Viser innlegg med etiketten Martin Holmén. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Martin Holmén. Vis alle innlegg

30. september 2021

Oppsummering september 21

Påbyrja i august, fullført i september:
Johanna Mo - Nattsangeren - Svensk krim - Lånt papirbok privat
William Shaw - Salt Lane - Britisk krim - Lånt lydbok BookBites

Lest i september:
Martin Holmén - Slugger - Svensk historisk krim - Kjøpt lydfil
Kim Faber og Janni Pedersen - Satans sommer - Dansk krim - Lånt papirbok privat
Tore Renberg - Assalamu alaikum - Norsk roman - Kjøpt lydfil
Anders Roslund - Tre dager - Svensk krim - Lyd Storytel
Rune Timberlid - Jakta på Siskin - Norsk krigsdokumentar/lokalhistorie - Lånt papirbok biblioteket
Torbjørn Færøvik - India på 200 sider - Norsk dokumentar/fakta - Lånt ebok BookBites 

Påbyrja i september, fullførast i oktober:
Val McDermid - Brennende hat - Britisk krim - Lyd Storytel
Kristina Ohlsson - Stormvakt - Svensk krim - Lånt papirbok privat


4 lyd, 3 papir, 1 ebok
5 lånt, 1 abonnement, 2 kjøpt
5 krim, 1 roman, 2 dokumentarar
3 norske, 3 svenske, 1 britisk, 1 dansk
7 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Mo

Fleire veldig gode leseopplevingar i september. Både Assalamu alaikum og Slugger har "vore med meg" lenge etter avslutta lesing, noko som stadfestar at dei - kvar på sin måte - er spesielle bøker.
Vidare finn eg det gledeleg at Anders Roslund held fram med Ewert Grens-serien, sjølv om han no skriv åleine. Tre dager er minst like neglebitande spennande som forventa.
Eg har heller ikkje stort å utsetja på Færøvik og Timberlid sine bøker. Det einaste er at dei er litt korte, men det har sine heilt naturlege forklaringar. India-boka er i 200 sider-serien og er ei grei innføring i dette landet si mangfaldege historie. Jakta på Siskin handlar om motstandsrørsla i Sogn under krigen, og Timberlid fortel her sakleg og greitt om ei for meg hittil ukjent historie.
Satans sommer og Salt Lane er også bra bøker som kan anbefalast. Nattsangeren er heller ikkje dårleg.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Straks oktober - og tre fjerdedeler av året 2021 er over. Eg presenterte lesestatistikken min for fyrste kvartal, men gløymde å laga halvårsstatistikk. Når tre månader av året gjenstår er stillinga slik:

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Statistikk etter tredje kvartal

  • 85 bøker, fordelt slik på sjanger:
    - 55 krim-, thriller- og spenningsromanar
    - 8 andre romanar
    - 3 novellesamlingar
    - 19 sakprosa
  • 27 papirbøker, 13 ebøker, 46 lydbøker
  • 42 lånt, 35 Storytel-abonnement, 7 kjøpt, 1 fått 
  • 43 norske, 17 svenske, 9 amerikanske, 8 britiske, 4 franske, 2 danske, 2 islandske
  • Terningkast: 1 x 6, 17 x 5, 55 x 4, 8 x 3 og 2 x 2
  • Kjønn: 57 mannlege, 30 kvinnelege forfattarar (4 av bøkene har altså forfattarar av begge kjønn)
  • Alder: 59 utgitt i tidsrommet 2010 - 2020, 6 utgitt før 2010, 20 utgitt 2021

Lesemål 2021

85/100 bøker totalt
10/10 mursteinar (over 500 sider)
8/10 biografiar
11/10 annan sakprosa
9/30 bokomtalar
19/20 nye forfattarar

Eg er nøgd med:
Tal bøker totalt, tal mursteinar, tal sakprosabøker, tal lånebøker, tal Storytel, tal nye forfattarar.

Eg er ikkje heilt nøgd med:
Kjønnsfordelinga og tal bokomtalar.

11. september 2021

Bokomtale: Slugger av Martin Holmén

Pelikanen 2021
Speletid 9:26
Kjøpt lydfil

For tre år sidan las eg ei bok som trefte meg hardt, nærast som eit knyttneveslag. Det var debutromanen til Martin Holmén, Clinch. Bok nummer to Nede for telling ga nesten like sterkt inntrykk. No har eg lest ut den tredje og avsluttande boka som har tittelen Slugger - og eg må berre sei: Dette er sterke saker!

Trilogien er både historiske romanar og hardkokte krimforteljingar. Om eg skal samanlikna bøkene med nokon andre er det mest nærliggjande å nemna 1793 og 1794 av Niklas Natt och Dag. Sistnemnde skildrar rett nok ein annan epoke, men begge forfattarane har lagt handlinga til eit historisk Stockholm og dei byr begge på overbevisande og uvanleg sterke leseopplevingar.

Året er 1936. Hovudpersonen er Harry "Kvisten" Kvist, ein gong boksar på ganske høgt nivå. Karrieren fekk imidlertid ein brå slutt då det vart avslørt at han var homofil. Slikt var både umoralsk, skamfullt og straffbart på 1930-talet. I Slugger nærmar Kvisten seg dei 40 og er prega av eit tøft liv. Han er alkoholisert, sliten og einsam, har bak seg fleire periodar i fengsel og kjenner sterkt på dei motgangane livet har gitt. Jobben som pengeinnkrevjar er belastande på fleire måtar; valdeleg, farleg og håplaust. Men Kvisten ber med seg eit ørlite håp; eit håp om at han ein vakker dag kan komma seg vekk frå det triste og trøysteslause Sibirien og søkja lykka i Amerika, der dottera Ida oppheld seg.

Presten Gabielsson er ein av Kvisten sine få venner. Ein dag vert han funnen drept i ei kyrkje; nokon har slått han i hel og spikra han fast i golvet. Ved sidan av den nakne kroppen hans er det teikna ei Davidstjerne, med blod. Den offisielle versjonen av etterforskinga av drapet er at ein eller fleire jødar står bak. Men Kvisten veit at Gabrielsson var ein overtydd anti-nazist og stolar ikkje på det korrupte og nazifiserte politiet. Han startar si eiga høgst alternative gransking, men møter dermed på ei svær utfordring; eit "tilbod" frå den lokale gangsterleiaren Mutter. Han vert også trekt inn i eit komplott med forgreiningar til naziregimet i Tyskland. 

Harry Kvist er ein samansett karakter. Under eit barskt ytre er han både sårbar og kjenslevar. Ein føler med han fordi han lever eit så usselt og uverdig liv og fordi han vert så urettferdig behandla, men ein kan også kjenna på avsky for den brutale og valdelege sida hans. Han syner medkjensle og varm omsorg for dei svake, men nøler heller ikkje med å bruka knyttnevane når han meiner at det trengst.

Språket i boka - og trilogien - er spesielt og utsøkt. Tidvis vart og vakkert, men til tider også sjokkerande direkte. Holmén tek seg god tid og skildrar folka, gatene og omgjevnadene på ein levande måte. Ein kan nesten høyra lydane og kjenna luktane medan ein les. Han skriv med rå energi og engasjement - men også med varsemd og med presise formuleringar. 

Stemninga er elles generelt dyster, mørkt og melankolsk. Forventningane om ein "lukkeleg slutt" er heller ikkje så store - men til liks med Kvisten sjølv vil ein gjerne halda på ei lita spire av håp. Avslutninga er såleis ufatteleg spennande der ein vekslar mellom håp, tru, mistru, vantru, vonbrot, nytt håp, ny tru.. og så vidare.

Er du i ferd med å bli lei av vanlege trivielle kriminalromanar og likar historiske romanar, vil du garantert finna trilogien om Harry Kvist både gjevande og gripande. Bøkene bør lesast kronologisk.

Opplesar Sigurd Myhre les med passe innleving, har tydeleg diksjon og ei behageleg stemme. Eg kan dermed anbefala lydbokversjonen.

5. juli 2019

Sommarlesing 2019 del 1: Svensk krim

Eg er - som vanleg - på etterskot når det gjeld bokomtalar. Her kjem nok ein samleomtale - og det handlar om ny svensk kvalitetskrim.

Francesca av Lina Bengtsdotter

Gyldendal 2019
378 sider
Lånt papirbok biblioteket


Dette er svensk bygdekrim med mystikk, hemmelegheiter og mørke. Francesca er frittståande framhald av Annabelle, ei bok eg las i fjor, som gjorde inntrykk på meg og som ga meirsmak. Hovudpersonen er også denne gongen politikvinna Charlie Lager, og på nytt er ho tilbake i barndommens trakter. Ikkje som politi, men for å hjelpa ei venninne som er blitt åleine. Charlie nyttar høvet til å grava i ei gammal forsvinningssak, noko som for ei tid held ho vekke frå den destruktive livsstilen ho vanlegvis fører.

Handlinga går føre seg på to tidsplan. Parallellt med at Charlie etterforskar saka i notid får me gradvis vita meir om kva som egentleg hende den gongen for mange år sidan, med Francesca. Var det drap eller sjølvdrap? Kvifor vart ho aldri funne? Kven veit? Kva skjedde? Kvifor har ikkje Charlie høyra noko om saka før no? Kvifor er det så vanskeleg å få folk til å opna seg?
Her er stemning og spenning frå fyrste til siste side. Både historia om Francesca og  Charlie si tilnærming til saka er fengande lesing. Terningkast 5.


Vinterild av Anders de la Motte

Lydbokforlaget 2019
Speletid 12:59
Lånt lydbk biblioteket


Nummer tre av De la Motte sin årstidskvartett. Serien er ukronologisk og har ulike hovudpersonar.

Me held oss til den svenske landsbygda. Som hos Bengtsdotter over er det lagt stor vekt på skildringar og stemningar. Og - det er også her hendingar i fortida som kastar skugge over notida.

Vinterild er ein god psykologisk thriller, men er litt for omstendeleg etter min smak. Det blir litt mykje uhygge liksom - og det er ikkje grenser for kor mange som har halde ting skjult for andre og kvarandre. Men spenninga er stigande og byggjer seg opp til ei dramatisk og overraskande avslutning. Terningkast 4+.



Nede for telling av Martin Holmén

Pelikanen 2019
342 sider
Lånt ebok eBokBib


Så over til noko heilt anna. Glimrande miljøskildringar og skarpe karakteristikkar fekk me i Clinch - og det får me også i denne oppfølgjaren. Handlinga er lagt til Stockholm i 1935, og Harry Kvist er nettopp sluppen ut av fengselet. Tilværet er slett ikkje enkelt, verken for Kvisten eller for hans næraste. Det er hardkokt, mørkt og dystert; verkeleg Stockholm noir.

Holmén skriv veldig godt og har skapt noko nytt innan krimsjangeren med forteljingane om Kvisten. Han har sin heilt eigen stil og hovudpersonen Harry Kvist liknar ikkje på nokon andre krimheltar (eller antiheltar) eg har lest om tidlegare. Eg ser fram til neste og avsluttande bok i trilogien. Terningkast 5.

30. juni 2019

Oppsummering juni 19

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Petter Northug og Jonas Forsang - Northug. Min historie - Biografi - Lyd Storytel
Lina Bengtsdotter - Francesca - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket

Lest i juni:
Monika Yndestad - Graven - Norsk krim - Lyd Storytel
Mads Peder Nordbo - Kald angst - Dansk krim - Kjøpt lydfil
Bernt Roughtvedt - Mordet på lille Mary - Historisk true crime - Lyd Storytel
Tommi Kinnunen - Der fire veier møtes - Finsk historisk roman - Lånt papirbok privat
Martin Holmén - Nede for telling - Svensk krim - Lånt ebok eBokBib
Tor Åge Bringsverd - Gobi. Barndommens måne - Norsk Roman - Lyd Storytel
Tom Egeland - Falken - Norsk krim 2019 - Lånt papirbok privat
Sun Heidi Sæbø - Kim Jong-Un - Biografi - Lyd Storytel
Øistein Borge - Jeg er nummer 13 - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Arni Thorarinsson - Heksens tid - Islandsk krim - Lyd Storytel

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
Jo Nesbø - Kniv - Norsk krim 2019 - Lånt papirbok privat
Tor Åge Bringsverd - Gobi. Djengis Khan - Norsk Roman - Lyd Storytel


4 papir, 7 lyd, 1 ebok
5 lånt, 6 abonnement, 1 kjøpt
7 krim, 2 romanar, 2 biografiar, 1 true crime
7 norske, 2 svenske, 1 dansk, 1 islandsk, 1 finsk
9 menn, 3 kvinner
"Nye" forfattarar: Northug/Forsang, Kinnunen, Sæbø, Thorarinsson

Juni vart bra med tanke på antal bøker, men heile fem terningkast 3-bøker tyder på at eg ikkje har truffe optimalt. På den andre sida så er eg nøgd med dei fire terningkast 5-bøkene. Eg trudde til dømes ikkje at Der fire veier møtes var bok for meg, men der vart eg positivt overraska. Både innhaldet og måten boka var bygd opp på gjorde inntrykk.

Eg har brukt Storytel mykje - heilt bevisst, men eg vart litt oppgitt etter to middels krim, to middelmådige biografiar og ei ditto true crime - før eg så gjorde eit funn: Tor Åge Bringsverd si berømte og populære romanserie frå 1980- og 90-talet; Gobi. Eg las deler av fyrste bok for mange år sidan. Den gongen fullførte eg ikkje fordi det då var feil tid og feil bok. Denne gongen vart det derimot rett tid og rett bok. Gobi-serien i lydbokformat vert sommarens leseprosjekt nummer 1 for meg.

I skrivande stund les eg den siste Harry Hole-boka, og for fyrste gong i år er eg byrja å tenkja på terningkast 6. Om eg landar der er litt tidleg å sei sidan eg framleis har att omlag 200 sider. Jo Nesbø imponerer i alle fall - nok ein gong.

Eg las kun ei ebok i juni - og det skuldast at eBokBib ikkje fungerer skikkeleg for tida. For kva skjer med eBokBib egentleg? Eg gjorde eit par reservasjonar i april og eit par i mai, men bøkene er framleis ikkje ledige - og eg er framleis laaangt bak i køen. Det er for dårleg!


Lesemål og statistikk 2019 så langt

47/100 bøker totalt: 10 ebøker, 18 lyd og 19 papir
2/10 mursteinar (over 600 s.)
6/10 biografiar
5/10 annan sakprosa
11/30 bokomtalar
18/30 "nye" forfattarar

20. desember 2018

Årets beste

Det er framleis att nokre dagar av året 2018, men kåringar av ymse slag er alt i gang. VG har kåra årets beste bøker - og det inspirerte meg til å gjera det same. Eg har lest kun ei av bøkene VG-anmeldarane plukka ut - men den er då også min favoritt og einaste terningkast 6-bok dette året: Rød mann, sort mann. I samband med VG si kåring har eg notert meg Hvitekrist av Tore Skeie og Krigernes fred av Lasse Gallefoss - både bøker og forfattarar hittil ukjende for meg. Bjørnen (Gard Sveen) har eg ikkje lest fordi eg enno ikkje har fått somla meg til å lesa den føregåande og Kastanjemannen (Søren Sveistrup) ventar eg med fordi den har vore hypa så mykje.

Eg likar ofte publikumsvenlege og populære bøker, men eg prøver likevel å unngå "overhypa" bøker. Difor har eg enno ikkje lest Søsterklokkene og Leksikon om lys og mørke. Heller ikkje fjorårets Blå og Tante Ulrikkes Vei. Det er muleg eg kjem til å lesa dei på eit seinare tidspunkt - men eg er så møkk lei av å lesa om dei. Nokre nye og populære bøker kjem eg aldri til å lesa; her tenkjer eg m.a. på Snøsøsteren (Når ei bok får sååå mykje skryt blir eg kvalm) og Menn i min situasjon (Eg likar rett og slett ikkje bøkene til Per Petterson). Eg bryr meg heller ikkje om Eleanor Oliphant har det fint eller ikkje.

Men - eg les mykje anna: Spenningsromanar, historiske romanar og historiske kriminalromanar. Norsk krim, svensk krim, dansk krim og britisk krim. Samt dokumentarar og biografiar - sjølv om ingen i dei sistnemnde kategoriane havna blant mine 10 på topp for 2018. Kim Leine si forteljing Rød mann, sort mann plasserer eg altså som nummer 1, dei andre rangerer eg ikkje. Men gode leseopplevingar har dei alle vore, kvar på sin måte. Eg har plukka ut 4 norske, 4 svenske, 1 dansk/norsk og 1 britisk. 6 krim/spenning, 2 historiske romanar, 1 annan roman og 1 novellesamling.



Kim Leine: Rød mann, sort mann
 - Historisk roman med handling frå Grønland. Frittståande, men miljøet er det same som i Profetene i Evighetsfjorden. Ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar.
Martin Holmén: Clinch
 - Svensk historisk krim med handling frå Stockholm. Den fyrste i trilogi.
Peter May: Lewisbrikkene
 - Britisk krim med handling frå Hebridene. Flott avslutning av ein strålande trilogi.
Gert Nygårdshaug: Zoo Europa
 - Fantasifull, velskriven og dystopisk. Nummer 5 i Mino-serien.
Lars Kepler: Lazarus
 - Adrenalinspennande og brutal svensk krim. Nummer 7 i serie. (Omtale kjem)
Levi Henriksen: Jern & metall
 - Novellesamling. Klokt og varmt om dei nære ting.
Unni Lindell: Dronen
 - Den norske krimdronninga leverer igjen.
Edvard Hoem: Jordmor på jorda - Huset under blåhammaren
 - Fantastisk forteljarkunst og glimrande opplesing av forfattaren sjølv. (Omtale kjem)
Anders Roslund: Tre timer
 - Fascinerande persongalleri og aktuelle problemstillingar.
Arne Dahl: Innland
 - Framhald av Utmarker, uhyggeleg og stemningsfull.

I tillegg til desse ti må Når barnet ditt ikkje vil leve lenger nemnast. Det vart ei leseoppleving heilt utanom det vanlege.

(Også Aftenposten har kåra sine Årets beste, men artikkelen ligg bak betalingsmur. Ut frå illustrasjonsbiletet ser det ut til at Levi Henriksens Jern & metall er blant dei utvalde)

Så - kva tykkjer du? Har bokåret 2018 vore bra? Har favorittane dine innfridd?
Kva har vore dine beste leseopplevingar?

30. september 2018

Oppsummering september

Påbyrja i august, fullført i september:
Torbjørn Færøvik - Veien til Xanadu - Norsk dokumentar - Storytel
Martin Holmén - Clinch - Svensk krim - eBokBib
Carl-Johan Vallgren og Mikael Persbrandt - Sånn jeg husker det - Svensk biografi - Lånt papirbok biblioteket + Lyd Storytel

Lest i september: 
Tom Egeland - Codex - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Emelie Schepp - Pappas gutt - Svensk krim - Lånt lydbok biblioteket
Gert Nygårdshaug - Chimera - Norsk roman - eBokBib (gjenlesing)
Unni Lindell - Dronen - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Samuel Massie - Hold fast! - Dok/bio - Lyd Storytel

Påbyrja i september, fullførast i oktober:
Gert Nygårdshaug - Zoo Europa - Norsk roman - eBokBib
Chris Tvedt - Bevisets stilling - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket
Ken Follett - På grensen til evigheten - Britisk roman - Kjøpt papirbok


  • 2 papir, 3 lyd, 2 ebøker, 1 kombinert lyd og papir
  • 6 lånt, 2 abonnement
  • 4 krim/spenning, 2 biografiar, 1 roman, 1 dokumentar
  • 5 norske, 3 svenske
  • 2 kvinner, 6 menn 
  • "Nye" forfattarar: Holmén, Massie
Ein rein norsk/svensk lesemånad og med leseopplevingar til 4 og 5. Det skal ein sei seg nøgd med. Gjenlesing av Chimera var bra og nyttig, Emilie Schepp og Unni Lindell leverer som forventa og Holmén si historiske krimforteljing var overraskande god. Eg likte begge biografiane; Persbrandt-biografien er sterk og egentleg meir velskriven, men det engasjerte, ekte og enkle hos Massie appellerte til meg. 

Lesemål - oppsummert etter 3. kvartal
71/100 bøker totalt
5/8 mursteinar (over 600 s.)
10/25 norske utgitt 2018
6/12 utgitt før 2000
8/10 biografiar
4/15 annan sakprosa
3/6 bokhyllelesing
24/40 bokomtalar
19/30 "nye" forfattarar
12/20 Storytel

Måla mine for leseåret 2018 var visst overambisiøse. Med kun tre månader att av året ser eg at dette går åt skogen. Det kan vera artig og nyttig å ha talfesta lesemål, men her må det gjerast endringar: Delmål må kuttast ut og tal justerast ned til neste år.

4. september 2018

Bokomtale: Clinch av Martin Holmén

Pelikanen 2018
364 sider
Lånt ebok eBokBib


Ei overraskande bra bok! Heilt annleis enn "vanleg normal krim", samstundes som det også er gjenkjennbart. Dette er nordic noir møter amerikansk hardkoktkrim. Eller Jens Lapidus møter Raymond Chandler. Eller Stieg Larsson møter Dashiell Hammet. Eller noko slikt. Poenget er at det funkar som berre det. Clinch er ein rå, mørk, hardtslåande og hjerteskjerande realistisk kriminalroman.

Me befinn oss i Stockholm i desember 1932. Hovudperson og forteljarstemme er antihelten Harry Kvist, eks-boksar, eks-sjømann og eks-fengselsfugl, no torpedo. Knyttnevane har vist seg å vera eit effektivt verkemiddel i pengeinnkrevjar-oppdraga. Eitt av desse oppdraga får konsekvensar for 'Kvisten': Ei tid etter at han har gitt eit gjeldsoffer juling vert vedkommande funnen drept. Harry vert mistenkt for mord og kampen for å reinvaska seg er i gang. Det finst to vitner som kan stadfesta at Harry ikkje er nokon drapsmann; den eine er uaktuell og den andre er sporlaust vekke. Store deler av boka handlar om Harry sin desperate leiting etter dette vitnet.

Harry Kvist er sanneleg ein fascinerande karakter, men eg vil ikkje sei at han er særleg sympatisk. Det er ganske ubehageleg å følgja han der han fer fram på brutalt vis - også på det seksuelle området. Han er biseksuell, men det er særleg unge menn han vert tiltrekt av. Etter kvart får lesaren vita kvifor Harry er blitt så beinhard som han er blitt. Det viser seg at han også har ei sår og sårbar side og at han viser omsorg og omtanke for dei svake og utstøytte.

Clinch ('klinsj' er vel eit betre norsk ord?) vil sei omklamring og i boksesporten sin fagterminologi betyr 'å gå i clinch' at boksarane er komne så tett opp i kvarandre at det ikkje blir rom til fullt slag. I boka vert det synt til fleire situasjonar der dette uttrykket er dekkande.

Holmén skildrar eit kaldt og klassedelt samfunn prega av depresjon og desperasjon. Kampen for tilværet er hardt for mange og det er som oftast skittent og illeluktande der Kvisten oppheld seg. Men han får også kontakt med dei rike og dekadente - og her finst også løysinga på Harry si aktuelle sak.

Clinch er ein tankevekkjande kriminalroman full av energi og driv. Det vert veksla mellom nøktern informasjon, svart humor, detaljerte observasjonar, actionfylte scener og skildringar av grov vald. Det er ei bok som kallar på mange ulike kjensler. Plottet er finurleg og løysinga logisk. Miljøskildringane er stemningsfulle og det virkar som om den historiske bakgrunnen er korrekt. Det gjeld både bygningar og gater, ord og uttrykk, omgangsformer, tankegangar og politisk klima.

Clinch er rett og slett ei av dei beste bøkene eg har lest i år - og enno betre; dette er fyrste del av ein trilogi. Eg ser fram til neste møte med Harry Kvist.

1. september 2018

Oppsummering august

Påbyrja i juli, fullført i august:
Ken Follett - Vinter over verden - Britisk roman - Lånt papirbok privat
Jo Nesbø - Macbeth - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Lest i august:
Agatha Christie - Mord på Orientekspressen - Britisk krim - Kjøpt lydfil (gjenlesing)
Erika Fatland - Året uten sommer - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
John Hart - Mørkets testament - Amerikansk krim - Lånt papirbok biblioteket
Frits de Bourg - Rød desember - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
Camilla Läckberg - Heksen - Svensk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i august, fullførast i september:
Torbjørn Færøvik - Veien til Xanadu - Norsk dokumentar - Storytel
Martin Holmén - Clinch - Svensk krim - eBokBib
Carl-Johan Vallgren og Mikael Persbrandt - Sånn jeg husker det - Svensk biografi - Lånt papirbok biblioteket


  • 4 papir, 2 lyd, 1 ebok
  • 5 lånt, 1 kjøpt, 1 abonnement
  • 5 krim/spenning, 1 historisk roman, 1 dokumentar
  • 3 norske, 1 svensk, 2 britiske, 1 amerikansk
  • 3 kvinner, 4 menn 
  • "Nye" forfattarar: Ingen

Eg las ei bok mindre enn i juni og juli, men eg trur likevel at eg har lest meir denne månaden. Vinter over verden er på 900 sider, Heksen har omlag 650 sider og Mørkets testament og Macbeth er begge på over 500.

Høgdepunkta i august var gode gamle Agatha Christie og krimklassikaren Mord på Orientekspressen og unge dyktige Erika Fatland og 22. juli-boka hennar Året uten sommer.

Bokbloggerprisen 2017


skal delast ut i september og eg har stemt - på den einaste boka frå kortlistene eg har lese; Grensen - som er ei svært interessant og lærerik bok. Ingen av dei andre kortlistebøkene har frista meg hittil, men det er muleg at eg kjem til å lesa Berge ved eit seinare høve.

Eg har sjølvsagt fått med meg at Anorektisk, Tung tids tale og ikkje minst Tante Ulrikkes vei har skapt både debatt og begeistring rundt om, men dei passar neppe for meg.