Det vert lite blogging for tida. Våren og forsommaren fører til at ein prioriterer andre aktivitetar og gjeremål. Men eg les då ein del - og for å komma litt meir ajour her på bloggen er det greit og praktisk med samleomtalar.
Det går som vanleg mest i krim sidan eg er interessert i det - og eg skammar meg slett ikkje over at eg les mest slik litteratur. Når ein les krim lærer ein mykje, både om samfunnet og om menneskesinnet. Og det gler meg verkeleg at det finst andre som brenn for god krimlitteratur:
I den nyoppstarta podkasten Helt kriminelt set Elin Brend Bjørhei og Ellen Gustavsen Simensen fokus på mangfaldet innan kriminallitteratur og snakkar om kva krim er. Dei tek for seg aktuelle trendar og bøker og inviterer også med seg kjende krimforfattarar. Den fyrste episoden handlar om undersjangeren psykologisk thriller og er ganske interessant. Eg skal følgja med på denne podkasten framover.
Alle bøkene nedanfor er heilt kriminelle, sjølvsagt - men svært så ulike med omsyn til skrivestil og innhald. Dei seks bøkene er då også frå fem ulike nasjonar.
Speletid 11:58
Lydbok Storytel
Bok nummer to i serien om Lacey Flint er nifs, velskriven og svært spennande. Her befinn me oss i grenselandet mellom psykologisk thriller og etterforskarkrim. Stil- og handlingsmessig kan Bolton minna om andre britiske krimforfattarar; eg tenkjer på Val MacDermid, litt på Belinda Bauer - og muligens litt Mo Hayder. I denne boka handlar det om ein gjerningsperson som ser ut til å hypnotisera unge kvinner til å ta livet av seg - på høgst uvanlege og dramatiske måtar. Lacey Flint går undercover for å finna ut av saka.
Pluss for tempo og spenning, men handlinga elles er såpass urealistisk at Livredd ikkje når heilt opp. Men eg skal absolutt lesa meir av denne serien. Terningkast 4+.
543 sider
Lånt papirbok privat
Svenske de la Motte er blitt mektig populær her i landet, og det er forståeleg. Han er dyktig; skriv godt og fortel stemningsfulle historiar. I Høstdåd handlar det om venskap, oppvekstvilkår og familieforhold, og om ei tragisk hending i fortida som har fått konsekvensar for eit heilt lokalsamfunn. Det vert skifta tydeleg og forståeleg mellom tidsplan og synsvinklar.
Boka er nummer to i de la Motte sin årstidskrimserie, men er ein sjølvstendig roman. Sensommer og Vinterild er dei to andre som alt er utkomne. Den fjerde, Våroffer, kjem i 2020. Her er vakre naturskildringar, mørk stemning og truverdige karakterar. Men eg tykkjer forteljarmåten er litt seig og at boka er for lang. Det tek utruleg lang tid før den endelege oppklaringa finn stad. Terningkast 4.
393 sider
Lånt ebok eBokBib
Det finst utruleg mange kvinnelege svenske krimforfattarar - og det dukkar stadig opp nye. Dette er ein brukbar og lovande krimdebut. Boka er lettlest og har både spenning og driv. Kommer alltid tilbake er den fyrste i ein planlagd serie.
Boka handlar kort sagt om psykopati og seriemord. Hovudperson er kriminaletterforskar Elias Svenson som får bistand av ein forfattar som er ekspert på - og har erfaring med - psykopatar. Boka byr på ei nær og ubehageleg skildring av korleis ein psykopat manipulerer omgjevnadene sine.
Alt i alt ei grei krimbok som etterlet seg ein del lause trådar. Eg forventar at desse vert teke tak i ved seinare høve. Terningkast 4-.
383 sider
Lånt papirbok privat
Over til Reykjavik og Island og populære Yrsa. Ho er vanlegvis dyktig når det gjeld å skapa uhyggestemning, men eg saknar det litt i denne boka - sjølv om innhaldet forsåvdt er skummelt nok.
Eg les serien om Huldar og Freja litt ukronologisk - og det er muleg at eg har gått glipp av (eller gløymt) forhistoria mellom dei to hovudpersonane. I alle fall er det noko irriterande uavklart i forholdet mellom dei to. Huldar er altså drapsetterforskar og Freja er barnevernstilsett - og som alltid når det er barn med i biletet i ei kriminalhistorie; det er hjerteskjerande og engasjerande. Vesle Siggi sine opplevingar er dessverre ikkje uvanlege.
Galgen er ei lettlest bok med brukbart driv, i alle fall mot slutten. Innleiinga er litt treg. Terningkast 4.
453 sider
Lånt ebok eBokBib
Så skal me til USA; til ein liten småby i delstaten Washington. Forfattaren er ny for meg, men boka ga meirsmak. Min søsters grav er fyrste bok i serien om politietterforskaren Tracy Crosswhite. I den saka det vert fortalt om her vert ho ekstremt personleg engasjert: Det vert funne levningar etter ein person i eit fjellområde. Personen som er funnen viser seg å vera Tracy si syster, som forsvann for over tjue år sidan.
Boka er ein etterforskarkrim, ein advokatkrim, ei oppvekstskildring og ein thriller. Det er både spennande og engasjerande lesing, men løysinga er ein smule søkt - samstundes som eg forventa ei liknande forklaring. Avslutninga er klissete dårleg og trekker ned heilskapsinntrykket. Terningkast 4.
347 sider
Lånt papirbok biblioteket
Så til slutt; rosina i pølsa i dette innlegget: Franske Fred Vargas og hennar heilt spesielle etterforskarteam. Eg les serien om Jean-Baptiste Adamsberg ukronologisk - men det har lite å bety for leseopplevingane.
Fred Vargas er ein forfattar som leikar seg med krimsjangeren, ho har ein frodig fantasi og befolkar bøkene sine med dei mest absurde karakterar. Ein kan humra seg gjennom skildringane og karakteristikkane, men det finst nok eit alvor her. No har eg ikkje god kjennskap til dei franske samfunnsforholda, men eg anar at det ligg ein kritikk av både styresmakter og politiorganisering i bøkene hennar.
I denne forteljinga får Adamsberg og medarbeidarane hans eit oppdrag på landsbygda i Normandie. Ei ung kvinne har hatt eit "syn" og blitt varsla om kommande dødsfall på konkrete personar. Det viser seg å stemma. Korleis kan dette ha seg? Vargas tek utgangspunkt i myter og segn i denne forteljinga, men har ei rasjonell (men ikkje heilt sannsynleg) forklaring på hendingane.
Den rasende horden har ein langsam skrivestil, men er både spennande, morosam og uhyre velskriven. Terningkast 5.
Det går som vanleg mest i krim sidan eg er interessert i det - og eg skammar meg slett ikkje over at eg les mest slik litteratur. Når ein les krim lærer ein mykje, både om samfunnet og om menneskesinnet. Og det gler meg verkeleg at det finst andre som brenn for god krimlitteratur:
I den nyoppstarta podkasten Helt kriminelt set Elin Brend Bjørhei og Ellen Gustavsen Simensen fokus på mangfaldet innan kriminallitteratur og snakkar om kva krim er. Dei tek for seg aktuelle trendar og bøker og inviterer også med seg kjende krimforfattarar. Den fyrste episoden handlar om undersjangeren psykologisk thriller og er ganske interessant. Eg skal følgja med på denne podkasten framover.
Alle bøkene nedanfor er heilt kriminelle, sjølvsagt - men svært så ulike med omsyn til skrivestil og innhald. Dei seks bøkene er då også frå fem ulike nasjonar.
Livredd av S.J. Bolton
Cappelen Damm 2014Speletid 11:58
Lydbok Storytel
Bok nummer to i serien om Lacey Flint er nifs, velskriven og svært spennande. Her befinn me oss i grenselandet mellom psykologisk thriller og etterforskarkrim. Stil- og handlingsmessig kan Bolton minna om andre britiske krimforfattarar; eg tenkjer på Val MacDermid, litt på Belinda Bauer - og muligens litt Mo Hayder. I denne boka handlar det om ein gjerningsperson som ser ut til å hypnotisera unge kvinner til å ta livet av seg - på høgst uvanlege og dramatiske måtar. Lacey Flint går undercover for å finna ut av saka.
Pluss for tempo og spenning, men handlinga elles er såpass urealistisk at Livredd ikkje når heilt opp. Men eg skal absolutt lesa meir av denne serien. Terningkast 4+.
Høstdåd av Anders de la Motte
Aschehoug 2019543 sider
Lånt papirbok privat
Svenske de la Motte er blitt mektig populær her i landet, og det er forståeleg. Han er dyktig; skriv godt og fortel stemningsfulle historiar. I Høstdåd handlar det om venskap, oppvekstvilkår og familieforhold, og om ei tragisk hending i fortida som har fått konsekvensar for eit heilt lokalsamfunn. Det vert skifta tydeleg og forståeleg mellom tidsplan og synsvinklar.
Boka er nummer to i de la Motte sin årstidskrimserie, men er ein sjølvstendig roman. Sensommer og Vinterild er dei to andre som alt er utkomne. Den fjerde, Våroffer, kjem i 2020. Her er vakre naturskildringar, mørk stemning og truverdige karakterar. Men eg tykkjer forteljarmåten er litt seig og at boka er for lang. Det tek utruleg lang tid før den endelege oppklaringa finn stad. Terningkast 4.
Kommer alltid tilbake av Christina Erikson
Goliat 2019393 sider
Lånt ebok eBokBib
Det finst utruleg mange kvinnelege svenske krimforfattarar - og det dukkar stadig opp nye. Dette er ein brukbar og lovande krimdebut. Boka er lettlest og har både spenning og driv. Kommer alltid tilbake er den fyrste i ein planlagd serie.
Boka handlar kort sagt om psykopati og seriemord. Hovudperson er kriminaletterforskar Elias Svenson som får bistand av ein forfattar som er ekspert på - og har erfaring med - psykopatar. Boka byr på ei nær og ubehageleg skildring av korleis ein psykopat manipulerer omgjevnadene sine.
Alt i alt ei grei krimbok som etterlet seg ein del lause trådar. Eg forventar at desse vert teke tak i ved seinare høve. Terningkast 4-.
Galgen av Yrsa Sigurðardóttir
Kagge 2019383 sider
Lånt papirbok privat
Over til Reykjavik og Island og populære Yrsa. Ho er vanlegvis dyktig når det gjeld å skapa uhyggestemning, men eg saknar det litt i denne boka - sjølv om innhaldet forsåvdt er skummelt nok.
Eg les serien om Huldar og Freja litt ukronologisk - og det er muleg at eg har gått glipp av (eller gløymt) forhistoria mellom dei to hovudpersonane. I alle fall er det noko irriterande uavklart i forholdet mellom dei to. Huldar er altså drapsetterforskar og Freja er barnevernstilsett - og som alltid når det er barn med i biletet i ei kriminalhistorie; det er hjerteskjerande og engasjerande. Vesle Siggi sine opplevingar er dessverre ikkje uvanlege.
Galgen er ei lettlest bok med brukbart driv, i alle fall mot slutten. Innleiinga er litt treg. Terningkast 4.
Min søsters grav av Robert Dugoni
Gursli Berg 2016453 sider
Lånt ebok eBokBib
Så skal me til USA; til ein liten småby i delstaten Washington. Forfattaren er ny for meg, men boka ga meirsmak. Min søsters grav er fyrste bok i serien om politietterforskaren Tracy Crosswhite. I den saka det vert fortalt om her vert ho ekstremt personleg engasjert: Det vert funne levningar etter ein person i eit fjellområde. Personen som er funnen viser seg å vera Tracy si syster, som forsvann for over tjue år sidan.
Boka er ein etterforskarkrim, ein advokatkrim, ei oppvekstskildring og ein thriller. Det er både spennande og engasjerande lesing, men løysinga er ein smule søkt - samstundes som eg forventa ei liknande forklaring. Avslutninga er klissete dårleg og trekker ned heilskapsinntrykket. Terningkast 4.
Den rasende horden av Fred Vargas
Aschehoug 2012347 sider
Lånt papirbok biblioteket
Så til slutt; rosina i pølsa i dette innlegget: Franske Fred Vargas og hennar heilt spesielle etterforskarteam. Eg les serien om Jean-Baptiste Adamsberg ukronologisk - men det har lite å bety for leseopplevingane.
Fred Vargas er ein forfattar som leikar seg med krimsjangeren, ho har ein frodig fantasi og befolkar bøkene sine med dei mest absurde karakterar. Ein kan humra seg gjennom skildringane og karakteristikkane, men det finst nok eit alvor her. No har eg ikkje god kjennskap til dei franske samfunnsforholda, men eg anar at det ligg ein kritikk av både styresmakter og politiorganisering i bøkene hennar.
I denne forteljinga får Adamsberg og medarbeidarane hans eit oppdrag på landsbygda i Normandie. Ei ung kvinne har hatt eit "syn" og blitt varsla om kommande dødsfall på konkrete personar. Det viser seg å stemma. Korleis kan dette ha seg? Vargas tek utgangspunkt i myter og segn i denne forteljinga, men har ei rasjonell (men ikkje heilt sannsynleg) forklaring på hendingane.
Den rasende horden har ein langsam skrivestil, men er både spennande, morosam og uhyre velskriven. Terningkast 5.
Det er flere Vargas-elskere, ser jeg!
SvarSlettEn av mine store favoritter.
Ser du holder på med Eremittedderkoppene, et foreløpig høydepunkt i hennes forfatterskap etter min mening.
Spent på å se hva du skriver :-)
Vargas er fabelaktig; ho har ein spesiell penn. Eg er veldig glad for at eg oppdaga henne.
SlettEnig med deg, det er ingenting å skamme seg over at vi leser krim! Ser vi er enig i flere av terningkastene du har trillet, er i likhet med Bjørnebok spent på hva du synes om Vargas` siste :)
SvarSlettAv og til må ein liksom "forsvara" at ein les krim - noko som burde vera unødvendig. Den sjangeren er like mangfaldig som andre.
SlettHar nyleg starta på Eremittedderkoppen - og les den sakte. Nokre bøker må ein ta seg ekstra tid til.
Krim er kult! Selv å jeg variere mellom mye forskjellig litteratur, men må også ha krim med jevne mellomrom. Starter på Agnes Matres nye krim må i kveld etter den thrilleraktige mursteinen Stilltsen av Donna Tartt, som jeg ble ferdig med i dag.
SvarSlettHar lest og litt både Motte og Yrsa av disse. (mulig du mister noe ang karakterene, men det er hele tiden uavklart mellom Freyja og Huldar etter noen episoder i tidligere bøker)
Har Dugoni i ventebunken min, kjøpte bok to i serien, og er spent på ham. Tror også jeg må prøve meg på Vargas igjen ved en anledning..
Eg har ikkje variert mykje i det siste - mindre enn det eg har sett for meg. Det blir stort sett krim - rett og slett fordi det kjem ut så mykje bra heile tida. Men ein biografi eller ein historisk roman innimellom - det blir det plass til.
SlettVargas er verdt eit nytt forsøk!
Ja, skal nok prøve mer Vargas etterhvert. Har kun lest en, med noe om vampyr..
SlettKrim er bra. Leser mye krim, men må veksle med annen litteratur innimellom. Etter mange litt tyngre, seriøse bøker må jeg lese krim. Og omvendt! Har ikke leste Vargas, og det ser ut som om jeg har gått glipp av noe der. Det må jeg gjøre noe med.
SvarSlettHeilt enig med deg i at variasjon er bra. Eg skal prøva å variera litt meir framover, men så tungt og seriøst blir det neppe. Eg skal prøva å skvisa inn litt biografiar og annan sakprosa.
Slett