Viser innlegg med etiketten Sjöwall og Wahlöö. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sjöwall og Wahlöö. Vis alle innlegg

14. oktober 2025

Serieomtale: Roman om en forbrytelse (Martin Beck) av Maj Sjöwall og Per Wahlöö

For vel eit år sidan skreiv eg ein serieeomtale om A-gruppen av Arne Dahl. Då hadde eg brukt store deler av sommaren på gjenlesing av denne favorittserien - og i omtalen skreiv eg at Dahl bygger vidare på krimtradisjonen som Sjöwall & Wahlöö danna.
Så - denne sommaren har eg gjenlese (dvs. lytta til) den serien som faktisk var inngangen til kriminteressa mi: Den klassiske og banebrytande Martin Beck-serien. I tillegg har eg lese ein svært interessant biografi om forfattarparet Maj Sjöwall og Per Wahlöö.

Bøkene kom ut i tidsrommet 1965 til 1975 og alle har undertittel Roman om en forbrytelse. Ein må ikkje nødvendigvis lesa dei i rekkefølge, men det er absolutt ein fordel. Då ser ein tydlegare korleis det svenske samfunnet endra seg i det aktuelle tidsrommet, og at bøkene avspeglar nettopp dette. Ein ser også korleis forfattarparet etter kvart finn sin eigen stil og korleis den "rette" blandinga mellom realisme, spenning, humor/satire, psykologisk drama og samfunnskritikk kjem til syne. Dette er starten på det som me no kjenner som nordic noir.

Takka vere Sjöwall og Wahlöö vart me kjent med Martin Beck, - og i åra som følgde kom krimheltar som f.eks. Kurt Wallander, Van Veeteren, Paul Hjelm, Annika Bengtzon og Mikael Blomquist, for å nemna nokre få. Forfattarar som Henning Mankell, Håkan Nesser, Arne Dahl, Liza Marklund og Stieg Larsson følgde altså alle i fotspora til Sjöwall/Walhöö. Det same gjorde andre skandinaviske krimforfattarar; Jo Nesbø med Harry Hole, Unni Lindell med Cato Isaksen og Jussi Adler-Olsen med Avdeling Q er andre suksessrike eksempel. Den same krimtradisjonen er dei seinare åra vidareført og vidareutvikla av andre svenske forfattar som Roslund & Hellström, Hjorth & Rosenfeldt og Lars Kepler, - for å halda oss til forfattarpar.

Kan ein krimserie som vart skriven for 50-60 år sidan framleis vera leseverdig for lesarar i 2025? Eg meiner ja, men så har då desse bøkene har betydd mykje for meg, og eg har lese dei mange gonger. Det er eit nostalgisk (men absolutt ikkje romantisk) skjær over dei, og dei minner oss om at politietterforsking og samfunnet elles har endra seg voldsomt. Bokserien har handling frå ei tid utan DNA-spor, internett, datamaskiner og mobiltelefonar - og likevel er bøkene på ein forundarleg måte stadig aktuelle. 
 
Det politiske bodskapet er sentralt i handlinga. Maj Sjöwall og Per Walhöö sto politisk langt til venstre og gjennom bokserien viser dei ulike skyggesider ved det sosialdemokratiske folkhemmet. Dei syner korleis kriminaliteten endrar seg i takt med samfunnsendringar og korleis samfunnet skaper taparar - og dermed grunnlag for kriminelle handlingar. Samfunnskritikken kan virka overtydeleg for dagens lesarar, men på den tida bøkene kom ut var det ganske nytt at kriminalromanar tok opp aktuelle samfunnsproblem og -utfordringar.
Vidare kan måten bøkene er oppbygde på opplevast som enkelt for dagens krimlesarar. I denne serien finn ein ikkje noko særleg av twists and turns og cliffhangers.

Sett med "notids-briller" er kvinnesynet i bøkene noko spesielt og utdatert. Maj Sjöwall skal ha blitt spurt om dette seinare i livet, men ho har ikkje lagt noko vekt på det. Det var berre slik det var. Sjølv tykkjer eg at fleire av skildringane av kvinner i bøkene er merkelege når ein tenkjer på kor radikale haldningar forfattarane hadde i alle andre samfunnsspørsmål.

Eg kan anbefala lydbøkene. Sidan handlinga er kronologisk og såpass beint fram er det ikkje vanskeleg å halda tråden. Opplesar Trond Heien si stemme er tydeleg og behageleg og passar svært godt til handlinga og stemninga i bøkene. 

Kort om dei mest sentrale hovudpersonane

Som i serien om A-gruppen er det interessant å lesa om dynamikken og samarbeidet i etterforskargruppa.
Martin Beck
. Hovudperson og den mest sentrale forteljarstemma i serien. Han er ikkje ein spesielt spennande karakter, faktisk kan han opplevast som kjedeleg. Introvert, fagleg dyktig, trivst i jobben, men ofte frustrert pga. uduglege overordna og tungrodd system. Lever i eit ulukkeleg ekteskap, finn etter kvart kjærleiken på nytt.
Lennart Kollberg. Beck sin næraste kollega og beste (og einaste) ven. Skarp og smart, meir fargerik og meir lunefull enn Beck. Er den i gruppa som er mest kritisk til heile systemet. Etter at han drap ein mann ved eit uhell nektar han å bæra våpen. Kranglar ofte med Gunvald Larsson. Lykkeleg gift og småbarnspappa.
(Funfact: Karin Fossum sin krimhelt Konrad Sejer har ein hund som heiter Kolberg. Truleg ein honnør til denne serien)
Gunvald Larsson. Framstår som usympatisk og ufordrageleg. Heilt utan filter, uansett kven han samhandlar med. Har overklasse- og offiserbakgrunn, pen i tøyet, bokstaveleg talt hardtslåande. Dukkar opp i bok 3 - og med Gunvald får serien eit nytt preg, med meir humor, meir satire - og meir action. Sjöwall sin favorittkarakter.
Einar Rönn. Frå Norrland, treg og fåmælt, men kan komma med overraskande skarpe analysar. Har eit venskapleg forhold til Larsson og eit litt anstrengt forhold til Beck. Wahlöö sin favorittkarakter.
Fredrik Melander. Stødig kjedeleg type, i dag ville me kalla han ein nerd. Kjempesmart og med klisterhjerne. Kjent for å vera piperøykar og å bruka lang tid på toalettet.

Kort om bøkene

1. Roseanna
Den fyrste boka kom ut i 1965, handlinga er lagt til 1964.
Eit kvinnelik vert funne i Göta kanal og Beck og Kollberg vert tilkalla for å bistå lokalt politi. Det er tydeleg at kvinna - kven ho no er - har vore offer for ein særs brutal gjerningsperson. Etterforskinga vert framstilt på ein realistisk måte, noko som vil sei at arbeidet er vanskeleg - og dessutan omstendeleg og ufatteleg langsamt - sett med 2025-auge.
Samstundes er det interessant å lesa om korleis folk kledde seg og tedde seg, korleis dei kommuniserte og samarbeidde, og ikkje minst kva haldningar som var gjeldande den gongen. Tidsbileta er gode og personskildringane veldig bra.
For 60 år sidan var altså dette noko heilt nytt innan krimsjangeren, men i dag vil nok dei fleste krimlesarar sei at det er rimeleg tregt, og dessutan at plottet er for enkelt. Det er eit stykke frå Roseanna til dagens kjappe, fartsfylte og bloddryppande krimbøker.

2. Mannen som gikk opp i røyk (1966) [Mannen som gick upp i rök]
Store deler av handlinga er lagt til Ungarn og me får eit innblikk i internasjonal organisert kriminalitet.
Ein svensk journalist er sakna og Beck blir sendt avgarde til Budapest for å prøva å finna ut kva som kan ha skjedd. Saka må handterast diskret fordi svenske styresmakter fryktar politiske forviklingar. Beck finn få spor og ingen bevis, og samarbeidet med ungarsk politi er vanskeleg. Når han så ein kveld vert angripen av ukjende gjerningspersonar, forstår han at det er ei sak med mektige bakmenn og vide forgreiningar. Saka får ei truverdig, men overraskande, oppklaring når Beck er tilbake i Sverige.

3. Mannen på balkongen (1967)
I den tredje boka er forfattarparet verkeleg i ferd med å finna sin stil. Både Gunvald Larsson og Einar Rönn vert introduserte og det same blir dei udugelege politikonstablane Kristianson og Kvant.
Ei ni år gammal jente vert funnen død i ein park; ho er blitt valdteken, mishandla og kvalt. Kort tid etter vert endå eit barn utsett for det same. Ein serieovergripar og barnemordar er på ferde i Stockholm, - og panikken brer seg i samfunnet og i media. Ved hjelp av grundig og krevjande etterforsking, samt nokre tilfeldigheiter, vert den skuldige funnen. Jakta etter den sjuke mordaren er nervepirrande og realistisk.
Tematikken i boka er seinare brukt i det uendelege i krimromansamanheng.

4. Døden kjører buss (1968) [Den skrattande polisen]
Gatene i Stockholm er fulle av politifolk og demonstrantar mot Vietnamkrigen - men i ein annan kant av byen skjer eit brutalt massedrap på ein buss. Mellom dei drepte er ein kollega av Beck. Kva har egentleg skjedd? Kven har avfyrt våpenet? Var det kollegaen som var hovudmålet og dei andre tilfeldige offer? Eller er det heilt noko anna som ligg bak? Heile etterforskargruppa bidreg i saka på kvar sin måte, alle med si eiga tilnærming, og med eit felles mål om å løysa mysteriet.
Boka er stemningsfull og har fine personskildringar. Særleg Beck og Kollberg viser seg frå nye og overraskande sider.
Forfattarane fekk Edgarprisen i 1971 for The laughing policeman.

5. Brannbilen som forsvant (1969) [Brandbilen som försvann]
Gunvald Larsson overvakar husværet til ein mistenkt narkotikaforbrytar, og plutseleg står huset i full fyr. Larsson gjer det han kan for å redda folk ut av den brennande bygningen. Kvifor går det så lang tid før brannmannskapa er på plass?
Brannen ser ut til å skuldast sjølvmord med gass, men teknisk gransking avdekkar ei brannbombe i ruinane. Vidare etterforsking viser at saka har internasjonale forgreiningar.
Martin Beck si dotter er i ferd med å flytta ut og oppfordrar faren til å gjera det same. Ekteskapet er over. 


6. Snut, snut, kaffegrut (1970) [Polis, polis, potatismos]
Tidlegare norsk tittel: Purk, purk, sur agurk.
Mykje av handlinga er lagt til Malmö, der ein forretningsmann vert skoten og drepen på ein eksklusiv restaurant. Spor tyder på at kriminelle har nært samkvem med toppleiarar i samfunnet og både Säpo og sentrale styresmakter vert involverte.
Ein kan godt sei at moralen i denne historia er overtydeleg; dei rike og mektige går fri og den ressurssvake må svi. Men slik er det jo ofte, den dag i dag.
(Boka vart filmatisert i 1993 med Gösta Ekman som Martin Beck og Rolf Lassgård som Gunvald Larsson. Sjå klipp frå filmen her. Unge Lassgård er god i Gunvald-rolla)

7. Mannen på taket (1971) [Den vedervärdiga mannen från Säffle]
Tidlegare norsk tittel: Udyret fra Säffle.
Kanskje den beste - og i alle fall den mest actionprega - av alle bøkene i serien. Ein politimann blir myrda på ein bestialsk måte og det er mange som kan ha hatt motiv for ugjerninga. Han var nemleg ikkje nokon bra politimann. Den påfølgjande jakta på mordaren blir av det dramatiske slaget.
Var den fyrste av bøkene i serien som vart filmatisert (i 1976), i det som skal ha vore nordens fyrste actionfilm. 
8. Det lukkede rom (1972) [Det slutna rummet]
Martin Beck er tilbake frå sjukmelding etter skadane han fekk i forrige bok og får ei uoppklart sak å jobba med; eit lukka rom-mysterium. Samstundes er Gunvald Larsson og Lennart Kollberg blitt med i ei etterforskargruppe som skal oppklara ein serie bankran. Samarbeidet med den eksentriske Sten "Bulldozer" Olsson er krevjande for Larsson og Kollberg, men er underhaldande for oss lesarar. Sakene heng saman på ein finurleg måte.
Beck har vore singel ei tid år han møter ei kvinne i samband med etterforskinga si. Møtet blir starten på eit nytt kjærleiksforhold.

9. Politimorderen (1973) [Polismördaren]
Samfunnskritikken vert skarpare mot slutten av serien. Lennart Kollberg seier opp, han orkar ikkje meir av forfallet han er vitne til, verken i politiet eller samfunnet generelt. 
Handlinga i boka er basert på verkelege hendingar og ein verkeleg person.
Gunvald Larsson er leiar for etterforsking av eit drap på ein politimann medan Martin Beck befinn seg i Skåne der han er kalla inn for å bistå i etterforskinga av mordet på ei kvinne. Ein av dei mistenkte er ein person som var sentral i den fyrste boka, Roseanna. 


10. Terroristene (1975) [Terroristerna]
Ein svært upopulær amerikansk senator skal komma på offisielt besøk til Sverige, og det er fare for eit terroråtak. Det dreiar seg om eit svært opplegg som kan komma til å ramma ein heil del andre menneske. Einar Rönn har ei overraskande sentral rolle i denne boka.
Det er ei krevjande sak då dei skal ta omsyn til forventningar frå mange ulike hald.
Det aller siste ordet i den siste boka er: Marx.



Kort om forfattarane 

Maj Sjöwall (1935 - 2020) og Per Walhöö (1926 - 1975) hadde begge vore gift to gonger og hadde kvart sitt barn frå tidlegare då dei vart sambuarar frå 1963. Saman fekk dei to søner. Dei to var "ekte 68'arar", opprørske og prega av dåtidas politiske og kulturelle vindar. 
Walhöö døydde altså kort tid etter at bokserien var ferdigskriven. Sjöwall jobba i tida etter som oversetjar og la egentleg forfattarskapet på hylla.

Biografien Boken om Beck och Sjöwall Wahlöö och tiden som for av Johan Erlandssson er både ei kjærleikshistorie og ei litteraturhistorie. Erlandsson skildrar skrivinga, bøkene, familielivet og det til tider turbulente samlivet. Biografien er interessant og grundig, basert på intervju, dagbøker, brev og andre dokument. 
Ifølge biografien skreiv Maj Sjöwall og Per Wahlöö alle bøkene i lag, med eit unntak: Den siste boka. Biografen har hatt tilgang til originalmanuskripta og desse viser at dei vanlegvis skreiv omlag halvparten kvar i dei ni fyrste bøkene. Nesten alt i Terroristene vart skriven av (ein dødssjuk) Wahlöö.

Kort om filmane

For folk flest er nok Martin Beck synonymt med filmane med Peter Haber i hovudrolla (og Rolf Börjlind som manusforfattar). Eg har berre sett nokre få av dei. Filmane er heilt annleis enn bøkene - og eg er ikkje spesielt begeistra. Men truleg har "alle andre" eit anna syn enn meg, for i skrivande stund er ein i gang med sesong 10 og film nummer 53! (oversikt her)
Filmane er kun lausleg basert på bøkene og lagt til vår tid. Fleire av karakterane i bøkene er utelatne, medan andre karakterar, som figuren Grannen, ikkje er med i bøkene. Men Peter Haber er ein OK Martin Beck og Michael Persbrandt ein veldig god Gunvald Larsson.

1. oktober 2025

Oppsummering september 25

Påbyrja i august, fullført i september:
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Terroristene (Martin Beck #10) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Stefan Ahnhem - Generasjon null (Fabian Risk #7) - Svensk krim - Lånt papirbok privat

Lese i september: 
Dag Steinfeld - Fedre og sønner - Norsk dokumentar/slektskrønike - Lyd Storytel
Fredrik Græsvik - Skadeskutt - Norsk dokumentar/biografi/debatt - Lyd Storytel
Emelie Schepp - Hundre dager i juli - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Solveig Aareskjold - Astridene - Historisk dokumentar - Papirbok fått i gåve
Jens Lapidus - Mr En (Teddy & Emilie #4) - Svensk krim - Lyd Storytel
Gunnar Staalesen - 1899 Preludium (Hundreårsserien #5) - Norsk roman - Lånt papirbok privat

Påbyrja i september, fullførast i oktober:
Jens Lapidus - Død mann walking (Teddy & Emilie #5) - Svensk krim - Lyd Storytel
Garry Disher - Kittyhawk savnet (Peninsula-serien #2) - Australsk krim - Lånt ebok BookBites


5 lyd, 3 papir
4 lånt, 3 abonnement, 1 fått
4 krim, 1 annan roman, 3 sakprosa
4 norske, 4 svenske
Nye forfattarar: Steinfeld, Aareskjold

September vart, som terningkasta over syner, ein lesemånad med fleire høgdepunkt. Eg vart ferdig med Martin Beck-serien og las to andre svenskar (Ahnhem, Lapidus) som ein nok kan sei held seg til ein moderne variant av Sjöwall/Wahlöö-tradisjonen. 

Svensk krim er i det heile sjeldan feil for denne lesar, men det vart ein nedtur med Emelie Schepp si nyaste bok. Eg trudde dette var eit framhald av den spennande Jana Berzelius-serien, men så viste det seg å vera ei frittståande krimhistorie, - i ein heilt annan stil og på eit anna nivå enn bøkene om Jana. Eg ville nok "normalt sett" gitt Hundre dager i juli terningkast 4, men forventningane mine på førehand gjorde at eg konkluderte med ein 3'ar. 

Fredrik Græsvik si bok Skadeskutt er både opplysande og tankevekkjande. Forfattaren byr på seg sjølv og deler opplevingar gjennom mange år som krigsreportar og utanriksjournalist. Opplysande og tankevekkjande er òg Dag Steinfeld si bok Fedre og sønner, som handlar om hans eiga jødiske slekt og familie. Her fekk eg kunnskap om emner og hendingar som eg ikkje har vore kjent med tidlegare. 

Om eg skal plukka ut berre eitt høgdepunkt i lesemånaden september, må det bli 1899 Preludium. Dette er ein forløpar til det Staalesen sjølv meiner er det litterære hovudverket sitt: Hundreårstrilogien. Eit verk som eg er veldig begeistra for. Eit verk og ein trilogi som no er blitt utvida i begge endar, fyrst med 2020 Post festum og no altså med eit forspel. Eg fekk egentleg veldig lyst til å lesa heile trilogien (som no er blitt ein serie) på nytt endå ein gong, det var så interessant og triveleg å "møta" mange av dei velkjende karakterane igjen.
Har du ikkje lese trilogien tidlegare er tida inne for å starta no - med preludiet.

31. august 2025

Oppsummering august 25 og tertialstatistikk

Påbyrja i juli, fullført i august:
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Brannbilen som forsvant (Martin Beck #5) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Satu Rämö - Hildur (Hildur #1) - Islandsk/finsk krim - Lånt papirbok privat 

Lese i august: 
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Snut snut kaffegrut (Martin Beck #6) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Johan Erlandsson - Boken om Beck och Sjöwall Wahlöö och tiden som for - Svensk biografi - Lyd Storytel
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen på taket (Martin Beck #7) - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Erika Fatland - Sjøfareren - Norsk dokumentar - Lånt ebok BookBites
Mímir Kristjánsson - Pabbi - Norsk biografi/ personleg beretning - Lyd Storytel
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Det lukkede rom (Martin Beck #8) - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Politimorderen (Martin Beck #9) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i august, fullførast i september:
Stefan Ahnhem - Generasjon null (Fabian Risk #7) - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Terroristene (Martin Beck #10) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites


7 lyd, 1 papir, 1 ebok
5 lånt, 2 abonnement, 2 kjøpt
6 krim, 2 biografiar, 1 dokumentar
2 norske, 6 svenske, 1 islandsk/finsk
Nye forfattarar: Rämö, Erlandsson

Blogging har det vore lite av dei siste månadene, men det blir ein del lesing. August vart òg ein veldig bra lesemånad. Som i forrige månad var hovudfokuset mitt gjenlesing av Beck-serien, og no er det like før eg har fullført "prosjektet". Biografien om forfattarparet var med på å gjera det heile ekstra interessant. 

Det andre fokuset har vore Sjøfareren av Erika Fatland. Det er ei 700 siders fantastisk lærerik reiseskildring, der forfattaren reiser gjennom det som ein gong var det portugisiske imperiet. Fatland kombinerer fakta om historie, geografi og politikk med anekdotar, kvardagsliv og samtalar med folk. Anbefalast på det sterkaste!

Elles har eg lese fyrste bok i ein krimserie av ein finsk forfattar busett på Island (Hildur) og Mimir Kristjánsson si bok om faren og hans - og sitt eige - alkohol(mis)bruk. 

Statistikk etter 2. tertial

  • 68 bøker, fordelt slik på sjanger:
    - 47 krim- og spenningsromanar
    - 5 andre romanar
    - 17 sakprosa
  • 45 lydbøker, 10 ebøker, 13 papirbøker
  • 34 lånt, 26 Storytel-abonnement, 7 kjøpt, 1 fått 
  • 28 norske, 18 svenske, 9 britiske, 6 islandske, 2 finske, 2 danske, 1 fransk, 1 kanadisk, 1 australsk
  • Terningkast: 30 5'arar, 35 4'arar og 3 3'arar

1. august 2025

Oppsummering juli 25

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Samuel Bjørk - Bomberen (Holger Munch og Mia Krüger #5) - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Jørn Lier Horst og Jan-Erik Fjell - Skriket (Markus Heger #1) - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

Lese i juli:
Jussi Adler-Olsen, Line Holm og Stine Bolther - Døde sjeler synger ikke (Avdeling Q #11) - Dansk krim - Lånt papirbok privat
Terje Bjøranger og Gunnar Svensson - Æresrelatert kriminalitet - Norsk sak/debatt - Lyd Storytel
Elly Griffiths - Løgnens hus (Ruth Galloway #2) - Britisk krim - Lyd Storytel
Eva Fretheim - Fuglekongen (Vigdis Malmstrøm #2) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Roseanna (Martin Beck #1) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen som gikk opp i røyk (Martin Beck #2) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen på balkongen (Martin Beck #3) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Døden kjører buss (Martin Beck #4) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i juli, fullførast i august:
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Brannbilen som forsvant (Martin Beck #5) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Satu Rämö - Hildur (Hildur #1) - Islandsk/finsk krim - Lånt papirbok privat




7 lyd, 2 papir, 1 ebok
8 lånt, 2 abonnement
9 krim, 1 sakprosa
4 norske, 4 svenske, 1 dansk, 1 britisk

Nye forfattarar: Holm, Bolther, Svensson

Hovudfokuset mitt i juli og august er gjenlesing av Martin Beck-serien av Sjöwall og Wahlöö. Dette er serien som var forløparen til dagens nordic noir - og som også var inngangen til mi eiga kriminteresse. Eg las dei ti bøkene fleire gonger på 1970-, 80- og 90-talet. 
Dei siste par-tre tiåra har eg ikkje lese nokon av bøkene, men har sett nokre (få) av filmane basert på bøkene. Som alltid er eg ikkje heilt nøgd med filmversjonar av bøker eg har lese, men eg må innrømma at Peter Faber er ein god Martin Beck og at Mikael Persbrandt er ein glimrande Gunvald Larsson. Filmane er heilt annleis enn bøkene; dei er lagt til ei anna tid og fleire av karakterane i bøkene er ikkje med.
Det kjem ein serieomtale her på bloggen når eg har fullført gjenlesinga av alle bøkene.

Elles vart juli ein bra lese-/lyttemånad: Bomberen er veldig spennande og god, den nye Avdeling Q-boka er overraskande bra, - og bok to i Ruth Galloway-serien er betre enn den fyrste. Samarbeidet Horst/Fjell om Skriket er positivt, - betre enn Horst åleine og mykje betre enn Horst/Enger. Fuglekongen er "heilt grei", men eg stiller meg undrande til at forfattaren vart tildelt Rivertonpris for boka. Den burde Terje Bjøranger fått for krimromanen Den ingen ser. 

Og apropos Bjøranger:
Æresrelatert kriminalitet og ei rystande, interessant og lærerik bok, frå to forfattarar som veit kva dei snakkar om. Det er viktig og riktig at problematikken rundt slik kriminalitet vert snakka om og sett på dagsorden.

27. november 2017

Favorittforfattarar: M

Eg var aldri i tvil om kven eg skulle presentera som favorittforfattarar på bokstaven M. Det måtte berre bli to damer denne gongen - to kvinner frå kvar sin generasjon - to dyktige forfattarar innan kriminallitteratur. Den fyrste har betydd svært mykje for meg og leseinteressa mi.

Foto: Aftonbladet.se

Maj Sjöwall

Svensk krimforfattar og oversetjar f. 1935.

Dette er sjølvaste Deckardrottningen med stor D. Saman med ektemannen Per Wahlöö skreiv ho dei ti bøkene om politietterforskaren Martin Beck. Bøkene kom ut i tidsrommet 1965 - 1975 og har alle undertittel "roman om en forbrytelse". Dette er politiromanar som inneheld ganske så skarp samfunnskritikk: Dei handlar ofte om korleis kriminaliteten endrar seg i takt med samfunnsendringar og dessutan om korleis samfunnet skapar taparar - og dermed grunnlag for kriminelle handlingar.

Då bøkene kom ut var dei banebrytande; ein kan sei at serien er grunnpillaren for den svenske krimsuksessen me har sett i ettertid. Bøkene er politiske, realistiske og velskrivne - og er blitt klassikarar. Me hadde vel neppe fått begrepet Nordic Noir utan forfattarpartet Sjöwall & Wahlöö. Bokserien har handling frå ei tid utan DNA-spor, internett, datamaskiner og mobiltelefonar. Likevel vil eg påstå at bøkene framleis er aktuelle: Skildringa av kampen mellom det gode og det onde er tidlaus.

Karakterane Martin Beck og Gunvald Larsson er velkjende for dei fleste av oss gjennom fleire filmar og TV-seriar.

Per Wahlöö døydde i 1975. Etter det vart det ikkje fleire kriminalromanar frå Maj Sjöwall, men ho har halde seg innan bransjen: Ho har m.a. oversatt Anne Holt sine bøker til svensk.



Mo Hayder

Britisk forfattar f. 1962.

Denne dama skriv råare - og betre - enn dei fleste. Den fyrste boka eg las av henne, Fuglemannen, har verdens eklaste plott - det er eg ganske sikker på. Korleis er det muleg å finna på noko så sjukt!? Og kvifor - kvifor! - vart eg så fascinert av det?

Jo; fordi Mo Hayder skriv så godt. Ho er ekstremt dyktig på spenningsoppbygging og overraskande vendingar og skildrar gjerne tabubelagte tema. Karakterane hennar er truverdige og framstår som ekte, med både sterke og svake sider.

For meg er det motsetningane mellom det fråstøytande og det tiltrekkande som gjer Mo Hayder til ein favorittforfattar. Det er klart at ho utfordrar lesaren når ho skriv på den måten ho gjer - og bøkene hennar passar slett ikkje for alle lesarar. Er du av den sensible og nærtakande typen som gjerne får mareritt av skrekk og gru; styr unna Mo Hayder!

Eg har lest alle bøkene i Jack Caffery-/Walking Man-serien og ser fram til å lesa Ulven som no endeleg er blitt tilgjengeleg på norsk.

Elles må nemnast den frittståande spenningsromanen Tokyo som er ei fabelaktig bok: Ekstremt spennande, usedvanleg interessant og uhyggeleg grotesk. Heilt topp, med andre ord.

Redigert 2022:
Mo Hayder døydde i august 2021 etter kort tids sjukdom.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Andre M'ar verdt å nemna er dei svenske krimforfattarane Mons Kallentoft og Markus Luttemann og dei norske krimforfattarane Monika Yndestad, Merete Junker og Marit Reiersgård.
Enkelte vil kanskje halda fram serieromanforfattarane May Grete Lerum og Margit Sandemo. Andre forfattarar som har mange tilhengarar/lesarar er Maria Parr, Margaret Skjelbred og Maja Lunde.
Kven er din favoritt på M?

21. mai 2014

Tidenes beste kriminalroman?

Karis bokprat skal laga liste over Tidenes ti beste kriminalromanar og i samband med dette inviterer Kari til deltaking. Ho oppfordrar oss som eg glade i krim til å senda inn ei rangert liste på ei eiga avstemmingsside. Dersom du også vil delta, kan du gå til avstemminga her.

Eg starta tidleg å lesa krim, og har heilt sikkert lest hundrevis, kanskje tusenvis? av krimbøker. Det er denne sjangeren eg alltid har hygga meg med; eg avreagerer med grøss og gru og slappar av når eg les om mord og drap. Dei aller fleste krimbøkene eg har lest er likevel slike som eg vil karakterisera som "greie" og som etter kort tid har havna i gløymeboka. Men - somme av dei sit som spikra fast i sjela og hjernen. Om ein ikkje akkurat hugsar detaljane i innhaldet og plottet, hugsar ein gjerne stemninga og den gode grøssande kjensla som boka gav.

Mange av dei gamle og klassiske kriminalromanane har eg ikkje har fått lest enno (so many books, so little time), men nedanfor ser du mine ti utvalde - av dei eg har lest fram til no. Det var utruleg vanskeleg å plukka ut berre ti bøker - og enno meir utfordrande å rangera dei. Ut frå prinsippet om at "dei gamle er eldst - og best" har eg plukka ut desse bøkene. Årstalet i parantes viser til då boka vart utgitt fyrste gong.


  1. Agatha Christie - Mord på Orientekspressen (1934)
Dame Agatha er sjølvskriven på topp. Stor litterær produksjon, finurlege plott, eleganse, tørr humor, filmatiske miljøskildringar. Pusle- og kosekrim. Plotta i "Ti små negerbarn", "Doktoren mister en pasient" og "Mord på Orientekspressen" er så geniale at dei aldri går ut på dato.

  2. Sjöwall og Wahlöö - Udyret fra Säffle (1971)
Mange nye skandinaviske politikrim-forfattarar (og andre seriekrimforfattarar) er tydeleg inspirerte av forfattarparet som på 60- og 70-talet skreiv serien på ti bøker om Martin Beck og kollegaene hans . "Udyret fra Säffle" er den 7. boka i serien. Rått, tøft, actionfylt og på den tida boka vart skriven: nyskapande. Ifølge Wikipedia vart boka utgitt på nytt i 2006 i ny oversetjing og med tittelen Mannen på taket.

  3. Sven Elvestad (Stein Riverton) - Jernvognen (1909)
Ein over 100 år gammal klassikar, uhyggeleg og utspekulert. Språket kan oppfattast som noko unaturleg og gammaldags for oss i dag, men er heilt fantastisk.

  4. John Dixon Carr - Sort messe (1937)
Ei bok å få gåsehud av. Eit elegant lukka rom-mysterium med handling frå mellomkrigstida og med glimt tilbake til det svartaste 1600-talet. Giftmord, gjengangarar, satandyrking og ein uforgløymeleg avslutning. Eg får frysningar nedover ryggen med tanken på radioteaterversjonen av boka.

  5. Gunnar Staalesen - Falne engler (1989)
Varg Veum er den krimhelten eg "kjenner best". Eg har følgt han sidan 70-talet, gjennom 18 bøker, i tjukt og tynt, gjennom oppturar og (særleg) nedturar, profesjonellt og personleg, og er rett og slett veldig glad i denne lurvete privatdetektiven. Eg likar veldig godt stilen, ironien og "stemma" til Staalesen og at han held seg til den hardkokte amerikanske kriminallitteratur-tradisjonen.

  6. André Bjerke (Bernhard Borge) - De dødes tjern (1942)
Stemningsfull psykologisk thriller med spøkelsesvri.

  7. Henning Mankell - Den hvite løvinnen (1994)
Wallander #3

  8. Håkan Nesser - Menneske uten hund (2006)
Barbarotti #1

  9. Stieg Larsson - Menn som hater kvinner (2005)
Milleniumstrilogien #1

  10. Jo Nesbø - Snømannen (2007)
Harry Hole #7
- - - - - - - - - - - - - -

Mange av favorittane mine fekk ikkje plass på lista. Eg burde kanskje tatt med klassikaren Hunden fra Baskerville, men valde å prioritera dei norske klassikarane De dødes tjern og Jernvognen. Av nyare norsk krimlitteratur vurderte eg å ta med Honningkrukken av Gert Nygårdshaug, Evas øye av Karin Fossum, Drømmenes land av Vidar Sundstøl, Se meg Medusa av Torkil Damhaug og Slangebæreren av Unni Lindell.

Lista over gjenspeglar at eg er svært begeistra for svensk krim. Eg valde berre ei bok av Nesser og ei av Mankell, men begge to har mange fleire som fortener plass på ei toppliste. Det same gjeld fleire av bøkene til Jan Guillou, Arne Dahl, Lars Kepler og Åsa Larsson. Hadde det vore plass til 10-20 bøker til på lista, skulle Jenta under byen (Roslund & Hellström), Mannen som ikke var morder (Hjorth & Rosenfeldt) og Kråkejenta (Eriksson & Sundquist) blitt med.

Andre eg ikkje fann plass til på mi liste var bøker frå mine "gamle" favorittforfattarar som P.D. James, Val McDermid, Elizabeth George, Dan Brown, Stephen King, Alistair MacLean og John Le Carré. Det same gjeld nyare favorittforfattarar som Jussi Adler-Olsen, Chelsea Cain, Mo Hayder og John Hart.

Kva er dine Topp 10 krimbøker?

18. juni 2013

Danske forfattarpar på vent

Vert ei bok dobbelt så god om det er to forfattarar?

Tja. Mange skandinaviske forfattarpar har i alle fall hatt stor suksess dei siste åra, ein kan faktisk sjå det som ein trend. Det er sikkert mange fordelar med å samarbeida - to hovud tenkjer vel betre enn eitt? Ein kan i alle fall kasta idéar fram og tilbake til kvarandre, utfylla kvarandre og ha ein diskusjonspartnar gjennom heile skriveprosessen.

Svenskane har lang tradisjon med krim skrivne av forfattarpar; tenk berre på Maj Sjöwall og Per Wahlöö og serien om Martin Beck. Nyare svenske forfattarteam innan krim er Lars Kepler, Roslund & Hellström, Grebe & Treff, Eriksson & Sundquist og Hjorth & Rosenfeldt. Eg vil rå alle kriminteresserte i å sjekka ut desse para og bøkene deira.

Akkurat no har eg tre krimbøker frå danske forfattarpar liggjande på vent:

Ensomme hjerter av Lotte og Søren Hammer
Lotte og Søren Hammer er søsken og er utdanna hhv sjukepleiar og førskulelærar. Bok nummer tre i serien som handlar om førstebetjent Konrad Simonsen og staben hans ved drapsavsnittet på Politigården i København, har eg lånt på biblioteket. Dei to føregåande bøkene i serien har titlane Udyr og Demonen som gråt. Bøkene er sjølvstendige og treng ikkje nødvendigvis lesast kronologisk - men som alltid er det ein fordel å byrja på den fyrste boka i ein serie. Greie, spennande og lettleste bøker.

Nattergalens død av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis 
Tidlegare har eg lese Gutten i kofferten og Et stille umerkelig drap, og her er tredje bok i serien om Nina Borg. Denne serien er også spennande å følgja med på.

Den siste gode mann av A. J. Katzinski 
Dette vert eit nytt bekjentskap, eg har aldri lese noko av desse forfattarane før. A. J. Katzinski er pseudonym for Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich. Dei innleia samarbeid for å laga ein film, men så vart det bok i staden. Det har også blitt ei bok nummer to frå A. J. Katzinski; Søvnen og Døden.




Boken på vent er boktema hos Beathe og bloggen beathesbokhylle.
Klikk deg inn her og du finn mange fine ventebøker og gode boktips!




PS.

Eg klarar ikkje å komma på så mange norske krimbøker skrivne av forfattarpar: Søskenparet Anne og Even Holt skreiv boka Flimmer saman, og to av bøkene i Hanne Wilhelmsen-serien skreiv Anne Holt saman med Berit Reiss-Andersen.
Nils Nordberg og Klaus Hagerup samarbeidde om krimromanen Siste akt.
Vigdis Kroken og Ragnhild Kolden skriv nynorsk krim: Evig skal døden vera og Døden kjem med bussen.
Er det nokon som veit om fleire?

20. mai 2013

Smakebit på overtid

Eg har vore til fjells og offline i pinsen og gjekk glipp av Smakebit på søndag, Mari sitt faste boktema i bloggen Flukten fra virkeligheten. Betre seint enn aldri deler eg ein liten bit av boka eg les akkurat no; Skjulte dyp av Arne Dahl.

Skjulte dyp er den femte boka i Arne Dahl sin fantastiske serie om A-gruppen. Dette er etter mi meining ein av dei aller beste skandinaviske kriminalbokseriane, - og fortener absolutt fleire lesarar. Serien er fullt på høgde med serien om Kurt Wallander (Henning Mankell), Martin Beck (Sjöwall & Wahlöö), Avdeling Q (Jussi Adler-Olsen) og Van Veeteren (Håkan Nesser).

Bøkene i serien om A-gruppen har mange interessante hovudpersonar, er samfunnskritiske og -aktuelle, - og byr på spenning og gode gjennomtenkte plott. Hovudhistoria i Skjulte dyp er mordet på ein asylsøkar. Den skuldige er politimann, men drapet har skjedd utan vitne og med eit svært uklart motiv.

Boka startar slik:
Helt svart i øynene, tenkte han og fikserte speilbildet sitt. Konturene ble et flyktig øyeblikk utydelige av en lett, lett skjelving.
Bare ett minutt senere, oppe på taket, tenkte han: Burde jeg ikke ha reagert allerede da? Burde jeg ikke ha vært mer på vakt? Burde jeg ikke ha forstått at den lette, lette skjelvingen var et forvarsel?
Da ville jeg fortsatt vært i live...
Kronologien i serien er slik:
  1. Misterioso
  2. Ondt blod
  3. Blind jakt
  4. Europa blues
  5. Skjulte dyp
  6. En midtsommernattsdrøm
  7. Dødsmesse
  8. Mørketall 
  9. Etterskjelv
  10. Himmeløyet