipe!

Og synger:

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og han er nisse!

God kveld, du gamle!
God kveld, du gamle!
God kveld, du gamle!
Sett fra deg stokken!

Ta av deg maska!
Her har du flaska!
Ta av deg maska!
Her har du flaska!

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og vi synger salmer!
Under juletrepalmer!
Og vi synger salmer!
Under juletrepalmer!

Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skiskraperen!
Og jeg pakker opp skiskraperen!

Takk onkel Petter!
Takk tante Laura!
Den der var grei den!
Den der var grei den!

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Og ribba smaker!
Og her er kaker!
Og ribba smaker!
Og her er kaker!

En liten dram til?
Litt mere sursild?
Litt mere sursild
Litt mere sursild...

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

Ja nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!

22. desember 2017

GOD JUL

Eg les Kjell Aukrust sine julehistoriar - og er omsider kommen i julestemning. Lydboka Vinter og jul med Kjell Aukrust er samansett av tekstar frå 'Je og'n Solan', 'Ludvigs jul' og 'Gurin med reverompa'. Opplesar er Toralv Maurstad, han som var Ludvig si stemme i Flåklypa-filmen.

I Aukrust si verd er det godt å vera: Her er enkle gleder, hjertevarme og lun humor. Her er nostalgi utan sentimentalitet. Her er Solan Gundersen med friske innfall og ståpåvilje og Ludvig med melankoli og undring. Her er Gurin og her er Simen, Bonden og Bror min.

I boka finn ein den vesle historia Adventslys:
En kveld vi brente adventslys med en ørliten "Løiten" attåt, kom Solan rent i stemning. Han satt fóra opp med puter og nådde glaset over bordkanten. 
- Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, akkurat der månen går opp i Bellingmoskaret,- akkurat der, så Solan for seg ei lita julefortelling, bare han knepte att aua: 
- Kveldstill' og nedsnødd gard, blafrende gardslampe med snøfjon i lyskjegla, og svart katte på kalde poter mot gangdøra og ovnskroken - 
Solan ruget på en ting tel. 
- Det er nå ingenting i verden som arbeider så stille som et talj-lys lell, sa'n. 
Han var inne på noe der. Holdt vi pusten begge to, sto flammen urørlig og rett til værs. Men ellers var den vár for andedrag og dørtrekk... 
Vi var begge enige om det.



Med dette ynskjer eg alle blogglesarar, bokormar og lesehestar ei riktig god jul!

22. desember 2015

Julehelsing


De mørkeste dage


Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
igjen går det fremad mot lys og mot sol. 
I tåkegrå dager og regntunge netter 
skred mørket imot sin ytterste pol.

Og har vi enn knugende trengsler tilbake, 
isnen fra stormenes rungende røst,
Frysende dager da alt er et øde,
så føler vi dog som en lidende trøst:

At dagene lenges, at rommet får farge,
at alt som nu sover i skogenes skjød
kun venter på timen da fritt det skal spire
og blusse med livets og skjønnhetens glød.

Vi føler at alt som nu knuger og gnager
vårt hjerte og gjør det forherdet og trist
skal svinne når solkulens flammende lyshav
får bukt med en vinters dødskolde brist.


                    - Ukjent                                                



Sola har snudd! 
Eg ynskjer alle blogglesarar, 
lesehestar og bokormar ei riktig god jul.

21. desember 2014

God jul

Vinternatt

No kveiker Vårherre sitt joletre
i den kvite vinternatt.
All den glitrande stasen, barn
vilde du gjerne hatt.

Himmelgrani so fin og blå
har greiner av tandrande ljos;
karlsvogner kjem frå langferd der,
og måneskip siglar sin kos.

Du vil gripa og leika, barn.
og kanskje skal di hand
ein gong plukka månar ned
og sløkkja stjernor i brand.

                                                                         
                                                                                                - Olav H. Hauge


- - - - - - - - - - - - - - -


Med ynskje om ei koseleg og fredfull jul
til 
alle blogglesarar og bokvener 


- - - - - - - - - - - - - - -

Denne bloggen tek julepause nokre dagar. Eg kjem tilbake i romjula med ein årskavalkade og ein oppsummering av leseåret 2014.

23. desember 2013

God jul!

Alf Prøysen sine skildringar av julestemning og juleforventningar er noko av det mest "julete" eg kan tenkja meg. Tenk berre på Musevisa, Julekveldsvise, Julepresangen og Romjulsdrøm - udødelege og kjente og kjære alle saman.

Med forteljinga Snekker Andersen og julenissen ønskjer eg alle blogglesarar ei koseleg og fredfull jul.



18. desember 2013

Fin julebok

Det er berre nokre få dagar til jul; folk går rundt på kjøpesentra i "julepsykosen"; tomme blikk og (nesten) tomme lommebøker. Eg prøver alt eg kan å unngå juleforventningar, julekrav, julemas og julestress - eg har lyst til å finna roen og ettertanken, - som vel jula handlar mykje om.

No har eg i alle fall funne ei bok å roa meg ned med. Ei bok med forteljingar om det mislykka og ufullkomne, men også om tru og håp. Eg les i novellesamlinga Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Boka vart lånt på biblioteket med tanke på julelesing, men eg har alt lest ein heil del. Dette er fine og koselege forteljingar til ettertanke. Perfekt lesestoff akkurat no.

Bare mjuke pakker under treet er ei fin samling noveller der jul og juleforventningar er tema. Det er jul i Skogli, Henriksen si fiktive bygd som me kjenner att frå fleire andre bøker av denne forfattaren. Denne boka kom ut i 2005 og vart då godt motteken både av lesarar og kritikarar.

Jula er ei vanskeleg tid for mange. Særleg for folk som er einsame; ein vert gjerne ekstra einsam sidan det er forventa at ein skal kosa seg så veldig med vener og famile i jula. Me får møta fleire personar som har det litt vanskeleg i denne boka. Henriksen skildrar dei alle med varme og innleving. Språket er enkelt, ujålete og muntleg. Historiane er kvardagslege, fine og litt såre.

Og litt sentimentalitet er fint, i alle fall når det snart er jul. Boka anbefalast!