Viser innlegg med etiketten Tor Edvin Dahl. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tor Edvin Dahl. Vis alle innlegg

1. september 2016

Oppsummering august

Påbyrja i juli, fullført i august:
Tom Egeland - Djevelmasken - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Lest i august:
Ann Cleeves - Røde knokler - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Stefan Ahnhem - Den niende graven - Svensk krim - Lytteeksemplar
Tor Edvin Dahl - Min bestemor elsket Synnøve Finden - Bio/erindring - Lånt papirbok biblioteket
Gunnar Staalesen - Storesøster - Norsk krim - Lånt papirbok privat
C.J. Sansom - Monark - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat
Karin Fossum - Hviskeren - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i juli, fullførast i september:
Alice Munro - Alice Munros beste: Noveller i utvalg - eBokBib

Påbyrja i august, fullførast i september:
Hans Olav Lahlum - Presidentene - Fakta/biografisk - Lydbok Storytel



Oppsummert:
  • 6 papir, 1 lyd
  • 6 lånt, 1 lytteeksemplar
  • 5 krim, 1 historisk krim, 1 biografi
  • 4 norske, 1 svensk, 2 britiske
  • 5 menn, 2 kvinner
  • "Ny" forfattar: Ahnhem
Det vart ikkje så mange bøker i august, men sidan eit par av dei er mursteinar på over 600 sider (Ahnhem og Sansom) er eg liksom innanfor når det gjeld sidetal og er såleis nøgd med innsatsen likevel.
Dei beste leseopplevingane var det Gunnar Staalesen og C.J. Sansom som gav meg. Månadens nedtur kom frå Stefan Ahnhem.
Eg les fortsatt Munro-noveller, som eg gjorde ved forrige månadsskifte. Det går seint med lesinga av denne boka, men det er med vilje - og eg hyggar meg verkeleg med desse novellene. Eg les dei mellom andre bøker og det passar fint for meg.

15. august 2016

Biografilesesirkel: Min bestemor elsket Synnøve Finden av Tor Edvin Dahl

Kagge forlag 2010
165 sider
Papirbok lånt på biblioteket

Det er biografilesesirkeltid hos Moshonista igjen - og kategori denne gongen er "Festlige fruer og friske frøkner", utvald av Hedda. Eg fann tilfeldigvis boka som Tor Edvin Dahl skreiv om si eiga bestemor og "bonusbestemora" Synnøve Finden på biblioteket. Dette er ei småfornøyeleg og småinteressant historie om to heilt spesielle damer.

Alle har vel høyrt om verksemda og varemerket Synnøve Finden og sett bilete av den blonde friske jenta på gulosten. Den verkelege Synnøve Finden som starta selskapet såg ikkje akkurat slik ut. Dahl fortel at ho var grovbygd, lite pen, morsk og streng - men også snill. Fotoet på omslaget syner forfattaren som liten gut saman med bestemora Pernille - ho som var sambuaren til Synnøve Finden. Pernille og Synnøve fekk eit langvarig forrretningssamarbeid og delte i tillegg bord og seng - men om det var praktiske omsyn til dette eller "noko anna" - det er Dahl usikker på. Dei to var også sterkt religiøse.

Synnøve Finden vart fødd i 1882 og vaks opp i den veglause grenda Finden ved Finnafjorden i Vik kommune i Sogn og Fjordane - "ein stad der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Ho var tredje yngst i ein syskenflokk på ti. 17 år gammal forlot Synnøve barndomsheimen for å gå på meieriskule i Stavanger - og ho var attende i Finden berre nokre få gonger i løpet av livet. Det er få kjelder som kan fortelja om det tidlege vaksenlivet til Synnøve, men det verkar som ho var rastlaus og rotlaus; ho var einsleg, flytta fleire gonger og arbeidde mange stader. Frå alle arbeidsplassane fekk ho gode attestar som ein arbeidssam og samvitsfull arbeidstakar.

I 1924 vart ho så kjend med enkja Pernille Holmen. Dei to kvinnene fann kvarandre på fleire plan og hadde mange av dei same draumane. Synnøve flytta inn til Pernille og dottera hennar, Evy. To år seinare starta dei Synnøve Finden Osteproduksjon. Verkesemda vaks, produksjonen vart ein suksess og produkta selde godt. Det er ganske utruleg kva desse to fekk til i ei tid der det ikkje fantest støtteordningar til bedriftsetablerarar.
Verksemda var også eit misjonsprosjekt. Store deler av overskotet vart brukt til å støtte misjonsarbeid i utlandet og pinserørsla si evangelisering rundt om i Noreg. Dei tilsette var stort sett landsens kristne jenter. Under krigen vart tilhøva annleis då fabrikken sleit med å få tak i tilstrekkeleg med råstoff. Då krigen var over blomstra produksjonen opp igjen - men berre til ein viss grad. Etter kvart vart det tydeleg at produksjonsmetodane var gammaldagse, samt at arbeidstilhøva internt i verksemda og i forhold til kundar vart problematiske.

Arbeidsfordelinga var i alle år slik at Synnøve dreiv med sjølve produksjonen og produktutvikling medan Pernille bestemte over alt det andre. Då Synnøve døydde i 1957 testamenterte ho heile formuen til Pernille og etterkommarane hennar. Familien hadde eigarskapet til verksemda fram til 1987. Pernille Holmen og Synnøve Finden var nokså autoritære og hadde streng kontroll over verksemda, dei tilsette og familien. Slik forfattaren/barnebarnet framstiller det, var Pernille ekstremt kontrollerande.

Forfattaren fortel nøkternt - og samstundes nært - om korleis det var å veksa opp i ein heim der fokuset var religion og misjon, hardt arbeid, strenge reglar og indre motsetningar. Det som fantest av konflikter og motsetnader vart, så lenge Synnøve og Pernille bestemte, slått hardt ned på og/eller ikkje snakka om. Eg vil tru at ein slik oppvekst kunne vera ganske krevjande, spesielt med tanke på korleis Pernille behandla dottera og svigersonen, dvs. Tor Edvin Dahl sine foreldre. Dahl har truleg bearbeida det han opplevde ved at han har brukt mykje av miljøet rundt fabrikken og pinserørsla i fleire av romanane sine.
Min bestemor elsket Synnøve Finden inneheld personlege skildringar av to fargerike og bestemte damer og er ei heilt grei leseoppleving.

24. juli 2016

Sommarlesing del 2: Ferielesing

Det mørke huset av Tor Edvin Dahl
Cappelen Damm 2015
271 sider, eBokBib


Ei bok som fortener mykje meir merksemd enn det ho har fått! Eg har ikkje funne ein einaste bokmelding på nett som gjeld fjorårets roman frå denne svært produktive forfattaren.
Eg trudde - feilaktig - at dette var ein kriminalroman, sidan eg har lest nokre David Torjussen-bøker før og fordi tittel og omslag er såpass "skummelt". Det vert rett nok fortalt om (minst) eit drap i boka, og det vert brukt enkelte element som ein kjenner att frå krim/spenningssjangeren, men dette er noko anna - og noko meir.

Handlinga går føre seg på tre ulike tidsplan; 1950-talet, 1970-talet og vår eiga tid. Hovudperson og eg-forteljar er ein mann som heile livet slit med opplevingar han hadde som fjortenåring. Opplevingane var hemmelege, tabubelagte og skremmande og sidan dei aldri har blitt "bearbeida" og snakka om går det ut over forholdet han har til folk rundt seg.

Det mørke huset er ei mørk og intens forteljing om venskap og foreldreskap, truskap og kåtskap. Det eg ikkje likar med boka er dei lause trådane som ikkje vert nøsta opp i på slutten. Eg har problem med den type open avslutning som ein får her, men boka er såpass fengslande at eg må gi terningkast 4.


Falkejakt av Hilary Mantel
Forlaget Press 2012
435 sider, lånt papirbok biblioteket


Bookerprisvinnar 2012 og oppfølgjar til Ulvetid. Falkejakt er ei knallbra bok, meir tilgjengeleg og strammare komponert enn den føregåande - og difor ei endå betre leseoppleving.
Hovudperson og forteljarstemme er framleis Thomas Cromwell - som slit med forholdet til kong Henrik den 8. og dronninga(ne) hans. Boka inneheld eminente skildringar, bitande karakteristikkar og interessante karakterar. At dei aller fleste av desse karakterane er verkelege historiske personar gjer det heile ekstra fascinerande.

Glimtet inn i dei private kongelege gemakkane og hoffkorridorane er groteske og latterlege - og like fullt truverdige. Her er intriger og begjær, konspirasjonar og maktkamp. Her er kvart einaste ekteskap, kvar einaste spontanabort og kvar einaste barnefødsel - storpolitikk.

Falkejakt er lagt til åra 1535-36 og det handlar om Anne Boleyn sitt fall. Kongen er desperat etter ein mannleg arving, noko verken den fyrste eller den andre dronninga hans har klart å gi han. No har han kasta blikket sitt på den unge hoffdama Jane Seymour. Alle metodar vert brukte for å få fjerna dronning Anne - ho som fekk kongen til å bryta heilt med pavekyrkja. Dei motreformatoriske kreftene byrjar å bli sterke på dette tidspunktet, men så lenge Henrik rår slår dei ikkje til for fullt. Og - enn så lenge - har "han, Cromwell", full tillit.
Mantel har ein spesiell stil og den norske oversetjinga er, etter det eg kan forstå; strålande. Terningkast 5+.



Mørk ild av C.J. Sansom
Forlaget Press 2009
557 sider, lånt papirbok privat


Fantastisk bok for oss som likar finurlege kriminalmysterium og som også har sans for historie generelt og Tudortida spesielt. I del to av C.J. Sansom si historiske kriminalromanserie møter me på nytt den pukkelrygga, rettskafne og smarte sakføraren Matthew Shardlake. Han har i denne historia to oppdrag; det eine er ei slags "lukka rom"-mordsak og det andre er eit spesialoppdrag for kongens mann - Thomas Cromwell.

Cromwell er altså med i denne boka også - men her har han ei meir tilbaketrekt rolle og me befinn oss no i år 1540. Makta og innflytelsen han har hatt på kong Henrik er på retur. Det engelske samfunnet er prega av kaos og strid og for Cromwell sjølv er framtida uviss, for å sei det forsiktig.
Sansom framstiller Cromwell på ein noko annan måte enn det Mantel gjer, og det er greit - og interessant.
Skildringane av dei skitne Londongatene er så gode at ein nesten kjenner stanken medan ein les. Forfattaren er utdanna både historikar og advokat - og det merkast. Noko dårleg framdrift i fyrste halvdel av boka trekker ned heilskapsinntrykket, men likevel: Terningkast 5.



Bøddel av Torgrim Sørnes
Vigmostad & Bjørke 2016
253 sider, eBokBib


Meir historie, denne gongen som sakprosa og litt nærare: 1700-talet og Danmark-Norge - som landet vårt heitte den gongen. Undertittel på boka er Mathias Fliegenring 1685 - 1729 - og han har hovudrolla i denne biografiske og dokumentariske boka.

Tema er dødsstraff og ymse andre straffemetodar, og forfattaren fortel ubehageleg grundig om dette. Ved å veva inn forteljinga om skarprettar Fliegenring og familien hans får ein eit meir forståeleg bilete av historia.
I denne boka finn ein mange triste og grusomme hendingar. Både livet og døden var sanneleg ei lang pine for mange av dei fattige her i landet den gongen. Og desse folka som utførte sjølve avstraffinga - korleis kunne dei leva vidare med seg sjølve?
Vel, Fliegenring greidde det ikkje..
Boka er velskriven og passar fint for folk med kriminalhistorisk og morbid interesse. Terningkast 4+.



Antarktis av Cecilie Skog
Gyldendal 2011
191 sider, 
lånt papirbok biblioteket

Nyare polarhistorie avsluttar dette samleinnlegget. Cecilie Skog er ei kul jente som eg ser opp til.

Skog fortel her i dagboksform om ein heilt spesiell ekspedisjon; ein poltur som handlar om sorgbearbeiding og terapi like mykje som fysiske strabasar. Mannen til Cecilie Skog, Rolf Bae, omkom i ei klatreulukke på fjellet K2 i Pakistan 1. august 2008. Som den ekspedisjonspersonen Skog er, valde ho Antarktis som sorgterapi.
Ho og kompisen Ryan Waters brukte 79 dagar på dei 1800 kilometrane frå Berkner Island via Sydpolen til Rossbarrieren. Dei lukkast i å nå målet sitt ved hjelp av god planlegging og godt samarbeid. Skog fortel at turen var fantastisk, men også beinhard fysisk og mentalt - og at ho etter turen fekk eit anna syn på seg sjølv.
Boka er kort, illustrert og lettfatteleg. Forfattaren byr på seg sjølv på ein sympatisk måte. Terningkast 4.

1. juli 2016

Oppsummering juni og halvårsrapport

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Joël Dicker - Boka om Baltimorefamilien - Sveitsisk roman - Lytteeksemplar
Joakim Zander - Broren - Svensk krim - eBokBib

Lest i juni:
Britt Karin Larsen - De usynliges by (Tatertrilogien 2) - Norsk roman - Lånt papirbok privat
Carl-Johan Vallgren - Svin - Svensk krim - Lytteeksemplar
Jan Ove Ekeberg - Den siste vikingkongen: Krigens læregutt - Norsk historisk roman - eBokBib
Nele Neuhaus - Snøhvit må dø - Tysk krim - Lytteeksemplar
Torgrim Sørnes - Bøddel - Norsk biografisk/historisk/dokumentar - eBokBib
Tor Edvin Dahl - Det mørke huset - Norsk roman - eBokBib

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
C.J. Sansom - Mørk ild - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat
Belinda Bauer - Mørke dager - Britisk krim - Lydbok Storytel


Oppsummert:
  • 4 ebøker, 3 lyd, 1 papir
  • 5 lånt, 3 lytteeksemplar, 0 abonnement
  • 3 krimromanar, 1 historisk roman, 3 andre romanar, 1 biografisk dokumentar
  • 4 norske, 2 svenske, 1 tysk, 1 sveitsisk
  • 6 menn, 2 kvinner 
  • "Nye" forfattarar: Neuhaus, Sørnes
Som ein ser har eg hatt ein svært variert lesemånad i juni sidan eg har brukt nesten alle sidene på terningen. Månadens høgdepunkt og månadens nedtur seier seg sjølv denne gongen.
I juli har eg planar om å lesa Vera Henriksen, Hilary Mantel, Tom Egeland, Cecilie Skog, Jon Michelet, Terry Hayes og Stefan Ahnhem.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Oppsummering januar - juni

Sola har snudd og me har i skrivande stund akkurat starta på andre halvår av 2016. Som dei fleste andre tykkjer eg at tida går skremmande fort. Eg har alt starta sommarferien og har brukt litt tid på å gå gjennom halvåret me har lagt bak oss, bokmessig sett.
Pr. 30. juni har eg lest 57 bøker. Storparten av dei er romanar inkl. kriminalromanar. Dei aller fleste har eg lånt, anten privat, på biblioteket eller eBokBib. Når det gjeld format fordeler dei seg slik: 21 ebøker, 20 lydbøker og 16 papirbøker.

I januarinnlegget Lesemål og leseplanar for leseåret 2016 presenterte eg måla og retningslinjene mine for året. På biletet som illustrerer innlegget ser ein 11 dåverande ventebøker. 6 av dei har eg lest og 1 er tilbakelevert til biblioteket ulest. Dei resterande 4 skal lesast ved høve.

Korleis har det elles gått? Ligg eg framføre skjema? Eller langt etter?
La meg ta det punkt for punkt:

1. Lesa mindre enn i 2015. Det ser ut til at målet på 120 bøker (mot 142 i fjor) er oppnåeleg sidan eg no etter halvt år og 57 bøker er temmeleg nøyaktig etter skjema.

2. 3/6 bøker på minst 600 sider. Her er eg i rute.

3. Årets norske utgivingar; 8/24 - og eg forventar mykje lesbart utover bokhausten.

4. Samlesing av kortlista til BBP 2015. 4 av 7 lest, dei resterande 3 vert neppe lest av meg.

5. Eldre litteratur; 6/20. Eg har framleis (for?) mykje fokus på nye bøker; eg har ikkje lest så mange bøker utgitt før 2000 i år.

6. Gjenlesing. Eg byrja friskt med 4 repriselesingar i løpet av dei tre fyrste månadene, sidan har det dabba av.

7. 6/10 biografiar. Full deltaking i biografisirkelen (3 rundar) og 3 i tillegg. Eg er framføre skjema på dette punktet.

8. Annan sakprosa; 6/12 bøker til no i år. Nøyaktig etter skjema.

9. Bokhyllelesing. Inga deltaking til no i år.

10. Skriva bokomtalar av ein tredjedel av lest bøker; 18/40. Her er eg også omlag etter planen.


Konklusjon: Å ha ein målretta plan - og å vera bevisst på å følgja denne planen - har vist seg å vera nyttig for meg. Eg føler faktisk at eg på denne måten "les betre" enn eg har gjort føregåande år.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Denne bloggen kjem ikkje til å bli oppdatert nokre veker framover, men eg kjem plutseleg tilbake med oppsummeringsinnlegg og samleomtalar i slutten av juli.

Eg vil difor nytta dette høvet til å ynskja alle blogglesarar og bokelskarar ein god (lese)sommar!