Viser innlegg med etiketten Leif GW Persson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Leif GW Persson. Vis alle innlegg

31. august 2019

Oppsummering august 19

Påbyrja i juli, fullført i august:
Malin Persson Giolito - Utover enhver rimelig tvil - Svensk krim - Lyd Storytel
Cilla og Rolf Börjlind - Springflo - Svensk krim - Kjøpt papirbok (OTS)

Lest i august:
Mikael Niemi - Koke bjørn - Svensk roman - Lånt papirbok privat
Leif G.W. Persson - Kan man dø to ganger - Svensk krim - Lånt lydbok eBokBib
Tor Åge Bringsverd - Gobi 4: Min prins - Norsk roman - Lyd Storytel
J.D. Barker - Den fjerde ape - Amerikansk krim - Kjøpt ebok
Agnes Lovise Matre - Iskald - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
Tor Åge Bringsverd - Gobi 5: Baghdad - Norsk roman - Lyd Storytel

Påbyrja i august, fullførast i september:
Are Kalvø - Hyttebok frå helvete - Humor/satire - Papirbok fått i gåve
Jørgen Brekke - Menneskehunger - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib



4 lyd, 2 papir, 2 ebøker
3 lånt, 3 abonnement, 2 kjøpt
5 krim, 3 romanar
3 norske, 4 svenske, 1 amerikansk
5 menn, 3 kvinner
"Nye" forfattarar: Börjlind x 2, Barker

Ekstremt travelt på jobb for tida, noko som har gått litt ut over lesinga, men særleg blogginga denne månaden. Eg har håp om at ting skal roa seg litt i løpet av september slik at eg får skriva litt om dei bøkene eg har lest.

29. desember 2015

Årskavalkade: Leseåret 2015 frå A til Å

Det er tid for årskavalkadar, også på bokbloggfronten. Eg kosar meg når eg les andre bokbloggarar sine oppsummeringar av årets leseopplevingar. Ikkje minst er det underhaldande å sjå kor ulik leseinteressa og lesesmaken er! Eitt og anna boktips kan ein også plukka opp.
Utpå nyåret kjem eg nok til å laga eit meir sakleg oppsummeringsinnlegg når det gjeld bøker og lesing i 2015, - og kanskje nokre ord om leseplanar for 2016. Men her og no - i årets siste bloggpost - kjem ein uhøgtideleg gjennomgang av høgdepunkt frå leseåret 2015 - på alfabetisk vis.

----------------------

A for Indriðason, Arnaldur, - islandsk krimforfattar f. 1961. Eg las 'Hjemstavn' og 'Reykjaviknetter' i år, - to stemningsfulle kriminalromanar, typisk Arnaldur.

B for Bjørneboe, Jens, - norsk forfattar (1920 - 76) og Bestialitetens historie, hovudverket til denne forfattaren. Eg fekk med meg avslutninga av trilogien, 'Stillheten', i 2015.

C for Lundekvam, Claus, - tidlegare fotballspelar f. 1973. Sjølvbiografien hans 'En kamp til' er ei brutalt ærleg og sjølvutleverande bok.

D for Dahl, Arne, - psoudonym for Jan Arnald, svensk forfattar, kritikar og litteraturvitar f. 1963. Dette året har eg lest dei to siste i serien om A-gruppen: 'Etterskjelv'og 'Himmeløyet', samt epilogen 'Elva'.

E for Hoem, Edvard, - norsk forfattar f. 1949. 2015 har vore eit stort Hoem-år for meg. Har høyrt forfattaren sjølv lesa både 'Jordmor på jorda', 'Heimlandet. Barndom', 'Mors og fars historie', 'Slåttekar i himmelen' og den nyaste 'Bror din på prærien' dette året. Finfine bøker og store lytteopplevingar! Sistnemnde vart for meg den i særklasse beste norske boka utgitt i år.

F for Follett, Ken, - britisk forfattar f. 1949. Ein av mine gamle favorittar som eg har gjenoppdaga i 2015. Eg las mursteinane 'Stormenes tid - Katedralen' og 'Sverdet og korset' i 2015 og 'I all evighet' blir med meg over i 2016. Mørk middelalder, mystikk, dramatikk og erotikk.

G for Gutten til Gustav, - tittel på Leif GW Persson sin svært gode og djupt personlege sjølvbiografi.

H for hunden Hulda. - Sankt Bernhardstispa til advokat Svend Foyn er ein viktig bikarakter i bokserien til Jan Mehlum. Eg las tre av Mehlum sine kriminalromanar i 2015; 'Straffen', 'Din eneste venn' og 'Et hardt slag'.

I  for Instagram, - sosialt nettverk og fotodelingsteneste. Sigmund Falch har laga verdens fyrste Instagrambok; 'Falcheblikk'.

J for Johannes, - årets verste og mest seigliva antagonist. Eirik Husby Sæthers 'Lobotomisten' og 'Heksedoktoren' er velskrivne og blodige.

K for Kroken og Kolden, forfattarpar frå Lom som skriv om "stuttreiste mord". 'Død manns kiste' er tittelen på årets bok frå duoen.

L for Lydbok, innlest litterært verk. Gode stemmer og gode bøker gjer venting, reising og husarbeid meiningsfullt.

M for Mankell, Henning, - svensk forfattar (1948 - 2015). For fyrste gong vart det skrive ein nekrolog på denne bokbloggen.

N for Nansen, Fritjof, - norsk polfarar og oppdagar (1861 - 1930). Nansen er ein av dei som Ragnar Kvam fortel om i 'De fire store'.

O for for Dahl, Kjell Ola, - norsk forfattar f. 1958. Eg las romanane 'Lindeman & Sachs' og 'Lindemans Tivoli' samt kriminalromanen 'Kureren' i 2015. Sistnemnde vart årets Bragepris-vinnar i open klasse, som i år var krim.

P for Lemaitre, Pierre, - fransk forfattar f. 1956. Slo gjennom med spenningsromanen 'Alex' i år.

Q for Avdeling Q. Jussi Adler-Olsen gav i år ut 'Den grenseløse', bok nummer seks i serien om Carl, Assad og Rose i avdeling Q.

R for Randen, Rolf, - lensmann, hovudperson og gjennomgangsfigur i Rune Timberlid sine krimbøker. Årets Randen-bok Satans mor har handling frå Luster.

S for Salander, Lisbeth, - ein av hovudpersonane i Stieg Larssons Millenniumstrilogi, som i år var gjenskapt av David Lagercrantz i 'Det som ikke dreper oss'.

T for Terningkast, - vert gjerne definert som eit uttrykk for konklusjon av kritikk. Denne bloggen kjem til å halda fram med Terningkast i 2016.

U for Den ubehagelige sannheten, - tittel på debutboka til William Landay. Kan anbefala både denne og boka han slo gjennom med; 'Til Jacobs forsvar'. Krim for vidarekomne.

V for VIP-rommet, tittel på bok av Jens Lapidus. Eg har fått med meg både avslutninga av 'Stockholm noir'-trilogien og starten av den nye serien med denne.

W for Wiik, Øystein, - norsk operasangar, skodespelar, Stjernekamp-deltakar og krimforfattar f. 1956. Avsnitt nummer fem i serien om Tom Hartmann har tittelen 'Rekviem'. Stor underhaldning!

X for Goksøyr, Marte Wexelsen, - norsk samfunnsdebattant, skodespelar og forfattar f. 1982. Boka hennar 'Jeg vil leve' er interessant.

Y for Stenius, Yrsa, - finlandssvensk forfattar, journalist og biograf f. 1945. Eg las 'Tills vingen brister', ein biografi om Jussi Bjørling, i år. Bra bok.

Z for Zander, Joakim, -  svensk krimforfattar f. 1975. 'Svømmeren' er ei spennande ny bok frå denne forfattaren.

Æ er den 27. bokstaven i alfabetet.

Ø for Øen, Morten, - norsk forfattar og fotograf f. 1969. Ein person med same namn er hovudperson i ei av dei særaste bøkene eg har lest i år: 'Tellemarck'.

Å for Helvete åpent, - tittel på årets bok frå Gard Sveen. Ei ganske leseverdig bok, men med ein (for meg) dårleg avslutning.

------------------------------

.. Dette var eit lite utval av det eg las i 2015. Resten finn du her.

Ynskjer alle eit godt nytt leseår i 2016!

31. august 2015

August 2015 - ein annleis månadsoppsummering

Påbyrja i juli, fullført i august:
Jan Guillou - Ikke ville se - Svensk roman - Papirbok lånt på biblioteket

Lest i august:
Ann Cleeves - Hvite netter - Britisk krim - Kjøpt pocketbok
Jens Lapidus - VIP-rommet - Svensk krim - Lånt ebok
Jan Mehlum - Din eneste venn - Norsk krim - Kjøpt pocketbok
Leif GW Persson - Gutten til Gustav - Sjølvbiografi - Papirbok lånt på biblioteket
Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de - Norsk krim - Papirbok fått av forfattaren
Paula Hawkins - Piken på toget - Britisk thriller - Lånt ebok

Påbyrja, men utsett til eit seinare høve:
Eirik Husby Sæther - Judaskysset - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Påbyrja i august, fullførast i september:
Kathryn Stocket - Barnepiken - Amerikansk roman - Lånt lydbok
Gert Nygårdshaug - Himmelblomsttreet - Norsk roman - Kjøpt pocket


- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Dette har vore ein svært spesiell månad for meg og mine, noko som også har gitt seg utslag reint lesemessig. Det kjem klårt fram når eg no oppsummerer lesemånaden august.
Dei to-tre fyrste vekene var det ferie, reise og avkobling. Og lesing av greie bøker innimellom. Ikkje spesielt godt vêr, men greit nok. Då eg skulle attende på jobb - då kom sommaren og finvêret, endeleg.
Me fekk nokre strålande solfylte dagar - fram til om morgonen fredag 21. august - då endra alt seg:

Det kom melding om eit brått og uventa dødsfall.
Eit ungt familemedlem er borte.

Nevøen min - snille og stillferdige Kristoffer - valde å forlata livet.
Tilbake sit foreldre, søsken, besteforeldre - samt øvrige famile og vener - i sjokk, sorg og sakn - men òg med mange fine minne om ein god gut.
Kristoffer vart berre 18 og eit halvt år gammal.

Vêret vart med eitt heilt uviktig.
Det same vart bøkene eg las.

Livet vert sett i ventemodus for ein periode.
Det er tid for ettertanke og refleksjon.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

18. august 2015

Biolesesirkel: Gutten til Gustav av Leif GW Persson

Schibsted forlag 2013
375 sider
Originaltittel: Gustavs grabb
Kjelde: Papirbok lånt på biblioteket

Forfattarar er tema for Moshonista sin biolesesirkel i august. Valet mitt sto mellom Claire Tomalins Charles Dickens-biografi (som eg faktisk vann av den same Moshonista i samband med ein annan biosirkelrunde) og Leif GW Persson sin sjølvbiografi Gutten til Gustav. Det vart til at eg las sistnemnde denne gongen - og Dickens vert utsett til eit seinare høve.

Og lat meg berre slå fast med ein gong: Dette er ein ualminneleg lesverdig, interessant og - så langt eg kan bedømma - ærleg sjølvbiografi. At Leif GW Persson kan skriva visste eg på førehand - eg har lest dei fleste kriminalromanane hans - men at han skulle by på seg sjølv på denne måten, i historia om sitt eige liv - ja, det var overraskande - og positivt.

Her i landet er GW Persson mest kjend som forfattar, men i heimlandet er han nok fyrst og fremst eit populært TV-tryne; "krimorakel" og "kjendispolitiprofessor". Gutten til Gustav er, etter det forfattaren sjølv seier, ein sjølvbiografisk roman. Han strekar fleire gonger under at det er ikkje sikkert at alt han skriv er sant, men at dette er historia hans - slik han hugsar det.

Boka har undertittelen Fortellingen om en klassereise - og det er ei ganske formidabel reise Leif Gustav Willy Persson har gjort. Vesle Leif vaks opp i ganske enkle kår i Stockholm; eit arbeiderbarn som via eit middelklassemiljø vart professor og rikskjendis - og rik og berømt. Faren var anleggsarbeidar og mora jobba med reinhald og var "hemmafru" - men ho var stadig "sjuk". Gjennom heile boka føler ein den sterke kjærleiken forfattaren har til far sin - og på den andre sida; det mildt sagt kompliserte forholdet til mora. Då pappa Gustav vart utsett for ei arbeidsulukke medan sonen var i tenåra, vart tryggleiken i livet brått borte.

                                     Pappa Gustav                                                         Gustavs grabb

Leif GW Persson fortel på ein fascinerande måte om barndom, oppvekst og skuletid og om korleis han vart den personen han vart. Samstundes gir han eit godt tidsbilete av det svenske samfunnet på 1950 og -60-talet. Det er den delen av boka eg likar best, men det er også interessant å lesa om arbeidet hans som kriminolog, professor, sakkyndig og etter kvart; forfattar. Han var og er ein kontroversiell mann. Han er i denne boka også brutalt ærleg med personlege forhold som alkoholmisbruk, utruskap og periodar med angst og depresjon. Persson er i dag gift for tredje gong, har fire barn, to bonusbarn og fleire barnebarn.

Gutten til Gustav er ei skikkeleg god bok som eg anbefalar varmt!

I samband med at denne sjølvbiografien kom ut, stilte forfattaren opp til eit intervju som du kan sjå og høyra her.

Fleire forfattarbiografiar kan du finna på bloggen til Ingalill her.

30. april 2015

Oppsummering april

Påbyrja i mars, fullført i april:
Anne Holt og Even Holt - Sudden death - Norsk krim - Lånt ebok
William Landay - Til Jacobs forsvar - Amerikansk spenning - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i april:
Merete Junker - Pumasommer - Norsk krim - Kjøpt pocketbok
Arne Dahl - Etterskjelv - Svensk krim - Kjøpt pocketbok
Arne Dahl - Himmeløyet - Svensk krim - Kjøpt pocketbok
Leif GW Persson - Linda - som i Lindadrapet - Svensk krim - Lånt ebok
Yrsa Stenius - Tills vingen brister - Svensk biografi - Lånt lydbok
Ragnar Kvam jr. - Straffen - Biografisk/historisk - Kjøpt papirbok
Camilla Läckberg - Løvetemmeren - Svensk krim - Papirbok lånt av mor
Frode Grytten - Vente på fuglen - Mikronoveller - Papirbok lånt på biblioteket
Sascha Arango - Sannheten og andre løgner - Tysk spenningsroman - Lydbok lånt på biblioteket
Harald Welzer - Gjerningsmenn - Krigshistorisk/dokumentar - Papirbok lånt på biblioteket
Simon Stranger - De som ikke finnes - Ungdomsroman - Lånt ebok
Ragnhild Kolden - Krigens skugge - Norsk roman, (etter)krigshistorisk - Lånt ebok

Påbyrja i april, fullførast i mai: 
Tana French - Lik - Irsk krim - Papirbok lånt av mor
Arne Dahl - Elva - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Merete Junker - Venuspassasjen - Norsk krim - Lånt ebok



Litt meir variert denne månaden. I tillegg til 8 krim- og spenningsbøker vart det to biografiar, ei mikronovellesamling, ein ungdomsroman, ein etterkrigsroman og ei sakprosabok om 2. verdskrig.
I alt 4 ebøker, 3 lydbøker og 7 papirbøker. Som vanleg eit klårt fleirtal mannlege forfattarar.

Månadens høgdepunkt: Avslutninga av serien om A-gruppen, Etterskjelv og Himmeløye
Månadens nedtur: Sudden death

21. april 2015

Samleinnlegg: Vårlesing - del 2

Dei siste par månadene har eg kun lest etter lystprinsippet og innfallsmetoden - og det vert såleis mykje krim og spenning. Og ein og annan biografi innimellom.


Sudden death av Anne og Even Holt
Vigmostad og Bjørke 2014
445 sider

Tittelen spelar ikkje på sportsuttrykket, men viser til ein hjartesjukdom som kan råka friske og veltrente idrettsutøvarar.

Omhandlar ulike tema som spionasje og agentverksemd, farmasi og forsking, fotball og doping, samt væpna ran, truslar og drap. Sentralt i hendingane både i Oslo og i London står hovudpersonen Sara Zuckermann - som denne gongen er ein meir truverdig type enn i Flimmer.

Bok nummer to frå søskenparet Holt var likevel ikkje så bra som forventa. Historia er spennande nok og handlinga er lagt til eit uvant og interessant miljø, men eg tykkjer at spenninga og framdrifta vert øydelagt av irriterande mange tekniske/ medisinske/farmasøytiske forklaringar og detaljar. Terningkast 3.


Pumasommer av Merete Junker
Gyldendal 2012
368 sider


Junker si tredje krimbok med handling frå Grenlandsområdet er fortlest og grei. NRK-journalisten Mette Minde deler i denne boka merksemda - og meir til - med politimannen Torkel Vaa. Frå kvar sin kant nærmar dei seg ein temmeleg spesiell drapsperson. Det viser seg at det er Torkel personleg som er i fokus for dei sjuke ideane til denne personen.

Boka har god framdrift og forholdsvis truverdige karakterar og hendingar. Ho er brukbart engasjerande, men plottet er frykteleg oppkonstruert. Løysinga fann eg ut av ganske tidleg, - og det er for så vidt greitt - men eg likar best å bli overraska når eg les krim. Terningkast 4-.



Løvetemmeren av Camilla Läckberg
Gyldendal 2015
381 sider


Bok nummer ni i Fjällbackaserien er ein irriterande bra og lettlest pageturner. Läckberg held seg til den velkjende oppskrifta/ formelen ho har nytta tidlegare - den som fungerer og som har skaffa ho titusenvis av begeistra lesarar. Fansen vert ikkje skuffa denne gongen heller.

For altså - trass i at ein får ei kjensle av å ha lest det før; historia er godt samanskrudd og temmeleg spennande og engasjerande. Eg irriterer meg alltid over familie- og kvardagspludringa til Läckberg, men dersom ein klarer å sjå vekk frå desse irritasjonsmomenta er ikkje boka så verst.

Som vanleg er det politimannen Patrik som etterforskar og ektefellen og forfattaren Erica som blandar seg borti politisaka. "Tilfeldigvis" jobbar ho med ei sak som har forgreiningar til den pågåande etterforskinga. Som vanleg vert det også fortalt ei parallellhistorie frå ei mørk fortid. Terningkast 4-.



Linda - som i Lindadrapet av Leif GW Persson
Schibsted 2015
589 sider


Nyutgjeving av boka frå 2005. GW Persson er i sitt ess når han skriv om den håplause og uspiselege politimannen Evert Bäckström. Boka er skriven i ein satirisk stil og har høg humrefaktor, samstundes som ei interessant kriminalgåte får si oppklaring.
Det handlar om valdtekt og drap på ein kvinneleg politistudent. Saka ser enkel ut, men visar seg å vera nokså komplisert, - og dermed altfor vanskeleg for den vulgære, fordomsfulle og egoistiske kommissær Bäckström. Til slutt må kollega Anna Holt ta grep.

GW skriv som alltid treffsikkert og med snert. Eg likar skrivestilen; humor og alvor side ved side - men tykkjer boka er for lang. Terningkast 4.


Silkeormen av Robert Galbraith
Cappelen Damm 2015
524 sider

Bok nummer to i serien med privatetterforskar Cormoran Strike og assistenten hans, Robin Ellacott; eit sjarmerande og originalt par.
Klassisk krim i ny innpakning frå sjølvaste Harry Potter-opphavet. Galbraith/Rowling er kjempegod når det gjeld skildringar, karakteristikkar og i det å byggja ei god historie.

Sjølve krimforteljjinga handlar om eit ganske så brutalt drap. Ein forfattar forsvinn med eit spesielt bokmanus og kona hans engasjerer Strike for å finna att ektemannen. Og han vert funnen - svært så død, surra som ei svinesteik, med innvollar og diverse fjerna frå kroppen. Rundt den døde har mordaren dekka på med tallerkar og bestikk..! Politiet mistenker kona for å stå bak. Strike og Robin jobbar på sidelinja og prøver å finna ut av det heile.
Terningkast 5.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Sannheten og andre løgner av Sascha Arango
Lydbokforlaget 2015
Speletid 8:33

Ein fin tittel på ein underhaldande og overraskande spenningsroman med ein hovudperson heilt utanom det vanlege. Boka er både ein psykologisk thriller og ein humoristisk kriminalkomedie.

"Forfattaren" Henry Hayden har eit litt "romsleg forhold" til dette med sanning, løgner, bedrag og hemmelegheiter. T.d. er det kona som egentleg skriv bøkene hans, sjølv er han heilt talentlaus.
Ein dag viser elskerinna hans eit ultralydbilete av barnet dei ventar - og Henry sin oppkonstruerte fasade er med eitt i ferd med å smuldra opp. For å komma ut av denne knipa lagar Henry ein listig og dristig plan - men så skjer ein feil - og forviklingane er utan ende.
Eg likte boka godt. Ho er vittig og smart, har ei sarkastisk og elegant forteljarstemme og er passe lang. Karakterane er fargerike og mangfaldige. Godt opplest av Duc Mai-The. Terningkast 5-.



Til Jacobs forsvar av William Landay
Cappelen Damm 2014
Speletid 14:14

Eg brukte unormal lang tid og sleit med å komma i gang med denne. Boka bør lesast mest muleg samanhengande fordi ho krev ein del konsentrasjon.
Handlar om at den 14 år gamle sonen til ein visestatsadvokat vert sikta og tiltalt for overlagt drap på ein skulekamerat. Eg likte den kyniske, intense og litt bitre forteljarstemma til faren i familien. Etter kvart som rettssaka går sin gang vert lesaren meir og meir i tvil:
Er Jacob skuldig eller ikkje? Og kva med forteljaren - faren - snakkar han sant? Fortel han alt han veit? Kan ondskap og drapslyst gå i arv? Finst det eit drapsgen? Kor langt kan ein forelder gå for å forsvara barnet sitt?
Eit interessant og skremmande møte med amerikansk rettsvesen og -praksis. Dialogane/utspørjingane i rettssalen er spesielt velskrivne. Boka gir også eit fascinerande innblikk i ein tidlegare tilsynelatande velfungerande familie på veg mot full oppløysing. Avslutninga er uventa og sterk, men på ein måte "riktig".
Til Jacobs forsvar er ubehageleg å lesa/lytta til, men det vart alt i alt ei god leseoppleving - trass i startvanskane. Nydeleg opplest av Anders Ribu. Terningkast 5.


Tills vingen brister av Yrsa Stenius
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 2005

Via ein kollega som er svaksynt lånte eg denne biografien om Jussi Bjørling. Lydboka er på svensk, men opplesaren les behageleg, tydeleg og passe seint og er difor ikkje vanskeleg å forstå.
Det blir ikkje jul utan at ein har høyrt O Helga Natt med Jussi Björling. 54 år etter at han døydde "lever" Björling enno - på ein måte, takka vere plateinnspelingar og andre opptak av den unike stemma hans.
Ei god bok om ein av dei største operasongarane verda har sett nokon gong - ein heilt spesiell mann med eit heilt spesielt talent. Forfattaren legg vekt på baksida av medalja - det var nok vanskeleg å veksa opp med ein einsleg kunstnarfar, verta barnestjerne i ein alder av 4 år og seinare; ein verdskjend og beundra kunstnar med dårleg helse og alkoholproblem.
Björling "brann sitt lys i begge endar" og døydde berre 49 år gammal. Terningkast 4.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Fleire samleinnlegg:
Vårlesing del 1
Vinterlesing

2. januar 2015

Oppsummering desember

Påbyrja i november, fullført i desember:
Hans Olav Lahlum - Maurtuemordene - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket
Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg - Biografi/dokumentar/ - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i desember:
Lars Kepler - Stalker - Svensk krim - Kjøpt lydfil
Lars GW Persson - Grisefesten - Svensk krim - Lånt ebok
Karin Alvtegen - En sannsynlig historie - Svensk roman - Kjøpt papirbok
Bjørn Olav Nordahl - Nullpunkt - Norsk krim - Lånt lydbok på biblioteket
Marte Michelet - Den største forbrytelsen - Dokumentar - Lånt ebok
Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten - Svensk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Ingrid Sahlin-Sveberg - Jul gjennom alle tider - Fakta/historisk/religion/dikt/forteljingar - Lånt av mor
Marit Reiersgård - Jenta uten hjerte - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket
Lars Mytting - Svøm med dem som drukner - Norsk roman - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Lars GW Persson - Den som dreper dragen - Svensk krim - Lånt ebok
M.J. Arlidge - Elle melle - Britisk krim - Kjøpt pocket

Påbyrja i desember, fullførast i januar:
Ken Follett - Stormenes tid, Bind 1: Sverdet og korset - Papirbok lånt av mor

16. desember 2014

Leif GW Persson - Eit samleinnlegg

Fyrste gongen eg "møtte" forfattaren Leif GW Persson var då eg las romanen Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde for eit par-tre år sidan, - men det vart eit møte og ein kriminalroman som eg ikkje fann ut av. Skuffande og overraskande nok, for svensk krim er liksom ein av lidenskapane mine og noko som eg vanlegvis kosar meg med. Den nemnde boka er ein murstein på nærare 600 sider, ho inneheld utallige karakterar, bihistoriar og trådar, og eg fann handlinga treg og tung. Då eg las boka i mars 2012 gav eg ho terningkast 2 på bokelskere.no. Der finn eg også att ein kommentar som eg skreiv den gongen: "Har aldri brukt lengre tid på ei krimbok. Denne vart altfor lang, altfor kjedeleg, altfor omstendeleg. Kjem neppe til å lesa meir GW Persson." 

Eg var altså skikkeleg sur etter den leseopplevinga. Men det er vel ingen skam å snu, og i ettertid har eg hatt eit ønske om å prøva meg på ei anna bok av GW Persson, sidan denne forfattaren av mange vert sett på som "deckarkungen" og ein av dei aller beste svenske kriminalforfattarane. I tillegg er Persson, med den bakgrunnen og erfaringane han har, ein interessant person. Han er ikkje fyrst og fremst forfattar, men er professor i kriminologi ved Rikspolisstyrelsen i Stockholm og sakkyndig i det svenske justisdepartementet. Han er òg ein frittalande og uredd samfunnsdebattant som ofte opptrer som krimekspert i media. I ymse samanhengar, også skjønnlitterært, har han vore særleg engasjert i etterforskinga i drapet på Olof Palme.

Kronologi gav eg blaffen i då eg i haust valde meg ut Den døende detektiven (frå 2010) - og det vart eit langt hyggelegare møte og ei meir underhaldande leseoppleving. Eg lånte lydboka - med Nils Nordberg som opplesar - på biblioteket. Nordberg si stemme passa glimrande til boka. "Gjensynet" med dei aldrande herrane Jarnebring og Johansen - som er gjennomgangsfigurar i fleire av GW sine romanar - var varmt og triveleg. Fullt så triveleg er ikkje kollegaen deira Evert Bäckström, men også han har ei rolle å fylle. Det vart ei fin leseoppleving; ei ettertenksam og fornøyeleg bok som også inneheld ei skikkeleg kriminalgåte. Det er ikkje så mykje action og fart i boka, og tidvis stoppar handlinga litt opp, men historia er brukbart fengslande likevel. Persson vart tildelt Glassnøkkelen for Den døende detektiven.

Dermed var eg i liksom i gang med dette forfattarskapet, og plukka fram Grisefesten og Profitørene - utgitt fyrste gong i Sverige i 1978 og -79. Det var absolutt interessant å gå slik bakover i tid, i det same universet og med dei same personane å forholda seg til. Mykje har skjedd sidan slutten av syttitalet, det gjeld både teknologi, infrastruktur og andre samfunnsforhold - og kriminallitteraturen speglar sjølvsagt desse endringane. Trass i dette får ikkje desse to bøkene meir enn terningkast 3 frå meg. Dei er litt tamme og har ikkje tålt "tidens tann" så godt.

Eg har imidlertid etter kvart fått sans for den slentrande og personlege forteljarmåten til denne forfattaren. Han er sarkastisk og frekk, melankolsk og elegant - ein heilt eigen spesiell stil - ein stil eg ikkje såg eller oppfatta då eg vart så skuffa over den fyrste boka. Forfattaren er svært kunnskapsrik, har lang erfaring med og kjennskap til brotsverk, forbrytarar og politiarbeid. Difor vert bøkene hans truverdige, realistiske og grundige. Eg trur likevel GW Persson er ein forfattar som ein må venja seg til.

No har eg lånt Den som dreper dragen via ebokbib og ser fram til eit nytt møte med forfattaren - og antihelten Evert Bäckström, som er hovudperson i denne boka. Eg forventar ei leseoppleving med gode miljøskildringar, beisk humor, samt eit kritisk blikk på politietaten spesielt og samfunnet generelt. Sitrande spenning kan ikkje forventast. Det er ikkje GW sin stil.
Og OMSIDER kjem eg fram til poenget med dette lange innlegget: Den som dreper dragen er mitt bidrag til Boken på vent-spalten hos Beathe denne tysdagen!

Leif GW Persson er ein godt vaksen mann (fødd i 1945), men har ikkje gitt ut så mange bøker, - han har som nemnd vore opptatt med enkelte andre ting. Men han har teke seg tid til å skriva nokre jakt- og kokebøker saman med Jan Guillou og manus til to TV-seriar, også saman med Guillou.

Forutan bøkene omtalt over, er desse bøkene utgitt på norsk:
  • En annen tid, et annet liv
  • Faller fritt som i en drøm - desse to inngår saman med 'Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde' i trilogien «Velferdsstatens fall» som kretsar rundt mordet på ein svensk statsminister
  • Samfunnsbærerne - er ein frittståande roman, men oppfølgjar til 'Grisefesten' og 'Profitørene'
  • Linda - som i Lindadrapet 
  • Den sanne historien om Pinocchios nese
  • Gutten til Gustav (Sjølvbiografi)

1. desember 2014

Oppsummering november

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Kerstin Ekman - Skrapelodd - Svensk roman - Papirbok lånt av mor
Carl Frode Tiller - Innsirkling 3 - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i november:
Jeffery Deaver - Knokkelsamleren - Amerikansk krim - Kjøpt pocketbok
Leif GW Persson - Den døende detektiven - Svensk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Olav W. Rokseth - Et spørsmål om beskyttelse - Papirbok lånt på biblioteket
Jon Michelet - En sjøens helt. Skogsmatrosen - Norsk roman - Kjøpt lydbok
Leif GW Persson - Profitørene - Svensk krim - Kjøpt pocket
John-Henri Holmberg (red.) - Mord og mysterier - Svenske krimnoveller - Kjøpt pocket
Anna Gavalda - Billie - Fransk roman - Lydbok lånt på biblioteket (avbraut)
Frank Aarebrot - 200 år på 200 sider - Historie/fakta - Papirbok lånt på biblioteket
Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford - Lydbok lånt på biblioteket

Påbyrja i november, fullførast i desember:
Hans Olav Lahlum - Maurtuemordene - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket
Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg - Biografi/dokumentar/ - Lydbok lånt på biblioteket