Viser innlegg med etiketten Jussi Adler-Olsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jussi Adler-Olsen. Vis alle innlegg

1. august 2025

Oppsummering juli 25

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Samuel Bjørk - Bomberen (Holger Munch og Mia Krüger #5) - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Jørn Lier Horst og Jan-Erik Fjell - Skriket (Markus Heger #1) - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

Lese i juli:
Jussi Adler-Olsen, Line Holm og Stine Bolther - Døde sjeler synger ikke (Avdeling Q #11) - Dansk krim - Lånt papirbok privat
Terje Bjøranger og Gunnar Svensson - Æresrelatert kriminalitet - Norsk sak/debatt - Lyd Storytel
Elly Griffiths - Løgnens hus (Ruth Galloway #2) - Britisk krim - Lyd Storytel
Eva Fretheim - Fuglekongen (Vigdis Malmstrøm #2) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Roseanna (Martin Beck #1) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen som gikk opp i røyk (Martin Beck #2) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Mannen på balkongen (Martin Beck #3) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Døden kjører buss (Martin Beck #4) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i juli, fullførast i august:
Maj Sjöwall og Per Wahlöö - Brannbilen som forsvant (Martin Beck #5) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Satu Rämö - Hildur (Hildur #1) - Islandsk/finsk krim - Lånt papirbok privat




7 lyd, 2 papir, 1 ebok
8 lånt, 2 abonnement
9 krim, 1 sakprosa
4 norske, 4 svenske, 1 dansk, 1 britisk

Nye forfattarar: Holm, Bolther, Svensson

Hovudfokuset mitt i juli og august er gjenlesing av Martin Beck-serien av Sjöwall og Wahlöö. Dette er serien som var forløparen til dagens nordic noir - og som også var inngangen til mi eiga kriminteresse. Eg las dei ti bøkene fleire gonger på 1970-, 80- og 90-talet. 
Dei siste par-tre tiåra har eg ikkje lese nokon av bøkene, men har sett nokre (få) av filmane basert på bøkene. Som alltid er eg ikkje heilt nøgd med filmversjonar av bøker eg har lese, men eg må innrømma at Peter Faber er ein god Martin Beck og at Mikael Persbrandt er ein glimrande Gunvald Larsson. Filmane er heilt annleis enn bøkene; dei er lagt til ei anna tid og fleire av karakterane i bøkene er ikkje med.
Det kjem ein serieomtale her på bloggen når eg har fullført gjenlesinga av alle bøkene.

Elles vart juli ein bra lese-/lyttemånad: Bomberen er veldig spennande og god, den nye Avdeling Q-boka er overraskande bra, - og bok to i Ruth Galloway-serien er betre enn den fyrste. Samarbeidet Horst/Fjell om Skriket er positivt, - betre enn Horst åleine og mykje betre enn Horst/Enger. Fuglekongen er "heilt grei", men eg stiller meg undrande til at forfattaren vart tildelt Rivertonpris for boka. Den burde Terje Bjøranger fått for krimromanen Den ingen ser

Og apropos Bjøranger:
Æresrelatert kriminalitet og ei rystande, interessant og lærerik bok, frå to forfattarar som veit kva dei snakkar om. Det er viktig og riktig at problematikken rundt slik kriminalitet vert snakka om og sett på dagsorden.

11. januar 2025

Fjorårets beste krimbøker

Egentleg var eg ferdig med oppsummering av leseåret 2024, men så dukka det opp ein interessant artikkelserie på nettstaden krimlitteratur.com. Bidragsytarane der har plukka ut krimfavorittane sine for året som gjekk - og dermed vart eg inspirert til å gjera (noko av) det same. 

I 2024 las eg 31 krimbøker som vart utgitt i 2024; 15 norske og 16 omsette. 10 av dei 31 ga eg terningkast 5. Ikkje så verst egentleg, for eg er ganske kresen..
Når eg summerer opp viser det seg at mine 10 beste frå 2024 består av tre norske og sju omsette krimromanar. 

Norske


Heine Bakkeid: Sorgsankeren
 
Den femte boka i Thorkild Aske-serien er ei veldig bra bok og vart av den grunn ein av årets norske høgdepunkt for meg. Stemninga er mørk og dyster, hovudpersonen er hardkokt og desperat og gjerningspersonen er særdeles ond og utspekulert. 'Sorgsankeren' er velskriven, godt plotta og har eit veldig driv.

Terje Bjøranger: Den ingen ser
 
Denne boka er det mange som har nemnt som ein av dei beste i 2024 - og det er eg enig i. Bok nummer 5 i serien om Charlie Robertsen er ein viktig og engasjerande roman som tek opp alvorlege tema. Historia er sterk og fascinerande og gir eit truverdig bilete av aktuelle samfunnsproblem. 

Unni Lindell: Dukken i tauet 
Tredje bok i serien om Lydia "Snø" Winther er velskriven, velplotta og velkomponert. Forfattaren har behalde det kjende krimuniverset frå tidlegare bøker/seriar og tek samstundes opp nyare tematikk som kunstig intelligens, gaming og gentesting.

Utanlandske
Dei omsette er fire svenske, to danske og (overraskande!) ei australsk.

Arne Dahl: I sirkelens sentrum 
Fyrste bok i ny serie frå sjølvaste Arne Dahl er ein knallbra kriminalroman; ei godt oppbygd historie med dramatiske hendingar og vendingar. Boka har eit spennande og aktuelt tema og eit intrikat plott. Forfattaren kan krimhandverket og brukar verktøya effektivt.

Håkan Nesser: Det kom et brev fra München 
Nummer åtte i serien om Barbarotti er ein "snill" og underhaldande feelgood-krim der innhald, plott, skrivestil og språk er på eit høgt nivå. Omgivelsane og deler av tematikken minner om klassisk britisk puslespelkrim.

Lars Kepler: Søvngjengeren 
Bok ti i Joona Linna-serien er handlingsrik, perspektivrik og svært spennande, - og som alltid frå dette forfattarparet; mørkt, skummelt og blodig. Så veldig realistisk er det ikkje, men Søvngjengeren er ein bladvendar som gir deg puls!

Lina Bengtsdotter: Flammene 
Svensk bygdekrim, ikkje del av serie. Stikkord for handlinga er vonde hemmelegheiter, vanskelege oppvekstmiljø og dysfunksjonelle familiar. 'Flammene' er ei gripande historie med stemning og truverdige karakterar.
Den 10. og siste boka i Avdeling Q-serien er både underhaldande og spennande. Persongalleriet er mangfaldig og det vert fleire gjensyn med karakterar frå tidlegare bøker. Alt i alt ei verdig avslutning av ein knallbra serie - og det er fornuftig av forfattaren å gi seg på topp.

Jens Henrik Jensen: Pilegrim
Eg har ikkje blogga om den sjette boka om Oxen (men eg laga ein gong ein serieomtale av dei fire fyrste bøkene). 'Pilegrim' er ikkje så rå og brutal som 'Gladiator', men er ei spennande historie med god spenningsoppbygging. Hovudpersonane er interessante og framstår som "fleirdimensjonale". Det er spesielt interessant å følgja Oxen sine tankar og handlingar sidan han har bakgrunn som jegersoldat med PTSD-problematikk. Kan lesast som frittståande bok, men då går ein glipp av samanhengar og utviklingstrekk.

Emma Viskic: Den skyldige
Heilt til slutt; det mest nyskapande og eksotiske innslaget av mine topp ti frå 2024. Eg har ikkje blogga om 'Den skyldige' heller, men her vart eg både imponert og fascinert. Omgivelsane er originale, historia er engasjerande og boka er elles kjenneteikna av intensitet og høgt tempo. Protagonisten har eit handicap som gjer at han ser på verda på ein alternativ måte; etterforskaren Caleb Zelic er nemleg døv. Perspektivet er dermed heilt annleis enn det som er vanleg i krimlitteratur-samanheng. 
Neste bok har norsk tittel 'Ildfall' og kjem i mars.



Eg kunne i tillegg ha lagt til Karolines krig (som eg ga ein femmar) i denne lista, for eg ser at bokbloggar Tine har den boka med i sine utvalde omsette bøker. Men denne boka blir (av forlaget) kategorisert som roman og ikkje krimroman.


3. november 2024

Oppsummering oktober 24

Påbyrja i september, fullført i oktober:
Tore Skeie - Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang - Norsk historisk/biografisk dokumentar - Lydbok Storytel
Jussi Adler-Olsen - Sju m2 med lås (Avdeling Q #10) - Dansk krim - Lånt papirbok privat

Lese i oktober:
Anders Roslund - Stol på meg (Ewert Grens #11, Piet Hoffman #6) - Svensk krim - Lyd Storytel
Cara Hunter - Den som hvisker lyver (Adam Fawley #6) - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Karin Fossum - I begynnelsen var mørket (Eddie Feber #4) - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Kim Faber og Janni Pedersen - Løgner (Martin Juncker #5) - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Espen Skjerven - Svikere (Tom Greyston #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Jan Guillou - Veien til Jerusalem (Arn Magnusson #1) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel

Påbyrja i oktober, fullførast i november:
Abid Raja - Vår ære og vår frykt - Debatt/personleg beretning - Lånt papirbok privat
Ørjan N. Karlsson - Stille som snø (Jakob Weber #3) - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites


4 lyd, 2 papir, 2 ebøker
5 lånt, 3 abonnement
6 krim, 1 historisk roman, 1 dokumentar/biografi
3 norske, 2 danske, 2 svenske, 1 britisk
Nye forfattarar: Ingen

Oktober vart ein bra lesemånad. Talet på bøker er som normalt og eg held meg "innafor skjema". Det vil sei at eg truleg kjem til å lesa omlag 100 bøker også dette året.

Inspirert av ein del middelalderlesing, har eg starta på eit nytt gjenlesingsprosjekt; Jan Guillou sin trilogi om Arn Magnusson. Det er alltid spennande korleis (og om) bøker som eg ein gong var veldig begeistra for, vert oppfatta/opplevd etter ein del tid. 
Veien til Jerusalem vart på nytt ei god leseoppleving, men eg har ei kjensle av at ho kunne vore betre. For det vart faktisk litt nedtur med Arn, i alle fall med denne fyrste boka. Forrige gong eg las ho (vel 20 år sidan) vart eg veldig betatt av personane og deira liv og opplevingar. Denne gongen er eg nok meir interessert i det historiske bakteppet. 

Alle krimbøkene eg las i oktober kan anbefalast. Tanken er å få laga til ein samleomtale med det fyrste. 

24. oktober 2024

Bokomtale: Sju m2 med lås

Aschehoug 2024
492 sider
Lånt papirbok privat

I den 10. og siste boka om Avdeling Q er det tid for oppsummering, avslutning og samling av trådar. Forfattaren har sidan starten vore klar på at bokserien skulle omfatta 10 bøker - og no må me ta farvel med Carl, Assad, Rose og Gordon, ein gjeng fiktive menneske som mange lesarar er blitt oppriktig glad i gjennom serien.
I den siste boka møter me igjen gamle kjenningar frå tidlegare bøker - og ringen vert på ein måte slutta. Har du ikkje lese serien vil eg rå til å lesa bøkene i kronologisk rekkefølge. Eg trur ikkje det gir nokon meining i å lesa Sju m2 med lås om du ikkje har lese dei foregåande.

Jussi Adler-Olsen skriv for å underhalda lesarane sine, og det har han hatt stor suksess med. Han er mellom dei mestseljande og aller mest popuære forfattarane, både i Danmark, Noreg og mange andre land. Han skriv gode forteljingar og er god på vekslingar: veksling mellom humor og alvor - og veksling mellom medkjensle med enkeltvindivid og kritikk av samfunnstilhøve. 

I Avdeling Q jobbar dei med gamle saker, som oftast saker som er spesielt vanskelege og spesielt valdelege, og ofte med internasjonale forgreiningar. Etterforskingsmetodane er gjerne utradisjonelle og på kanten av det som er lovleg og akseptert.
Bok nummer 9 slutta med at Carl vart pågripen i samband med at det er funne ein koffert på loftet i bustaden hans. Carl er - sjokkerande og ubegripeleg for både han sjølv og folk rundt han - mistenkt for drap og korrupsjon i samband med den gamle boltepistolsaka, - saka som me har fått små glimt av gjennom heile serien. I bok 10 får me løysinga, men før det skjer skal både Carl og mange andre gjennomgå mykje.
Den formelle leiaren leiaren for Avdeling Q, som Carl har hatt eit OK forhold til, gjer ingen ting for å hjelpa han. Rose, Assad og Gordon får beskjed om å ikkje blanda seg inn - noko dei sjølvsagt gjer likevel. Carl er då også heilt avhengig av assistanse utanfor fengselet, for han er på ingen måte trygg der. Mektige bakmenn har utlova ein raus dusør til den som klarar å ta livet av Carl. 

Nokre bøker i serien har hatt litt dårleg framdrift, men det gjeld ikkje denne. Nesten 500 sider kan virka avskrekkande for enkelte, men eg tykte ikkje at boka er for omfattande. Det er gjort plass til eit stort persongalleri, mange bihistoriar og fleire interessante handlingstrådar. Me møter lovbrytarar av mange typar og på mange nivå, og me møter folk som gjer sitt ytterste for å løysa ei særs vanskeleg sak. 

Eg tykkjer at Adler-Olsen har fått til ei verdig avslutning av Avdeling Q-prosjektet sitt. Sju m2 med lås er ei bok med mange spenningstoppar og der det flatar noko ut mot slutten. Slik må det vel bli når det er mange ulike trådar som skal nøstast opp i. Slutten kunne fort blitt klissete og sentimental, men eg oppfattar han ikkje som det. Avslutninga er oppsummerande, oppklarande og rett og slett fin.

                              - - - - - - - - - - - - - - - - - -

(Eg tenkte eg skulle ha avslutta med "andre bloggmeiningar" her, men eg har faktisk ikkje funne andre bloggomtalar så langt)

14. august 2022

Sommarlytting: Nordisk krim

Eg er skikkeleg bakpå når det gjeld bokomtalar for tida. Sjølv om eg er heilt klar på at eg ikkje har kapasitet/ork/vilje til å skriva om alle bøkene eg les, vil eg gjerne dela nokre tankar og synspunkt om enkelte av dei.  


Natriumklorid av Jussi Adler-Olsen
Aschehoug 2022
Speletid 14:30
Lånt lydbok BookBites

- Hyggeleg gjensyn med Carl, Rose, Assad og Gordon i Q-gjengen!
- Dette er bok 9 (av 10), og det nærmar seg ei oppklaring av den saka som har vore gjennomgåande og underliggjande gjennom heile serien: Kva skjedde egentleg den gongen då kollegaen/venen Hardy vart skoten og skada for livet?
- Serien bør difor lesast i kronologisk rekkefølge.
- Handlinga i denne boka er lagt til desember 2020 og pandemien er dermed eit naturleg bakgrunnsteppe.
- Natriumklorid betyr salt - og i boka vert salt brukt både som drapsmetode og som signatur for ein svært spesiell seriemordar.
- Forfattaren brukar verkemidlar og grep som held spenninga ved like gjennom heile boka. Han smører "tjukt på" som vanleg, men nettopp difor er boka underhaldande og engasjerande.
- Sidan eg har lest alle dei 8 tidlegare bøkene som lydbok, vart det sjølvsagt lyd denne gongen også. Stemma til Helge Winther-Larsen er heilt perfekt for denne serien.
- Terningkast 5.


Isbryter av Kristina Ohlsson
Gyldendal 2022
Speletid 14:15
Lånt lydbok BookBites

- Bok 2 i serien om brukthandlar August Strindberg. Som namnet tilseier er han litteraturinteressert - og han har eit uvanleg yrke for ein protagonist.
- Samarbeidet med (og forholdet til) politietterforskar Maria Martinsson er i ferd med å gå over i ein annan fase. Kvar på sin kant etterforskar dei ulike saker som (sjølvsagt) har ein viss samanheng.
- Dei beste partia i boka er historia om to barn utsett for omsorgssvikt.
- Veldig lettlest og med eit plott som er lett å følgja, men for dårleg framdrift og tempo. Fyrste halvdel av boka er ufatteleg treg. 
- Enkelte overraskingar undervegs, men stort sett forutsigbart. Dette, saman med tendens til overforklaringar, gjorde at leseopplevinga berre vart sådär
- Forfattaren kan betre enn det ho syner her. (Mios blues, Lotus blues)
- God opplesing av Bodil Vidnes Kopperud
- Terningkast 3.

Beinrester av Johan Theorin
Gyldendal 2022
Speletid 14:44
Lånt lydbok BookBites

- Ölandskvartetten vart ein kvintett! Og mykje tyder på det kjem fleire bøker.
- Var veldig spent på denne, for eg var så begeistra for dei tidlegare bøkene.
- Kjekt å møta gamle Gerlof igjen. Han hugsar godt og er rask i tankegangen, men er blitt dårleg til beins.
- Gode miljøskildringar, får fram det unike i landskapet.
- Fleire ulike tidsplan, fleire brotsverk som viser seg å ha ein viss samanheng. 
- Dramatisk avslutning - og Gerlof befinn seg sjølvsagt midt i dramatikken.
- Ganske langsam, utan å vera irriterande treg. 
- Boka er nesten like god som forventa.
- Lasse Kolsrud si litt slitne stemme passar bra til boka.
- Terningkast 4+.


Paradis City av Jens Lapidus
Cappelen Damm 2021
Speletid 11:39
Lydbok Storytel

- Enkeltståande bok, ikkje del av serie.
- Ein dystopisk thriller. Ikkje heilt ulikt tidlegare bøker frå Lapidus, men her dreg han det lenger. 
- Innhaldet er til ettertanke, historia er både interessant og skremmande.
- Meeen - ikkje så bra som Stockholm Noir-bøkene.
- Boka er mørk, plottet er komplekst og handlinga noko usannsynleg.
- Vart ingen innertiar for meg, då eg ikkje er så begeistra for sjangeren.
- Men opplesaren Bendik Østbye Johannessen er veldig flink, så dermed eit plussteikn etter terningkastet.
- Terningkast 4+.

1. august 2022

Oppsummering juli 22

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Jens Lapidus - Paradis City - Svensk krim - Lyd Storytel
Tom Egeland - Metusalem-prosjektet - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Lest i juli:
Kristina Ohlsson - Isbryter - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Harlan Coben - Gutten fra skogen - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Jussi Adler-Olsen - Natriumklorid - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Snorre Valen - Utøyakortet - Norsk sak/debatt - Lyd Storytel
Stian Bromark - Ingen fred å finne - Norsk sak/debatt - Lyd Storytel
Niklas Natt och Dag - 1795 - Svensk historisk krim - Lånt papirbok privat
Johan Theorin - Beinrester - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Tonje Brenna - 22. juli og alle dagene etterpå - Norsk sak/debatt/biografisk - Lyd Storytel

Påbyrja i juli, fullførast i august:
Sigbjørn Mostue - Taus savanne - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jon Krakauer - Inn i villmarken - Dokumentar/biografi - Lyd Storytel

8 lyd, 2 papir
5 lånt, 5 abonnement
6 krim, 1 historisk krim/roman, 3 sak/debatt/22. juli
4 norske, 4 svenske, 1 dansk, 1 amerikansk
8 menn, 2 kvinner

"Nye" forfattarar: Valen, Bromark, Brenna.

Halve månaden har eg hatt ferie og dermed høve til både lesing og ymse andre gjeremål og aktivitetar. Det vart ekstra mange lydbøker i juli. Lydbøker er liksom mi form for multitasking; å lesa/lytta medan eg gjer andre ting. 

Månaden kan oppsummerast kort med at eg hadde fleire bra leseopplevingar frå fleire bra forfattarar. Aller best denne månaden vart den niande boka i Avdeling Q-serien og den avsluttande boka i Niklas Natt och Dag sin trilogi. 

22. juli var det 11 år sidan den verste terrorhandlinga som har ramma Noreg fann stad. I løpet av åra som har gått, har det komme ut mange bøker om tematikken, både sakprosabøker og romanar. Eg har lese (lytta til) tre av dei denne månaden. Alle dei tre forfattarane minner oss om at terroren var ei politisk handling og oppfordrar til å ta debatten. Det er eit faktum at terroristen sitt tankegods og vrangforestillingar framleis "lever". Konspirasjonsteoriane og hatet mot Arbeidarpartiet må snakkast om og takast på alvor. Aldri teie. Aldri gløyme.

4. november 2019

Bokomtale: Offer 2117 av Jussi Adler-Olsen

Lydbokforlaget 2019
Speletid 16:40
Kjøpt lydfil

I bok 8 i serien om Avdeling Q er Jussi Adler-Olsen attende på sporet, etter dei (til Adler-Olsen å vera) noko svakare Den grenseløse og Selfies. Offer 2117 er like hjerteskjerande som Kvinnen i buret, like spennande som Flaskepost fra P, like engasjerande som Journal 64 og like mykje til ettertanke som Marco-effekten. Så har du ikkje lest boka enno, har du verkeleg ei - på alle måtar - stor leseoppleving framføre deg.

Offer 2117 er svært omfangsrik, inneheld fleire handlingstrådar og mange karakterar med ulike sterke skjebnar. Papirutgåva har 509 sider og lydboka varer i over 16 timar. Men eg kjeda meg ikkje eitt einaste sekund medan eg lytta til boka! Det skuldast fyrst og fremst at historia er svært fengslande, men også at opplesar Helge Winther-Larsen gjer ein så god jobb.

Utgangspunkt for handlinga i boka er svært aktuell - og veldig trist. Tittelen Offer 2117 viser til eit minnesmerke plassert på ei strand ved Barcelona i Spania; eit minnesmerke med ein digital teljar over alle båtflyktningar som har drukna i Middelhavet inneverande år. På minnesmerket står det "No es solo un numero" ("det er ikkje berre eit tal"), og det skal visa seg at offer nummer 2117 i denne forteljinga har betydd mykje for mange og slett ikkje berre er eit tal. Offeret er ei eldre kvinne som vert henta opp av havet på Kypros og ho har ikkje drukna, men er blitt drept av ein annan og heilt spesiell båtflyktning.

Ei sentral forteljarstemme i boka er den spanske journalisten Joan som byrjar å granska bakgrunnen for denne flyktningen sin tragiske død. Saka får stor merksemd og artiklane og bileta hans vert spreidde internasjonalt. Når vår gamle kjenning Assad ser dette heime i Danmark viser det seg at han ikkje berre kjende den omkomne, men også ein del av personane i bakgrunnen på bileta. På bileta kan ein sjå Assad sine aller næraste; familien som han grunna truslar og frykt ikkje har hatt kontakt med på årevis.

Omsider får me så Assad si historie. Gjennom dei sju foregåande bøkene har lesaren skjønt at det er noko uklart med identiteten og noko hemmeleg med opphavet hans - og kollegaene i Avdeling Q får etter kvart høyra sanninga. Og det er sanneleg ei dramatisk og traumatisk historie som vert rulla opp for Carl, Rose, Gordon og oss lesarar.

Ein person i Assad si fortid har no konkrete terrorplanar mot ein sentral by i Europa. Han er dessutan ute etter hevn mot Assad personleg og held familien hans som gislar. Etter kvart må Assad og Carl bistå internasjonal etterretning i freistnaden om å avverga terroråtaket. Samstundes er Rose og Gordon opptatt med ei anna alvorleg sak som handlar om Alexander. Han er ein sinnsforvirra ungdom som har planar om fyrst å drepa foreldra sine - og deretter så mange som muleg - med samuraisverd. Begge sakene heng lausleg saman med kvarandre.

Eg har lagt merke til at enkelte anmeldarar meiner at Jussi Adler-Olsen "smører tjukt på". Og ja, han gjer det - men det er eingong eit kjenneteikn på stilen og forteljarmåten hans. Eg likar den friske og frekke stilen.
Det er også blitt hevda at sidehistoria om Alexander ikkje passar inn i resten av innhaldet i boka. Der er eg tildels enig; motivet til "stakkars" Alexander er noko søkt og oppkonstruert. Truleg har det vore forfattaren si meining å setja fokus på ulike former for terror. Som me alle veit kan det gå riktig galt om desse galningane som sit åleine og spelar dataspel får leva ut fantasiane sine.

Kamelvitsane og den godmodige ertinga mellom Carl og Assad er ikkje like mykje til stades i Offer 2117 som i dei tidlegare bøkene. Naturleg nok; med såpass dramatisk og personleg involvering. Men samhaldet og venskapet mellom Avdeling Q-medlemene er sterkare og djupare enn nokon gong.

Offer 2117 er eit etterlengta gjensyn med den gjengen me er blitt så glad i - og er dessutan ei gjennomtenkt og nervepirrande historie med eit komplisert plott. Fokuset skiftar stadig mellom dei ulike hovudpersonane, noko som gjer at spenninga vert halden vedlike gjennom heile boka.

Min konklusjon når det gjeld Offer 2117 er at dette er ein særs underhaldande og spennande krimthriller.

Her fortel forfattaren om boka:


31. oktober 2019

Oppsummering oktober 19

Påbyrja i september, fullført i oktober:
Lars Mytting - Søsterklokkene - Norsk historisk roman - Lånt papirbok privat
Jan-Erik Fjell - Gjemsel - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib

Lest i oktober:
Kari Hesthamar - So long, Marianne - Norsk biografi/erindring - Lyd Storytel
Frank Aarebrot - USA på 200 sider - Norsk fakta/dokumentar - Kjøpt papirbok
Levi Henriksen - Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor - Norsk novellesamling - Lånt ebok eBokBib
Ørjan N. Karlsson - Kongens råd - Norsk krim - Lyd Storytel
Gert Nygårdshaug - Regnmakeren - Norsk roman - Lånt papirbok biblioteket
Christoffer Carlsson - Mester, vokter, løgner, venn - Lyd Storytel
Trude Teige - Aldri tilgi - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Jussi Adler-Olsen - Offer 2117 - Dansk krim - Kjøpt lydfil

Påbyrja i oktober, fullførast i november:
Roar Sørensen - Djevelens øyne - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
S.J. Bolton - Fortapt - Britisk krim - Lyd Storytel



4 papir, 4 lyd, 2 ebøker
5 lånt, 3 abonnement, 2 kjøpt
5 krim, 2 romanar, 1 novellesamling, 1 sak/fakta, 1 bio/memo
8 norske, 1 svensk, 1 dansk
8 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Hesthamar, Karlsson

Haustmørket har senka seg og dermed vert det meir lesetid. 10 bøker lest i oktober altså, forholdsvis bra variert og stort sett greie leseopplevingar, med to unnatak; Søsterklokkene, som eg alt har skrive om - og dessutan So long Marianne, ei erindringsbok av det slaget ein gløymer med det same ho er utlest/ferdiglytta.

Best likt i oktober:
 * Jussi Adler-Olsen og åttande avsnitt om Avdeling Q: Offer 2117 
 * Levi Henriksen si fine novellesamling Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor

Med 80 bøker lest hittil er det muleg at eg kjem til å klara lesemålet om 100 leste bøker i år. Eg har i alle fall mykje interessant på leseplanen: Anne Holt, A.J. Kazinski, Fred Vargas, Peter May, Jan Mehlum, Robert Dugoni, Torkil Damhaug, Jan Guillou, Chris Tvedt, Pierre Lemaitre, Heine Bakkeid, Emelie Schepp... for å nemna nokre av dei eg ser fram til å lesa i ganske nær framtid.

12. februar 2018

Vinterlesing 2018

Eit nytt samleinnlegg - der alle forfattarane tilfeldigvis har førenamn på J: John, Jussi, Jonas og Jan. Ein brite, ein danske og to svenskar. Ingen av bøkene vart spesielt minneverdige leseopplevingar, men dei er heller ikkje dårlege.


Spionenes arv av John le Carré

Cappelen Damm 2017
Speletid 7:32, lånt lydbok biblioteket

Spionenes arv har elegant språk, gode miljøskildringar og vart for meg eit nostalgisk gjensyn med spionroman-sjangeren. Le Carré er blitt 86 år og eg er imponert over at han framleis held koken. Dette er eit framhald (eller rettare sagt ein opptakt til) den kjende spionromanen Spionen som kom inn fra kulden.

Det flotte seksar-terningkastet til Tom Egeland i VG gjorde at eg skrudde opp forventningane mine. Eg er enig i at det er ei bra bok og at det er eit artig/interessant gjensyn med George Smiley, men for meg vart det ingen innertiar. Eg forsto ikkje slutten heilt, og det frustrerer meg. Kanskje er det meininga at det skal enda på ein uforståeleg/uforklarleg måte, kanskje er det meg.
Terningkast 4, mest for nostalgien si skuld.


Hun takket gudene av Jussi Adler-Olsen

Aschehoug 2017
747 sider, papirbok fått i gåve

Den elles så dyktige bokanmeldar Elin Brend Bjørhei gav denne terningkast 2 i VG, og boka har også blitt slakta frå fleire andre hald. Eg skjønnar ikkje dei dårlege kritikkane, for sjølv tykte eg denne var både underhaldande og medrivande.

Men eg er sjølvsagt enig i at boka er altfor omfattande. Eg har spurt meg sjølv om boka kanskje kunne blitt dobbelt så god om ho hadde vore halvparten så lang..?

Mesteparten av handlinga er lagt til Nederland, men har avstikkarar til mange andre område på kloden - spesielt Indonesia. Stikkord elles for boka: Utallige synsvinklar, to interessante hovudpersonar, underfundig humor, skarpe karakteristikkar av både folk og miljø, tidvis rotete, tidvis langtekkeleg, men gjennomgåande veldig spennande.
Konkluderer også her med terningkast 4.


Helikopterranet av Jonas Bonnier

Lydbokforlaget 2017
Speletid 11:24, lånt lydbok biblioteket

Etter ein veeeldig treg start tek det seg gradvis opp - og mot slutten er det brukbart engasjerande. Forfattaren brukar litt for god tid og litt for mange detaljar for å informera om situasjonen og dei ulike karakterane i byrjinga av romanen. Det er ikkje nødvendig å gå såå grundig til verks når ei historie skal byggast opp, meiner eg.

Boka byggjer på faktiske hendingar og har dokumentariske trekk, men er også ein slags thriller. I samband med skildringa av sjølve ranet det ein del action.
VG's Hovdenakk gav terningkast 5 - også det er uforståeleg for meg; eg landar på terningkast 3.



1968 av Jan Guillou

Vigmostad Bjørke 2017
462 sider, lånt ebok eBokBib

I det legendariske året 1968 heitte det framleis Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland. Året i stikkordsform: Kald krig, Prahavåren, Vietnamkrig, drapa på Martin Luther King og Robert Kennedy, demonstrasjonar, ungdomsopprør og radikalisering. Hovudperson er den same som i Ekte amerikanske jeans; Eric Letang - og han vart som alle andre prega av desse hendingane. Han møter enkelte store utfordringar som nyutdanna jurist sidan han har venstreradikale sympatiar - og overklassebakgrunn.

Lauritzen-familien er blitt stor og har greina seg ut - men framleis lever ein av "dei opprinnelege" brødrene. 1968 byr på gode tidsbilete og er både interessant og lærerik, - men med tanke på kor dramatisk året var, er boka overraskande tam. I sjuende avsnitt av Det store århundret går Jan Guillou litt på tomgang: Det blir meir ei oppramsing enn ei forteljing. Terningkast 3+.

31. januar 2018

Oppsummering januar 2018

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Mo Hayder - Ulven - Britisk krim - Kjøpt papirbok
Frank McCourt - Engelen på det sjuende trinn - Irsk-amerikansk biografisk roman - Kjøpt lydfil

Lest i januar:
Peter May - Lewismannen - Britisk krim - eBokBib
Ann Cleeves - I løse luften - Britisk krim - eBokBib
Jussi Adler-Olsen - Hun takket gudene - Dansk thriller - Papirbok fått i julegåve
Jan Guillou - 1968 - Svensk roman - eBokBib
John le Carré - Spionenes arv - Britisk spenningsroman - Lydbok lånt biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Gert Nygårdshaug - Afrodites basseng - Norsk roman - Kjøpt pocket (OTS)
Roar Sørensen - Mørkets blod - Norsk krim - Kjøpt ebok

Langlesing - påbyrja i november:
Yuval Noah Harari - Sapiens. En kort historie om menneskeheten - Israelsk - Populærvitenskap/dokumentar - eBokBib

  • 2 papir, 2 lyd, 3 ebøker
  • 4 lånt, 2 kjøpt, 1 fått
  • 5 krim/thriller, 1 biografisk roman, 1 historisk roman
  • 4 britiske, 1 dansk, 1 svensk, 1 irskamerikansk
  • 2 kvinner, 5 menn
  • "Nye" forfattarar: McCourt

Denne månaden har eg stort sett vore heldig med dei bøkene eg plukka ut; dei fleste har stått til forventningane mine. Eg vart rett nok bittelitt skuffa over 1968, men eg ser likevel fram til neste avsnitt av serien om 'Det store århundret'.
Eg las nesten ikkje norske bøker i januar. Det er uvanleg, og skuldast nok at det vart overdose norsklesing mot slutten av fjoråret. Eg er i ferd med å komma over overdosen no og startar februar med 2 x norsk.

Lesemål:
Årets fyrste murstein er fullført; Hun takket gudene er på 747 sider.
Eg har definert Engelen på det sjuende trinn som biografi sjølv om det egentleg er ein biografisk roman/ erindringsroman. Denne boka vart utgitt fyrste gong i 1996, så eg kan også kryssa av for punktet som gjeld "oldtidsbøker". McCourt er dessutan ny for meg - og dermed vart det trippelkryss med Engelen :-)

7/100 bøker totalt
1/8 mursteinar (over 600 s.)
0/25 norske utgitt 2018
1/12 utgitt før 2000
1/10 biografiar
0/15 annan sakprosa
0/6 frå bokhylla
3/40 bokomtalar
1/30 "nye" forfattarar
0/20 Storytel 

1. mars 2017

Bokomtale: Selfies av Jussi Adler-Olsen

Lydbokforlaget 2017
Speletid: 15:43
Opplesar: Helge Winther-Larsen
Lytteeksemplar

Sjuande bind i serien om den spesielle cold case-eininga Avdeling Q byr på fleire underhaldande og spennande historiar. Lesaren vert presentert for eit omfattande persongalleri og forholdsvis mange trådar: Nye saker og eldre saker som heng saman - eller ikkje heng saman - på meir eller mindre forklarleg vis. Dei ulike personane og hendingane forgreinar og forviklar seg inni kvarandre.

Utradisjonelle etterforskingsmetodar, på kanten av det som er tillatt og akseptert, er ei av kjennemerka i serien. Det same er dei bitande karakteristikkane av enkeltpersonar og samfunnstilhøve. Eg set vanlegvis pris på den friske og frekke stilen til Jussi Adler-Olsen.

Boka er omfangsrik og handlingsrik, men er litt langsam og har dårleg driv i enkelte parti. Eg meiner difor at boka kunne hatt godt av ei oppstramming. Enkelte av bihistoriane er dessutan uforståelege og unødvendige etter mitt syn. Men - dei ulike handlingstrådane vert også denne gongen samla saman til slutt, om ikkje heilt truverdig, så i alle fall på ein avklart måte. Eg tykkjer ikkje at Selfie er Adler-Olsen på sitt beste reint plott- og innhaldsmessig, men når det gjeld skråblikk på samfunnet, komposisjon og forteljarmåte er han like strålande som tidlegare. Strålande er også innsatsen til opplesar Helge Winther-Larsen.

I denne boka får Carl Mørck og medarbeidarane Assad og Gordon det særleg travelt sidan politiavdelinga deira står framfor store utfordringar, både fagleg og personleg. Det siste skuldast mest at Rose er fråverande i etterforskinga denne gongen - men det skal visa seg at ho - uforvarande og uplanlagt - hamnar midt oppe i det heile likevel.

Skildringa av samarbeidet, samspelet og dialogane mellom Carl og Assad er noko av det som eg likar best med denne serien. Gjennom desse bøkene har lesarane også fått møta fleire andre uforgløymelege karakterar. Eg tenkjer t.d. på Merete Lynggaard frå Kvinnen i buret, Nete Hermansen frå Journal 64 og Marco og Zola frå Marco-effekten. Forfattaren skildra desse personane på ein så levande måte at dei aldri blir gløymde. I denne boka får ein møta Anne-Line Svendsen - sakshandsamar og seriemordar - og henne kjem eg også til å hugsa ei stund, av ymse årsaker.

Det er viktig å ha klart for seg at Avdeling Q-serien ikkje er realistisk politikrim. Enkelte anmeldarar har hatt innvendingar når det gjeld personskildringane i denne boka. Det vert hevda at dei er for karikerte og urealistiske. Det er eit poeng, og eg er langt på veg enig i kritikken. Skildringane av dei tre idiotiske selfie-jentene som me får følgja gjennom denne boka er bitande og spydige. Boka inneheld også enkelte historiar som er særs usannsynlege og skildringar av menneskelege reaksjonar som er tydeleg oppkonstruerte. Men er det så nøye om forfattaren overdriver? Eg tykkjer ikkje det - men eg meiner det må vera ei grense her; ei grense mellom det frekke og det usmakelege - og Adler-Olsen er tidvis nær det sistnemnde i denne boka.

Jussi Adler-Olsen skriv for å underhalda lesarane sine, og det har han lukkast med - igjen. Eg tykkjer han er god på veksling mellom ironi og indignasjon, mellom humor og alvor, mellom varm medkjensle og knusande kritikk.

Eg likte godt den forrige boka i serien, De grenseløse, men eg skreiv då følgjande i omtalen min:
"Eg håpar Adler-Olsen konstruerer ei meir truverdig historie med meir truverdige karakterar neste gong - så eg gir terningkast 5 (men med ein minus i parentes)".
På den bakgrunn gir eg Selfie terningkast 4+. Plussteiknet vert gitt til Helge Winther-Larsen si engasjerte og levande opplesing av boka.

Andre bloggmeiningar: Bjørnebok, BokbloggeirBorn to be a reader

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Eg reagerte på ein del ting som gjeld oversetjinga av denne boka. Eit eksempel: I Danmark har dei tydelegvis ei ordning med "kontanthjælp", noko som tilsvarar økonomisk sosialhjelp eller AAP her i landet. I boka vert "kontanthjælp" oversett til "kontantstøtte", noko som er heilt misvisande. Dette er jo er noko heilt anna i det norske NAV-systemet.
Det finst fleire slike merkelege "dansknorske" ord og vendingar i boka. Slike ting irriterer meg.

28. februar 2017

Oppsummering februar

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Tom Egeland (Red.) - Julekrim - Krimnoveller - Lånt papirbok (julehefte) privat
Åsne Seierstad - To søstre - Dokumentar - Lånt lydbok biblioteket

Lest i februar:
Knut Faldbakken - Gjensynet - Norsk krim - eBokBib
James Bowen - En gatekatt ved navn Bob - Biografisk - eBokBib
Jørn Lier Horst - Når det mørkner - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Ane Riel - Harpiks - Dansk krim - eBokBib
Erlend Loe - Fvonk - Norsk kortroman - Storytel
Jussi Adler-Olsen - Selfies - Dansk krim - Lytteeksemplar

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
C.J. Sansom - Undergang - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Linn Kongsli Hillestad - Flukten fra Syria - Dokumentar - eBokBib
Edmund de Waal - Haren med øyne av rav - Roman - Kjøpt papirbok (Off The Shelf)



  •  2 papir, 3 lyd, 3 ebøker
  •  6 lånt, 1 abonnement (Storytel), 1 fått
  •  4 krim/spenning, 1 kortroman, 1 krimnovellesamling, 1 dokumentar, 1 biografisk
  •  5 norske, 2 danske, 1 britisk
  •  5 menn, 2 kvinner (+ novellesamlinga som har fleire forfattarar av begge kjønn)
  • "Nye" forfattarar: Bowen, Riel

Ein litt skuffande lesemånad, både kvalitetsmessig og med tanke på antall bøker: Eg har slett ikkje fått lest alt eg hadde planlagt å lesa denne månaden. Lesinga av Sansom-mursteinen Undergang tek lenger tid enn forventa - og dermed er eg på etterskot med februarutgåva av bokhyllelesinga (som er Haren med øyne av rav).Eg satsar på å ta igjen ein del av det forsømte i mars.

Månadens desidert beste leseoppleving vart To søstre.

29. desember 2015

Årskavalkade: Leseåret 2015 frå A til Å

Det er tid for årskavalkadar, også på bokbloggfronten. Eg kosar meg når eg les andre bokbloggarar sine oppsummeringar av årets leseopplevingar. Ikkje minst er det underhaldande å sjå kor ulik leseinteressa og lesesmaken er! Eitt og anna boktips kan ein også plukka opp.
Utpå nyåret kjem eg nok til å laga eit meir sakleg oppsummeringsinnlegg når det gjeld bøker og lesing i 2015, - og kanskje nokre ord om leseplanar for 2016. Men her og no - i årets siste bloggpost - kjem ein uhøgtideleg gjennomgang av høgdepunkt frå leseåret 2015 - på alfabetisk vis.

----------------------

A for IndriðasonArnaldur, - islandsk krimforfattar f. 1961. Eg las 'Hjemstavn' og 'Reykjaviknetter' i år, - to stemningsfulle kriminalromanar, typisk Arnaldur.

B for BjørneboeJens, - norsk forfattar (1920 - 76) og Bestialitetens historie, hovudverket til denne forfattaren. Eg fekk med meg avslutninga av trilogien, 'Stillheten', i 2015.

C for LundekvamClaus, - tidlegare fotballspelar f. 1973. Sjølvbiografien hans 'En kamp til' er ei brutalt ærleg og sjølvutleverande bok.

for Dahl, Arne, - psoudonym for Jan Arnald, svensk forfattar, kritikar og litteraturvitar f. 1963. Dette året har eg lest dei to siste i serien om A-gruppen: 'Etterskjelv'og 'Himmeløyet', samt epilogen 'Elva'.

E for HoemEdvard, - norsk forfattar f. 1949. 2015 har vore eit stort Hoem-år for meg. Har høyrt forfattaren sjølv lesa både 'Jordmor på jorda', 'Heimlandet. Barndom', 'Mors og fars historie', 'Slåttekar i himmelen' og den nyaste 'Bror din på prærien' dette året. Finfine bøker og store lytteopplevingar! Sistnemnde vart for meg den i særklasse beste norske boka utgitt i år.

F for Follett, Ken, - britisk forfattar f. 1949. Ein av mine gamle favorittar som eg har gjenoppdaga i 2015. Eg las mursteinane 'Stormenes tid - Katedralen' og 'Sverdet og korset' i 2015 og 'I all evighet' blir med meg over i 2016. Mørk middelalder, mystikk, dramatikk og erotikk.

G for Gutten til Gustav, - tittel på Leif GW Persson sin svært gode og djupt personlege sjølvbiografi.

H for hunden Hulda. - Sankt Bernhardstispa til advokat Svend Foyn er ein viktig bikarakter i bokserien til Jan Mehlum. Eg las tre av Mehlum sine kriminalromanar i 2015; 'Straffen', 'Din eneste venn' og 'Et hardt slag'.

I  for Instagram, - sosialt nettverk og fotodelingsteneste. Sigmund Falch har laga verdens fyrste Instagrambok; 'Falcheblikk'.

J for Johannes, - årets verste og mest seigliva antagonist. Eirik Husby Sæthers 'Lobotomisten' og 'Heksedoktoren' er velskrivne og blodige.

K for Kroken og Kolden, forfattarpar frå Lom som skriv om "stuttreiste mord". 'Død manns kiste' er tittelen på årets bok frå duoen.

L for Lydbok, innlest litterært verk. Gode stemmer og gode bøker gjer venting, reising og husarbeid meiningsfullt.

M for Mankell, Henning, - svensk forfattar (1948 - 2015). For fyrste gong vart det skrive ein nekrolog på denne bokbloggen.

N for Nansen, Fritjof, - norsk polfarar og oppdagar (1861 - 1930). Nansen er ein av dei som Ragnar Kvam fortel om i 'De fire store'.

O for for DahlKjell Ola, - norsk forfattar f. 1958. Eg las romanane 'Lindeman & Sachs' og 'Lindemans Tivoli' samt kriminalromanen 'Kureren' i 2015. Sistnemnde vart årets Bragepris-vinnar i open klasse, som i år var krim.

P for Lemaitre, Pierre, - fransk forfattar f. 1956. Slo gjennom med spenningsromanen 'Alex' i år.

Q for Avdeling Q. Jussi Adler-Olsen gav i år ut 'Den grenseløse', bok nummer seks i serien om Carl, Assad og Rose i avdeling Q.

R for Randen, Rolf, - lensmann, hovudperson og gjennomgangsfigur i Rune Timberlid sine krimbøker. Årets Randen-bok Satans mor har handling frå Luster.

S for Salander, Lisbeth, - ein av hovudpersonane i Stieg Larssons Millenniumstrilogi, som i år var gjenskapt av David Lagercrantz i 'Det som ikke dreper oss'.

T for Terningkast, - vert gjerne definert som eit uttrykk for konklusjon av kritikk. Denne bloggen kjem til å halda fram med Terningkast i 2016.

U for Den ubehagelige sannheten, - tittel på debutboka til William Landay. Kan anbefala både denne og boka han slo gjennom med; 'Til Jacobs forsvar'. Krim for vidarekomne.

V for VIP-rommet, tittel på bok av Jens Lapidus. Eg har fått med meg både avslutninga av 'Stockholm noir'-trilogien og starten av den nye serien med denne.

W for Wiik, Øystein, - norsk operasangar, skodespelar, Stjernekamp-deltakar og krimforfattar f. 1956. Avsnitt nummer fem i serien om Tom Hartmann har tittelen 'Rekviem'. Stor underhaldning!

X for Goksøyr, Marte Wexelsen, - norsk samfunnsdebattant, skodespelar og forfattar f. 1982. Boka hennar 'Jeg vil leve' er interessant.

Y for SteniusYrsa, - finlandssvensk forfattar, journalist og biograf f. 1945. Eg las 'Tills vingen brister', ein biografi om Jussi Bjørling, i år. Bra bok.

Z for ZanderJoakim, -  svensk krimforfattar f. 1975. 'Svømmeren' er ei spennande ny bok frå denne forfattaren.

Æ er den 27. bokstaven i alfabetet.

Ø for Øen, Morten, - norsk forfattar og fotograf f. 1969. Ein person med same namn er hovudperson i ei av dei særaste bøkene eg har lest i år: 'Tellemarck'.

Å for Helvete åpent, - tittel på årets bok frå Gard Sveen. Ei ganske leseverdig bok, men med ein (for meg) dårleg avslutning.

------------------------------

.. Dette var eit lite utval av det eg las i 2015. Resten finn du her.

Ynskjer alle eit godt nytt leseår i 2016!

22. mai 2015

Krig og fred og sånn

Sidan det i år er 75 år sidan okkupasjonen og 70 år sidan frigjeringa, vert det fokusert mykje på 2. verdenskrig - både skjønnlitterært og innan sakprosa for tida. Eg er også prega av dette og har det siste året lest ein heil del bøker som har krigen som tema. Dei to bøkene som har gjort aller størst inntrykk på meg var fjorårets sakprosabøker Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson og Den største forbrytelsen av Marthe Michelet. Begge desse anbefalast sterkt.
(Jackson si bok vert "samlest" no i mai i samband med Bokbloggerprisen 2014. Michelet si bok nådde dessverre ikkje opp i denne samanhengen.)

Gard Sveen sin dobbelt prisbelønte roman Den siste pilegrimen er ei anna bok eg gjerne anbefalar; dette er ein kriminalroman med krigshistorisk bakgrunn. At kriminalromanar inneheld parallellhistoriar frå krigens dagar er elles forholdsvis vanleg. Operasjon Siskin av Rune Timberlid og Rottejegeren av Chris Tvedt er to andre gode eksempel på at grepet med ei tilhøyrande forteljing frå krigen fungerer i moderne krimromanar. Svik, tap og hevn er jo ofte tema og motiv som går igjen innan krimsjangeren.

Fyrste bind i Jon Michelet sitt storslagne verk om krigsseglarane - En sjøens helt - Skogsmatrosen har eg også fått med meg. Det vart rett nok ikkje ei heilt vellukka leseoppleving, men eg trur at eg ein gong i framtida kjem til å halda fram med akkurat den serien.
Ein annan god - men spesiell - roman som har krigen som bakteppe er Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen. Den berømte Saras nøkkel derimot, som eg las for ei tid tilbake - den bør ein styra unna. Det er rett og slett ei elendig bok.

- - - - - - - - - - - - - - - -

No i vår har eg fått med meg desse bøkene:


Krigens skugge av Ragnhild Kolden
Det norske samlaget 2012
174 sider


Handlinga er lagt til Gudbrandsdalen kort tid etter krigen. Kolden skriv jordnært og enkelt om skuggar frå krigen som legg seg over folk og hendingar i etterkrigstidas bygde-Noreg. Sentralt i denne forteljinga er dei tre søstrene Dagny, Emma og Tea. Krigen førte til at dei tre unge kvinnene fekk heilt ulike lagnader då freden kom.
Boka fortel ei sterk historie og gjorde inntrykk. Eg fekk så inderleg vondt av stakkars Tea, ei av desse norske jentene som var romantisk involvert med tyske soldatar under krigen. "Tyskertøsene" vart straffa uforståeleg hardt - og uendeleg lenge. Ofte vart dei offer for hevn, mobbing og overgrep.
For Tea vart det ikkje fred i mai 1945; ho vart internert, tvangsklippa og fråteken barnet sitt. Når ho vert "fri" og flyttar til systera Dagny må ho - i tillegg til det berykta bygdedyret - hanskast med si eiga skamkjensle og hat og avsky frå nær familie. Terningkast 4.


Kvinner i krig av Gitte Haug
Oktober forlag 2014
104 sider


Ei tynn lita bok med eit sterkt innhald. Forfattaren debuterte med denne boka i fjor, 85 år gammal.
Dette er ei erindringsbok som handlar om Haug sjølv og mor hennar i dei siste månadene av andre verdenskrig og den fyrste tida i fredstid, på landsbygda i Tyskland. Ei augevitneskildring av ei tid fyllt med uvisse, kaos, tunge avskjedar, øydelagde landskap og ein traumatisert sivilbefolkning.
Boka virkar veldig ekte og nær, men ber preg av at forfattaren har bore med seg tankane og kjenslene sine i lang tid. Det er ungjenta på 15-16 år sine tankar - og ein 85-åring sine formuleringar. Språket er enkelt, naivt og merkeleg oppdelt - men akkurat dette "primitive" språket gjer boka enno meir gripande. Terningkast 4+.


De dødsdømte av Asbjørn Jaklin
Lydbokforlaget 2011
Speletid 10:07, opplesar Ivar Nergaard


Krigshistorisk dokumentar - som fungerer heilt fint i lydbokversjon. Boka handlar om 25 menn, 25 henrettingar og eit samfunn som har behov for oppgjer og hevn. Forfattaren har basert seg på skriftlege kjelder som politiavhøyr og rapportar - og har gått grundig og detaljert til verks.

For meg var mykje av innhaldet i denne boka nytt stoff og ny lærdom. Med unnatak av Quisling og Rinnan var alle dei andre ukjende. Eg var heller ikkje kjend med kor omdiskutert dette med dødsstraff (eller ikkje) var då, rett etter at krigen var slutt. Nær 70 år etter desse dramatiske hendingane sit ein med fasiten i handa og "veit korleis det går", - men boka er svært spennande likevel.
De dødsdømte er ei god bok - til ettertanke, skriven på ein nøktern, lettfatteleg og oversiktleg måte. Ein treng nokre gode pausar med anna og lystigare lesing medan ein les/lyttar til denne boka. Innhaldet er nemleg svært hard kost. Terningkast 4+.


Gjerningsmenn av Harald Welzer
Forlaget Press 2013
309 sider

Undertittel: hvordan helt vanlige mennesker blir massemordere.
Sakprosa frå den tyske sosialpsykologen Harald Welzer som handlar om jødeutryddingane og massedrapa under 2. verdenskrig. Soldatane som drap hundretusenvis av menneske var i liten grad kriminelle, skakkøyrde eller traumatiserte. Dei var heilt vanlege menn med normale bakgrunner - men manipulerte til å bli valdsmenn og drapsmaskiner. Ut frå den situasjonen dei befann seg i, vart det "logisk" å ta livet av "undermenneske" og "fiendar" av det tyske riket. Forfattaren samanliknar massedrapa i Babij Jar i 1941 med andre grufulle hendingar som My Lai-massakren i 1968, folkemordet i Rwanda i 1994 og massakren i Srebrenica i 1995. Han viser at dei same "mekanismane" gjorde seg gjeldande ved desse hendingane. 
Gjerningsmenn er interessant og skremmande lesing, men boka er skrive i eit altfor tungt, vanskeleg og omstendeleg språk. Eg er usikker på om dette er forfattaren eller oversetjaren sin "feil". Terningkast 3.

1. april 2015

Oppsummering mars

Påbyrja i februar, fullført i mars:
Harlan Coben - Tilgi meg - Amerikansk krim - Kjøpt pocketbok
Reidar Müller - Det som ble Norge - fakta/populærvitenskap - Lånt ebok
Arnaldur Indridason - Reykjaviknetter - Islandsk krim - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i mars:
Div. forfattarar - Kalde skygger - Svenske krimnoveller - Kjøpt pocketbok
Jo Nesbø - Blod på snø - Norsk krim - Papirbok lånt av mor
Ingar Johnsud - Wienerbrorskapet - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Patricia Cornwell - Portrett av en morder - Krimdokumentar/historisk/biografisk - Papirbok lånt på biblioteket
Torbjørn Grindheim - Kaldere - Norsk krim - Ebok fått av forfattaren
Rune Timberlid - Satans mor - Norsk krim - Leseeksemplar frå Samlaget
Åke Edwardson - Dans med en engel - Svensk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Robert Galbraith - Silkeormen - Britisk krim - Papirbok lånt av mor
Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse - Dansk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Vigdis Kroken og Ragnhild Kolden - Død manns kiste - Norsk krim - Leseeksemplar frå Samlaget
Nikolaj Frobenius - Så høyt var du elsket - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket (avbraut)

Påbyrja i mars, fullførast i april:
Anne Holt og Even Holt - Sudden death - Norsk krim - Lånt ebok
William Landay - Til Jacobs forsvar - Amerikansk spenning - Lånt lydbok




Eg har lagt bak meg ein særdeles kriminell månad. I mars las eg 7 papirbøker, 4 lydbøker og 2 ebøker - og alle - med unnatak av steinboka - var krim eller krimrelatert. April månad startar sameleis; med påske og tilhøyrande påskekrim.
Den einaste vanlege romanen eg byrja på vart ikkje fullført. Lytta i omlag to timar, men boka fenga ikkje, dessverre.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Bloggen tek no ferie nokre dagar: Påskefjellet ventar!
GOD PÅSKE!

27. mars 2015

Påskekrimtips!

Palmehelga er her - og påsken nærmar seg. Eg håpar på klisjépåske, liknande den me hadde for to år sidan - med strålande vêr og hyttekos med tilhøyrande kvikklunsj, appelsiner, kakao - og kanskje litt vin? - og sjølvsagt lesing. I samband med påsken er krimlesing ekstra aktuelt - og her kjem mine anbefalingar for denne påsken.

Eit glimt frå klisjépåsken 2013

To av våre mest folkekjære nordiske krimforfattarar er nyleg utkomne med nye bøker i dei populære seriane sine - i "strategisk" passande tid i høve påsken. Ein treng ikkje vera spesielt synsk for å "sjå" at både bok nummer 6 i Avdeling Q-serien, Den grenseløse (Jussi Adler-Olsen) og bok nummer 9 i Fjällbacka-serien, Løvetemmeren (Camilla Läckberg) kjem til å bli lest av svært mange denne påsken. Eg har alt lest Den grenseløse - og anbefalar den gjerne. Läckberg-boka skal også lesast ein gong, men eg er egentleg litt lei av Patrik, Erica og heile Fjällbacka.

Av nye norske krimbøker kjem garantert Blod på snø av Jo Nesbø og Wienerbrorskapet av debutanten Ingar Johnsrud til å bli pakka ned i mange påskesekker i år.
Blod på snø fordi det er ei Nesbø-bok og Wienerbrorskapet fordi boka fekk terningkast 6 i VG. Sjølv tykkjer eg at desse bøkene har fått litt ufortent mykje merksemd. Eg har lest begge og tykkjer dei er greie nok, men vil faktisk heller rå til å ta med nokre andre nye og spennande stemmer: Timberlid, Kroken og Kolden.

Nynorsk krim frå Timberlid, Kroken og Kolden.
For kort tid sidan las eg ei knakande god krimbok; Satans mor av Rune Timberlid - og i skrivande stund er eg ganske så oppslukt av Død manns kiste av Kroken og Kolden. Handlinga i desse to bøkene er lagt til hhv Indre Sogn og Bøverdalen, så her er det altså snakk om skikkeleg bygdekrim. Forfattarane er lite kjende, men eg anbefalar begge desse bøkene. Dette er krimbøker utan altfor innfløkte handlingstrådar og med begrensa persongalleri - og dei egnar seg for både verandalesing og framfor hyttepeisen - eller som kafélektyre.

Elles er Rivertonprisen og nominasjonane til denne ein bra peikepinn på kva som kan vera verdt å lesa. Karin Fossum vart som kjent nyleg tildelt prisen for andre gong for Konrad Sejer-bok nummer 12, Helvetesilden - og det var vel fortent.
Eg anbefalar både den boka og Gunnar Staalesen si riverton-nominerte Varg Veum-bok Ingen er så trygg i fareDersom du ikkje har lest fjorårets prisvinnar, Den siste pilegrimen av Gard Sveen, kan den boka vera eit bra påskekrimtips. Eg tykte det var ei sjelden bra bok - lærerik, til ettertanke og dessutan svært spennande. Broren av Olav William Rokseth og Dødspakten av Tom Kristensen kan vera eit bra val dersom du har sans for krimbøker av typen action/spion/thriller. Dersom du heller likar å lesa stemningsfull psykologi/psykiatri-krim kan eg anbefala Sikre tegn på din død av Torkil Damhaug.

Som eg har sagt (utallige gonger) før: Eg er veldig glad i svensk seriekrim - dette er noko eg alltid vender tilbake til. For stadig vekk, og gledeleg nok, finn eg noko nytt og spennande. Ta for eksempel Carl-Johan Vallgren og boka Skyggegutten og Joakim Zander si debutbok Svømmeren. Andre svenskar eg kan anbefala er Den stumme jenta av forfattarparet Hjorth og Rosenfeldt og Stalker av Kepler-forfattarparet, men her er det absolutt ein fordel om du har lest dei tidlegare bøkene i hhv Sebastian Bergmann-serien og Joona Linna-serien. Dersom du heller har lyst til å lesa svenske krimnoveller, anbefalar eg dei spennande antologiane Mord og mysterier og Kalde skygger.

Av andre nyare krimutgjevingar kan anbefalast Robert Galbraith (J.K. Rowling) og bøkene Når gjøken galer og Silkeormen, der ein får møta den slitne antihelten og privatdetektiven Cormoran Strike. Eg likar desse bøkene veldig godt; dette er underhaldande klassiske kriminalforteljiingar, men i ei moderne innpakning, fylt av artige karakterar og som inneheld humor, snert og spenning.
Har du sans for det meir makabre og blodige, anbefalar eg M.J. Arlidge og bøkene hans med dei heller misvisande barnslege titlane Elle melle og Bro bro brille.
Og har du ikkje lest Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker (ei bok som mellom anna er ei krimforteljing men som vanskeleg kan plasserast i "rett" sjanger/kategori) så bør du absolutt få med deg den før eller seinare.

Dersom du brukar biblioteket, kjem du sikkert til å oppdaga at dei aller nyaste krimbøkene er utlånte, men som regel har biblioteka mengder med litt eldre spenningsbøker som du kan låna. Heldigvis er ikkje bøker ferskvare!
Sjølv skal eg lesa frå hylla mi i påsken; eg har ein ganske stor stabel med halvgamle og halvnye bøker som har blitt nedstøva og nedprioriterte ei tid, sjå biletet nedanfor. I tillegg har eg nokre lydbøker og ebøker liggjande på lur - så eg fryktar ikkje at påskeferien skal bli kjedeleg på nokon måte..!
(Eg må dessutan tilstå at eg har blitt påvirka av nye trendar og har skaffa meg Den hemmelige hagen og nye fargeblyantar. Faren er stor for at eg kan bli hekta på desse fargeleggingsgreiene. Men fargelegging kan kombinerast med lydbok, har eg høyrt..)

Ein liten del av ventebøkene

Likar du gammaldags klassisk krim? Agatha Christie, for eksempel - eller Stein Riverton?
Les blogginnlegget frå i fjor og i forfjor: Klassiske påskekrimtips

Fleire andre bokbloggarar har laga sine eigne påskelesetipsinnlegg. For som kjent er smaken som baken og det er blitt meg fortalt at det faktisk finst folk som ikkje les krim i påsken(!!)
Så ta gjerne ein tur innom bloggane til Ingalill, Anita, Hedda, Karete og Linn for alternative/ytterlegare boktips (Har eg gløymt/oversett nokon? Gje beskjed i kommentarfeltet, så skal eg laga lenke til blogginnlegget)

God påske til alle blogglesarar!