Viser innlegg med etiketten Asle Skredderberget. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Asle Skredderberget. Vis alle innlegg

1. desember 2013

Oppsummering november

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Britt Karin Larsen - Som steinen skinner - Norsk roman - Papirbok lånt av mor
Asle Skredderberget - Smertehimmel - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Lest i november:
Alice Munro - Utsikten fra Castle Rock - Novellesamling - Papirbok lånt på biblioteket
Gert Nygårdshaug - Pergamentet - Norsk krim - Kjøpt lydfil
Hegerberg, Andreassen, Lønning, Guttormsgaard - Black Debbath rockequiz - Humor - Papirbok lånt av son
Jan-Erik Fjell - Hevneren - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket
Vidar Sundstøl - Besettelsen - Norsk krim - Lydfil fått frå Lydbokforlaget
Hans Olav Lahlum - De fem fyrstikkene - Norsk krim - Kjøpt pocketbok
Helga Flatland - Det finnes ingen helhet - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket

I tillegg har eg lytta til: Hans Olav Lahlum - Noen betraktninger vedrørende det nært forestående mordet på min nabo Hassan - Norsk krimnovelle - Gratis lydbok på Ordflyt

Påbyrja i november, fullførast i desember:
John Færseth - KonspiraNorge - Dokumentar - Papirbok lånt av bror
Frode Eie Larsen - Jordtårer - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Med unnatak av Alice Munro si novellesamling, er alle bøkene eg har lese/starta på denne månaden norske.

Skjermdump: bokelskere.no

6. november 2013

Bokomtale: Smertehimmel av Asle Skredderberget

Gyldendal 2013
310 sider

Lånt på biblioteket

Mitt fyrste møte med økokrim-etterforskaren Milo Cavalli vart berre delvis vellukka. Smertehimmel er bok nummer to, og det var nok ein tabbe av meg at eg ikkje las Asle Skredderberget si fyrste bok, Metallmyk, fyrst. For nokre av handlingstrådane i denne boka heng tydeleg saman med ting som har hendt tidlegare. Og som altså var ukjende for meg.

Finans- og næringslivsmiljøet og legemiddelindustrien dannar bakteppe for handlinga i romanen. Skredderberget er utdanna siviløkonom, har bakgrunn som næringslivsjournalist og har vore kommunikasjonssjef i ei større industriverksemd. Han har altså kunnskap og nok fagleg tyngde til å skriva ei bok med ein slik tematikk.

Eg opplevde den fyrste delen av boka som svak og uspennande. Sjølve handlinga var i starten lite engasjerande og hovudpersonen Milo og humoren hans vart eg heller ikkje heilt fortruleg med. Men boka kjem seg betrakteleg mot slutten. Til krimhelt å vera er norsk-italienske Milo ein oppegåande og relativt normal person. Han er irriterande velluka; verken alkoholikar, spelegal eller psykisk ustabil. Det mest spesielle med han er at han er frykteleg rik og at han er truande katolikk og går til skriftemål. Innslaga frå skriftestolen er originalt og gir eit interessant avbrekk i boka.

Ein norsk kvinneleg forskar i eit internasjonalt legemiddelfirma vert funnen drept på eit hotell i Roma. Sjølv om Milo jobbar som etterforskar i økokrim, vert han, sidan han har italienske røter, sett på saka og sendt til Italia. Spor fører Milo til New York og legemiddelselskapet sitt hovudkontor. Andre spor fører politiet til eit kriminellt gjengmiljø på Kolbotn.

Temaet og handlinga i boka er aktuelt, realistisk og truverdig, og set fokus på moral og umoral innan legemiddelindustrien og finansverda. Boka handlar i fyrste rekke om økonomisk kriminalitet, om begjær etter makt og pengar og kva dette kan føra til. Historia om forliset i 1977 og sideplottet som handlar om Milo sitt eige liv og familie var mindre interessant, etter mi meining.

Smertehimmel er ei lettlest og tradisjonelt oppbygd krimbok, utan den heilt store intensiteten eller spenningen, - men siste halvdel av boka var ei bra leseoppleving fordi forfattaren avsluttar boka på ein elegant måte. Og som nemnd i innleiinga; truleg hadde eg fått ei meir positiv leseoppleving dersom eg hadde halde meg til kronologien.

Eg likar godt titlane på bøkene til Skredderberget. Metallmyk. Smertehimmel. 
To motstridande samansette ord som ein berre leggja merke til.

15. oktober 2013

Bibliotekbøker på vent

Desse to bøkene vart med meg heim frå biblioteket for nokre dagar sidan. Bøkene er heilt ulike - på alle måtar, men begge er ein del av leseplanen min framover.


Eg har aldri lest noko av årets nobelprisvinnar i litteratur, så eg har takka ja til invitasjonen frå Mellom linjene om samlesing av Alice Munro sine noveller. På prisutdelingsdagen den 10. desember skal alle som er med på samlesinga/"lesesirkelen" publisera innlegg om "si" novellesamling. Eg har lånt samlinga Utsikten fra Castle Rock frå 2006, utgitt på norsk i 2008. At det vart akkurat den boka er heilt tilfeldig, men eg ser fram til å ta fatt på desse novellene til Munro. Eg likar å lesa variert, og noveller skrive av ein nobelprisvinnar er sikkert god lesing.

Asle Skredderberget har eg heller aldri lest noko av. Dette er krim og såleis "heimebane" for meg. Smertehimmel er den tredje boka hans og grunnen til at eg valde denne er at eg ønskjer å lesa flest muleg norske bøker utgitt i år i samband med den kommande nomineringa av Bokbloggerprisen. Så får tida visa om akkurat denne boka blir mellom dei nominerte.



Ute etter leseinspirasjon og boktips?
Klikk deg inn i Beathes bokhylle og sjå mange andre fine bøker på vent.