18. november 2016

Bokomtale: Jeg er pilegrim av Terry Hayes

Bazar 2014
788 sider

Kjelde: Lånt papirbok privat

Då denne boka kom ut vart ho reklamert for og hausa opp i det uendelege, og eg bestemte meg då for at eg ville venta til hypen hadde gitt seg. Eg skjønte av omtalane eg las at dette var ei bok midt i blinken for meg, men fyrst no i haust vart eg liksom klar.

På mange måtar er Jeg er Pilegrim ein klassisk angloamerikansk spionroman med alle dei stereotypiske elementa som ein finn i slike bøker. Ein "veit" kven som er den gode og kven som er den onde slik at ein enkelt skjønnar kven ein skal "heia på".

Protagonisten er ein spesialagent som undervegs i livet og karrieren har hatt mange namn og fleire identitetar. I det oppdraget som det vert fortalt om i denne historia har han kodenamnet Pilegrim - og det er han som er forteljaren i boka. Antagonisten er også ein mann med fleire identitetar; han er ein fundamentalistisk islamist og terrorist med kodenamnet Saraseneren.

Når ein oppsummerer plottet i boka på denne måten virkar det jo uhyre banalt - men boka inneheld fleire kvalitetar og meir kompliserte intrigar enn det eg skisserer over. Verda er likevel ikkje så svart/kvit. Ein får til dømes ein viss sympati med Saraseneren trass i at han har planar om eit terrorangrep som er meir spektakulært og vidtfemnande enn det som skjedde 11.9.2001. Han er ein einsam ulv som opererer heilt på eiga hand, men han har eitt svakt punkt. Dette punktet - som kanskje skal kunna stoppa Saraseneren - brukar Pilegrim mykje tid og ressursar på å finna ut av. Pilegrim er også ein solospelar, men han har solide støttespelarar samt visse kontaktar høgt oppe i den amerikanske etterretningstenesta - og heilt inn i Det kvite hus.

I fyrste del av boka vekslar det i tid og rom. Ein får kjennskap til oppveksten og bakgrunnen for hovudpersonane, tilhøva dei har til andre, kort sagt; kvifor og korleis dei har blitt som dei har blitt. Dei fyrste par hundre sidene kan oppfattast som trege, men lesaren får stadige "drypp" og "glimt" om det som skal komma til å skje - og spenninga ligg i forventninga og uvissa rundt det som skal/må skje seinare. I andre del av boka er handlinga meir kronologisk og prega av meir og meir dramatikk - og det blir intenst spennande. Det er lenge sidan eg har lest ei bok som eg har fått så høg puls av. Handlinga er lagt til heile verda: USA, Frankrike, Tyskland, Tyrkia, Saudi-Arabia, Afghanistan - for å nemna nokre av landa me får "besøka".

Det er kanskje litt pussig at historia blir fortalt i fyrsteperson - og at han - Pilegrim - skal kunna fortelja om dei inste tankane og kjenslene til andre, m.a. Saraseneren. Eg tykkjer likevel dette forteljargrepet fungerer, sjølv om det sjølvsagt ikkje er heilt truverdig eller realistisk. Det understrekar på ein måte at denne Pilegrim er ein mann med særs spesielle evner.

Eg likte denne boka veldig godt; ho er velkomponert og inneheld ei fantastisk røvarhistorie. Det er ei moderne eventyrforteljing som ikkje berre er underhaldande og aktuell, men også gripande og kontroversiell. Eg skjønnar godt at salet av boka har vore formidabelt. Eg trur forfattaren har hatt som sitt fremste mål å underhalda lesarane - og det har han klart.

Når eg likevel ikkje gir toppkarakter og terningkast 6 for Jeg er pilegrim skuldast det to ting: Det fyrste gjeld det eg nemnde innleiingsvis om stereotypar og klisjear - om ein supermannagent som skal redda heile (den vestlege) verda frå den slemme muslimske terroristen sine planar.
Det andre gjeld omfanget; nesten 800 sider er i meste laget. Den innbundne utgåva som eg har lest er både tung og upraktisk.
På den andre sida; grunnen til at historia grip slik tak i lesaren er at ein får så grundig, detaljert og variert informasjon - og då vert det naturlegvis veldig omfattande.

Andre bloggmeiningar kan du finna her:
ArielArtemisias verden, Bjørnebok, Bokbloggeir, Bokelsker JaneBuskerud leserHeartart, OP-5Tine sin blogg.

6 kommentarer:

  1. Lenge siden jeg leste denne, men kjenner meg godt igjen i dine betraktninger. Kjempeflott omtale :-)

    SvarSlett
  2. Helt enig med deg i superlativene Berit! Kjempespennende og friskt skrevet thriller, som jeg nikoste meg med på ferie i fjor. Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne er god. Like bra som forventa :-)

      Slett
  3. Ser du er mer begeistret enn jeg var da jeg lest den (takk for link...) Tenk at du virkelig var oppunder sekseren på denne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det vart ein sterk femmar i alle fall. Las mykje agentromanar i ungdommen, og likar slik litteratur framleis. Tykkjer det er fengande lesing.

      Slett