13. september 2019

Sommarlesing del 3: Internasjonal krim

Heilt kort om nokre krimbøker eg har lest denne sommaren.

Den fjerde ape av J.D. Barker

Goliat 2019
378 sider
Kjøpt ebok


Her møter me ein seriemordar av det mest spinnville og utspekulerte slaget og ein politietterforskar med både kløkt, forstand, integritet - og ei fortid. Den fjerde ape er fyrste bok i serie, og den ga verkeleg meirsmak.

Plottet er genialt, tempoet høgt og spenninga formidabel - nesten heile tida. Boka er difor ein pageturner av dei sjeldne. Skildringane er svært blodige og til tider noko voldsomme.

"Se7en møter Nattsvermeren" heiter det på omslaget - og det stemmer, i alle fall til ein viss grad. Eg er ikkje noko filmmenneske, men både 'Se7en' og 'Nattsvermeren' er blant mine få filmfavorittar.

Den fjerde ape får terningkast 5.


Bristepunktet av Belinda Bauer

Cappelen Damm 2019
351 sider
Lånt papirbok biblioteket


Bauer konstruerer finurlege plott og byr alltid på overraskingar. Bristepunktet er meir ein thriller enn ein kriminalroman. I og med at boka er frittståande får ein eit ekstra spenningsmoment i og med at det ikkje er nokon "krimhelt" som skal følgjast vidare. Dermed kan alt muleg skje.

Forteljarstemmene er både unike og ulike, og ein får fleire perspektiv og forskjellige handlingstrådar som nærmar seg kvarandre utover i boka.

Eg likte denne godt, men Bauer kan faktisk enno betre. Terningkast 5-.


Krittmannen av C.J. Tudor

Cappelen Damm 2018
Speletid 9:51
Lydbok Storytel


Dette er ein fantasifull og underhaldande krimthriller. Oppbygginga er gjenkjenneleg frå utallige andre krimbøker: Dramatiske hendingar i fortida som aldri har fått ei forklaring, noko som fører til uventa hendingar i notid og til sist; ein endeleg konfrontasjon.

Boka byr på gode tidsbilete, truverdige karakterar og uventa tvistar. Eg forventa likevel meir sidan boka har fått så stor merksemd. Krittmannen var ei heilt grei leseoppleving, men eg er ikkje superimponert. Konkluderer med eit terningkast 4+


Vuggesang av Leïla Slimani

Cappelen Damm 2019
202 sider
Lånt papirbok biblioteket


Slett ikkje så verst denne heller, men eg vil hevda at boka er veldig oppskrytt. Forfattaren spelar på uhyggestemning og på ei muleg upåliteleg forteljarstemme.

Alt på fyrste side får vita at det handlar om eit lite barn som er blitt drept. Kva kan ha ført til ei slik uhyrleg handling? Boka skildrar korleis eit ektepar vert avhengig av ein dagmamma/hushjelp til å få familie-, arbeids- og dagleglivet til å gå i hop. Gradvis får lesaren vita at alt ikkje er som det skal vera med denne personen.

Det er positivt at boka er såpass kort. Terningkast 4.


2 kommentarer:

  1. Jeg skjønner i alle fall at jeg skal holde meg unna Den fjerde ape. Den blir nok for heavy for meg. Heller da Bauers Bristepunkt.
    Krittmannen likte jeg godt, btw.
    Vuggesang har fått blandet mottakelse blant bloggere, usikker på den. Men siden jeg ikke har den, så kan jeg med "god samvittighet" lese alt det jeg har før jeg skaffer/låner meg den.
    God helg Berit.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den fjerde ape er barsk, men som sagt: rimeleg spinnvilt og utspekulert. Og absolutt underhaldande. Tykkjer likevel det er på sin plass med ein "advarsel".

      Slett