30. september 2015

Oppsummering september

Påbyrja i august, fullført i september:
Kathryn Stocket - Barnepiken - Amerikansk roman - Lånt lydbok, biblioteket
Gert Nygårdshaug - Himmelblomsttreet - Norsk roman - Kjøpt pocket

Lest i september:
Ingebjørg Berg Holm - Stjerner over, mørke under - Norsk historisk krim - Lånt ebok, eBokBib
Gunhild Haugnes - Døtre av Norge - Norsk roman - Lånt lydbok, privat (avbraut)
Kjell Ola Dahl - Kureren - Norsk krim - Lånt ebok, eBokBib
Marte Wexelsen Goksøyr - Jeg vil leve - Debatt/fakta - Lånt papirbok, privat
Jørn Lier Horst - Blindgang - Norsk krim - Lånt lydbok, biblioteket
Viktoria Lindberg - Snart er dette lenge siden - Noveller - Lånt ebok (avbraut)
Dashiell Hammet - Malteserfalken - Amerikansk klassisk krim - Kjøpt pocket
Bjørn Westlie - Fars krig - Krigshistorisk/biografisk - Lånt lydbok

Påbyrja i september, fullførast i oktober:
David Lagercrantz - Det som ikke dreper oss - Svensk krim - Lånt lydbok / lånt papirbok
Ann Cleves - Svart som ravnen - Britisk krim - Lånt papirbok, biblioteket
Morten Øen - Tellemarck - Norsk roman - Lånt ebok


Månadsoversikten syner ein salig blanding av nytt og gammalt lesestoff, av tynne og tjukke bøker, av lyd-, papir- og e-bøker, av skjønnlitteratur og sakprosa - og både debutantar og gamle travarar. Ingen kan vel sei at eg ikkje les variert..!
I likskap med august vart september ein litt annleis lesemånad. Lesetid og -tempo er skrudd ned eit par hakk i høve "normalen".

"Hovudbok" og høgdepunkt i september har vore Himmelblomsttreet. Eg brukte omlag 4 veker på lesinga. Ikkje fordi boka er spesielt tunglest, men fordi eg har lest fleire bøker parallellt - og fordi det er ei bok som fortener å bli lest sakte.
Av andre leste septemberbøker må eg spesielt trekka fram 1001-boka Malteserfalken. Dashiell Hammet sin berømte kriminalroman frå 1930 viste seg å vera omlag så genial og fantastisk som mange hevdar. Årets kriminalromanar Stjerner over, mørke under og Kureren, samt sakprosaboka Fars krig var også gode leseopplevingar. Og etter å ha lytta til (og bladd i) halve Det som ikke dreper oss, er den boka i ferd med å bli ei mektig leseoppleving. Den nye Millennium-boka til David Lagercrantz er skriven på ein måte som også Stieg Larsson ville vore nøgd med. Imponerande!
Blindgang av Jørn Lier Horst derimot - den var skuffande svak og uspennande.

To bøker som eg byrja på i september vart ikkje fullførte. Døtre av Norge kunne vore bra, men inneheld så mange klisjéar og så mykje elendigheit at eg ikkje orka å lesa meir enn halve boka.
Eg avbraut også den ferske novellesamlinga Snart er dette lenge siden. Då eg hadde lest to meiningslause og tåpelege noveller ga eg opp.

8 kommentarer:

  1. Flott oppsummering! Godt å se at du greier å avbryte bøker som ikke faller i smak. Vet av egen erfaring at det sitter langt inne, og ofte føltes som et nederlag, men det er godt når det er gjort. Ser at vi også er enig om Host sin siste, den var kjedelig... Stjerner over likte jeg veldig godt, mens jeg vet at Nygårdshaug ikke er helt i min gate (selv om jeg har lest det meste av ham, så blir det alltid 4`ere)

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg tykkjer ikkje det er vanskeleg å avbryta bøker som eg har lånt. Det er verre med bøker som eg har kjøpt - eller fått.

      Slett
    2. Det er sant, det ligger en forskjell der :)

      Slett
  2. Berg Holm er vel den eneste jeg har lest av disse.. Den var veldig god. Flott lesemåned Berit, ha en flotters oktober også.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det same til deg. Eg er nøgd med lesemånaden min.

      Slett
  3. Tror du må være den første jeg har lest som liker Salanderoppfølgeren, og jeg merket at det gjør meg glad. Et bevis på at idealisten i meg er død, eller ihvertfall sover der det passer seg. Jeg skulle jo ikke lese, selv ikke når jeg puttet den i storytelbokhylla - men jeg gjør det nok likevel.

    Mistet nesten pusten når jeg så du leste Tellemarck, så langt, for meg, årets beste norske 2015 bok. Hva synes du så langt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Som eg skreiv over; eg er imponert over Millennium 4. Det trass i at eg var superskeptisk i utgangspunktet, eg mislikar sterkt at bøker og forfattarar får så grenselaust mykje merksemd. Men boka er god - og skriven i Stieg Larssons "ånd".

      Vedk. Tellemarck: Har lest berre omlag 1/3 av boka enno, så eg er usikker. Rar bok som triggar mange kjensler. Så langt vil eg sei at boka er velskriven, motbydeleg, artig, pinleg og sær.

      Mista du pusten igjen no?

      Slett