Viser innlegg med etiketten Jorun Thørring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jorun Thørring. Vis alle innlegg

1. februar 2017

Oppsummering januar

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Jorun Thørring - De dødes hus - Norsk krim - eBokBib
Richard Herrmann - Seks skudd ved stengetid - Kriminalhistorisk dokumentar - lydbok Storytel

Lest i januar:
Roar Ræstad - Sovende hunder - Krigshistorisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Espen Ytreberg - Amundsen: En roman - Biografisk roman - eBokBib
Erlend Loe - Doppler - Roman - lydbok Storytel
Pierre Lemaitre - Camille - Fransk krim - Lytteeksemplar
Hans Olav Lahlum - Sporvekslingsmordet - Norsk krim - eBokBib
Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim - Radioresepsjonens 169 dilemmas - Humor - Lånt papirbok privat
Mikaela Bley - Lycke - Svensk krim - Papirbok fått i gåve (OTS)
Viveca Sten - I maktens skygge - Svensk krim - Lånt lydbok biblioteket
Lars Kepler - Kaninjegeren - Svensk krim - Lånt papirbok privat

[Isabel Allende - Den japanske elskeren - Chilensk - Roman - Lånt lydbok biblioteket] avbraut

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Tom Egeland (Red.) - Julekrim - Krimnoveller - Lånt papirbok (julehefte) privat
Åsne Seierstad - To søstre - Dokumentar - Lånt lydbok biblioteket


  •  4 papir, 4 lyd, 3 ebøker
  •  7 lånt, 2 abonnement (Storytel), 2 fått
  •  7 krim/spenning, 2 andre romanar, 1 humor, 1 dokumentar
  •  7 norske, 3 svenske, 1 fransk
  •  10 menn,  4 kvinner (2 x Sagen og Tjøstheim = tre menn og Lars Kepler = ein mann og ei kvinne)
  • "Nye" forfattarar: Ræstad, Ytreberg, Bley, Sten

Ein bra start på leseåret 2017 - og som ein kan sjå; for det meste lystlesing. Norsk og svensk krim av varierande kvalitet, fransk spenning, lytting til ein gammal favoritt (Herrmann), polarhistorie, krimjulehefte, Radioresepsjonen og Doppler. Den japanske elskaren vart droppa, han passa meg ikkje.

Eg har tenkt lite på lesemål og årsplanar i januar, men eg føler at eg er godt i gang med leseåret 2017. I tillegg har eg vore meir flittig/aktiv enn vanleg på bloggefronten.

I februar skal eg lesa Haren med øyne av rav i samband med Bokhyllelesinga og En gatekatt ved navn Bob i samband med Biosirkelen. Eg skal høyra ferdig To søstre av Åsne Seierstad og lesa mursteinen Undergang av C.J. Sansom. Vidare har eg krim av Knut Faldbakken, Jan Mæhlum og Eirik Jensen liggjande på vent - og så kjem det snart ny Avdeling Q-bok..!
Erfaring har dessutan vist at det alltid dukkar opp noko uplanlagt i løpet av ein månad. Eg kjem neppe til å kjeda meg i februar heller. 

17. januar 2017

Samleinnlegg: Vinterlesing - Norsk seriekrim

Det finst "uendeleg" med norske krimheltar - og det dukkar stadig opp nye historiar om dei og deira virke. Både Mikael Brenne, Hanne Wilhelmsen og Orla Os er "gamle kjenningar" som eg har følgd frå starten av.


Den som forvolder en annens død av Chris Tvedt
Gyldendal 2016
366 sider, lånt papirbok privat

Eg ser på advokat Mikael Brenne som ein slags fetter av privatetterforskar Varg Veum. Eg beskuldar slett ikkje Chris Tvedt for plagiat eller noko - men Tvedt sine bøker har svært mykje til felles med Gunnar Staalesen sine. Dei to forfattarane har den same stødige og grundige skrivestilen, det same skråblikket på samfunnet, det same oppriktige engasjementet og den same kjærleiken til heimbyen sin - Bergen. Samanlikninga er altså positivt meint.

Som ein kan forstå av tittelen er dette advokatkrim, og det er slett ikkje så kjedeleg som ein kanskje skulle tru. Bok seks i serien er eit etterlengta gjensyn med advokat Brenne som her får fleire utfordringar, både privat og profesjonelt. Den som forvolder en annens død er velskriven, underhaldande og interessant - men gjorde ikkje like sterkt inntrykk på meg som enkelte andre bøker av denne forfattaren har gjort.
Terningkast 4.


I støv og aske av Anne Holt
Vigmostad & Bjørke 2016
379 sider, lånt papirbok privat

Dette er Hanne Wilhelmsen og Anne Holt i godt gammalt slag. Holt skriv levande og flytande og er som alltid samfunnsaktuell. Ho byggjer finurlege plott som lesaren ikkje har problem med å følgja. Kjappe sceneskift, varierande og utfyllande perspektiv og effektiv spenningsoppbygging gjer boka svært drivande. Sidene vender seg sjølv medan ein les.

Bok nummer ti i serien om Hanne Wilhelmsen handlar i stikkordform om mord, justismord, høgreekstremisme og hevn, - og om gamle kriminalsaker som (sjølvsagt) heng saman med nye.

Samarbeidet mellom den sære Hanne og den like spesielle makkeren hennar er interessant og fornøyeleg å lesa om. Det er fint at forfattaren legg inn litt tørr humor innimellom alt det triste og alvorlege.
Terningkast 4+.



De dødes hus av Jorun Thørring
Aschehoug 2016
398 sider, lånt ebok eBokBib

Store deler av handlinga i denne boka er lagt til eit "skummelt" gammalt vinslott i Bordeaux. Perfekte kulissar for ein kriminalroman, skulle ein tru. "Klassisk" plott der hendingar i notid har samanheng med hendingar i fortid: eit hevnmotiv som har sitt opphav tilbake i krigens dagar då ein familie søkte til dette slottet på flukt frå nazistane. Vekslinga i tid - mellom 1942, 1978 og 2001 - er elegant utført. Det same gjeld skifte av synsvinklar.

Orla Os, etterforskar og rettsmedisinar knytta til Paris-politiet og opphaveleg nordnorsk, er ein uvanleg - men ikkje særleg interessant - karakter. Dei øvrige karakterane er heller ikkje særleg truverdige. Eg vart difor ikkje så veldig engasjert i dei to parallelle historiane.
De dødes hus er lettlest, men for meg er det negativt at forfattaren overforklarar. Mykje av spenninga forsvann undervegs på grunn av alle dei sjølvsagde utgreiingane. Og den oversøte epilogen er verkeleg heilt unødvendig. Terningkast 3.

30. september 2014

Oppsummering september

Påbyrja i august, fullført i september:
Elizabeth George - En løgn å tro på - Britisk krim - Papirbok lånt av mor
Jón Kalman Stefánsson - Himmelrike og helvete - Islandsk roman - Kjøpt ebok

Lest i september:
Tore Renberg - Angrep fra alle kanter - Norsk roman - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
C.J. Sansom - Oppløsning - Britisk historisk krim - Papirbok lånt av mor
Gert Nygårdshaug - Klokkemakeren - Norsk roman - Lydfil frå Storytel
Kjell Aukrust - Alvdalstrilogien. Simen, Bonden og Bror min - Humor - Lydfil frå Storytel
Jorun Thørring - Mørketid - Norsk krim - Papirbok fått i gåve
Jens Bjørneboe - Kruttårnet - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket
Unni Lindell - Brudekisten - Norsk krim - Papirbok lånt av mor
Frode Grytten - Popsongar - Novellesamling - Ebok lånt på biblioteket - Ebokbib
John Grisham - En uskyldig mann - Amerikansk dokumentarkrim - Lydbok lånt på biblioteket
Frode Eie Larsen - Du skal lide - Norsk krim - Leseeksemplar frå Liv forlag
Jamie Ford - Sanger til Willow Frost - Roman - Kjøpt lydbok + ebok-lån
Carl Frode Tiller - Skråninga - Norsk roman - Papirbok lånt av mor

Påbyrja i september, fullførast i oktober:
Gert Nygårdshaug - Nøkkelmakeren - Norsk roman - Kjøpt ebok http://gertnyg.com/ebok/
Aslak Nore - Oslo Noir - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget


Månadens beste leseopplevingar:
  1. Alvdalstrilogien. Eit soleklart terningkast 6. Har lest desse klassikarane til Aukrust fleire gonger tidlegare, men dette var fyrste gong som lydbok. Genialt og lunt, humoristisk og usentimentalt. Profft opplest av Toralv Maurstad.
  2. Bestialitetens historie del 2 - Kruttårnet. Veldig spesiell, forholdsvis tungt og vanskeleg. Men intenst og tidlaust. Ein får liksom frysningar på ryggen av både det gripande og det groteske. Glimrande opplest av Nils Ole Oftebro.
  3. Angrep fra alle kanter. Sterkt, underhaldande og lettlest.
Månadens nedtur:
Himmelrike og helvete. Dystert, forvirrande og tunglest.

Målsetjinga mi om å lesa 100 bøker i år er nådd alt, - så no "treng" eg ikkje lesa ei einaste bok før til neste år...
      ..hehe..særleg..!

17. september 2014

Bokomtale: Mørketid av Jorun Thørring

Aschehoug 2014
352 sider

Kjelde: Fått i gåve (- Takk, mamma)

Mørketid er den femte kriminalromanen til Jorun Thørring. Det er den tredje boka hennar i serien om den samiske etterforskaren Aslak Eira i Tromsø - dei to fyrste er Glassdukkene og Ildens øye. I tillegg har ho skrive to bøker der spesialetterforskar Orla Os i Paris er hovudperson; Skyggemannen og Tarantellen. Eg har lest alle saman, og den sistnemnde - Tarantellen - er favoritten min.

Men i Mørketid handlar det altså om Aslak Eira igjen. Handlinga er knytt til ein gammal nedlagd internatskule. Nokre ungdommar på oppdagingsferd oppdagar eit lik i bygget, og etterforskinga viser at det er levningane etter ein mann som var lærar ved skulen ein gong. Likfunnet fører i sin tur til fleire andre drap, samt at enkelte uoppklarte hendingar frå fortida vert sett under ny gransking.

Glimtvis og gradvis får lesaren vita om tidlegare alvorlege overgrep ved denne skulen. Det er ikkje tvil om at fleire personar vil halda ting frå fortida skjult og gøymt. Andre er ute etter hevn..

Eg tykte boka var bra og at det, i alle fall på slutten, vart veldig spennande. Forfattaren introduserer lesaren for fleire mulege løysingar og gjerningspersonar. Den mystiske mordaren har også ei forteljarstemme, der vedkommande fortel om hendingar og forklarar handlingane sine, i fortid og notid. Det er ingen "vanleg" seriemordar som er på ferde, men ein mordar som ser seg nøydd til å "gripa inn". Plottet i forteljinga er akkurat passe intrikat og overraskande.

Thørring har alltid gode miljøskildringar. Eg les ikkje krim for å lesa vakre skildringar av storslått natur akkurat, men eg tykkjer at forfattaren har lagt den nordnorske naturen som eit effektfullt bakteppe for historia i denne boka. Det er heller ikkje vanskeleg å sjå føre seg den gamle, slitte, uhyggelege internatbygningen.
Personskildringane hennar er eg ikkje like begeistra for. Her er rett og slett for mange stereotypar - mange av personane er "kunstige" og klisjéaktige og difor heilt utan truverdigheit. Aslak Eira sjølv er eit unnatak, i denne tredje boka byrjar ein å bli kjend med mannen; om korleis han tenkjer og om den særeigne bakgrunnen hans. Elles er karakterane eindimensjonale - "dei slemme er så ufatteleg slemme og dei snille er så veldig snille" liksom.

Språket i boka flyt fint og handlinga har bra driv. Dersom ein klarar å sjå vekk frå ein del litt irriterande usannsynlege tilfeldigheiter i starten (og tildels undervegs) i boka, er Mørketid ein grei og lettlest krimroman.

Eg er spent på neste bok frå Jorun Thørring. Etter planen skal det komma ei ny Orla Os-bok i løpet av neste år.