Viser innlegg med etiketten Bjørn Erik Thon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjørn Erik Thon. Vis alle innlegg

31. mai 2021

Oppsummering mai 21

Påbyrja i april, fullført i mai:
Atle Nielsen - Ett blod - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Kurt Aust - Den tredje sannhet - Norsk historisk krim - Lånt papirbok privat

Lest i mai:
Jens Kihl - Dette er også Noreg - Norsk dokumentar - Lånt ebok BookBites
Bo Svernström - Ofrenes offer - Svensk krim - Lyd Storytel
Bjørn Erik Thon - Olga Wilsons dobbeltliv - Norsk dokumentar/biografi - Lyd Storytel
Tina Frennstedt - Forsvunnet - Svensk krim - Lyd Storytel
Emilie Schepp - Ni liv - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jan Brøgger - Epidemier - en natur- og kulturhistorie - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Jan Guillou - Slutten på historien - Svensk roman - Kjøpt lydfil
Terje Bjøranger - Business - Norsk krim - Lyd Storytel

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Bernard Minier - Natt - Fransk krim - Kjøpt lydfil
Richard Osman - Torsdagsmordklubben - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Tom Egeland - Sølvpengene - Norsk krim - Lånt papirbok privat


7 lyd, 2 papir, 1 ebok
4 lånt, 5 abonnement, 1 kjøpt
6 krim, 1 annan roman, 2 dokumentar, 1 biografi
6 norske, 4 svenske
8 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Nielsen, Kihl, Svernström, Thon, Frennstedt, Brøgger

Kun norske og svenske forfattarar i mai, men er i gang med ei britisk og ei fransk bok no ved månadskiftet. Dessutan - av dei 10 maibøkene er heile 6 av for meg nye forfattarar. Det er truleg rekord, og noko som eg er veldig nøgd med. For det er stadig nye/ukjende/uleste forfattarar der ute! 

Mange terningkast 4, og eit terningkast 4 kan bety så mangt: Alt frå dei som nesten kunne ha fortent ein 5'ar - som Den tredje sannhet, men som ramlar ned eit hakk fordi boka er for lang - og til Slutten på historien der eg vurderte ein 3'ar sidan eg veit at Jan Guillou kan så mykje betre, men som på den andre sida var ei grei avslutning på Århundre-bokserien. 
Ein annan og meir soleklar 4'ar er Dette er også Noreg - "ein kommunal feelgood" - midt i blinken for personar som jobbar i ein kommuneadministrasjon. Som meg sjølv.

Ofrenes offer og Ni liv er svensk kvalitetskrim. Det same kan forsåvidt seiast om Forsvunnet, men den manglar det vesle ekstra som ville gitt terningkast 5.

(Dersom du lurer: Kva skjedde med Skjebnesteinen som eg heilt bestemt skulle lesa i mai? Jo, den forsvann frå BookBites og eg havna i ny lang kø igjen. Sjølvsagt vart boka etterspurt etter Rivertonpris og greier. Pr i dag er eg nummer 3 i køen, så då er det vel kanskje håp om at den kan bli junilesing..)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Til slutt limer eg inn ein omtale eg la inn på nettsida bokelskere.no for eit par dagar sidan. På bokelskere.no finst det nemleg ein brukar som legg ut konspirasjonsteoriar en masse, utan at det har noko særleg med litteratur eller bokomtalar å gjera. Eg ignorerer som regel slike folk og slike innlegg, men har merka meg at enkelte brukarar av nettstaden er i ferd med å få nok av konspitullet til vedkommande. Difor la eg inn eit slags motinnlegg i form ein av bokomtale. Eg har så langt ikkje fått nokon reaksjon.

I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.
Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..
I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gud veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.
Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.
Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".

18. mai 2021

Vårlesing: Biografiar

I dette innlegget vil eg slå eit slag for sakprosa i lydbokformat. Eg har nemleg hatt mange positive lytteopplevingar innan denne sjangeren; både dokumentarar, populærvitenskap, debatt- og faktabøker - og særleg biografiar.

På Storytel finst det uendeleg mange biografiar å velja mellom. Her kan ein finna godbitar som Tor Bomann-Larsen sin biografi om Roald Amundsen, Hans Olav Lahlum sin biografi om Reiulf Steen, Ola Henmo sitt portrett av Kim Friele og sjølvbiografien Jeg er Zlatan. Mellom anna. 

Det er gjerne kjendisbiografiar som får mest merksemd, men ofte er det biografiar/forteljingar om ukjende folk som gir mest inntrykk. Om meir eller mindre vanlege folk som har levd meir eller mindre uvanlege liv, som t.d. Wilhelm Holst.
Her kjem heilt kort om nokre biografiar eg har lytta til dei siste månadene. Ingen av "dei biograferte" er kjende for eit breiare norsk publikum, verken no eller medan dei levde, men det var likevel interessant å lesa om dei. 


Sepp av Nina Kristin Nilsen 
Cappelen Damm 2019
Speletid 7:31
Lyd Storytel

Leonhard Seppala (1877 - 1967) var i si tid ein svært kjend hundekøyrar. I Alaska og andre deler av USA vart han særleg berømt for innsatsen i Serumløpet i 1925. 
Seppala var fødd i Skibotn i Troms og hadde kvenske anar. Han utvandra til Nome i Alaska i 1900, midt under klondyketida. Men gull vart det lite av, så i tillegg til arbeidet i gruvene tok han på seg fraktoppdrag med hundesledar. Han vart ein dyktig hundetrenar og fekk m.a. ansvaret for å trena hundar i samband med ein av ekspedisjonane til Roald Amundsen. Seppala tenkte heile tida nytt og utradisjonelt og foredla hunderasen siberian husky. 

Nilsen har skrive ein interessant biografi om ein mann som aldri ga opp og som hadde ein heilt uvanleg omsut for og kontakt med hundane sine. I tillegg inneheld boka utvandrings- og polarhistorie, fortalt på ein oversiktleg og lærerik måte.
Terningkast 4+.

Du kan lesa meir om Leonhard Seppala på nettsida til Seppalaløpet.
Kleppanrova har òg nyleg lest/høyrt denne boka. Les gjerne hennar grundige omtale.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Thor Gotaas, forfattar og folkeminnegranskar, er nok mest kjent for alle bøkene om langrenn- og hoppsporten; om Birken, om Wirkola og om Oddvar Brå, for å nemna nokre få. Men han har også skrive om ein norsk proffboksar:


Magnus "Wolf" Larsen av Thor Gotaas
Cappelen Damm 2019
Speletid 2:11
Lyd Storytel

Denne kan knapt kallast biografi, - som forfattaren seier sjølv innleiingsvis er det meir eit omriss av eit liv. Eit kort liv dessutan. 

Magnus Larsen (1901 - 1931) hadde alle odds mot seg då han vart fødd, men han "slo seg fram". Frå ein tøff oppvekst som bortplassert tatergut rømde han til sjøs som 14-åring. Etter kvart gjekk han i land i New York og byrja med boksing. Med eit naturleg talent vann han mange kampar, men det vart ingen langvarig suksess. Larsen døydde berre 30 år gammal av alkoholmisbruk og bokseskadar.
Ei trist historie, dette. All ære til Gotaas som har løfta fram ei ukjend historie om ein ukjend mann.
Terningkast 4.


Josef Elvebakken av Thor Gotaas
Cappelen Damm 2019
Speletid 3:32
Lyd Storytel

Nok ei trist historie om ein mann med taterbakgrunn. 
Josef Olaus Aleksander Alting (1900 - 1972) vart fødd på landevegen og var på reise med familien dei fyrste åra av livet sitt. Då Josef vart morlaus som sjuåring vart han, som vanleg i dei dagar i slike tilfelle, "sett vekk" dvs. plassert i fosterheim.
Gotaas skildrar Josef sin tøffe og tragiske oppvekst og eit tilvære heilt nederst på rangstigen i samfunnet. Han fekk skulda for det meste, fekk fleire fengselsdommar og vart tvangsinnlagd på Reitgjerdet. Forståeleg då at han vart mistenksam og folkesky. Han flytta til skogs og budde åleine i ei koie på fire kvadratmeter i mange år. Her livnærte han seg på jakt, fiske og skogsarbeid.

Biografien handlar om ein mann som levde i og av naturen og som vart sett ned på av "folk flest" og resten å samfunnet. Boka gjorde djupt inntrykk på meg. Terningkast 5.


Olga Wilsons dobbeltliv av Bjørn Erik Thon
Cappelen Damm 2019
Speletid 8:51
Lyd Storytel

Dette er meir som ein trippelbiografi. Her handlar det om Olga, mor hennar Anna - og den som truleg var far hennar; USAs 27. president, William Taft. Ganske sensasjonelt altså, men ifølge forfattaren kan ikkje farskapet bevisast. (Men kan ikkje ein DNA-test avgjera det? innvender krimlesaren i meg)

Uansett. Thon fortel vekselvis om Anna/Olga og William Taft. Om ei oppvakt jente frå Indre Østfold som utvandra til Amerika i 1892. Om mor og dotter som levde, reiste, budde og arbeidde i lag heile livet. Og om ein mann som vart president fordi folk rundt han forventa det.
Boka er litt rotete og repeterande, men ganske interessant. Terningkast 4-.