16. februar 2019

Biolesesirkel: Anders Heger om Thorbjørn Egner

Cappelen Damm 2012
Speletid: 14:18
Lydbok Storytel


Då eg vaks opp i oldtida på 1960-talet hadde me ikkje fjernsyn (!) så eg høyrde ofte på Barnetimen for de minste på radioen. På den tida kunne ein høyra Alf Prøysen som sang om sparegrisen sin og Anne Cath. Vestly som fortalde om Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Samt Thorbjørn Egner og den koselege stemma hans - som det skal handla om her. Då eg gjekk i småskulen var det Egner sine lesebøker som var i bruk. Me las om Ola-Ola Heia og om familien Grønn i Humlegata.

Eg las om Karius og Baktus og om hendingar i Kardemommebyen og Hakkebakkeskogen til ungane mine då dei var små. No for tida kosar eg meg når eg les i dei same bøkene - for barnebarnet mitt. Barnebøkene til Thorbjørn Egner lever: Stadig nye generasjonar får glede av den barnekulturen han skapte - og den vert stadig vidareutvikla.

Thorbjørn Egner (1912-1990) sine bøker er blitt oversette til fleire språk og selde i store opplag. Av prisar han vart tildelt kan nemnast St. Olavs Orden, Oslo bys kulturpris, Peer Gynt-prisen, Bokkunstprisen og Spellemannprisen. Biografen Anders Heger (f. 1956) er forfattar, spaltist, samfunnsdebattant og tidlegare forlagsdirektør. Han mottok Brageprisen for biografien om Agnar Mykle i 1999.

I Anders Heger sin biografi om Thorbjørn Egner får me vita mykje om forfattaren, gjendiktaren, reklamemannen, biletkunstnaren, dramatikaren, visesangaren, komponisten, radiostemma og familiemannen. Han var ein multikunstnar og eit arbeidsjern som foretok ei forholdsvis stor klassereise; frå Kampen til Ekely. Heger held fram Egner si rolle som nasjonsbyggar og dreg parallellane til Einar Gerhardsen. "Alle skal med" er eit slagord me kjenner frå arbeidarrørsla - og det er ein filosofi som er gjeldande både i Hakkebakkeskogen og i Kardemomme By. Kardemommeloven "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill – og for øvrig kan man gjøre som man vil" kan sjåast på som enkel og naiv, men det handlar djupast sett om toleranse og samhald, om å ta omsyn til andre og å ha respekt for kvarandre. På den andre sida: Enkelte tekstar av Egner har gått ut på dato. "Visa om vesle Hoa" er, sett meg dagens auge; upassande, rasistisk og politisk ukorrekt.

Egner var ein perfeksjonist og det som me i dag kallar ein kontrollfreak. Han hadde eit mildt vesen, eit blidt smil og ei roleg framferd - men samstundes eit sterkt kontrollbehov og behov for detaljstyring.

Alle kjenner Klatremus, Morten Skogmus, Bamsefar og Brumlemann. Alle har eit forhold til Kasper, Jesper og Jonathan, politimester Bastian og Tante Sofie. Kvar henta Egner ideane sine frå? Korleis fekk han tid til alt når han skulle ta hand om alt sjølv? Anders Heger sin biografi gir svar på dette - og meir til. Forfattaren har hatt tilgang til dokumentasjon og dessutan hatt familien sitt arkiv til rådvelde i samband med skrivinga. Heger skriv egentleg bra, men som så ofte elles når det gjeld biografiar; det er for oppramsande og vert for omfattande. Biografien om Thorbjørn Egner er interessant - men ikkje interessant nok.

Dersom du klikkar deg inn i Moshonista sin blogg kan du lesa om andre forfattarbiografiar.

2 kommentarer:

  1. Den høres da grei ut? Minus oppramsinga og manglende begrensning? Synd at den ikke var bedre da. Egner er en av disse menneskene som bare har sklidd inn i bevisstheten, både mitt indre bilde av han (sannsynligvis det som står på div. cover) og alle figurene hans. Som Lindgren og Vestly. (Hottentottsangen er fremdeles en av Egnerfavorittene mine)..

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka er ikkje dårleg, men heller ikkje så veldig god. Egner var jo så fordømt snill og velmeinande i alt han foretok seg. Kanskje er det ein grunn til at biografien er såpass tannlaus.

      Slett