23. januar 2014

Bokomtale: Mørke grener av Nikolaj Frobenius

Gyldendal 2013
275 sider

Lånt på biblioteket

Mørke grener er ein mørk og fascinerande roman. Boka handlar om forfattaren Jo Uddermann, som har kone og barn og er tilsynelatande vellukka. Han har nettopp gitt ut ein sjølvbiografisk roman, som handlar om eit barndomsvenskap. Jo var mykje saman med den gåtefulle og onde Georg då dei var barn. I vaksen alder har Jo høyrt at Georg er død, men det skal syna seg at dette ikkje er tilfelle.

Jo riv i boka si opp i gamle sår - og dette får bortimot katastrofale konsekvensar. Mystiske ting tek til å skje; Jo vert skremd, sømnlaus og paranoid - han er ikkje lenger sikker på verken seg sjølv eller sine eigne sansar og veit ikkje kven han kan stola på. Han har dessutan dårleg samvit for utruskap og tek til å bli redd for familien og barnet sitt.

Forfattaren skildrar godt korleis frustrasjonen, ubehaget og panikken tek tak i Jo, - og som lesar føler ein, etter kvart som ein les, at stemningen vert eklare og skumlare. Boka er veldig spennande; ein må lesa vidare for å sjå korleis det heile endar. Eit stykke ut i boka vert ein dessutan litt usikker på kven som er ond og gal. Er det Jo eller er det Georg? Kva er verkeleg og kva er fantasi? Kva er notid og kva er fortid? Det vert lagt opp til eit dramatisk klimaks, - og det får me - men eg sat faktisk og forventa meg enno meir dramatikk.

Trass i den litt ekle og mørke stemningen i boka, er ho veldig lettlest - og akkurat passe lang.

Mørke grener er nominert til Ungdommens kritikerpris 2013/14 og P2-lytternes Romanpris 2013. Dette er den fyrste boka eg har lest av Nikolaj Frobenius - men det vert ikkje den siste.

Andre bloggmeiningar: Bok-Karete, I bokhylla, Karis bokprat, Artemisias Verden, Tine's blogg.

11 kommentarer:

  1. Så kjekt å se en blank fin 5`er fra deg, bra du likte den. Gleder meg til mer fra den kanten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Av mine 5'arar eller frå Frobenius? ;-) Vel - som sagt kan eg tenkja meg å lesa meir av denne forfattaren. Skrivestilen hans er spesiell og eg likar at forfattarar har ei særprega stemme.

      Slett
  2. Artig at du også likte denne Berit. Hadde nogelunde samme opplevelse som deg.. Takk for linking.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggeleg. Men må vedgå at eg "slang på" lenkene etter å ha sett gjennom diskusjonstråden på fb-gruppa i dag ;-)

      Slett
  3. Hmm.. Jeg har nettopp lest denne boka ferdig og sliter med å skrive om den. Slukte boka på en kveld og litt, men sitter likevel igjen med følelsen at den var altfor lettvint på en måte. Kanskje hadde jeg litt for store forventninger? Jeg likte forsåvidt plottet, men avslutningen ble altfor enkel. Der hang han, og ferdig ferdig... Jeg tror mye er språket. Etter å ha lest ferdig Kafka, Virginia Woolf og Kain av Saramago så falt Frobenius noe gjennom. Mulig jeg hadde fått en annen opplevelse av boka om jeg ikke hadde lest den etter tre språklig elegante bøker?

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt poeng. Ein samanliknar gjerne med nyleg leste bøker?

      Slett
    2. Ja det gjorde jeg nok her. Jeg leste boka direkte etter Virginia Woolf, og det var nok tabben. Jeg brukte utrolig lang tid (til meg å være) på To the Lighthouse, for den likte jeg så godt at jeg formelig smakte på hver engelske setning. Den traff meg virkelig. Når jeg så leste Frobenius som jeg syns har fokus på plott mer enn elegant språk, så ble jeg noe skuffet. Mye mulig at jeg hadde fått en annen oppfattelse av Mørke Grener om jeg hadde vært mer i krim-modus. Jeg skal notere meg erfaringen bak øret, for det kan jo ødelegge litt for i utgangspunktet gode bøker i andre sjangre...

      Slett
  4. Tusen takk for link! Så fint at du også likte boka. Jeg er vel generelt fan av Frobenius, men jeg tror også det er noe med det Marianne og du sier...det kommer litt an på hva annet du nettopp har lest.

    Jeg er ikke så "proff" kanskje, men hva jeg synes om bøker er mye styrt av hva slags følelser de gir meg. Snarere det enn den språklige kvaliteten (jeg mener ikke å si at Frobenius skriver dårlig).

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg er enig. Dei beste bøkene er dei som "lever" med meg etter at dei er lest ut - og det er gjerne dei bøkene som spelar på kjenslene mine.

      Proff? Det er ingen opptakskrav for å bli bokbloggar! Heldigvis. Det viktigaste er å vera ærleg, syns eg.

      Slett
  5. Jeg er enig med Marianne. Tynn slutt. Ventet meg noe ala Shutter Island. Men jeg likte boka likevel. Resten er jo veldig bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg var spent på korleis boka kom til å enda; sidan eg les mykje krim er eg vant til å få løysingar, oppklaringar og trådnøsting servert på slutten av ei bok. Dette vart litt annleis, men så er det jo ikkje nokon kriminalroman heller..

      Slett