24. mai 2023

Dikt og slikt: Den annsame

Kvifor har me det så travelt heile tida?
Diktet nedanfor handlar om at ein aldri stoppar opp for å kjenna at ein lever og om å ikkje sjå menneska rundt seg. 

Jan-Magnus Bruheim (1914-1988) var frå Skjåk og debuterte i 1941 med diktsamlinga «Stengd dør.» Han ga ut 29 diktbøker og 19 barnebøker i løpet av forfattarskapet sitt.

Bilete henta frå https://www.janmagnusbruheim.no/
 
Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.


Frå samlinga «Årringar» (1987)

23. mai 2023

Vårlesing: Terningkast 4-bøker

Eit nytt samleinnlegg med korte omtalar/vurderingar.

Skyggeriket av Kim Faber og Janni Pedersen
Aschehoug 2023
410 sider
Lånt ebok BookBites

- Fjerde bok i serien om Martin Juncker.
- Underhaldande, velskriven og ganske spennande.
- Interessant tematikk; klimaterror, kostskular, hemmelege losjar, maktmisbruk, likvideringar.
- God flyt og godt samanskrudd historie.
- Gode personskildringar, ein blir godt kjent med hovudpersonane. Men enkelte av bikarakterane er nokså klisjé-aktige.
- Eg likar den mørke humoren.
- Likevel: Ikkje fullt på høgde med dei tidlegare bøkene, så eit knepp ned frå Kveleren
- Terningkast 4+.

Skoddehav av Kristina Ohlsson
Gyldendal 2023
495 sider
Lånt papirbok privat

- Tredje bok i serien om brukthandlaren, bokelskaren og amatøretterforskaren August Strindberg.
- Likskapen med Camilla Läckberg sin Fjällbackaserie er påfallande. 
- Bra underhaldning og veldig lettlest.
- Gjennomtenkt og godt oppbygd plott.
- Tek opp aktuelle tema
- men også ein del unødvendige trivialitetar. Bakekonkurransen og venen Henrik sine damehistoriar kunne godt vore kutta ut.
- Terningkast 4.


Nedtelling av Tina Frennstedt
Vigmostad Bjørke 2021
486 sider
Lånt ebok BookBites

- Andre bok i Cold Case-serien.
- Som den fyrste boka Forsvunnet er handlinga basert på ei verkeleg (kald) sak.
- Har sans for Tess Hjalmarsson, kul og skarp hovudperson.
- Historia går føre seg i "Kurt Wallander-land" (Ystad og omegn i Skåne, kjent frå Henning Mankell sin krimserie) som gjer omgivelsar og landskap gjenkjennbart. 
- Viser kor øydeleggjande uoppklarte drapssaker er, spesielt for dei etterlatte, men ofte óg for heile lokalsamfunn.
- Godt komponert, bra tempo.
- Sakleg, truverdig og realistisk - og kanskje meir interessant enn spennande.
- Terningkast 4+.

Dorthea Bjørk av Bjørn Bottolvs
Liv forlag 2022
215 sider
Lånt papirbok biblioteket

- Ein forfattar som til no "har gått under radaren" for meg.
- Psykologisk thriller av typen "muleg upåliteleg forteljarstemme".
- Å ta del i hovudpersonen Dorthea sine tankar og liv er ganske ubehageleg. På den eine sida får ein medynk og sympati med henne, og på den andre sida forstår ein at ho har gjort noko fælt.
- Fleire uventa hendingar og vendingar.
- Oversiktleg persongalleri, bra framdrift.
- Akkurat passe lang (kort).
- Terningkast 4.


Nine Elms-morderen av Robert Bryndza
Cappelen Damm 2021
Speletid 13:14
Lydbok Storytel

- Fyrste bok i serie, frå endå ein ny forfattar for meg.
- Barskt, bestialsk og tildels grotesk. 
- Likevel ein lovande start på serien, for historia er velskriven og spennande.
- Handlinga får meg til å tenkja på både Hannibal LecterJurek Walther og Jack the Ripper.
- Lite truverdig avslutning og gudskjelov usannsynleg historie.
- Litt for omstendeleg og tidvis dårleg tempo trekker óg ned.
- Terningkast 4.

10. mai 2023

Dikt og slikt: Løvetannens bønn

Harald Sverdrup (1923-92) var ein såkalla modernistisk lyrikar som i si tid var relativt kontroversiell. Han utfordra gjerne det som vart sett på som korrekt med dei erotiske og satiriske dikta sine. Men Sverdrup var også ein fin naturlyrikar, noko ein kan sjå eksempel på i dette diktet: 

Løvetannens bønn

Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel
med alle de undrende øyne.

La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.


Les diktet "Stemmeseddel" (Boktips.no)

Les diktet "Øvelser i hjemlig diskriminering" (Bok365.no)

Wikipedia

6. mai 2023

Kort om: Bomullsengelen av Susanna Alakoski

Samlaget 2023
Speletid 15:01
Lånt lydbok BookBites

Bomullsengelen er fyrste del av ein planlagt kvartett. Me befinn oss i Finland og serien handlar om kvinneliv og arbeidsliv frå starten av 1900-talet og fram til våre dagar. I Bomullsengelen har forfattaren teke utgangspunkt i si eiga bestemor sitt liv. 

Handlinga tek til med at hovudpersonen Hilda vert fødd i 1905. Fødselen er såpass traumatisk for mor hennar at mora aldri vert seg sjølv igjen. Både far og mor til Hilda er dermed fråverande; mora med si "stiresjuke" og faren som har reist til Amerika. Hilda veks såleis opp med tanter, filleonklar, søskenbarn og gamle Sanna-täti - i det som vel må seiast å vera ein lykkeleg barndom, etter forholda. For forholda er nemleg vanskelege på den finske landsbygda; livet og tilværet prega av fattigdom, uår og krig.

Rett etter konfirmasjonen vert Hilda gravid - med presten. Konsekvens: Hilda må forlata heimplassen og alle ho har blitt knytta til gjennom oppveksten. Ho må starta på nytt, utan pengar og utan nettverk, og får seg jobb på ein annan gard. Her vert ho kjend med Helli som vert ein sentral person i livet hennar framover. Hilda og Helli arbeider hardt for kost og losji og har aldri fri. Kanskje ventar det ei betre framtid på bomullsfabrikken i byen? 

Eg-personen Hilda har forteljarstemma og det meste vert fortalt og skildra frå hennar perspektiv. I tillegg finst det ei allvitande stemme. Når Alakoski viser korleis verdenspolitikken, samfunnsutviklinga og den teknologiske og økonomiske utviklinga påverkar - og endrar - enkeltindivida sine liv, - då er det denne allvitande og meir forklarande stemma som overtek for Hilda.

I boka kan ein lesa om striden mellom dei kvite og dei raude, om fyrste og andre verdenskrig, om arbeidarkamp og kvinnekamp.

Bomullsengelen kunne vore ein mektig roman. Kunne vore, fordi at eg føler at eg "mistar taket" i Hilda undervegs i lesinga. Kunne vore, fordi eg tykkjer det er for detaljert og for repeterande. Kunne vore, fordi framdrifta ikkje er god nok. 

Eg har altså visse innvendingar, men det er ikkje noko dårleg bok. I enkelte sekvensar får eg faktisk assosiasjonar til både Vargskinnet-trilogien (Kerstin Ekman) og Finnskogen-serien (Britt Karin Larsen) - og det seier ikkje lite. Men dessverre så "forsvinn" dei fine skildringane og betraktningane i ulike (unødvendig) detaljrike saksopplysningar. Det virkar som om Alakoski ikkje heilt har funne form og stil enno. 

Om eg kjem til å lesa neste bok? Ja, det trur eg. I den er det Hilda si dotter Greta som er hovudperson. 

Lydboka er veldig bra opplest av Gjertrud Jynge. Ho får fram både det sårbare i Hilda og det fandenivoldske i Helli, og har skikkeleg dreis på finske ord og namn. Det høyrest i alle fall slik ut for meg som ikkje kan finsk.

Andre bloggmeiningar: Lillasjel

3. mai 2023

Dikt og slikt: Innlegg i debatten om sykemeldinger

Sykkelsesongen er godt i gang, og for ein elsykkel-entusiast som meg er det rein og skjær lykke. Elsykkellykke.

Diktet nedanfor er henta frå (den forlengst nedlagde) bloggen Sykkeldikt og pedalpoesi. Det inneheld ein artig leik med ord og er i kategorien "lettbeint og ironisk" - men ein kan ana eit visst alvor bak.

Tittelen på diktet er altså Innlegg i debatten om sykemeldinger.

Krank
#elsykkellykke
Krankere
Krankest

Nav
Navere
Navest

Syk
Syklere
Syklest

Ikke gi mannen en stav
Når den brekker

Ikke gi pasienten en sykemelding
Når han knekker

Gi ham en sykkel med gir
Slik at han morgenmøtet rekker!


Forfattar er Andrew Kroglund, norsk skribent, samfunnsdebattant og foredragshaldar.
Ifølge Wikipedia har han m.a. jobba i Regnskogfondet, WWF og Forum for utvikling og miljø og vore aktiv i MDG.
Han er no generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Faste og observante lesarar har kanskje lagt merke til at eg laga berre to innlegg i "Dikt og slikt" i april. Ei tid framover blir det slik, tenkjer eg, altså to-tre diktinnlegg i månaden. Det er ikkje så mykje "jobb" å laga desse innlegga, men eg har som alltid begrensa med tid og kapasitet. Og eg vil gjerne gjera det skikkeleg når eg fyrst skal presentera dikta/tekstane "mine".

1. mai 2023

Oppsummering april 23

Påbyrja i mars, fullført i april:
Bernard Minier - Jakten - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jo Nesbø - Rotteøya og andre fortellinger - Noveller - Lyd Storytel

Lest i april:
Paula Hawkins - Langsom ild - Britisk krim - Lyd Storytel
John Kåre Raake - Isen - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Trude Teige - Løgnere - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Stein P. Aasheim - Trango. Triumf og tragedie - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Hilde Reikrås og Ingunn Røren - Det mørkeste rommet - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Tina Frennstedt - Nedtelling - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Ken Follett - Aldri - Britisk roman - Lyd Storytel
Bjørn Bottolvs - Dorthea Bjørk - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Susanna Alakoski - Bomullsengelen - Finsk roman - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i april, fullførast i mai:
Kurt Aust - Kongefrykt - Norsk historisk krim - Lånt ebok BookBites
Robert Bryndza - Nine Elms-morderen - Britisk krim - Lyd Storytel


7 lyd, 2 papir, 2 ebøker
6 lånt, 5 abonnement
6 krim,  2 andre romanar, 2 dokumentarar, 1 krim-novellesamling
6 norske, 2 britiske, 1 svensk, 1 fransk, 1 finsk
6 menn, 6 kvinner
Nye forfattarar: Aasheim, Raake, Reikrås, Røren, Bottolvs, Alakoski

Ekstra ferie-/fridagar førte til at det vart heile 11 fullførte bøker i april. Med vår og brukbare temperaturar vert det naturleg nok meir utandørs aktivitetar, men heldigvis kan mange av desse kombinerast med lydboklytting. 

Dei sterkaste leseopplevingane vart Aldri og Det mørkeste rommet. Den fyrstnemnde fordi me kvar einaste dag, i alle nyhendesendingar, får ei påminning om at verdensfreden er skjør. Den andre fordi det er ei bok som skildrar ei verkelegheit som ein verkeleg skulle ønska ikkje fantest.

Det mørke rommet er historia om politietterforskinga rundt Dark Room, skriven av etterforskingsleiar Hilde Reikrås i samarbeid med journalist Ingunn Røren. I dette rommet er det verkeleg mørkt. Det er ubehageleg og rystande lesing, men som Reikrås seier: «Det finnes barn der ute som må leve med dette, og da er det minste vi voksne kan gjøre å klare å lese om det».

Sidan det er 1. mai i dag er det eit passande høve å nemna arbeidarromanen Bomullsengelen som eg óg las i april. Mykje av handlinga er lagt til bomullsfabrikken i den finske byen Vasa og alt det slitet og arbeidet hovudpersonen Hilda må stri med. Eg har starta på ein kort omtale som truleg vert publisert i nær framtid.

26. april 2023

Dikt og slikt: Ungen min

Det er over 30 år sidan eg fann dette fine diktet av Marit Tusvik. Då var det midterste barnet mitt omlag to år. No er "barnet" forlengst vaksen og sjølv far.
Eg tok det til meg den gongen fordi eg kjende meg så godt att i diktet. No - når eg ser på den vesle toåringen som eg er besta til, kjem det attende til meg.

Ungen min

Alt eg vil seie
er kanskje sagt før
av tusen andre mødre

Men eg tenker slik på
dei små armane dine
som du legg rundt halsen min

Profilen din
er kinn og auge
vesle blåbær

«Kom, lille mamma»
seier du og ser på meg
med tusen år gamalt blikk

Ja, hald meg, vesle to-år
hald meg i dei sterke armane dine
Byss meg i søvn



Presentasjon av Marit Tusvik (Forlaget Oktober)
Sigrid Bonde Tusvik deler tante Marit sitt dikt hos Brenner (NRK-podcast)

24. april 2023

Bokomtale: Aldri av Ken Follett

Cappelen Damm 2021
Speletid 23:27
Lyd Storytel

"Kongen av historiske mursteinsromanar" er tilbake. Denne gongen med ein samtidsroman i mursteinsformat; papirutgåva har 636 sider, lydboka varer i nesten eit døgn. Men eg vart raskt oppslukt av historia og følte aldri at boka var for lang. 

Aldri er ein atomkrigsthriller: historia om korleis ein global krisesituasjon kan føra til utbrot av tredje verdenskrig. 
Boka kom opprinneleg ut i november 2021, før Russland gjekk til angrep på Ukraina. Etter februar 2022 er verdenssituasjonen meir spent enn på lenge og innhaldet i boka dermed enno meir aktuelt og  skremmande. 

Då Ken Follett gjorde research til Kjempenes fall vart han sjokkert då han innsåg at fyrste verdenskrig var ein krig ingen ville ha. I forkant av krigen tok ulike statsleiarar forholdsvis moderate avgjerder som kvar for seg førte til den meiningslause og fryktelege krigen. Og Follett lurte difor på: Kan det skje igjen?

I kjent Follett-stil vert historia fortalt ut frå fleire ulike personar sitt perspektiv. Me befinn oss vekselvis i USA, Kina og Afrika.
I handlingstråd nummer ein vert me relativt godt kjent med president Pauline Green og staben og familien hennar i USA. I tillegg til å vera statsleiar i verdas mektigaste land har ho også familiære og personlege utfordringar - og ho må handsama pågåande media og ein løgnaktig og narsissistisk politisk motstandar (visse likskapar med ein viss tidlegare president er relativt tydelege).
Ein av president Green sine bekjente er CIA-agenten Tamara som er utstasjonert i Tsjad. Tamara og hennar kollega og hemmelege kjæreste Tab er handlingstråd nummer to.
Tamara har kontakt med den hemmelege agenten Abdul som me følgjer på ei farefull ferd gjennom Sahara. Libanesisk-amerikanske Abdul er på sporet av eit kriminelt nettverk der det handlar om både narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Abdul sitt oppdrag og hans møte med flyktningen Kiah og den vesle sonen hennar er den tredje tråden i romanen.
I ein fjerde tråd møter me Chang Kai som er viseminister i den kinesiske utanriksetterretningstenesta. 

I ei hending på grensa mellom Tsjad og Sudan vert ein amerikansk soldat drept. Når det viser seg at det involverte våpenet er frå Nord-Korea, kjem stormaktene Kina og USA på bana - og med det er grunnlaget for eskalerande handlingar og reaksjonar lagt. På omlag same tid har det utvikla seg til eit opprør i Nord-Korea - og opprørarane har tilgang til atomvåpen.

Ingen av partane ynskjer krig, men provokasjonar og opptrappingar frå ulike hald må svarast på. I USA vert beredskapsnivået etter kvart heva til det høgaste nivået; DEFCON1 dvs. "atomkrig er nært foreståande". Alle involverte partar - og heile verda - nærmar seg, steg for steg, det utenkelege...

Aldri
er ein politisk spenningsroman som er både urovekkande og tankevekkande, nervepirrande og aktuell. Follett viser korleis små hendingar lett eskalerer til større konfliktar. Han viser kor komplekse og samansette slike konfliktsituasjonar er - og kor sårbar verdensfreden er. Det er dessverre lite som skal til før ting kan gå riktig gale.
Når me kjenner til at enkelte noverande og tidlegare toppleiarar i land som har kjernefysiske våpen ikkje er heilt tilreknelege (Putin, Trump, Kim) - ja, då kan ein bli skikkeleg skremt. 


Andre bloggmeiningar:
I bokhylla, Bokbloggeir

19. april 2023

Samleomtale: Påskelesing

Kjappe omtalar/vurderingar av dei som vart mine påskekrimbøker i år.
Ei papirbok, ei ebok, tre lydbøker. Ei fransk, ei britisk, tre norske. Ein 5'ar, ein 3'ar og tre 4'arar.


Jakten av Bernard Minier
Aschehoug 2023
461 sider
Lånt papirbok biblioteket

Den sjuende boka i serien om Martin Servaz er noko annleis enn dei foregåande. Jakten er ikkje så grotesk og heller ikkje så hyperspennande som dei tidlegare bøkene, og kan difor virka litt tam, men ho har andre kvalitetar. Antagonisten i denne boka kan heller ikkje samanliknast med ravande gale og utspekulerte Julian Hirtmann, og Martin sjølv har gått vidare i livet sitt, som det heiter.

Jakten er ein blanding av thriller og politikrim og inneheld dessutan ein heil del samfunnsaktuelle kommentarar til dagens uro i Frankrike. Historia blir stadig meir fengslande og spenninga meir intens utover i boka. Sjølve mordgåta er bisarr og mystisk og oppklaringa skal visa seg å bli krevjande for alle involverte.

For meir informasjon: Les Tine sin omtale av boka.
Terningkast 5-.

Rotteøya og andre fortellinger av Jo Nesbø
Aschehoug 2021
Speletid 10:22
Lyd Storytel

Ei bok eg i utgangspunktet var noko skeptisk til. Eg er nemleg  ikkje så glad i dystopiske forteljingar, men sanneleg vart eg positivt overraska denne gongen.
Jo Nesbø er jo ein fenomenal forteljar og beherskar også novellekunsten. Min favoritt blant forteljingane er tittelnovella Rotteøya. Det er ei lang novelle - nærast ein miniroman - mørk og dyster, men også med eit ørlite håp. 
Det er fleire ulike opplesarar av lydboka, mellom dei forfattaren sjølv.
Terningkast 4+.


Langsom ild av Paula Hawkins
Cappelen Damm 2021
Speletid 8:12
Lyd Storytel

Britisk langsam krim, men ikkje av det tradisjonelle slaget, sjølv om me finn nokre Miss Marple-typar her. Langsom ild er vel så bra som den meir berømte (og overhypa) Piken på toget av same forfattar. 
Om familiehemmelegheiter, løgner og svik. Det viser seg at det er fleire som har mykje å skjula og som dermed kan ha hatt drapsmotiv. 
Godt komponert, mange overraskingar og fleire interessante forteljarstemmer. 
Terningkast 4+.

Løgnere av Trude Teige
Aschehoug 2022
Speletid 6:10
Lånt lydbok BookBites

Nummer 7 i Kaisa Koren-serien stadfestar at Teige er både dyktig og aktuell. Her snakkar me om skikkeleg handverk, realistisk handling og truverdige karakterar. Tema er overgrep og kva konsekvensar slike opplevingar kan gjera med eit menneske, på kort og lang sikt.
Lettlest med enkel handling, passar dermed utmerket som lydbok. 
Terningkast 4.


Isen av John Kåre Raake
Gyldendal 2019
367 sider
Lånt ebok BookBites

Eg har hatt nokre negative leseopplevingar når det gjeld debutantkrimmar i det siste, men gir ikkje opp. Kunne Isen falla i smak tru? Joda, ikkje så verst. Kulissane er i alle fall originale og interessante nok. Me befinn oss nemleg på Nordpolen. 
Raake brukar alle verktøya i krim-verktøyskrinet: Korte kapittel, stadige overraskingar, hurtige sceneskift, cliffhangers. Men - også ein god del krim-klisjéar. 
 
Etter kvart blir det "for mykje av alt" og altfor mange tilfeldigheiter. Både historia og karakterane blir liksom mindre og mindre truverdige. Samstundes får eg ei kjensle av å ha "lest det før": deler av handlinga minner sterkt om Iskaldt bedrag av Dan Brown. 
Terningkast 3.

12. april 2023

Dikt og slikt: Vårherres klinkekule

Erik Bye (1926-2004) var reportar, journalist, samfunnsdebattant, programleiar, forfattar og visesangar.
Han lot etter seg ei mengd flotte tekstar som i dag er kjende og kjære for mange. Mellom anna denne.

Vårherres klinkekule

Jeg drømte at vår Herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer,
for i vår Herres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Åh, for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder,
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en
“Den lille blå! Den minste av dem alle!
Han lette under gress og sten og hekk.
“Og den som var så blank i solefallet!”
Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke huske om han gråt.
Og vi som av den lille jord en båren
og tror at intet teller uten den,
vi får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

                                               Utgitt fyrste gong på albumet Gammel er min fjord (1974)

Biletet fann eg på nettet her

31. mars 2023

Oppsummering mars 23

Påbyrja i februar, fullført i mars:
Joakim Zander - Vennen - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Odd Harald Hauge - Polare tragedier - Norsk dokumentar - Lyd Storytel 

Lest i mars: 
Levi Henriksen - La meg få vandre i min sannhet - Noveller/personleg beretning - Lånt papirbok privat
Johan Høst - En nasjon i sjakk - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Liza Marklund - Kallmyren - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Thor Gotaas - Femmila. Skisportens manndomsprøve - Norsk sportsdokumentar - Lyd Storytel
Anette Hemming - Kartografen - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Ane Riel - Beist - Dansk roman - Lånt papirbok privat
Magnus Takvam - Hun skrev for å kunne leve - Biografi - Lyd Storytel
Svandis Hanna Gudmundsdottir - Jakten på Eden - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i mars, fullførast i april:
Bernard Minier - Jakten - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jo Nesbø - Rotteøya og andre fortellinger - Noveller - Lyd Storytel

6 lyd, 3 papir, 1 ebok 
7 lånt, 3 abonnement
5 krim,  1 annan roman, 2 dokumentarar, 1 biografi, 1 novellesamling
7 norske, 2 svenske, 1 dansk
6 menn, 4 kvinner
"Nye" forfattarar: Takvam, Hemming, Høst, Gudmundsdottir

Eg las forholdsvis mange bøker i mars, men leseopplevingane vart svært varierande. Som ein kan sjå i oversikten har eg teke i bruk nesten alle sider på terningen. 

Månadens høgdepunkt: Dei tre terningkast 5-bøkene. La meg i tillegg ta med Kallmyren som eg vurderer til ein sterk 4'ar.
Nedturar: Debutantkrimmane En nasjon i sjakk, Jakten på Eden og Kartografen. Eg kan ikkje anbefala nokon av dei. Dessverre.

Eg ynskjer alle ein god påske! Sjølv er eg i ferd med å pakka sekken for å stikka til fjells. For ein gong skuld har eg fri heile påsken og det skal nytast: Eg er optimist og tek med meg både krimbøker, appelsiner, solbriller og solkrem.

30. mars 2023

Dikt og slikt: Ein av dei kalde, klåre dagane

Onsdagsdikt på ein torsdag...

Eg har nyleg lest biografien om Marie Takvam, skriven av sonen Magnus Takvam; Hun skrev for å kunne leve. Det er ei interessant bok og eit nært portrett av ei heilt spesiell kvinne, skriven av den personen som sto henne nærast. Men som han seier: "Å ha et nært forhold til sin mor er i utgangspunktet positivt. Mitt problem ble at hun aldri slapp taket".

Marie Takvam (1926 - 2008) sine dikt har betydd mykje for mange. Også etter at ho vart psykisk sjuk skreiv ho mange fine dikt, for eksempel dette:


Ein av dei kalde, klåre dagane

Eg gøymer hendene mine under bordet.
Ikkje i skam over skitne negler
eller visnande hud over høge, mørke blodårer.
Nei, eg gøymer dei i redsle
over å sjå at dei er tome.

Sjå denne venstre!
Kvilde ho eingong mot min eigen mage
kjende at barnet der inne levde?
Og denne høgrehanda!
Kor mange tusen gonger har ho ikkje stroke
over panna til den eg elska.

Om eg no famla etter eit andlet eller ei hand
ville mennesket rykke seg hastig bort.
Nei, desse hendene kan aldri meir
kjærteikne varm hud.

Den høgre handa klamrar seg til eit glas
fylt av sterk vin.
Den venstre dreg gardinet til.
Eg er åleine med desse hendene
som har mjølka kyr, baka brød,
hogge hol i isen etter vatn, bladd i bøker
bore ringar,
vorte kyste av småborn og av menn.

Så grenselaust elskar eg dette livet
at eg ikkje kan visne roleg
men legg handflatene over augene
og ropar ut mi sorg.


- Frå samlinga Auger, hender (1975)

28. mars 2023

Kort om: Beist av Ane Riel

Aschehoug 2021
440 sider
Lånt papirbok privat

Dette er den tredje - og beste - boka eg har lest av denne forfattaren. 
(Dei andre bøkene er Slakteren i Liseleje og Harpiks)

Beist er ei bok som er vanskeleg å sjangerfesta. På omslaget står det "roman", og det stemmer nok - men elles har boka trekk både frå krim- og thriller-sjangeren, samt enkelte element ein kan kjenna att frå fabel- og eventyr-sjangeren. 

Miljøskildringane er skarpe og tydelege, trass i at historia finn stad i eit udefinert land i ei ikkje-konkret tid. Ut frå hendingar trur eg at det er snakk om ein stad i Sør-Europa, midt på 1900-talet. Men egentleg er det opp til kvar enkelt lesar å tolka kvar og når, om ein føler behov for å ha ein slik oversikt.

Forteljinga er ganske saktegåande, men godt oppbygd. Alt frå starten av kjenner ein på ei underliggjande uro og spenning. Fyrste halvdel av boka er noko omstendeleg, men etter kvart vert tempoet meir oppskrudd. 

Innleiingsvis møter me Leon, ein ung mann med eit barnsleg sinn i ein diger kropp. Han sit i skjul og ventar på kameraten Mirko og me forstår at det må ha skjedd noko fælt. Men kva? Detaljane får me ikkje vita før heilt på slutten.
Undervegs får me så fleire tilbakeblikk frå mange ulike synsvinklar. Gradvis får lesaren vita den dramatiske forhistoria, der voldsomme kjensler og overraskande hendingar har funne stad. Stikkord for handlinga er mellom anna synd, skam, svik, lengsel og lyst. 

Kva er ondskap og kva er godheit? Kva er skuld og kva er uskuld? Slike ting kan ein gjerne reflektera over.
Og kven eller kva er beistet det vert vist til i tittelen? Vel - beistet har mange ansikt, for å sei det slik - og det er kanskje opp til den enkelte lesar å gjera seg opp ei meining om det óg.

Eg vel å ikkje sei meir om sjølve handlinga i boka. Eg seier berre: Les!

Beist er ei stemningsfull, gripande, velskriven og original forteljing med eit levande persongalleri. Eg trur eg aldri kjem til å gløyma Leon og Mirko! Skildringa av venskapet dei imellom og utfordringane dei møter ga djupt inntrykk. Eg anbefalar boka på det varmaste. 

I etterordet gjer forfattaren greie for kva som har vore inspirasjon til denne boka. Den fyrste inspirasjonen handlar om at Riel las om ein gut som var fødd med ein spesiell genfeil, noko som gjorde han abnormt stor og sterk for alderen. Den andre handlar om John Steinbeck og romanen Om mus og menn.

Sjå og høyr Ane Riel fortelja om Beist:

22. mars 2023

Dikt og slikt: Trebjødn

Denne gongen kan eg by på eit dikt skrive på mi eiga dialekt - sognamål.
Eller sognamaol som me sogningar seier.
Forfattaren Ragnar Hovland kjenner godt til dialekta sidan han (delvis) vaks opp på prestegarden i Luster

Trebjødn

Trebjødn hoppa frao grein til grein
han ha ein gruele fart.
Han minna litt om Tarzan,
men e mykkje minder so klart.

Trebjødn snakka sitt eige spraok
so ikkje e lett å føstao.
Han faor ikkje smaka bondesmør
elle skjeva med sukker pao.

Frå samlinga Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville (Samlaget 1996)


(trebjødn = ekorn)

Les boka på sida til Nasjonalbiblioteket:
Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville

18. mars 2023

Kort om: En nasjon i sjakk av Johan Høst

Vigmostad Bjørke 2022
Speletid 10:30
Lånt lydbok BookBites

Forrige veke vart det kjent kven som er nominerte til Rivertonprisen for bokåret 2022; Torkil Damhaug, Johan Høst, Myriam H. Bjerkli, H. S. Palladino og Ingrid Berglund. Eg har kun lest ein av dei (Damhaug) og eg ga Hund uten grav terningkast 5, så her er eg samd med juryen. 

No har eg lest ei anna bok som er nominert - og eg kan ikkje fatta og begripa kva juryen tenkjer med. Eg forstår heller ikkje at den same boka fekk terningkast 6 av VG-anmeldar Sindre Hovdenakk. Etter mi meining er En nasjon i sjakk ei dårleg bok.

Det er kan hende slemt å hevda noko slikt om ei debutantbok, men sidan denne har fått så mykje merksemd og så mykje skryt frå anna hald - ser eg ingen grunn til å "pakka inn" meininga mi. 

Innleiinga er forsåvidt sprelsk og original; statsministaren vert kidnappa og kongefamilien utsett for eit bombeangrep - og eg trur ei lita stund at dette skal bli ei underhaldande leseoppleving. Men ganske snart mistar eg trua. 
Eg avstår frå å sei noko meir om handlinga her. La meg i staden grunngi kvifor eg meiner dette er ei overhypa og oppskrytt bok:

 - Plottet er svakt og oppkonstruert. 
 - Karakterane er flate, eindimensjonale og karikerte. 
 - Null spenning fordi alt er så lite truverdig.
 - Sjakkelementet er irriterande og forstyrrande sidan eg ikkje kan spelet.
 - Humoren er pinleg og kunstig.
 - Alvoret er påtatt og kunstig.
 - Merkeleg komponert og dårleg driv. 
 - Andre del er for lang og treg.

Kåringa av beste krimbok i 2022 skal skje den 30. mars. Dersom Johan Høst og En nasjon i sjakk skulle vinna då... nei då veit eg ikkje kva eg skal sei. 
Eg har i alle fall ikkje noko tiltru til vurderingsevna til Rivertonprisen sin jury lenger. 

Andre bloggmeiningar: I Bokhylla, Hverdagsnett
- - - - - - - - - - - - 
Redigert 10. april:
Tiltrua og tilliten til Rivertonpris-juryen er gjenoppretta. Årets vinnar vart Torkil Damhaug for boka Hund uten grav. Damhaug er dermed den fyrste som har fått prisen tre gonger. Vel fortent!

15. mars 2023

Dikt og slikt: Förlusten

Innom som snarast, for å leggja inn eit veldig kort dikt. Diktet er velkjent og vert ofte brukt i ymse samanhengar.
Det er skrive av Stig Johanson (f. 1936) - og er det einaste diktet eg kan utanåt.

Förlusten

«Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att de var livet»


Frå samlinga "Den kapsejade himlen" (1984)



(Förlust betyr tap)

12. mars 2023

Bokomtale: Polare tragedier av Odd Harald Hauge

Gyldendal 2019
Speletid 10:53
Lyd Storytel

Polarhistorie er eit tema som aldri sluttar å fenga og fascinera meg. Eg tykkjer det er skikkeleg interessant å lesa om tidlegare tiders polferder og polfararar. 

Opp gjennom tidene har det vore mange oppdagarferder og polekspedisjonar; utfordrande, banebrytande, imponerande - men også farlege, dumdristige og ikkje sjeldan tragiske. I denne boka er det lagt vekt på det siste: Boka består av ti tragediar, ti ekspedisjonar og ti kapitlar. Ei bok som skapt/skriven for ein sofapolfarar som meg.

Undertittel er "om mot, overmot - og død" - og når eg les om enkelte av ekspedisjonane i denne boka slår det meg at det er nesten rart at ikkje endå fleire mista livet. For dei la avgarde i ukjende strøk, med feilaktige/manglande kart, dei var dårleg/feil utstyrt, ofte med mangelfull kunnskap om (og respekt for) naturkreftene og utan moglegheit for kommunikasjon med omverda. 

Mange av ekspedisjonane det vert fortalt om enda altså tragisk - og fleire av dei (både folk, utstyr og skip) forsvann på mystisk vis. Desse forsvinningane og denne mystikken gjer forteljingane spennande, også no, lang tid etter at hendingane fann stad. Enkelte av mysteria har fått ein slags forklaring i ettertid, eksempelvis då dei fann restane av Andrées ballongferd i 1930 og funna av skipa Erebus og Terror frå Franklin-ekspedisjonen i hhv 2014 og 2016. At ein no kjenner til fleire skrekkelege overvintringar i polare strøk er fordi levningar, utstyr, dagbøker og nedteikningar er blitt funne i ettertid.

Forfattaren innleiar med nokre ekspedisjonar frå 15- og 1600-talet som eg aldri har høyrt/lest om tidlegare. Den fyrste er ein engelsk ekspedisjon beståande av tre skip, leia av Sir Hugh Willoughby i 1533. Ekspedisjonen hadde som føremål å finna den såkalla nordaustpassasjen. På denne tida hadde spanjolar og portugisarar oppdaga land og etablert handelsruter andre stader på kloden, og engelskmennene trudde det venta både ære og rikdom dersom dei fann ein "snarveg" til Kina og austen, nord for Russland. 
Men Willoughby vende aldri heim til England. Både han og mannskapa på to av skipa omkom. Om dei svalt i hel, fraus i hel eller døydde av skjørbuk eller kolosforgiftning er uklart. Det tredje skipet kom meir eller mindre tilfeldig fram til ein russisk busetnad ved Kvitsjøen. Denne hendinga vart starten på direkte handelssamkvem mellom England og Tsar-Russland, så ekspedisjonen vart på eit vis "vellukka" sjølv om målet om å finna nordaustpassasjen ikkje lukkast.
(Den finsk-svenske oppdagaren A.E. Nordenskiöld var den fyrste som segla gjennom nordaustpassasjen, 300 år seinare.)

Vidare får ein lesa om oppdagarane Barentz og Bering, mennene som har gitt namn til Barentzhavet og Beringstredet. Nederlendaren Willem Barentz oppdaga Bjørnøya og Spitzbergen (som han trudde var Grønland), men døydde på sitt eige hav, for å sei det slik. Danske Vitus Bering leia fleire russiske ekspedisjonar og døydde av skjørbuk på øya som i ettertid fekk namnet Beringøya. 

Ei anna interessant historie handlar om dansk-norske Jens Munk sin ekspedisjon som prøvde å finna nordvestpassasjen. Dei overvintra ved Hudsonbukta, men då våren kom var 61 av 64 menn døde. Dødsårsak: Skjørbuk.
Oppdagaren James Knight var 80 år gammal då han leia ein ekspedisjon i det same området. To skip og 40 mann berre forsvann.
Den best kjende og mest myteomspundne ekspedisjonen som forsvann i områda langs nordvestpassasjen var likevel ekspedisjonen leia av John Franklin i 1845. Dei to skipa Erebus og Terror og mannskapa deira forsvann sporlaust og førte til mange redningsekspedisjonar. Området vart av den grunn kartlagt grundig og ein fann omsider levningar, spor og hint om kva som kunne ha hendt. Ekspedisjonsmedlemane og -leiaren må ha teke fleire merkelege/feil/ulogiske val som gjorde at det enda så fatalt for alle saman. Undersøkingar i ettertid viste at nokon av dei truleg var så desperate av svolt at dei tydde til kannibalisme.
(Roald Amundsen var den fyrste som segla gjennom nordvestpassasjen, i samband med Gjøa-ekspedisjonen i 1905. Amundsen enda óg livet sitt på ein tragisk og mystisk måte, men den historia er ikkje med her.)

Den sørgelege historia om dei 17 fangstmennene som omkom i Svenskhuset på Svalbard er også med i boka. Dei unge mennene befann seg i eit hus med rikeleg tilgang til både mat og brensel, men ingen av dei overlevde overvintringa i 1872-73. Dei døde fekk ettermæle som dumme og dovne, men granskingar i nyare tid tyder på at dei omkom av blyforgiftning.

Ei anna mislykka og tragisk ferd var Jeanette-ekspedisjonen i 1879. Leia av George Washington DeLong skulle dei finna Nordpolen via Beringstredet. Enkelte meinte på den tida at det fantest ein "golfstraum" i Stillehavet og at polhavet var middelhavsvarmt, når dei berre kom seg forbi og gjennom eit islag. Det stemde sjølvsagt ikkje. Skipet vart skrudd ned i isen og mannskapet måtte returnera i tre små båtar. DeLong og mennene hans svalt i hel i Sibir.

Avslutningsvis handlar det om kappløpet mellom Scott og Amundsen i 1911-12, og sidan fokus er på tragediar, får me denne gongen historia frå Robert Scott sitt perspektiv.

Odd Harald Hauge har plukka ut ti interessante historiar om ulike polarpionerar og -ekspedisjonar i boka si. Han held fram sine eigne og andre sine meiningar og teoriar når det gjeld enkelte av mysteria det vert fortalt om.
Hauge må ha jobba mykje med bakgrunnsmateriale og har dessutan sjølv erfaring frå polare strøk. Når det gjeld vêr og temperaturar, terreng og landskap og snø- og isforhold veit han kva det handlar om. 

Polare tragedier til ei lærerik, gripande og spennande bok. 

Andre bloggmeiningar: Bokblogger.com
Podcastar om boka: Tur og tøys Podcast, NRK Radio

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Lenker til anna polarstoff på denne bloggen: 
Den tredje mann. Beretningen om Hjalmar Johansen av Ragnar Kvam (biografi) (eit blogginnlegg som har hatt nesten 900 visningar sidan publiseringa i 2015)
De fire store og hvordan de ledet sine menn av Ragnar Kvam (dokumentarisk/biografisk om Amundsen, Nansen, Scott og Shackleton)
Amundsens siste reise av Monica Kristensen (dokumentar)
Amundsen av Espen Ytreberg (biografisk roman)
Roald Amundsen av Tor Bomann-Larsen (biografi/dokumentar)
Aldri rådløs av Per Egil Hegge (biografi om Otto Sverdrup)
Vår glemte polarhelt av David Vogt (biografi om Carsten Borchgrevink)

8. mars 2023

Dikt og slikt: 8. mars-dikt til mamma

Håvard Rem (f. 1959) er forfattar, lyrikar, gjendiktar og journalist. Diktet nedanfor skreiv han til mor si på kvinnedagen.


Åttendemarsdikt til mamma

Det var ikke så mye du sa men du sa
at du gråt den sommeren du var fjorten

og var ferdig i sjuende og folkeskolen
og ikke fikk fortsette fordi du hadde

fire yngre brødre og faren din
var permittert på fabrikken

I skjenken fant jeg en karakterbok 
med Særdeles godt i alle fag

unntatt gymnastikk og du sa
ved en annen anledning at en dag

den sommeren i 1937 kom en mann 
fra en nabogård gående til småbruket

Han trengte hjelp i huset kona hans
var sjuk og han visste at du var ferdig

på folkeskolen du tørket tårene
og begynte i tjeneste tjente

én krone dagen fant en snill
intellektuell fikk seks barn

og gråt ikke
før ett av dem døde

Frå samlinga Almanakk (2020)
Eg fann diktet
 på Twitter

Intervju med Håvard Rem i samband med utgjevinga av Almanakk (Boktips.no)

1. mars 2023

Dikt og slikt: Brothers in arms

Eit engelsk bidrag til Dikt og slikt denne gongen. 

Sangen Brothers in Arms (frå albumet med same namn) vart skriven av Mark Knopfler i 1985. Teksten er inspirert av og basert på Falklandskrigen som fann stad i 1982.

Brothers i arms er ein av dei vakraste sangane eg veit om.


Brothers in arms

These mist covered mountains
Are a home now for me
But my home is the lowlands
And always will be
Someday you'll return to
Your valleys and your farms
And you'll no longer burn to be
Brothers in arms

Through these fields of destruction
Baptisms of fire
I've witnessed your suffering
As the battle raged high
And though they did hurt me so bad
In the fear and alarm
You did not desert me
My brothers in arms

There's so many different worlds
So many different suns
And we have just one world
But we live in different ones

Now the sun's gone to hell and
The moon's riding high
Let me bid you farewell
Every man has to die
But it's written in the starlight
And every line in your palm
We're fools to make war
On our brothers in arms


I desse dagar er låten og teksten igjen aktuell. I samband med eittårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina inviterte NRK Emma Steinbakken og deler av KORK til å framføra Dire Straits sin legendariske Brothers in arms. 
Sjå og høyr den flotte versjonen.
Teksten, stemma, musikken, framføringa og dei sterke bileta - alt dette minner oss om kor redselsfull og meiningslaus denne krigen er. 

Den opphavlege/offisielle videoen vann Grammy Award for beste musikkvideo i 1987:

28. februar 2023

Oppsummering februar 23

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Anders de la Motte - De bergtatte - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Thor Gotaas - Mitt liv som middels langrennsløper - Dokumentar/biografi - Lyd Storytel

Lest i februar:
Anders Roslund - Tre år - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Jan Thomas og Kjartan Brügger Bjånesøy - Jeg har levd - Norsk biografi - Lyd Storytel
Tomm Kristiansen - Myrraveien - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Gøril Grov Sørdal - Nomino - Norsk fakta/dokumentar - Lånt papirbok privat
Camilla Läckberg og Henrik Fexeus - Mentalisten - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Hans Mellen - Belle Gunness. Massemordersken fra Selbu - Norsk - Truecrime/biografi - Lyd Storytel

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
Joakim Zander - Vennen - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Odd Harald Hauge - Polare tragedier - Norsk dokumentar - Lyd Storytel 

4 lyd, 3 papir, 1 ebok 
4 lånt, 4 abonnement
3 krim,  3 dokumentarar, 2 biografiar
5 norske, 3 svenske
6 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Thomas, Bjånesøy, Sørdal, Fexeus, Mellen


Plutseleg var den korte februarmånaden over, og sjølv eg med mine dårlege matematikkferdigheiter kan sjå at det vart gjennomsnittleg 2 bøker pr. veke, - noko som er innafor.
Eg er òg nøgd med bloggeaktiviteten i februar: 4 dikt-innlegg og 3 bokomtalar. 

Månadens høgdepunkt: Tre år. Særs bra krim som omhandlar eit vanskeleg og alvorleg tema på ein god måte. Eg er dessutan veldig glad i hovudpersonen Ewert Grens.
De bergtatte er òg ein fascinerande og velskriven kriminalroman. Den beste hittil frå de la Motte, vil eg påstå.

Seint men godt har eg oppdaga Tomm Kristiansen sine bøker. For ei formidlingsevne den mannen hadde! Langs myrraveien byr på interessante møte med ulike folk og kulturar frå ein forfattar med mot og integritet.

Dei to biografiane ga meg ikkje så mykje. Sjølv om Jan Thomas byr på seg sjølv, vart det aldri interessant nok. Det vart (merkeleg nok) ikkje forteljinga om Belle Gunnes heller. Oppramsande og repeterande og ein uengasjert opplesar gjorde at eg ramla ned på ein 3'ar.

Dersom du såg TV-serien Nomino som gjekk på NRK i 2015/16, vil du nikka gjenkjennande til boka med same tittel. Gøril Grov Sørdal har sjarm i tonnevis og får noko så nerdete som språk og stadnamn til å bli skikkeleg underhaldande. Tommel opp for sognamål i riks-TV! Lenke til programmet på nett-TV.

27. februar 2023

Bokomtale: Mentalisten av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus

Strawberry Publishing 2021
591 sider
Lånt papirbok privat

Dette er ei bok eg lenge har utsett å lesa. Det skuldast to ting: For det fyrste fordi eg var lei av Läckberg sin Fjällbacka-serie og for det andre fordi denne boka er så omfangsrik. Tjukke bøker er gjerne tyngre å komma i gang med. 

Begrepet/"faget" mentalist var heilt ukjent for meg då eg byrja på boka, og eg er framleis ikkje heilt sikker på kva det går ut på. Om ein prøver å googla ordet får ein egentleg berre treff på ein  TV-serie - og denne boka. Men basert på mentalisten (Vincent) i Mentalisten (denne boka) er ein mentalist ein slags illusjonist, tryllekunstnar, hypnotisør, tankelesar og kodeknekkar. Fexeus er visstnok sjølv mentalist i tillegg til å vera forfattar og mediekjendis.

Eg vart egentleg positivt overraska over Mentalisten. Det er ein velskriven thriller med eit interessant plott og med uventa vendingar. Hovudpersonane er óg interessante, kvar på sin måte. 

Nokon toppkarakter kan eg likevel ikkje gi. Mitt fyrste ankepunkt er nettopp at boka vert opplevd som veldig lang. Heilt frå starten av ligg det ei underliggjande og dirrande spenning, men historia vert likevel langdryg og treg undervegs. Enkelte av sidehistoriane er lite relevante og burde rett og slett vore kutta ut. 

I utgangspunktet er det interessant at både politietterforskaren Mina og mentalisten Vincent slit med tvangshandlingar og tvangstankar, og dei vert såleis eit heilt unikt makkerpar. Men desse spesielle utfordringane vert understreka og utpensla så til dei grader at det etter kvart vert slitsamt å lesa om. Vincent sine problem med kona og ekskona er sikkert meint å krydra forteljinga, men eg oppfattar at det forsinkar og forstyrrar. Her merkar eg den same irritasjonen som eg ofte har kjent på i Fjällbackaserien.

Men tilbake til plottet og sjølve krimgåta. Det er nemleg svært originalt og ganske så bestialsk. Ei kvinne vert funnen død i ein kasse gjennombora av sverd. Er det eit tryllenummer som har gått galt eller er det eit ekstremt brutalt mord? Politietterforskaren Mina Dabiri får eit tips om å ta kontakt med kjendis-mentalisten Vincent Walder. Dermed vert etterforskargruppa forsterka med eit medlem med heilt spesielle interesser og eigenskapar. Ikkje alle i gruppa er like begeistra for det Vincent bidreg med. 
Etter kvart finn politiet ut at kassedrapet har ein viss samanheng med eit anna dødsfall. Og så skjer eit nytt drap, om muleg endå meir bestialsk utført enn det fyrste. Det er altså snakk om ein seriemordar av det mest utspekulerte slaget. Undervegs har politiet, med særleg hjelp frå Vincent, funne ut at mordaren legg etter seg kodar og beskjedar. Kvifor det? Korleis skal dei klara å forhindra eit fjerde drap?

Skildinga av politiet sitt arbeid er bra. Ein forstår frustrasjonen når det er få spor å gå etter og når det viser seg at etterforskinga har ført dei ut på viddene. 

Persongalleriet er stort og krev at lesaren er observant nok. Sjølv måtte eg bla litt att og fram for å bli påminna om kva og kven det handla om. Enkelte karakterar er nokså stereotype, nesten karikerte, medan andre er meir truverdige og framstår som "ekte". Naturleg nok er det hovudpersonane Mina og Vincent ein vert mest kjent med, og etter kvart får me vita at dei tvangsmessige utfordringane og sosiale vanskane deira skuldast vanskelege oppvekstforhold. 

Eg sat ytterst på stolen og heldt pusten medan eg las om det avgjerande oppgjeret. Sjølv om seriemordaren sin identitet då forlengst er avslørt, vart avslutninga både spennande, dramatisk og svært klaustrofobisk. På dei siste sidene kjem forklaringar og avklaringar på det meste. Dei gjenståande lause trådane i boka kjem truleg til å bli gjenopptekne i neste bok.

Mentalisten er fyrste bok i ein planlagt trilogi om Mina og Vincent. Den andre, Sekten, har fått meir lunken mottaking enn Mentalisten. Det gjer meg ein smule skeptisk, spesielt sidan den boka er enno tjukkare enn denne fyrste. Men tenkjer at Sekten skal lesast ved høve.

22. februar 2023

Dikt og slikt: Stue med sofa søker en leser

Gro Dahle (f. 1962) har gitt ut over 50 bøker, - både romanar, noveller, barnebøker og dikt. 

Dikta hennar har gjerne ein undrande og "barnsleg" stil som handlar om dei nære ting. Dei får oss til å sjå ting/situasjonar/verda på ein annan måte.


Stue med sofa søker en leser

Dette er ikke et dikt
det er en sofa.
Du kan godt sette deg ned
hvis du vil
og rette ut beina.
Og hvis du vil,
kan du hvile øynene dine litt
og tenke på denne sofaen,
hva slags farge den har, for eksempel,
hva slags stoff,
om den er hard eller myk.
For dette er en sofa
hvor du kan godt bli sittende en stund,
hvis du vil det.
De fleste små dikt har en slik sofa stående,
i tilfelle noen skulle ønske å sette seg ned litt,
og ikke gå videre til kjelleren med en gang.
Kjellere kan alltid vente,
det er ingen hast,
for de har ingen steder å gå.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Gro Dahle og diktene: En guide til den folkekjære outsider-poeten (Artikkel Boktips.no)
Presentasjon av Gro Dahle (Forfattarside Cappelen Damm)

18. februar 2023

Bokomtale: Tre år av Anders Roslund

Cappelen Damm 2022
428 sider
Lånt ebok BookBites

Bok nummer 10 i Ewert Grens-serien er skremmande bra; sterk, spennande og rystande. Tematikken er den same som i den fyrste boka i serien Udyret (utgitt 2005): Pedofili. Systematiske seksuelle overgrep på små barn.

Tre år - med undertittel "god natt" - er ei bok som skapar bilete inne i hjernen på lesaren. Bilete som ein helst ikkje vil sjå.
Men det skjer. Kvar dag. Året rundt. I Sverige, i Noreg og alle andre stader. At barn vert utsette for grove overgrep. At vaksne pedofile deler bilete og opptak av overgrep med kvarandre. At slike bilete er ein velorganisert milliardindustri. At etterforskarar jobbar som heltar for å oppklara slike saker.

Den svenske forfattaren Anders Roslund var den eine halvdelen av forfattarduoen Roslund & Hellström. Dei skreiv saman sju bøker i denne serien og etter at Hellström døydde i 2017 har Roslund halde fram med bokserien åleine. 

I dei siste 4-5 bøkene i serien har kriminalinspektøren Ewert Grens hatt ei heller tilbaketrekt rolle medan infiltratøren Piet Hoffmann har spelt hovudrolla. I denne boka er det litt annleis. 

Grens sit ved grava til si avdøde kone når han kjem i kontakt med ei kvinne ved ei anna grav. Ho fortel at det er ei tom kiste i grava. Den vesle jenta hennar forsvann for nokre år sidan og er seinare blitt erklært død. Grens minnest sitt eige vesle barn som aldri fekk veksa opp - og vert sterkt gripen av kvinna si historie. Når han oppdagar at ei anna lita jente forsvann på nøyaktig same dag i same by, vert Ewert som besatt. Han skal - vil - og - finna ut kva som har hendt. Kvar er det blitt av vesle Alva og vesle Linnea? 

Ewert - med sine sosiale manglar og sin maniske natur - legg alt anna til side. Han bryt reglar, kryssar grenser, kranglar med sjefar og kolleger og vert suspendert frå jobb. Den pålagde lange "ferien" vert sjølvsagt brukt til heilt andre ting enn å slappa av. Han nektar å gi opp, brukar alle sine kontaktar - og finn til slutt eit viktig spor som fører han til Danmark. Når det viser seg at saka har forgreiningar til fleire stader på kloden treng han ytterlegare hjelp. Han treng Piet Hoffmann. 

Halvveges inn i boka kjem altså Hoffmann på bana, men då blir han i høgste grad involvert. Dette trass i at Grens har lova at han aldri skal etterspørja Hoffmann sine infiltrasjonstenester igjen. I det forrige dramatiske oppdraget mista familien Hoffmann huset sitt - og nesten livet. Og for familiefaren Hoffmann er det enormt vanskeleg å infiltrera ein pedofiliring. Mykje vanskelegare enn å gå undercover i meir actionfylte oppdrag og situasjonar. Han føler seg ekkel i rolla som pedofil og er engsteleg for om han spelar rolla "godt nok". Konsekvensane dersom han vert avslørt er alvorlege, for han sjølv og for borna. Klarar han å skjerpa seg?

Handlinga i boka veks til ei svær historie; etter kvart vert det ein internasjonal thriller fylt med spenning, dramatikk og ubehag. Ein veit at akkurat denne historia er fiktiv og at ofra i boka er oppdikta - men som sagt innleiingsvis; slike ting skjer. I Tre år er det ikkje nokon sprø seriemordar som pønskar ut spektakulære drap, noko som etter kvart er blitt så vanleg i krimromanar. Nei, her er det som blir fortalt om langt meir truverdig og realistisk. Dessverre. 

Det er ingenting spekulativt i boka: Roslund skriv om temaet på ein ryddig og respektfull måte. Valds- og overgrepsskildringane er nøkterne og "saklege" - men like fullt grusomme, fordi det er så kjenslevart og sterkt. Her overlet forfattaren det meste til lesaren sin fantasi - og ein får desse ubehagelege bileta på netthinna. Ved å setja fokus på tema pedofoli utfordrar (og provoserer?) forfattaren lesarane sine. Eg meiner at det vitnar om innsikt, mot og engasjement når Roslund skriv om det som er så mørkt og så vondt. 

Roslund gir også eit visst innblikk i korleis overgriparane tenkjer og syner kor avstumpa dei er, reint kjenslemessig. Korleis i alle dagar klarar dei å leva med seg sjølve?

Personskildringane i boka er veldig gode. Hovudkarakterane framstår som ekte menneske. Ein blir oppriktig glad i både Grens og Hoffmann og føler at ein kjenner dei ut og inn. Som lesar føler eg med frustrasjonen og desperasjonen deira når dei skal finna opplysningar og spor. Fleire av bikarakterane er óg glimrande portrettert - sjølv om dei ikkje "deltek" like mykje. Det gjeld til dømes Zofia, Piet Hoffmann si kone og den danske etterforskaren Birte som Ewert samarbeider så godt med. Det gjeld også datanerden Billy som bidreg med det han kan.
Forfattaren brukar litt humor innimellom slik at stemninga av og til blir litt lettare i ei elles mørk historie. Eg måtte dra på smilebandet fleire gonger av Ewert sine synspunkt og tankesprang og av dialogane mellom Ewert og Billy. 

Handlinga i Tre år er frykteleg - men Roslund skriv også frykteleg bra. Historia er intenst spennande og medan ein les føler ein den nervepirrande kampen mot klokka. 
Roslund skriv med ein intensitet og eit samfunnsengasjement som kunne vore ein "arv" etter forfattarparet Sjöwall & Wahlöö. Ja, han kan faktisk samanliknast med med sjølvaste Stieg Larsson. Anders Roslund er med andre ord blant dei aller beste.

Då eg var ferdig med boka ga eg umiddelbart terningkast 5. Det pleier eg å gi til kriminalromanar som er ekstra gode. Men eg har tenkt mykje på innhaldet i boka i ettertid, samt lest andre omtalar og bokmeldingar. No - medan eg er i ferd med å skriva ein forholdsvis lang omtale sjølv - ser eg at eg faktisk må justera opp terningkastet mitt. 

Ei bok som er så velskriven og velkomponert, som omhandlar eit så viktig og alvorleg tema og som fører til så mykje ettertanke - den fortener toppkarakter. 


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Her får du ein oversikt og rekkefølge på bøkene i serien. Dei ikkje lesast kronologisk, men som alltid i bokseriar er det ein fordel. Då forstår ein meir av samanhengar og utvikling. Ein kan eventuelt starta på bok 5.
(Det er svært mange år (minst 15) sidan eg las dei fire fyrste bøkene. Eg likte dei den gongen, men ein blir jo meir kresen og kritisk med åra)

I dei fire fyrste bøkene er Ewert Grens hovudperson. Frå og med bok nummer fem kjem det inn ein annan sentral og likeverdig karakter, Piet Hoffmann.

Originaltitlar i parentes. Lenker til mine omtalar der dei finst.

1 Udyret (Odjuret)
2 Boks 21 (Box 21)
3 Oppreisningen (Edward Finnigans upprättelse)
4 Jenta under byen (Flickan under gatan)

5 Tre sekunder (Tre sekunder)
6 To soldater (Två soldater)
7 Tre minutter (Tre minuter)
8 Tre timer (Tre timmar)
9 Tre dager (Jamåhonleva)
10 Tre år (Sovsågott)

Ytterlegare to bøker er utgitt på svensk. Eg håpar og trur at det ikkje går så veldig lang tid før dei kjem ut på norsk.
11 (Litapåmig)
12 (100 procent)