Viser innlegg med etiketten påske. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten påske. Vis alle innlegg

5. april 2019

Gule bøker. Påskekrimtips 2019

Det nærmar seg påske og aviser/nettstader/bloggar fløymer nesten over av krimboktips. Det er flott, tykkjer eg, for det kjem ut vanvittig mykje bra krim (samt ein del som ikkje er så bra..) Hittil i år har eg omtrent ikkje lese noko anna enn krim og spenning - men eg har framleis massevis av nye krimbøker på vent.

Smaken er som kjent som baken, også blant krimelskarar: Nokre vil ha langsam psykologisk uhygge, andre vil ha action og full fart. Nokre vil lesa snill og enkel krim, andre vil ha utfordrande og raffinerte tekstar. Nokre likar skjærgårdskrim og andre likar urban noir. Nokre vil ha overnaturlege grøss, andre vil ha samfunnskritisk realisme. Men felles for oss alle (som les krim) er vel at me vil lesa noko som kan gi oss ei flukt frå røyndommen; noko som kan opplevast som spennande og underhaldande og som samstundes inneheld velkjende krimlitterære formlar og klisjéar.

Eg gjer ein liten vri med tipsa mine - og håpar dei kan passa for folk med ulik krimsmak. Bøkene eg har plukka ut i dette innlegget er gule, dvs. at omslaget inneheld (eller har eit lite skjær av) gulfarge. Her er bøker eg har lest og likt, men også bøker som eg har på vent og ser fram til å lesa. Alle er utgitt i 2018 og 2019, og dei fleste er norske og svenske. Rekkefølga er tilfeldig.


Dronen av Unni Lindell
Årets Rivertonvinnar - og det er fortent. Lindell er knallgod på stemningsskildingar og spenningsoppbygging. Dronen er ein velskriven og stillfaren pageturner, perfekt som påskelesing.

Korset av Ingar Johnsrud
Burde etter mi meining óg ha vore nominert til Rivertonprisen. Kjempebra avslutning av trilogien med skiftande tempo, uforutsigbare hendingar og ein heilt spesiell hovudperson.

Gutten som elsket rådyr av Samuel Bjørk
Denne var Riverton-nominert. Eg har boka liggjande på nattbordet mitt og reknar med å ta til på den ganske snart. Dei to fyrste i serien var bra og denne siste har fått usedvanleg gode kritikkar.

1793 av Niklas Natt och Dag
Særdeles velskriven og sterk bok frå mannen med det spesielle namnet. Ein brutal og fengslande historisk kriminalroman.


Paradisets hjerte av Roar Sørensen
Leiken og sprudlande med alvorlege undertonar, handling frå Filippinene. Den fjerde boka i Stingo-serien kan godt lesast åleine då den ikkje byggjer spesielt mykje på dei føregåande.

En grav for to av Anne Holt
Handling frå langrennsmiljø, den fyrste i ny serie og ein introduksjon til eit spennande etterforskarpar. Holt har lang røynsle i krimfaget og held stadig koken.

Tre timer av Anders Roslund
Det svenske forfattarparet er halvert av naturlege og triste årsaker, men Roslund leverer varene åleine. Intens spenning, truverdige karakterar og aktuell tematikk.

Bristepunktet av Belinda Bauer
Ikkje lest enno, men den står høgt på ynskjelista mi. Nominert til Bookerprisen, noko som bør bety kvalitet. Denne boka er både smart, stilig og skarp, vert det sagt.


De venstrehendtes forening av Håkan Nesser
Nesser har ikkje falma med åra. Det har heller ikkje krimheltane hans, Van Veeteren og Barbarotti, gjort. I denne boka møtest dei to når ei gammal drapssak skal oppklarast. Stor underhaldning og skrivekunst på høgt nivå.

Coffin Road av Peter May
Ikkje på langt nær så bra som Lewistrilogien, men slett ikkje dårleg. Fine natur- og miljøskildringar, og handlinga er då også lagt til fascinerande Hebridene.

Koke bjørn av Mikael Niemi
Ikkje lest, men ut frå omtalar har eg stooore forventningar. Historisk krim og sanselege skildringar høyrest forlokkande ut. Står på venteliste til lydbok.

Kastanjemannen av Søren Sveistrup
Heller ikkje lest, men den er nyleg henta på biblioteket. Har ikkje lest noko av denne danske forfattaren tidlegare. Boka har fått mykje merksemd og skal vera god. Mykje tyder på at dette vert påskelesing for meg.

Motiv X av Stefan Ahnhem
Den gulaste boka i dette innlegget har eg heller ikkje lest enno. Har fått mykje ros, og eg håpar å få tak i denne snart.

Falken av Tom Egeland
Aldeles blodfersk, utgjevinga kjem på eit strategisk bra tidspunkt med tanke på påsken. Det er ingen Bjørn Beltø-roman denne gongen, men Egeland har synt før (Ulvenatten) at han beherskar thrillersjangeren. Gler meg til denne.

En høyere rettferdighet av Hjorth og Rosenfeldt
Nettopp lest og eg anbefalar verkeleg Sebastian Bergman-serien. Her er det viktig med kronologi.

Krigernes fred av Lasse Gallefoss
Les denne no. Imponerande bra så langt. Handling frå krigen og etterkrigstida. Lærerikt, perspektivrikt og truverdig på fleire område.



Då ynskjer eg alle ei retteleg fin påske!


Andre bloggar med påskekrimtips:
Lukten av trykksverte
Bjørnebok

4. april 2017

Påskekrim 2017 - 20 gode tips

Kva kan vera betre enn å setja seg i solveggen eller ved peisen med ei skikkeleg spennande bok? Påsken er blitt den absolutte høgtida for krimbøker her i landet - og her er mine tips til deg som likar å lesa om mystikk, spenning, mord, etterforsking og oppklaring av brotsverk: Til saman 20 ulike bøker som alle er innan krim-, spennings- og/eller thriller-sjangeren. Mine subjektive terningkastvurderingar finn du i parentesane nedanfor.

Bøker er ikkje ferskvare - heller ikkje krimbøker. Dersom du har meir sans for klassisk krim, kan du sjekka ut påskekrimtipsa mine frå 2013. Desse tipsa kan eg fortsatt gå god for. Du kan også finna nokre brukbare tips i innlegget frå 2015. Her og no skal det imidlertid handla mest om krimbøker utgitt i løpet av 2016/2017. Nokre av dei er komne i pocket, noko som gjer dei meir praktiske med tanke på påskesekken.

For omlag eit år sidan gav Torkil Damhaug ut En femte årstid; ein knakande god kriminalroman som forfattaren nyleg og vel fortent vart tildelt Rivertonprisen for. Eg las boka i påsken i fjor og kan verkeleg anbefala den (terningkast 5+). Boka er ein psykologisk thriller og er frittståande.

Av nyare frittståande thriller-/ spenningsromanar som kan høva som påskelektyre vil eg halda fram desse:

  • John Hart: Syndenes forlatelse (terningkast 5)
    Dramatisk, mørk og uhyre velskriven amerikansk krimthriller. 
  • Ane Riel: Harpiks (4+)
    Melankolsk og original thriller frå dansk debutant.
  • Peter Swanson: Den tikkende kvinnen (4) og De som fortjener det (5-)
    Fengande, lettleste og fortleste spenningsromanar. 
  • Håkan Nesser: Elleve dager i Berlin (4)
    Egentleg ingen krim, men ei langsam, alternativ og småpussig feelgood/mystikk-bok.

Mykje - det meste - av det som vert gitt ut innan krimsjangeren er likevel seriekrim.

Ein treng slett ikkje byrja med den fyrste boka i ein romanserie - sjølv har eg erfart fleire gonger at det fungerer fint å starta eit stykke ut i ein serie. Dersom boka fell i smak kan ein så ta til på tidlegare bøker. Men det er også klart at ein går glipp av enkelte utviklingstrekk og samanhengar dersom ein ikkje les kronologisk. Ofte er det slik at handlinga i ei bok får konsekvensar for dei påfølgjande bøkene. Av seriekrim utgitt det siste året kan eg anbefala følgjande:

  • Robert Galbraith: Ondskapens kall (5-)
    Bok tre i J.K. Rowlings sjarmerande Cormoran Strike-serie. Når gjøken galer og Silkeormen bør lesast før denne.
  • Pierre Lemaitre: Camille (5+)
    Her er det faktisk ein føresetnad at ein har lest Irene og Alex fyrst. Fantastisk trilogi frå denne franske forfattaren.
  • Yrsa Sigurdardottir: Dragsug (4)
    Islandsk sidevendarkrim, bok nummer to om Huldar og Freyja. DNA er den fyrste.

Svenskane er suverene når det gjeld seriekrim:
  • Lars Kepler: Kaninjegeren (5)
    Uhyggeleg, brutal og intenst spennande. Del 6 i Joona Linna-serien - men kan lesast som sjølvstendig bok.
  • Joakim Zander: Broren (5)
    Kjempespennande og frittståande framhald av Svømmeren.

Nokre fleire norske krimtips:
  • Gunnar Staalesen: Storesøster (5-)
    Bok nummer tjue om Varg Veum kan lesast for seg. Fin blanding av humor og alvor, stødig kvalitetskrim.
  • Jan-Erik Fjell: Lykkejegeren (5-)
    Ei tempofylt og original historie, den femte i Anton Brekke-serien - men kan lesast åleine.
  • Gert Nygårdshaug: Budbringeren (4+)
    Fantasifull og underfundig med spesielle karakterar. Drum-serien er ukronologisk.
  • Anne Holt: I støv og aske (4+)
    Har fått litt lite merksemd, men er ei god bok. Dette er nummer ti i serien om Hanne Wilhelmsen, men ho står seg godt som sjølvstendig bok.
  • Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor (5)
    Den fyrste boka i ein ny serie - som også er eit framhald av Cato Isaksen-serien. Grøssande god; Lindell leverer alltid.
  • Hans Olav Lahlum: Sporvekslingsmordet (4+)
    Interessant 1970 tals-krim. Den 7. boka i serien om K2 og Patricia kan også lesast for seg sjølv.
  • Jo Nesbø: Tørst (5)
    Nesten unødvendig å nevna denne, for Nesbø kjem uansett til å bli påskens mest leste dette året. Harry Hole-bok nr. 11 kom ut i strategisk tid i så måte.



Sjølv har eg tenkt å lesa diverse halvgamle og halvnye krimbøker som har overvintra på hytta i påsken. I tillegg har eg skaffa meg Utmarker av Arne Dahl - og deretter kjem det an på kva som vert tilgjengeleg i eBokBib.


Med dette ynskjer eg alle blogglesarar ein kriminelt god påske!

21. april 2014

Lest og ulest påsken 2014

For meg pleier det vanlegvis å vera fjell-, ski- og hyttepåske. Kvikklunsj-, snø- og turpåske. Av ulike årsaker vart det ikkje slik i år. Heile påsken har eg vore heime, og det har vore ganske så greit det også. Eg har pusla i hus og hage, slappa av på verandaen og starta opp sykkelsesongen. Berre innimellom har eg lengta til snøen og hytta - og til stabelen med uleste krimbøker som har overvintra der.

Men akkurat bøker har eg rikeleg med tilgang til heime òg. Eg har lest to krimbøker i påsken; Gapestokk av Monika Yndestad og Før du døde av søstrene Camilla Grebe og Åsa Träff. Eg vart ikkje kjempebegeistra for nokon av dei, men begge var greie nok: Lettleste og lettgløymde. Omtale kjem seinare, i alle fall når det gjeld den fyrstnemnde boka.
I skrivande stund er eg halvveges i Allahs tårer av Rikard Spets. Dette er ikkje krim, men ein macho actionthriller som verkeleg osar av testosteron - og eg likar det! På nattbordet ligg novellesamlinga Påskekrim 2014. Den har eg ikkje lest ferdig.

Som språk- og dialektinteressert har eg kosa meg med Grautmål av Arve Uglum og Øystein Vangsnes. Boka er ei hyllest til - og ei forklaring på - mange dialektord frå Sogn og Fjordane. Underhaldande og opplysande. Det same kan seiast om boka Krimquiz av Fredrik Wandrup og Tom Stalsberg. I påsken passar det jo godt med quiz'ar i ulike variantar.

Men eg har lest litt "seriøst" stoff også. Ei bok som verkeleg gjorde inntrykk på meg var Frihetens øyeblikk. Dette er den fyrste boka i Jens Bjørneboe sitt hovudverk, Bestialitetens historie. Dette er bøker som må lesast på ein heilt annan måte enn når ein sluker ei krimbok. Eg valde, som eg ofte gjer, lydbokversjonen av Frihetens øyeblikk, og den er fabelaktig opplest av Nils Ole Oftebro. Anbefalast! Omtale kjem nok, men ikkje før eg har fått lest alle tre bøkene.

No i kveld, på den aller siste påskedagen, har eg avslutta lyttinga til En by som Alice av Nevil Shute. Dette er ei langsam og omstendeleg, men ganske fin bok. Ho er ein klassikar som vel bør lesast av ein bokelskar, men eg tykkjer ho ber preg av at ho vart skriven på 50-talet. Boka byggjer på verkelege hendingar og er såleis interessant og gripande, men mange av haldningane er håplaust gammaldagse og gammalmodige.

Her er nokre glimt frå sykkelturen eg var på i går, påskedag. Ein fantastisk og strålande dag med (unormalt) flott vêr! Bileta syner Luster frå si beste side og eg tok dei med mobiltelefonen min.

 Sola speglar seg i Lustrafjorden.

 Fjellet Molden er lett gjenkjenneleg.

 I midten, heilt innerst i fjorden, ligg Skjolden.

Nes kyrkje til venstre her.