Viser innlegg med etiketten Maj Sjöwall. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Maj Sjöwall. Vis alle innlegg

14. oktober 2025

Serieomtale: Roman om en forbrytelse (Martin Beck) av Maj Sjöwall og Per Wahlöö

For vel eit år sidan skreiv eg ein serieeomtale om A-gruppen av Arne Dahl. Då hadde eg brukt store deler av sommaren på gjenlesing av denne favorittserien - og i omtalen skreiv eg at Dahl bygger vidare på krimtradisjonen som Sjöwall & Wahlöö danna.
Så - denne sommaren har eg gjenlese (dvs. lytta til) den serien som faktisk var inngangen til kriminteressa mi: Den klassiske og banebrytande Martin Beck-serien. I tillegg har eg lese ein svært interessant biografi om forfattarparet Maj Sjöwall og Per Wahlöö.

Bøkene kom ut i tidsrommet 1965 til 1975 og alle har undertittel Roman om en forbrytelse. Ein må ikkje nødvendigvis lesa dei i rekkefølge, men det er absolutt ein fordel. Då ser ein tydlegare korleis det svenske samfunnet endra seg i det aktuelle tidsrommet, og at bøkene avspeglar nettopp dette. Ein ser også korleis forfattarparet etter kvart finn sin eigen stil og korleis den "rette" blandinga mellom realisme, spenning, humor/satire, psykologisk drama og samfunnskritikk kjem til syne. Dette er starten på det som me no kjenner som nordic noir.

Takka vere Sjöwall og Wahlöö vart me kjent med Martin Beck, - og i åra som følgde kom krimheltar som f.eks. Kurt Wallander, Van Veeteren, Paul Hjelm, Annika Bengtzon og Mikael Blomquist, for å nemna nokre få. Forfattarar som Henning Mankell, Håkan Nesser, Arne Dahl, Liza Marklund og Stieg Larsson følgde altså alle i fotspora til Sjöwall/Walhöö. Det same gjorde andre skandinaviske krimforfattarar; Jo Nesbø med Harry Hole, Unni Lindell med Cato Isaksen og Jussi Adler-Olsen med Avdeling Q er andre suksessrike eksempel. Den same krimtradisjonen er dei seinare åra vidareført og vidareutvikla av andre svenske forfattar som Roslund & Hellström, Hjorth & Rosenfeldt og Lars Kepler, - for å halda oss til forfattarpar.

Kan ein krimserie som vart skriven for 50-60 år sidan framleis vera leseverdig for lesarar i 2025? Eg meiner ja, men så har då desse bøkene har betydd mykje for meg, og eg har lese dei mange gonger. Det er eit nostalgisk (men absolutt ikkje romantisk) skjær over dei, og dei minner oss om at politietterforsking og samfunnet elles har endra seg voldsomt. Bokserien har handling frå ei tid utan DNA-spor, internett, datamaskiner og mobiltelefonar - og likevel er bøkene på ein forundarleg måte stadig aktuelle. 
 
Det politiske bodskapet er sentralt i handlinga. Maj Sjöwall og Per Walhöö sto politisk langt til venstre og gjennom bokserien viser dei ulike skyggesider ved det sosialdemokratiske folkhemmet. Dei syner korleis kriminaliteten endrar seg i takt med samfunnsendringar og korleis samfunnet skaper taparar - og dermed grunnlag for kriminelle handlingar. Samfunnskritikken kan virka overtydeleg for dagens lesarar, men på den tida bøkene kom ut var det ganske nytt at kriminalromanar tok opp aktuelle samfunnsproblem og -utfordringar.
Vidare kan måten bøkene er oppbygde på opplevast som enkelt for dagens krimlesarar. I denne serien finn ein ikkje noko særleg av twists and turns og cliffhangers.

Sett med "notids-briller" er kvinnesynet i bøkene noko spesielt og utdatert. Maj Sjöwall skal ha blitt spurt om dette seinare i livet, men ho har ikkje lagt noko vekt på det. Det var berre slik det var. Sjølv tykkjer eg at fleire av skildringane av kvinner i bøkene er merkelege når ein tenkjer på kor radikale haldningar forfattarane hadde i alle andre samfunnsspørsmål.

Eg kan anbefala lydbøkene. Sidan handlinga er kronologisk og såpass beint fram er det ikkje vanskeleg å halda tråden. Opplesar Trond Heien si stemme er tydeleg og behageleg og passar svært godt til handlinga og stemninga i bøkene. 

Kort om dei mest sentrale hovudpersonane

Som i serien om A-gruppen er det interessant å lesa om dynamikken og samarbeidet i etterforskargruppa.
Martin Beck
. Hovudperson og den mest sentrale forteljarstemma i serien. Han er ikkje ein spesielt spennande karakter, faktisk kan han opplevast som kjedeleg. Introvert, fagleg dyktig, trivst i jobben, men ofte frustrert pga. uduglege overordna og tungrodd system. Lever i eit ulukkeleg ekteskap, finn etter kvart kjærleiken på nytt.
Lennart Kollberg. Beck sin næraste kollega og beste (og einaste) ven. Skarp og smart, meir fargerik og meir lunefull enn Beck. Er den i gruppa som er mest kritisk til heile systemet. Etter at han drap ein mann ved eit uhell nektar han å bæra våpen. Kranglar ofte med Gunvald Larsson. Lykkeleg gift og småbarnspappa.
(Funfact: Karin Fossum sin krimhelt Konrad Sejer har ein hund som heiter Kolberg. Truleg ein honnør til denne serien)
Gunvald Larsson. Framstår som usympatisk og ufordrageleg. Heilt utan filter, uansett kven han samhandlar med. Har overklasse- og offiserbakgrunn, pen i tøyet, bokstaveleg talt hardtslåande. Dukkar opp i bok 3 - og med Gunvald får serien eit nytt preg, med meir humor, meir satire - og meir action. Sjöwall sin favorittkarakter.
Einar Rönn. Frå Norrland, treg og fåmælt, men kan komma med overraskande skarpe analysar. Har eit venskapleg forhold til Larsson og eit litt anstrengt forhold til Beck. Wahlöö sin favorittkarakter.
Fredrik Melander. Stødig kjedeleg type, i dag ville me kalla han ein nerd. Kjempesmart og med klisterhjerne. Kjent for å vera piperøykar og å bruka lang tid på toalettet.

Kort om bøkene

1. Roseanna
Den fyrste boka kom ut i 1965, handlinga er lagt til 1964.
Eit kvinnelik vert funne i Göta kanal og Beck og Kollberg vert tilkalla for å bistå lokalt politi. Det er tydeleg at kvinna - kven ho no er - har vore offer for ein særs brutal gjerningsperson. Etterforskinga vert framstilt på ein realistisk måte, noko som vil sei at arbeidet er vanskeleg - og dessutan omstendeleg og ufatteleg langsamt - sett med 2025-auge.
Samstundes er det interessant å lesa om korleis folk kledde seg og tedde seg, korleis dei kommuniserte og samarbeidde, og ikkje minst kva haldningar som var gjeldande den gongen. Tidsbileta er gode og personskildringane veldig bra.
For 60 år sidan var altså dette noko heilt nytt innan krimsjangeren, men i dag vil nok dei fleste krimlesarar sei at det er rimeleg tregt, og dessutan at plottet er for enkelt. Det er eit stykke frå Roseanna til dagens kjappe, fartsfylte og bloddryppande krimbøker.

2. Mannen som gikk opp i røyk (1966) [Mannen som gick upp i rök]
Store deler av handlinga er lagt til Ungarn og me får eit innblikk i internasjonal organisert kriminalitet.
Ein svensk journalist er sakna og Beck blir sendt avgarde til Budapest for å prøva å finna ut kva som kan ha skjedd. Saka må handterast diskret fordi svenske styresmakter fryktar politiske forviklingar. Beck finn få spor og ingen bevis, og samarbeidet med ungarsk politi er vanskeleg. Når han så ein kveld vert angripen av ukjende gjerningspersonar, forstår han at det er ei sak med mektige bakmenn og vide forgreiningar. Saka får ei truverdig, men overraskande, oppklaring når Beck er tilbake i Sverige.

3. Mannen på balkongen (1967)
I den tredje boka er forfattarparet verkeleg i ferd med å finna sin stil. Både Gunvald Larsson og Einar Rönn vert introduserte og det same blir dei udugelege politikonstablane Kristianson og Kvant.
Ei ni år gammal jente vert funnen død i ein park; ho er blitt valdteken, mishandla og kvalt. Kort tid etter vert endå eit barn utsett for det same. Ein serieovergripar og barnemordar er på ferde i Stockholm, - og panikken brer seg i samfunnet og i media. Ved hjelp av grundig og krevjande etterforsking, samt nokre tilfeldigheiter, vert den skuldige funnen. Jakta etter den sjuke mordaren er nervepirrande og realistisk.
Tematikken i boka er seinare brukt i det uendelege i krimromansamanheng.

4. Døden kjører buss (1968) [Den skrattande polisen]
Gatene i Stockholm er fulle av politifolk og demonstrantar mot Vietnamkrigen - men i ein annan kant av byen skjer eit brutalt massedrap på ein buss. Mellom dei drepte er ein kollega av Beck. Kva har egentleg skjedd? Kven har avfyrt våpenet? Var det kollegaen som var hovudmålet og dei andre tilfeldige offer? Eller er det heilt noko anna som ligg bak? Heile etterforskargruppa bidreg i saka på kvar sin måte, alle med si eiga tilnærming, og med eit felles mål om å løysa mysteriet.
Boka er stemningsfull og har fine personskildringar. Særleg Beck og Kollberg viser seg frå nye og overraskande sider.
Forfattarane fekk Edgarprisen i 1971 for The laughing policeman.

5. Brannbilen som forsvant (1969) [Brandbilen som försvann]
Gunvald Larsson overvakar husværet til ein mistenkt narkotikaforbrytar, og plutseleg står huset i full fyr. Larsson gjer det han kan for å redda folk ut av den brennande bygningen. Kvifor går det så lang tid før brannmannskapa er på plass?
Brannen ser ut til å skuldast sjølvmord med gass, men teknisk gransking avdekkar ei brannbombe i ruinane. Vidare etterforsking viser at saka har internasjonale forgreiningar.
Martin Beck si dotter er i ferd med å flytta ut og oppfordrar faren til å gjera det same. Ekteskapet er over. 


6. Snut, snut, kaffegrut (1970) [Polis, polis, potatismos]
Tidlegare norsk tittel: Purk, purk, sur agurk.
Mykje av handlinga er lagt til Malmö, der ein forretningsmann vert skoten og drepen på ein eksklusiv restaurant. Spor tyder på at kriminelle har nært samkvem med toppleiarar i samfunnet og både Säpo og sentrale styresmakter vert involverte.
Ein kan godt sei at moralen i denne historia er overtydeleg; dei rike og mektige går fri og den ressurssvake må svi. Men slik er det jo ofte, den dag i dag.
(Boka vart filmatisert i 1993 med Gösta Ekman som Martin Beck og Rolf Lassgård som Gunvald Larsson. Sjå klipp frå filmen her. Unge Lassgård er god i Gunvald-rolla)

7. Mannen på taket (1971) [Den vedervärdiga mannen från Säffle]
Tidlegare norsk tittel: Udyret fra Säffle.
Kanskje den beste - og i alle fall den mest actionprega - av alle bøkene i serien. Ein politimann blir myrda på ein bestialsk måte og det er mange som kan ha hatt motiv for ugjerninga. Han var nemleg ikkje nokon bra politimann. Den påfølgjande jakta på mordaren blir av det dramatiske slaget.
Var den fyrste av bøkene i serien som vart filmatisert (i 1976), i det som skal ha vore nordens fyrste actionfilm. 
8. Det lukkede rom (1972) [Det slutna rummet]
Martin Beck er tilbake frå sjukmelding etter skadane han fekk i forrige bok og får ei uoppklart sak å jobba med; eit lukka rom-mysterium. Samstundes er Gunvald Larsson og Lennart Kollberg blitt med i ei etterforskargruppe som skal oppklara ein serie bankran. Samarbeidet med den eksentriske Sten "Bulldozer" Olsson er krevjande for Larsson og Kollberg, men er underhaldande for oss lesarar. Sakene heng saman på ein finurleg måte.
Beck har vore singel ei tid år han møter ei kvinne i samband med etterforskinga si. Møtet blir starten på eit nytt kjærleiksforhold.

9. Politimorderen (1973) [Polismördaren]
Samfunnskritikken vert skarpare mot slutten av serien. Lennart Kollberg seier opp, han orkar ikkje meir av forfallet han er vitne til, verken i politiet eller samfunnet generelt. 
Handlinga i boka er basert på verkelege hendingar og ein verkeleg person.
Gunvald Larsson er leiar for etterforsking av eit drap på ein politimann medan Martin Beck befinn seg i Skåne der han er kalla inn for å bistå i etterforskinga av mordet på ei kvinne. Ein av dei mistenkte er ein person som var sentral i den fyrste boka, Roseanna. 


10. Terroristene (1975) [Terroristerna]
Ein svært upopulær amerikansk senator skal komma på offisielt besøk til Sverige, og det er fare for eit terroråtak. Det dreiar seg om eit svært opplegg som kan komma til å ramma ein heil del andre menneske. Einar Rönn har ei overraskande sentral rolle i denne boka.
Det er ei krevjande sak då dei skal ta omsyn til forventningar frå mange ulike hald.
Det aller siste ordet i den siste boka er: Marx.



Kort om forfattarane 

Maj Sjöwall (1935 - 2020) og Per Walhöö (1926 - 1975) hadde begge vore gift to gonger og hadde kvart sitt barn frå tidlegare då dei vart sambuarar frå 1963. Saman fekk dei to søner. Dei to var "ekte 68'arar", opprørske og prega av dåtidas politiske og kulturelle vindar. 
Walhöö døydde altså kort tid etter at bokserien var ferdigskriven. Sjöwall jobba i tida etter som oversetjar og la egentleg forfattarskapet på hylla.

Biografien Boken om Beck och Sjöwall Wahlöö och tiden som for av Johan Erlandssson er både ei kjærleikshistorie og ei litteraturhistorie. Erlandsson skildrar skrivinga, bøkene, familielivet og det til tider turbulente samlivet. Biografien er interessant og grundig, basert på intervju, dagbøker, brev og andre dokument. 
Ifølge biografien skreiv Maj Sjöwall og Per Wahlöö alle bøkene i lag, med eit unntak: Den siste boka. Biografen har hatt tilgang til originalmanuskripta og desse viser at dei vanlegvis skreiv omlag halvparten kvar i dei ni fyrste bøkene. Nesten alt i Terroristene vart skriven av (ein dødssjuk) Wahlöö.

Kort om filmane

For folk flest er nok Martin Beck synonymt med filmane med Peter Haber i hovudrolla (og Rolf Börjlind som manusforfattar). Eg har berre sett nokre få av dei. Filmane er heilt annleis enn bøkene - og eg er ikkje spesielt begeistra. Men truleg har "alle andre" eit anna syn enn meg, for i skrivande stund er ein i gang med sesong 10 og film nummer 53! (oversikt her)
Filmane er kun lausleg basert på bøkene og lagt til vår tid. Fleire av karakterane i bøkene er utelatne, medan andre karakterar, som figuren Grannen, ikkje er med i bøkene. Men Peter Haber er ein OK Martin Beck og Michael Persbrandt ein veldig god Gunvald Larsson.

31. august 2025

Oppsummering august 25 og tertialstatistikk

Påbyrja i juli, fullført i august:
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Brannbilen som forsvant (Martin Beck #5) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Satu Rämö - Hildur (Hildur #1) - Islandsk/finsk krim - Lånt papirbok privat 

Lese i august: 
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Snut snut kaffegrut (Martin Beck #6) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Johan Erlandsson - Boken om Beck och Sjöwall Wahlöö och tiden som for - Svensk biografi - Lyd Storytel
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen på taket (Martin Beck #7) - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Erika Fatland - Sjøfareren - Norsk dokumentar - Lånt ebok BookBites
Mímir Kristjánsson - Pabbi - Norsk biografi/ personleg beretning - Lyd Storytel
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Det lukkede rom (Martin Beck #8) - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Politimorderen (Martin Beck #9) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i august, fullførast i september:
Stefan Ahnhem - Generasjon null (Fabian Risk #7) - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Terroristene (Martin Beck #10) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites


7 lyd, 1 papir, 1 ebok
5 lånt, 2 abonnement, 2 kjøpt
6 krim, 2 biografiar, 1 dokumentar
2 norske, 6 svenske, 1 islandsk/finsk
Nye forfattarar: Rämö, Erlandsson

Blogging har det vore lite av dei siste månadene, men det blir ein del lesing. August vart òg ein veldig bra lesemånad. Som i forrige månad var hovudfokuset mitt gjenlesing av Beck-serien, og no er det like før eg har fullført "prosjektet". Biografien om forfattarparet var med på å gjera det heile ekstra interessant. 

Det andre fokuset har vore Sjøfareren av Erika Fatland. Det er ei 700 siders fantastisk lærerik reiseskildring, der forfattaren reiser gjennom det som ein gong var det portugisiske imperiet. Fatland kombinerer fakta om historie, geografi og politikk med anekdotar, kvardagsliv og samtalar med folk. Anbefalast på det sterkaste!

Elles har eg lese fyrste bok i ein krimserie av ein finsk forfattar busett på Island (Hildur) og Mimir Kristjánsson si bok om faren og hans - og sitt eige - alkohol(mis)bruk. 

Statistikk etter 2. tertial

  • 68 bøker, fordelt slik på sjanger:
    - 47 krim- og spenningsromanar
    - 5 andre romanar
    - 17 sakprosa
  • 45 lydbøker, 10 ebøker, 13 papirbøker
  • 34 lånt, 26 Storytel-abonnement, 7 kjøpt, 1 fått 
  • 28 norske, 18 svenske, 9 britiske, 6 islandske, 2 finske, 2 danske, 1 fransk, 1 kanadisk, 1 australsk
  • Terningkast: 30 5'arar, 35 4'arar og 3 3'arar

27. november 2017

Favorittforfattarar: M

Eg var aldri i tvil om kven eg skulle presentera som favorittforfattarar på bokstaven M. Det måtte berre bli to damer denne gongen - to kvinner frå kvar sin generasjon - to dyktige forfattarar innan kriminallitteratur. Den fyrste har betydd svært mykje for meg og leseinteressa mi.

Foto: Aftonbladet.se

Maj Sjöwall

Svensk krimforfattar og oversetjar f. 1935.

Dette er sjølvaste Deckardrottningen med stor D. Saman med ektemannen Per Wahlöö skreiv ho dei ti bøkene om politietterforskaren Martin Beck. Bøkene kom ut i tidsrommet 1965 - 1975 og har alle undertittel "roman om en forbrytelse". Dette er politiromanar som inneheld ganske så skarp samfunnskritikk: Dei handlar ofte om korleis kriminaliteten endrar seg i takt med samfunnsendringar og dessutan om korleis samfunnet skapar taparar - og dermed grunnlag for kriminelle handlingar.

Då bøkene kom ut var dei banebrytande; ein kan sei at serien er grunnpillaren for den svenske krimsuksessen me har sett i ettertid. Bøkene er politiske, realistiske og velskrivne - og er blitt klassikarar. Me hadde vel neppe fått begrepet Nordic Noir utan forfattarpartet Sjöwall & Wahlöö. Bokserien har handling frå ei tid utan DNA-spor, internett, datamaskiner og mobiltelefonar. Likevel vil eg påstå at bøkene framleis er aktuelle: Skildringa av kampen mellom det gode og det onde er tidlaus.

Karakterane Martin Beck og Gunvald Larsson er velkjende for dei fleste av oss gjennom fleire filmar og TV-seriar.

Per Wahlöö døydde i 1975. Etter det vart det ikkje fleire kriminalromanar frå Maj Sjöwall, men ho har halde seg innan bransjen: Ho har m.a. oversatt Anne Holt sine bøker til svensk.



Mo Hayder

Britisk forfattar f. 1962.

Denne dama skriv råare - og betre - enn dei fleste. Den fyrste boka eg las av henne, Fuglemannen, har verdens eklaste plott - det er eg ganske sikker på. Korleis er det muleg å finna på noko så sjukt!? Og kvifor - kvifor! - vart eg så fascinert av det?

Jo; fordi Mo Hayder skriv så godt. Ho er ekstremt dyktig på spenningsoppbygging og overraskande vendingar og skildrar gjerne tabubelagte tema. Karakterane hennar er truverdige og framstår som ekte, med både sterke og svake sider.

For meg er det motsetningane mellom det fråstøytande og det tiltrekkande som gjer Mo Hayder til ein favorittforfattar. Det er klart at ho utfordrar lesaren når ho skriv på den måten ho gjer - og bøkene hennar passar slett ikkje for alle lesarar. Er du av den sensible og nærtakande typen som gjerne får mareritt av skrekk og gru; styr unna Mo Hayder!

Eg har lest alle bøkene i Jack Caffery-/Walking Man-serien og ser fram til å lesa Ulven som no endeleg er blitt tilgjengeleg på norsk.

Elles må nemnast den frittståande spenningsromanen Tokyo som er ei fabelaktig bok: Ekstremt spennande, usedvanleg interessant og uhyggeleg grotesk. Heilt topp, med andre ord.

Redigert 2022:
Mo Hayder døydde i august 2021 etter kort tids sjukdom.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Andre M'ar verdt å nemna er dei svenske krimforfattarane Mons Kallentoft og Markus Luttemann og dei norske krimforfattarane Monika Yndestad, Merete Junker og Marit Reiersgård.
Enkelte vil kanskje halda fram serieromanforfattarane May Grete Lerum og Margit Sandemo. Andre forfattarar som har mange tilhengarar/lesarar er Maria Parr, Margaret Skjelbred og Maja Lunde.
Kven er din favoritt på M?