Dikt og slikt: Brasil - Norge

Det er fotball-VM. Noreg er i skrivande stund klare for kvartfinalen der dei skal møta England. I åttandedelsfinalen slo dei sjølvaste Brasil. Igjen. Slik dei gjorde den 23. juni 1998.
Den kvelden vart det ikkje tent mange jonsokbål. Folk flest sat og såg på TV. Såg på Flo og Rekdal, Myggen og Grodås. På det som i ettertid vart kalla "mirakelet i Marseille".
Søndag den 5. juli 2026 såg 2 millionar nordmenn på TV. På Haaland og Nyland, Ødegaard og Nusa. Eit nytt og faktisk endå større mirakel.

Lars Saabye Christensen skreiv eit dikt etter sigeren i 1998. 28 år seinare har han skrive oppfølgjaren.
Nedanfor kan du lesa begge dikta. 

Brasil - Norge

Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde
på grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:

den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med pæler

- Frå diktsamlinga ”Pasninger” (1998)

Brasil - Norge II

Vi er bedre vant nå
Vi er i ferd med å bli bortskjemte
Farligere kan man ikke leve:
Optimistiske i gjerningsøyeblikket

Likevel, denne lykken er fullstendig:
Nylands vingespenn
Nusas tusenbein
Bergs krumme humleløp
Postmann Ødegaards hurtige kjærlighetsbrev
som tolkes på stående fot
av Haaland som smiler dobbelt når det plutselige mirakelet
som ligner en selvfølgelighet er et faktum: to null

For ikke å glemme laget som alt dette
er umulig uten, laget som gjør det mulig
aldri å tape for Brasil, heller ikke denne gangen

Derfor er det min plikt som gledesdreper
å helle kaldt vann i blodet på de kjepphøye:

Det skal straffe seg
Det skal komme uår
En dag skal vi også bite i gresset
og kjenne den gamle, bitre smaken av nederlag
mens de dyrekjøpte draktene falmer
i den siste solnedgangen langt bak mål

Da er det bare én ting til å si:
Snu gjerne verden på hodet, men gjør det med måte
Alle som ror må lære
å skåte

- Kronikk i NRK Ytring 6. juli 2026

Dikt og slikt: Svantes lykkelige dag av Benny Andersen

Livet, lykka og gleden er ikkje det verste ein har! Svantes lykkelige dag er eit dikt om kvardagslykke og dei nære ting, og for meg (som pleier å høyra på Reiseradioen om sommaren) ville sangen komme høgt om eg skulle ha laga ei liste over Tidenes sommarlåt.

Teksten vart skriven av forfattaren, poeten, komponisten og pianisten Benny Andersen (1929-2018). Den danske visesangaren Povl Dissing (1938-2022) si særeigne stemme og orda "om lidt er kaffen klar" har gjort sangen/diktet kjent og kjært. 

Svantes lykkelige dag

Se, hvilken morgenstund,
solen er rød og rund,
Nina er gået i bad,
og jeg spiser ostemad.
Livet er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar.

Blomsterne blomstrer op,
der går en edderkop,
fuglene flyver i flok,
når de er mange nok.
Lykken er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar.

Græsset er grønt og vådt,
og bierne de har det godt,
lungerne frådser i luft,
ah, hvilken snerleduft.
Glæden er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar.

Sang under brusebad,
hun må vist være glad,
himlen er temmelig blå,
det kan jeg godt forstå.
Lykken er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar

Nu kommer Nina ud,
nøgen og fugtig hud,
kysser mig kærligt og går
ind for at red’ sit hår.
Livet er ikke det værste man har,
og om lidt er kaffen klar.

Frå romanen/sangboka Svantes viser: En sanghistorie (1972)

Dikt og slikt: Dinosauren og månen

Gustav Lorentzen (1947-2010) var artist, låtskrivar, komikar, programleiar og forfattar. Kjent som Ludvigsen frå Knutsen & Ludvigsen og for sangar som Grevling i taket, Kanskje kommer kongen og Dum og deilig. Han var óg kjent som ein forkjempar for barnekultur og barns rettigheiter. 

Dinosauren og månen er frå albumet Juba juba (1983).

Dinosauren og månen

En dinosaurus går på jorden

en liten en på fire tonn.
Den strever med å følge moren
hvorfor må hun løpe sånn?

Den går i vannet og forsvinner
månen ser den før den dør.
Og kloden faller mens den spinner
tiden trekker for sitt slør.

To hundre millioner år,
bevare meg som tiden går.

Men månen er den samme
selv om raketter drar opp dit
og tar med litt tilbake hit.
Månen er den samme,
og noen kommer dit og andre ei.
Men ikke syns jeg at jeg har det travelt med å dra dit,
spør du meg.

Den dinosauren som vi kjenner,
blir forvandlet jevnt og trutt
i jordens dyp helt til den ender
opp som olje helt til slutt.

To hundre millioner år,
bevare meg som tiden går.

Men månen er den samme,
raketten setter dit sin kos
og brenner oljen til eksos.
Månen er den samme,
rakettens motor drives av vår venn.
Som takk for hjelpen kommer dinosaurusen
opp til himmelen.

Høyr sangen på YouTube

Øystein Dolmen sine minneord om Gustav Lorentzen

Arkivfoto/ Bergens tidende

Dikt og slikt: Lørdagsbarn

I boka Lørdagsbarn fortel Åge Aleksandersen om kva ulike sangtekstar betyr for han. Boka kom ut i haust og er ført i pennen av forfattaren og musikaren Levi Henriksen. Bla i boka her.

Åge sin barndom inneheldt ein del vonde og mørke ting, mykje av det er kjent frå før. Sjå elles innslag på Dagsrevyen tidlegare i år. 

Sangen Lørdagsbarn kom ut i 2008 på albumet Katalysator og Åge skal ha brukt 15 år på å ferdigstilla teksten. Prosessen vart så lang fordi han var redd for å sei sanninga og fordi det tok lang tid å finna dei rette orda. Høyr sangen her.

Mange barn veks opp i heimar med rus og vald - og for desse barna betyr ikkje jul akkurat lys og varme, for å sei det med ein annan Åge-tittel. 

Lørdagsbarn

Æ så dæ
Når angsten tok tak
Og viska bort ordan
Stillheten knuga så vond og tung
Æ var så liten
Så svak så ung

Følt smerte
Bak ei låst dør
Lydløse skrik gjennom veggen
Med øyan igjen så æ enda mer
Bibelen sa
Du får hjelp når du ber

Lørdagsbarn stille stille på kne
Lørdagsbarn prøve prøve å be
Lørdagsbarn vente
På lyden av liv
Lørdagsbarn stille stille på kne

Du bekjent
Det du ikke hadde gjort
Vart tilgitt for ugjorte synda
Ei elv av sorg for gjennom mæ
Så redd, så redd så gla i dæ

Stillheten verka som sår
Sekunda var lengre enn tima
Endeløs natt vart aldri til dag
Ingen pust i natta
Ingen hjerteslag

Lørdagsbarn stille stille på kne
Lørdagsbarn prøve prøve å be
Lørdagsbarn vente
På lyden av liv
Lørdagsbarn stille stille på kne

- - - - - - - - - - - - - - - - -

Det er ikkje mi meining å moralisera, men eg trur det er lurt å hugsa på at god stemning ikkje betyr det same for barn som for vaksne. Les til dømes Tore Renberg si historie på nettsida av-og-til.no.

Så - med dette alvorlege bakteppet ynskjer eg alle blogglesarar ei god jul. 

Dikt og slikt: Regnbueflagg

Diktet som blir presentert denne gongen er henta frå Facebooksida til Adam Schjølberg. 

Mai er her, med nokre ekstra fridagar og ein smak av sommar. Me markerer og feirar 8. mai og 17. mai, me ropar hurra og kjenner oss stolte av å vera norske. 

Men bak alt dette positive og fine er det noko skurrar, og eg føler at det blir verre år for år: Flaggdebatten. Ein debatt som dels går på om det skal vera lov å bruka andre nasjonsflagg i 17. mai-toget enn det norske, og dels på korleis - og om - pridemånaden juni skal markerast frå offentlege flaggstenger. I år har debatten rasa etter at KrF tidlegare i vår vedtok å forby skular å flagga med prideflagget. Ytringsklimaet har hardna til og eg vil tru at enkelte har blitt skremt vekk frå å delta i debatten. Adam Schjølberg er ein tydeleg samfunnsdebattant og TV-personlegdom og torer å fronta sitt syn. Det er bra.

Det hender ofte at Pride vert framstilt som ein farleg og radikal ideologi, noko eg faktisk ikkje kan forstå. Pride og regnbogeflagget fremjar faktisk verdiar som inkludering, mangfald, kjærleik og respekt. For meg er det difor innlysande at det skal vera plass til både det norske flagget og regnbogeflagget. 

Avslutningsvis vil eg sitera direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, som skriv dette i ein kronikk i VG: 

"Å markere Pride og heise regnbueflagget kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert.
Debatten om å forby regnbueflagget skaper usikkerhet om markeringen av Pride i skolen. Det kan bidra til å gjøre skolen til et mindre trygt sted for de som trenger det mest."

Regnbogearmbandet kan bestillast hos Amnesty.no

Dikt og slikt: Det er langt mellom venner

Kolbein Falkeid (1933 - 2021) fekk sagt mykje med få ord i dette diktet; eit enkelt dikt med enkle språklege bilete.

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

                                         
   Frå samlinga Opp- og utbrudd (1978)

Dikt og slikt: Jul i Sachsenhausen

Forfattaren Arnulf Øverland (1889 - 1968) skreiv fleire motstandsdikt og sat i tysk fangenskap under krigen. Julafta 1943 las han opp diktet nedanfor til medfangane sine i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Eg kjenner at eg får gåsehud av å tenkja på det inntrykket diktet og framføringa må ha gitt dei alle den gongen. 

Meir enn 2500 nordmenn - dei fleste av dei politiske fangar - vart deporterte til Sachsenhausen. Om lag 200 av dei døydde der. Så seint om i 2021 vart ein 100 år gammal tyskar stilt for retten for medverknad til drap i leiren.

Diktet er med i diktsamlinga Vi overlever alt som kom ut etter krigen. 

Jul i Sachsenhausen

Et juletre er tendt på galgebakken!
Vi sitter benket ved vår suppeskål
og dufter stille av den sure kål,
og har det hyggelig her i barakken.

Vi feirer dagen, da en mann blev født,
som bar så underlige frihetsdrømme:
Han vilde vekke liv, der alt var dødt.
Han vilde fri fra fremmed herredømme
og egne landsmenns fariseerklasse
en voldtatt, våpenløs og rådløs masse.
Han vilde rense tempelet for svik
og fjerne skillet mellom arm og rik
og fri fra slavedom sitt folk og land,
- den altfor drømmerike, unge mann!

Og samme folk er det, en bok forteller,
det satt i babylonisk fangenskap.
Men det er samme lov, som ennu gjelder,
dens bud er det totale folkedrap:
Gå hen og gjør allverdens folk til treller!

År strømmer hen, årtusener forbi,
her sitter vi!

Nu har vi vasket våre suppekrus,
og vi lar synke våre slitte never,
mens våre lengselssyke tanker svever
om brente tomter og forlatte hus.
Der var vårt hjem!
Og våre kjære, hvordan går det dem?
Vi håper, og vi tror jo, at de lever,
vi skriver brever-
der kommer alltid et og annet frem-
med kvalte utbrudd, ord som bare tier.
Vi går i måneder og venter svar,
og himlen gråner, selv om den er klar;
til slutt får vi et svar som intet sier!

Vi går og håper, snart må noget hende,
et tegn må skje...
Selv disse år må engang ta en ende!

Vi lytter til et flaut kommunikè;
og jorden vender sig mot frost og mørke,
mot natt og sne.
En mann blir løslatt,-
inn kommer der en hundretallig flokk.
Når blir det nok?

¨Der går en vei til frihet¨-skorstenspipen!
Det er et hverdagsblad av vår historie,
en allfarvei: Revier og krematoriet!

Men det skal hevnes! hørte vi fra nogen.
Da kom det fra en mann fra Telavågen,
fra en av dem, som hadde mistet sine sønner,
det falt så stille, med det gav et sjokk:
Kva skal vel eg med hemn? Og mannen stønner:
Nei, me frå Telavåg hev fenge nok!

Og kan vi tenke slik, da blir det fred.
Men vil du slukke ild med hatets flamme,
da får du ennu engang se det samme:
Slekt efter slekt skal stille på geled
til marsch i mørket og mot ukjent sted!
De skyldige, dem kan du ikke ramme
ved å la barn og kvinner trampe ned!

Det kommer for mig noget jeg fikk høre,
som Martin sa: Det første jeg skal gjøre,
det er å sette op igjen en stue,
selv om den ikke blir så grom og stor;
men det er greit å vite, hvor en bor,
og godt å sitte på sin egen tue.
På denne bakken ned mot havn og brygge,
der vil jeg bo, den stuen vil jeg bygge!

Der tendes vinduer i vårblek kveld.
Det skinner i den nye låveveggen.
Nede i bekkefaret dufter heggen,
og lien lysner under sneblå fjell.

Men neste gang, vi hører dyreskriket
og motorbrølet fra en fremmed hær,
da kjenner vi dem. vet vi, hvem de er,
og vi skal møte dem og ikke vike!
Ukrenkelig er Norges land og rike!

- - - - - - - - - - - - 

Et juletre er tent på Galgebakken (Nettsida 'Veteranene forteller')

Sachsenhausen (Nettsida 'Hvite busser')

Dikt og slikt: Stjernesludd

Så var det den tida på året igjen. På kjøpesenter og i radiokanalar strøymer dei ut og inn i øyregangane våre, den eine klissete julesangen etter den andre. 

Men enkelte julesangar skil seg ut, og det er dei eg har mest sans for. Som Christmascard From a Hooker in Minneapolis og Fairytale of New York. Og så denne:

Stjernesludd 

November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt. 

 

Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.

For i natt,

når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.

Alle snille barn er kjøpt og betalt,
på skjermen har sjarmen gått tom.
Gatens løse fugler er lagt under tre,
herberget er lagt ned så ingen har rom. 

 

Jeg trenger noen svar,
så jeg ringer en svarer,
stemmen lyder kjent,
så lenge det varer.

I natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.

Stjernesludd er skriven av bassisten i DumDum Boys, Aslak Dørum.
Singelen vart utgitt i 1997 og er også med på samlealbumet Schlägers frå 2001. Seinare har låta blitt covra av mange andre artistar, og spesielt Kurt Nilsen sin glatte versjon blir (forunderleg nok) mykje brukt. 

Aller best likar eg originalen, men nedanfor kan du sjå og høyra ein annan veldig fin versjon; Tuva Syvertsen saman med DumDum Boys.

 

Bokomtale: DumDum Boys - en vill en
Pål SP blogg: Julens mørke bakside satt til musikk

Gi oss jula tilbake

Dikt og slikt: Kulturuke

Forunderleg nok har diktet nedanfor funne sin sjølvsagde plass i norsk litteraturhistorie - og framleis vert folk fascinerte av det. 

Eg likar ironiske og rare dikt - og dette er vel noko av det raraste som er laga nokon gong. Sjølv ser eg på det som ein leik med ord og bokstavar, ein form for anagramleik. 

Eg har óg sett at enkelte har prøvd å analysera og tolka det. Vel, dei om det. Eg tenkjer at enkelte gonger kan ein ikkje ta ting så seriøst.

Diktet er frå samlinga Kykelipi (1969). 

Kulturuke 

ulturkuke

tulkuruke

ultkuruke

ukturulke

tlukuruke

ukturkule

urtukulke

turlukuke

kulrukute

ultrukuke

kuleturuk

rulekukur

tulekukur

luretukuk

kukutelur

ruktukule

lurekuktu

luekuktur

kuktulure

rukletuku

tuklekuru

urukekult

kuruketul

Jan Erik Vold (SNL)

Jan Erik Vold (Wikipedia) 

Kulturuke i Aulaen

Dikt og slikt: Det er den draumen

Lenge sidan sist Dikt og slikt-innlegg her på bloggen - men til gjengjeld deler eg her og no det finaste diktet eg veit om. 

DET ER DEN DRAUMEN

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Frå samlinga Dropar i austavind (1966)

Diktet er (naturlegvis) også med i samlinga Olav H. Hauges vakraste dikt (Samlaget 2014).
Forlaget presenterer boka slik: 

"Olav H. Hauge (1908-1994) er etterkrigstidas fremste norske lyrikar. Mange av dikta hans har blitt felleseige og har gått inn i norsk litteraturhistorie som klassikarar. No har Samlaget samla over 100 av dei vakraste dikta til Hauge i ei praktfull gåvebok. 

Hauges dikt har nådd langt ut i verda og er blitt gjendikta til nær 30 ulike språk. Hauge har ein eineståande appell på tvers av generasjonane, og dikta har gjort han til ein av våre kjæraste lyrikarar."

Dikt og slikt: Vårsøg

Oppdatering desember 2025: Sjå nedst i denne bloggposten. 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Hans Hyldbakk skreiv det mest kjende diktet sitt, Vårsøg, våren 1945. Diktet handlar om at naturen vaknar til liv etter vinteren, men kan òg tolkast som ein hyllest til freden og frigjeringa. 

Surnadalsdialekten, som Hyldbakk ofte nytta når han skreiv, er noko utilgjengeleg for mange. Likevel er 'Vårsøg' (saman med det nest mest kjende diktet 'E slåttetæja') blitt allemannseige. Grunnen til at dikta vart så kjende og kjære kan i stor grad tilskrivast Henning Sommerro, ein sambygding av Hyldbakk.
I 1971 tonesette Sommerro, den gong 19 år gammal, diktet Vårsøg. I 1977 kom albumet Vårsøg ut med gruppa Vårsøg. I alle åra etter har sangen Vårsøg vore jamnleg å høyra på norsk radio - og Hyldbakk sin lyrikk har vorte landskjend.

Hans Hyldbakk døydde i 2001, 103 år gammal. Han levde faktisk i tre hundreår sidan han var fødd i 1898.

Vårsøg

No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår det kjenne e so vel
De søng så tongt kring alle dalasiå
Å synnåvinn han kjem å gjer me sel 

 

Når sommar'n kjem da bli det fint e fjellå

Da ska e dit å hør kår bekkjinn søng

Å kliv te topps e brattast berjestellå

Å vea grass å tort å tåberløng

E kjenne lokt tå gras kring alle haua

Å sola skin å bjøllåin kling så kløkt

Å tjønninn legg så blank der e ska lauva

Me berg ekreng der e kainn sol me trøgt

Å du å du kår sårt å sælt e stoinna

Når sola skin frå kvite høgdå ne

Da væt e vår'n han e kje lenger oinna

At e får levva slik ein somar te

Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta

Poinn kalle isa me så sval ein drekk

Når hausten kjem å sistkveldskløva henta

Da ska e takk for sommarn så e fekk

Frå samlinga Etter-rakster (1946)

Hans Hyldbakk - Store norske leksikon

Musikalsk prat med Henning Sommerro

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Oppdatering desember 2025

Statistikk syner at denne bloggposten fekk eit voldsomt oppsving i haust. Årsaka er truleg googlesøk i samband med at det no er offentleggjort at det har komme alvorlege overgrepsskuldingar mot diktaren Hans Hyldbakk. Både NRK og VG har hatt fyldige reportasjar om dette. 

Eg avskyr folk som utset barn (og dyr!) for seksuelle overgrep - og har difor vurdert å sletta dette innlegget. Det er faktisk vondt å bidra til endå meir hyllest til diktet og diktaren. Eg håpar ofra får all den hjelp og støtte dei treng!

På den andre sida: Overgrepa ligg langt attende i tid og Hyldbakk har vore død i 24 år. Eg lar det stå inntil vidare.

Oppdatering mai 2026

Saka har ført til eit splitta lokalsamfunn. Tidens krav føl saka tett.

Dikt og slikt: Våre små søsken

21. mars er Verdens poesidag og Verdensdagen for Downs syndrom. Kva dikt kan vel passa betre på ein slik dag enn Våre små søsken av Inger Hagerup?

Diktet vart utgitt i samlinga 'Fra hjertets krater' (1964), men vart opphavleg skrive i samband med opninga av Ragna Ringdals Daghjem i 1953. 

Wenche Foss var mellom dei som gjorde diktet kjent (og kjært) for mange. 

#rockesokk

VÅRE SMÅ SØSKEN

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord. 

 

De kom til denne verden,

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med. 

 

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor. 

 

Vi har vår eng og åker.

Vi har vårt kjøpmannskap.

Og vi beregner livet

i vinning eller tap. 

 

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk. 

 

Det er så lett å glemme:

Når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasjen stå. 

 

Da blir det kanskje lettest

for disse små, fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i. 

 

Og gleden er så deilig

Men sorgen er så trist.

Det har vår lille søster

og bror bestandig visst. 

 

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter,

vår søster og vår bror.

Dikt og slikt: Mars av Arild Nyquist

Diktet nedanfor heiter mars, handlar om januar og eg legg det ut no i februar. 

Den underliggande bodskapen er vel framtidstru. Det er kanskje naivt, men det er viktig å ha trua - og å behalda håpet.

Mars 

   

I disse tunge dager

nå midt i januar

da vet jeg neste måned

den heter februar.

Og februar er full av penger

og februar er full av håp

og nye dikt vil flagre

ifra en dikters båt.

Og kanskje blir jeg kronprins

i vårt nye fedreland

og kanskje blir jeg boktrykker

eller en luftas snille and.

Her er så mørkt og stille

nå midt i januar

men litt der borti skogen

der smiler februar.

Den smiler nye dager

den smiler nye håp

jeg kysser bløtt på pennen

et dikt flyr fra min båt!

Frå samlinga Kelner! (1979) 

Nasjonalbiblioteket sitt nettbibliotek
Les om Arild Nyquist (SNL)

Dikt og slikt: Det motsette

"Dikt og slikt" held fram i 2024, men med ein annan frekvens enn i fjor. Denne månadens dikt er Det motsette av Helge Torvund. 

Torvund (f. 1951) er ein folkekjær og "lett tilgjengeleg" lyrikar. For oss i "det breie publikum" er han nok mest kjent som Twitterpoeten. 

Det motsette

Eg prøvde å tenkja på
kva som er det motsette
av bomber

og enda opp
med å tenkja på korn.

Korn som veks så stille
og som kan vaia
så vakkert i vinden

og som kan
gi oss brød.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Torvund debuterte med 'Hendene i byen' i 1977 og har seinare gitt ut over tjue diktsamlingar. Diktet ovanfor er henta frå fjorårets diktsamling Opnar døra i språket og går ut

Helge Torvund sine skrivetips  (Nynorsk kultursentrum)

Dikt og slikt: Kyrkjegard, julekveld, igjen og igjen

Med dette stemningsfulle julediktet av Ruth Lillegraven vil eg ynskja alle blogglesarar ei riktig god jul.

Det er henta frå Juleroser 2015 (Samlaget, red. Herborg Kråkevik)

Kyrkjegard, julekveld, igjen og igjen

alt
skal minne
alt skal likne

alt skal lukte 
av granbar og
grønsåpe og 
gamle dagar

klokka fem
skal klokkene
ringe

og så skal det 
vere stille

heilt stille
skal det vere

ikkje ein bil
på vegen

ikkje eit fly 
på himmelen

berre vatnet 
og fjella og
snøen

snøen
som skal
falle og falle
i tunge filler
til fonner
og fokk

snøen som
skal falle
og falle

til me
nesten ikkje
kan sjå steinane
dei ligg under

nesten ikkje kan
sjå gravene
dei ligg i

alle fedrane 
og mødrene

alle brødrene
og søstrene

alle sønene 
og døtrene

alle dei
som ein gong
har levd her
på denne staden

alle dei
som no ligg
under mold
under stein
under snø

men
andleta deira
kan me sjå

andleta deira
som liknar
kvarandre

slik steinane
liknar

slik namna
liknar

slik
julekveldane
og åra liknar

slik lindetrea
kring kyrkjegarden
liknar seg sjølve og på
same tid alltid skiftar
blir grøne og gule 
og så kvite att

heile tida
står trea der

står der og
står der og
står der

vaktar steinane
og gravene og
alle som ligg
i dei

i kveld skal dei
også vakte lysa

slik skal det vere
slik skal det alltid
vere

til det ein dag
ikkje er meir

ja, snøen skal falle

alle lysa skal blafre
og beve

og alt skal minne
alt skal likne

Forfattaren les diktet

Redaktøren les diktet

Dikt og slikt: Julebord i enkeltmannsforetaket

Av og til treng me dikt av den lettbeinte typen. 

Jon Hjørnevik skriv enkle og humoristiske dikt. Diktsamlingane hans har titlar som 'Shortsen til far min', 'Mor mi står i glaset', 'Heimekontor i gravferda' og 'Greatest dikts'.
Dårleg humør? Les Jon Hjørnevik.
Tykkjer du poesi er kjedeleg og utilgjengeleg? Les Jon Hjørnevik. 

Forlaget presenterer han på denne måten:
"Jon Hjørnevik (f. 1970) er forfattar, tekstforfattar, julenisse, forvaltningsrevisor, reklamemann, familiemann, statsvitar, jobbsyklist, nabo, daglegvarekunde og komikar frå Voss. Han debuterte med diktsamlinga I ein sofa frå Korea i 2001 og er mannen bak ei rekkje andre populære diktsamlingar. Hjørnevik er også ein høgt oppskatta opplesar av sine eigne dikt."

Julebord i enkeltmannsforetaket

Bedrifta var samla

det var meg og eg.

Eg var der som tilsett,

og sjefen var meg.

Så drakk me og åt,

sjefen og eg.

Eg las et dikt.

Då kosa eg meg.

Sjefen heldt tale

og skryten fekk eg.

Eg takka for året,

og gav blomar til meg.

Etter desserten gjekk eg fra bordet,

og drog med meg sjefen inn på kontoret.

Eg såg meg i augo, kviskra sjefen i øyra.

Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra.

Eg er nokså lur.

Eg veit kva som trengs

Eg gjekk opp i løn,

og fekk sjefen til sengs

Frå samlinga 'Den vanskelege andreboka' (2002)

Jon Hjørnevik på Facebook

Jon Hjørnevik si heimeside

Dagfinn Iversen (t.v.) er den faste makkeren til Jon Hjørnevik (t.h.)

Dikt og slikt: Fairytale of New York

Ein av tidenes beste julesangar handlar verken om englar, nissar eller juletre. 

'Fairytale of New York' vart skriven av The Pogues-medlemmane Jem Finer og Shane MacGowan, utgitt som singel i 1987 og deretter på albumet 'If I Should Fall from Grace with God' i 1988.
Sangen handlar om to irske immigrantar i New York. Dei vart forelska i kvarandre og hadde håp og tru på framtida - men alt har blitt øydelagt av rusmisbruk. På julafta sit mannen i fyllearresten og minnest det turbulente forholdet. 

Lagnaden til dei to vokalistane - Shane MacGowan og Kirstie MacColl - gjer den spesielle julesangen ekstra spesiell. MacColl døydde på tragisk vis i 2000 og MacGowan døydde nyleg av sjukdom. Sangen er difor ekstra vemodig denne jula.

Fairytale of New York

It was Christmas Eve babe

In the drunk tank

An old man said to me, won't see another one

And then he sang a song

The Rare Old Mountain Dew

I turned my face away

And dreamed about you

Got on a lucky one

Came in eighteen to one

I've got a feeling

This year's for me and you

So happy Christmas

I love you baby

I can see a better time

When all our dreams come true

They've got cars big as bars

They've got rivers of gold

But the wind goes right through you

It's no place for the old

When you first took my hand

On a cold Christmas Eve

You promised me

Broadway was waiting for me

You were handsome

You were pretty

Queen of New York City

When the band finished playing

They howled out for more

Sinatra was swinging

All the drunks they were singing

We kissed on a corner

Then danced through the night

The boys of the NYPD choir

Were singing Galway Bay

And the bells were ringing out

For Christmas day

You're a bum

You're a punk

You're an old slut on junk

Lying there almost dead on a drip in that bed

You scumbag, you maggot

You cheap lousy faggot

Happy Christmas your arse

I pray God it's our last

The boys of the NYPD choir

Still singing Galway Bay

And the bells are ringing out

For Christmas day

I could have been someone

Well so could anyone

You took my dreams from me

When I first found you

I kept them with me babe

I put them with my own

Can't make it all alone

I've built my dreams around you

The boys of the NYPD choir

Still singing Galway Bay

And the bells are ringing out

For Christmas day

Det vekte oppsikt då BBC ville sensurera sangen i 2020 (NRK)

Om Fairytale of New York (Wikipedia)

Geir Rakvaag sine minneord (Dagsavisen)
Sangen vart framført i gravferda til MacGowan (Youtube)