Viser innlegg med etiketten Joël Dicker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Joël Dicker. Vis alle innlegg

1. juli 2016

Oppsummering juni og halvårsrapport

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Joël Dicker - Boka om Baltimorefamilien - Sveitsisk roman - Lytteeksemplar
Joakim Zander - Broren - Svensk krim - eBokBib

Lest i juni:
Britt Karin Larsen - De usynliges by (Tatertrilogien 2) - Norsk roman - Lånt papirbok privat
Carl-Johan Vallgren - Svin - Svensk krim - Lytteeksemplar
Jan Ove Ekeberg - Den siste vikingkongen: Krigens læregutt - Norsk historisk roman - eBokBib
Nele Neuhaus - Snøhvit må dø - Tysk krim - Lytteeksemplar
Torgrim Sørnes - Bøddel - Norsk biografisk/historisk/dokumentar - eBokBib
Tor Edvin Dahl - Det mørke huset - Norsk roman - eBokBib

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
C.J. Sansom - Mørk ild - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat
Belinda Bauer - Mørke dager - Britisk krim - Lydbok Storytel


Oppsummert:
  • 4 ebøker, 3 lyd, 1 papir
  • 5 lånt, 3 lytteeksemplar, 0 abonnement
  • 3 krimromanar, 1 historisk roman, 3 andre romanar, 1 biografisk dokumentar
  • 4 norske, 2 svenske, 1 tysk, 1 sveitsisk
  • 6 menn, 2 kvinner 
  • "Nye" forfattarar: Neuhaus, Sørnes
Som ein ser har eg hatt ein svært variert lesemånad i juni sidan eg har brukt nesten alle sidene på terningen. Månadens høgdepunkt og månadens nedtur seier seg sjølv denne gongen.
I juli har eg planar om å lesa Vera Henriksen, Hilary Mantel, Tom Egeland, Cecilie Skog, Jon Michelet, Terry Hayes og Stefan Ahnhem.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Oppsummering januar - juni

Sola har snudd og me har i skrivande stund akkurat starta på andre halvår av 2016. Som dei fleste andre tykkjer eg at tida går skremmande fort. Eg har alt starta sommarferien og har brukt litt tid på å gå gjennom halvåret me har lagt bak oss, bokmessig sett.
Pr. 30. juni har eg lest 57 bøker. Storparten av dei er romanar inkl. kriminalromanar. Dei aller fleste har eg lånt, anten privat, på biblioteket eller eBokBib. Når det gjeld format fordeler dei seg slik: 21 ebøker, 20 lydbøker og 16 papirbøker.

I januarinnlegget Lesemål og leseplanar for leseåret 2016 presenterte eg måla og retningslinjene mine for året. På biletet som illustrerer innlegget ser ein 11 dåverande ventebøker. 6 av dei har eg lest og 1 er tilbakelevert til biblioteket ulest. Dei resterande 4 skal lesast ved høve.

Korleis har det elles gått? Ligg eg framføre skjema? Eller langt etter?
La meg ta det punkt for punkt:

1. Lesa mindre enn i 2015. Det ser ut til at målet på 120 bøker (mot 142 i fjor) er oppnåeleg sidan eg no etter halvt år og 57 bøker er temmeleg nøyaktig etter skjema.

2. 3/6 bøker på minst 600 sider. Her er eg i rute.

3. Årets norske utgivingar; 8/24 - og eg forventar mykje lesbart utover bokhausten.

4. Samlesing av kortlista til BBP 2015. 4 av 7 lest, dei resterande 3 vert neppe lest av meg.

5. Eldre litteratur; 6/20. Eg har framleis (for?) mykje fokus på nye bøker; eg har ikkje lest så mange bøker utgitt før 2000 i år.

6. Gjenlesing. Eg byrja friskt med 4 repriselesingar i løpet av dei tre fyrste månadene, sidan har det dabba av.

7. 6/10 biografiar. Full deltaking i biografisirkelen (3 rundar) og 3 i tillegg. Eg er framføre skjema på dette punktet.

8. Annan sakprosa; 6/12 bøker til no i år. Nøyaktig etter skjema.

9. Bokhyllelesing. Inga deltaking til no i år.

10. Skriva bokomtalar av ein tredjedel av lest bøker; 18/40. Her er eg også omlag etter planen.


Konklusjon: Å ha ein målretta plan - og å vera bevisst på å følgja denne planen - har vist seg å vera nyttig for meg. Eg føler faktisk at eg på denne måten "les betre" enn eg har gjort føregåande år.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Denne bloggen kjem ikkje til å bli oppdatert nokre veker framover, men eg kjem plutseleg tilbake med oppsummeringsinnlegg og samleomtalar i slutten av juli.

Eg vil difor nytta dette høvet til å ynskja alle blogglesarar og bokelskarar ein god (lese)sommar!

8. juni 2016

Samleinnlegg: Sommarlesing 2016 del 1

Tre kjappomtalar av tre aktuelle sommarbøker. Her får du vita kva du bør lesa - og kva du bør styra unna.


Broren av Joakim Zander
Gyldendal 2016
441 sider, eBokBib


Denne er knallgod! - så god at boka fortener ein meir fengande/skildrande tittel og eit meir spennande omslagsbilete enn det ein ser her. Originaltittelen er Orten (staden, eller som i dette tilfellet: forstaden) og nettopp; eit søskenpar sin oppvekst i ein sliten og tildels ghettofisert forstad er sentral i handlinga.
Broren er skremmande aktuell, frykteleg spennande og uhyre velskriven. Boka er eit frittsåande framhald av Svømmeren, men det er egentleg ikkje naudsynt å lesa den på førehand.

Ein får følgja tre parallelle historiar som heng nøye saman og der informasjonen vert porsjonert ut i akkurat passe dosar. Ikkje spesielt lettlest, men sidene flyg av garde likevel. Handlinga er tempofylt og intens og føregår i Stockholm, New York, London - og i Syria. Terningkast 5.
Sjå boktrailer
Les utdrag frå boka


De som fortjener det av Peter Swanson
Cappelen Damm 2016
317 sider, 
biblioteklånt papirbok 

Ei bok som har fått ganske mykje merksemd og som fortener det. Sidan omslaget er "pryda" med blurbs frå folk som Tom Egeland, Ingvar Ambjørnsen og Asbjørn Slettemark, var eg skeptisk-spent då eg starta lesinga.

Historia fengar frå fyrste stund og interessa vert halden oppe gjennom heile boka, ikkje minst fordi forteljarstemmene og synsvinklane er så skiftande. Boka endrar stemning alt etter kven som fortel. Det at lesaren ikkje heilt kan stola på forteljaren gjer at boka har høg sidevendarfaktor.
De som fortjener det er ein krimthriller som - ikkje utan grunn - er blitt samanlikna med andre bøker med "upålitelege" forteljarstemmer, t.d. Flink pike, Piken på toget og Sannheten og andre løgner. Men denne er betre enn dei her nemnde!
Avslutninga er noko forutsigbar, men alt i alt vart dette ei god leseoppleving til terningkast 5.


Boka om Baltimorefamilien av Joël Dicker
Lydbokforlaget 2016
Speletid 13:56, opplesar Bendik Østbye Johannessen. Lytteeksemplar.


Enno ei bok som har fått ei viss merksemd - men denne innfridde ikkje på nokon måte forventningane mine. Etter den geniale Sannheten om Harry Quebert-saken gledde eg meg til å ta fatt på denne - og vart skikkeleg skuffa. Dette er tregt, saktegåande og lite spennande - at eg ikkje skjønnar at eg har klart å fullføra. Eg gjekk og venta på at boka "skulle ta seg opp" etter kvart - noko som berre skjedde til ein viss grad. Boka er sikkert meint som - og kan oppfattast som - ei gripande familieforteljing, men for meg vart dette ein meiningslaus og melodramatisk såpeopera. Slutten er så klissete at eg vrir meg i ubehag. Trass i at forfattaren er sveitsisk er handlinga grusomt amerikansk.
Lydboka baud likevel på ei positiv oppleving: Opplesaren har ei behageleg stemme, han les i eit passe tempo og med god innleving. Men boka fortener berre terningkast 2.

1. juni 2016

Oppsummering mai

Påbyrja i april, fullført i mai:
Pierre Lemaitre - Vi ses der oppe - Fransk roman - Lånt papirbok biblioteket
Harlan Coben - Når noen bare forsvinner - Amerikansk krim - Lydbok Storytel
Helga Flatland - Vingebelastning - Norsk roman - eBokBib

Lest i mai:
Odd Harald Hauge - Everest - Norsk krim - eBokBib
Henning Mankell - Svenske gummistøvler - Svensk roman - Lytteeksemplar
Jens Lapidus - Sthlm delete - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Bjørn Olav Jahr - Hvem drepte Birgitte Tengs? - Norsk krimdokumentar - eBokBib
Ola Henmo - Kampene: Et portrett av Kim Friele - Biografi/dokumentar - eBokBib
Peter Swanson - De som fortjener det - Amerikansk krimthriller - Lånt papirbok biblioteket

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Joël Dicker - Boka om Baltimorefamilien - Sveitsisk roman - Lytteeksemplar
Joakim Zander - Broren - Svensk krim - eBokBib




Oppsummert:
  • 4 ebøker, 2 lyd, 3 papir
  • 7 lånt, 1 lytteeksemplar, 1 abonnement
  • 4 krimromanar, 3 andre romanar, 1 biografisk dokumentar, 1 krimdokumentar
  • 4 norske, 2 svenske, 2 amerikanske, 1 fransk
  • 8 menn, 1 kvinne 
  • "Nye" forfattarar: Hauge, Jahr, Henmo, Swanson

Månadens høgdepunkt:
Vi ses der oppe, De som fortjener det og Sthlm delete.

Månadens nedtur:
Vingebelastning.

1. juni 2014

Oppsummering mai

Påbyrja i april, fullført i mai:
Jan Guillou - Mellom rødt og svart - Svensk roman - Ebok lånt på biblioteket
Div. forfattarar - Påskekrim 2014 - Norske krimnoveller - Kjøpt pocket
Harlan Coben - På grunn av et løfte - Amerikansk krim - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i mai:
Agnes Ravatn - Fugletribunalet - Norsk roman - Ebok lånt på biblioteket (ikkje fullført)
Joël Dicker - Sannheten om Harry Quebert-saken - Roman - Kjøpt lydbok
Sølvi Sogner og Kari Telste - Ut og søkje teneste - Dokumentar/fakta/historisk - Papirbok lånt på biblioteket
Karin Alvtegen - Savn - Svensk krim - Papirbok lånt av mor
Jojo Moyes - Et helt halvt år - Britisk roman - Papirbok lånt av arbeidskollega
Karsten Alnæs - 1814: Miraklenes år - Historisk/dokumentar - Ebok lånt på biblioteket
Johan Harstad - Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet - Norsk roman - Kjøpt pocket
Harlan Coben - Den uskyldige - Amerikansk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen - Oppdrift - Biografi/dokumentar - Ebok lånt på biblioteket
Marianne Cedervall - Dødsønsket - Svensk krim - Kjøpt pocket

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Yrsa Sigurdardóttir - De uønskede - Islandsk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Ottar Grepstad - Historia om Ivar Aasen - Biografi - Ebok lånt på biblioteket

Skjermdump: bokelskere.no
Mai månad vart variert - med oppturar og nedturar - bokmessig sett. 
Månadens absolutte høgdepunkt har vore langlesinga av Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet. Anbefalast sterkt - og omtale kjem om ikkje så brått - når eg har fått "tenkt gjennom" boka. 
Månadens mest negative leseoppleving var (forutan Fugletribunalet - som eg ikkje fullførte) Dødsønsket av Marianne Cedervall. Eg pleier å lika svensk krim og som regel byr svenske krimforfattarar på både kvalitet og underhaldning - men dette var berre fjas. Anbefalast ikkje.

16. mai 2014

Bokomtale: Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker

Lydbokforlaget 2014
Speletid: 21 t 40 min
Opplesar: Helge Winther-Larsen
Kjelde: Kjøpt sjølv

Den unge forfattaren Joël Dicker (f. 1985) fekk uventa stor suksess i fleire land med denne romanen. Boka kom ut på norsk (Pax forlag) tidlegare i år, og på deira nettsider kan du lesa dei fyrste 35 sidene (av totalt 619 - dette er ei tjukkas-bok og på alle måtar ei stor forteljing).

Boka er god, svært spesiell - men litt for omstendeleg og repeterande etter min smak. Likevel - Dicker skriv på ein drivande og "lesevenleg" måte og han byr på mange overraskingar undervegs. Det er ei krimforteljing - men er også ein metaroman som inneheld mykje om skriving og skriveprosessar - og har spark til den kyniske forlagsbransjen.

Handlinga er lagt til ein amerikansk småby. Sentralt i forteljinga er to forfattarar; den unge Marcus Goldman, som er eg-person og forteljarstemme - og den tidlegare læraren og mentoren hans; den aldrande Harry Quebert. Rockestjerne-forfattar Marcus får skrivesperre og store vanskar med å innfri sine eigne og andre sine forventningar om å følgja opp suksessen med debutboka si. Difor tek han kontakt att med den gamle mentoren sin for å komma vidare med skrivinga. Men opphaldet hos Harry utviklar seg til noko heilt anna.

33 år tidlegare hadde Harry Quebert eit forhold til ei 15 år gammal jente, Nola. Ho forsvann under mystiske omstendigheiter i 1975. Ei kvinne som var eit viktig vitne til forsvinninga vart funnen drept. Tilbake i notid - i 2008 - vert levningane til Nola funne i hagen til Harry. Saman med liket ligg originalmanuset av "Det ondes opprinnelse" - boka som førte til at Harry vart rik og berømt. Marcus kan ikkje tru at venen hans har gjort noko gale, og han bestemmer seg for å etterforska saka på eiga hand - for å reinvaska Harry og dessutan for skriva ei bok om det heile. Men nokon prøver å skremme Marcus frå å grava for mykje i fortida. Fleire personar ønskjer, av ulike årsaker, å halda ting gøymt og gløymt. Marcus Goldman - og dermed lesaren - oppdagar fleire mulege løysingar på mysteriet om den forsvunne Nola. Jakta på sanninga er forvirrande og omfattande. Kan ein stola på Harry når han fortel historia si til Marcus? Og kva med Goldman - han er jo forfattar - er det han skriv i boka sant? Kva er sanning, kva er "verkeleg" og kva er fantasi?

Sannheten om Harry Quebert-saken er ein labyrint av ein roman. Det dukkar stadig opp nye tankerekker og teoriar og me får presentert skiftande motiv. Boka er vanskeleg å leggja frå seg fordi det stadig er nye vriar og vendingar. Perspektivet skiftar mellom fleire personar, spesielt mellom dei to forfattarane Marcus og Harry, i fortid og notid. Gradvis og undervegs får lesaren fleire opplysningar om hendingar frå sommaren 1975, då Harry var ein ung suksessfull forfattar med skrivesperre; frå den tida då Nola og Harry hadde hemmelege stemnemøte og planla ei framtid saman. Me får kjennskap til andre personar som såg på dette forholdet som stygt, galt og feil. Det syner seg også at Nola, trass sin unge alder, hadde fleire ting som ho skjulte for omgjevnadene sine.

Dette er ei bok som omhandlar skikkeleg store tema som; kjærleik og venskap, einsemd, sorg og lengsel, løgn og bedrag - og liv og død. Skildringa av den sære (men typisk amerikanske?) småbyen er god, men fleire av innbyggjarane der framstår meir som latterlege karikaturar og parodiar enn "ekte menneske". Skildringa av Den Store Kjærleiken mellom den 15 år gamle jenta og den 34 år gamle forfattaren er heller ikkje særleg truverdig, tykkjer eg - men medan eg las valde eg å sjå bort frå at dette forholdet egentleg irriterte meg (og opprørte meg).

Boka er som sagt skriven på ein spesiell og spennande måte, ho innheld store kjensler og mange forteljingar og digresjonar, samt historia om korleis to bøker vart til. Eg likte både det sentimentale og det ironiske i boka, og har sans for at nye forfattarar, som Dicker, prøver å skapa noko heilt nytt og annleis. Forfattaren viser stor forteljarglede - og dette har gjort boka veldig omfattande. Historia kunne godt ha vore "slanka" med eit par hundre sider utan at underhaldningsverdien hadde tapt seg.

Lydbokversjonen er fin, men passar best for erfarne lydboklyttarar - boka har eit innhald og ein komposisjon som krev konsentrasjon og merksemd heile vegen. Helge Winther-Larsen har ei ypparleg opplesarstemme; han er dessutan passe teatralsk for denne type bok.

13. mai 2014

Plutseleg

har det gått ei veke utan eit einaste blogginnlegg. Brått kom eg inn i ein periode utan særleg skrivelyst, - fordi eg prioriterer å vera mest muleg ute i frisk luft når eg har fri - no på denne finaste tida av året. Men eg les bøker altså, like mykje og ofte som vanleg. Verandalesing-sesongen er i gang! Akkurat no les eg i fire ganske omfattande bøker parallellt: Ei lydbok, ei nattbordbok, ei ebok og ei hyttebok.

Lydboka for tida er Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker - her er eg godt over halvveges i lyttinga, men har fortsatt att vel ni timar; denne tek si tid - ho varer i over 21 timar. Omtale kjem, eg er alt byrja å formulera eit innlegg inne i hovudet mitt.

På nattbordet ligg Et helt halvt år av Jojo Moyes; ei bok eg var småskeptisk til - eg trudde ikkje dette var min type litteratur, men eg likar ho ganske godt så langt. Boka er på nesten 500 sider, men er veldig lettlest.

Via ebokbib har eg lånt Karsten Alnæs sin murstein 1814: Miraklenes år. Eg er både samfunnsengasjert og historieinteressert, - men må tilstå at eg har store hol i kunnskapen min. I samband med 200 års-jubileet følte eg at eg hadde behov for litt "historieundervisning", og difor er det flott at det finst slike kunnskapsrike menneske som Alnæs - som formidlar innfløkt historisk bakgrunnsstoff og store politiske hendingar på ein lettfatteleg måte.

På hytta har eg hatt Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet - Johan Harstad sin roman frå 2005 liggjande leeenge. Dette er også ein murstein (640 sider) og var den aller fyrste eg presenterte som ventebok i "Boken på vent" hos Beathe. Det skjedde i november 2012 - og alt då hadde eg hatt boka i hylla ei tid. Men altså - no har eg byrja på boka - endeleg! I helga har eg lest den fyrste delen, og eg veit eg alt no at eg kjem til å storkosa meg med denne spesielle romanen. Eg likar det kvardagslege, underfundige og tragikomiske i historia - og ikkje minst - at boka kan/bør lesast sakte.

Om du har lyst til å sjå kva bøker andre bokormar og lesehestar har på vent, ta ein titt innom Beathes bokhylle!

Hytta vår 11.05.2014.
Vinteren er i ferd med å sleppa taket.