Viser innlegg med etiketten Ken Follett. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ken Follett. Vis alle innlegg

2. februar 2024

Oppsummering januar 24

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Ken Follett - Lysets rustning (Kingsbridge #5) - Britisk historisk roman - Lånt ebok BookBites

Lese i januar:
Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt - Skylden man bærer (Sebastian Bergman #8) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Camilla Läckberg og Henrik Fexeus - Mirage (Mina & Vincent #3) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Erik Kolstad - Uvær - Norsk fakta/dokumentar - Lyd Storytel
Thomas Bagger - Den nittende øya (Task Force 14 #2) - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Liza Marklund - Stormberget (Polarsirkelen #3) - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Terje Tvedt - Verdenshistorie - med fortiden som speil - Norsk fakta/dokumentar - Lyd Storytel

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Ingrid Berglund - En skygge på min grav (Oda Krogh #2) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad - Historien om Vinter-OL Bind 1 1924-1988 - Norsk dokumentar/fakta - Lyd Storytel

5 lyd, 2 ebøker
5 lånt, 2 abonnement
4 krim, 1 historisk roman, 2 fakta/dokumentar
2 norske, 3 svenske, 1 dansk, 1 britisk
7 menn, 2 kvinner
Nye forfattarar: Kolstad, Tvedt

Årets fyrste lesemånad vart OK+. Ein god miks av krim, historisk roman og sakprosa. Aller best likte eg Skylden man bærer, det som truleg er avslutninga av Sebastian Bergman-serien. 

Eg er imponert over Tvedt si Verdenshistorie. Lærerikt og innhaldsrikt og til ettertanke, men eg tykkjer at språket kunne vore betre/enklare. Erik Kolstad si bok Uvær er eit eksempel på at det går an å skriva enkelt og "lett tilgjengeleg" om eit komplisert tema.

Elles kan ein legga merke til at det ikkje vart lese ei einaste bok på papir denne månaden. 

For moro skuld har eg rekna saman sidetalet for januar. Når eg "reknar om" lydbøkene til papirbøker finn eg at eg har lese totalt 2854 sider. 

23. januar 2024

Bokomtale: Lysets rustning av Ken Follett

Cappelen Damm 2023
637 sider
Lånt ebok BookBites

Ny bok med handling frå Kingsbridge! 
Eg er veldig svak for Ken Follett sine historiske mursteinsromanar. Trass i stereotype karakterar og trass i kleine erotiske skildringar.
For å sei det enkelt er dei gode veldig gode (og kloke) og dei onde veldig onde (og dumme) i Follett sine bøker. Likevel blir personane på ein merkeleg måte "ekte" og "levande" for meg som lesar, etter kvart. Det skuldast truleg at me får følgja dei over lang tid og at dei vert plassert inn i viktige historiske hendingar.

For altså, Follett får fortalt mykje. Om dåtidas samfunn, om samfunnsutvikling, om korleis folk levde, kva dei jobba med, kva dei var opptekne av. 
I Lysets rustning er handlinga lagt til tida for den industrielle revolusjon - og det folk flest var opptekne av på denne tida var nye teknologiske oppfinningar. Som "Spinning Jenny". 

Ny teknologi har "alltid" ført til utfordringar. På den eine sida økonomisk framgang for arbeidsgjevar og enklare løysingar for arbeidstakar - men på den andre sida; skepsis og motstand. Då dei fyrste spinnemaskinene erstatta tungt manuelt arbeid, var det på mange måtar framtidsretta og ein framgang med tanke på at arbeidet vart lettare og meir effektivt. Men mange var naturleg nok skeptiske til maskiner som skulle erstatta arbeidskraft; folk trengde arbeid for å kunna forsørga seg og sine. Sjølv om fabrikkarbeid var både slitsamt og tungt, fekk dei jo betalt (litt) for jobben dei gjorde. 

Handlinga går føre seg i åra 1772 til 1814 - og det er ei rivande utvikling desse tiåra, både lokalt for innbyggarane i den fiktive byen Kingsbridge, nasjonalt i England - og resten av verda. Historia vert fortalt gjennom ulike karakterar, og på den måten får ein god innsikt i dei sosiale, økonomiske og politiske endringane som fann stad i perioden. Eit anna bakteppe for handlinga i boka er den franske revolusjonen, revolusjonskrigane og napoleonskrigane.

Det handlar elles om klassekamp, kvinnekamp, arbeidarkamp - kampen for fridom, rett og slett. Dei ulike karakterane må tåla og overvinna mykje. Nokre kjempar med ord, andre med nevar. Nokre blir straffa hardt, andre snik seg unna. For enkelte er tilværet prega av fattigdom og svolt, for andre av kjærleik og begjær, for atter andre av (det som i dag heiter) innovasjon og nyskaping.

Dei mest sentrale personane i boka er enka Sal Clitheroe og sonen hennar, Kit. Når me møter dei i starten av boka har Sal mista mannen sin på tragisk vis og seksåringen Kit vert sett til å jobba på det lokale godset. Sal vert etter kvart ein viktig talsperson for arbeidarane sine rettar og Kit vert ein dyktig maskinist. Av personar elles må nemnast den gode vevaren Spade, den snille tekstilhandlaren Amos, den kloke bispedottera Elsie, den onde og harde arbeidsgjevaren Hornbeam og den slemme godseigarsonen Will Riddick. I tillegg møter me eit utal personar og bipersonar. Dei mange menneskeskjebnane flettar seg inn i kvarandre på ulike måtar. 

Eg er imponert over detaljkunnskapen Follett viser, både om spinnemaskiner og om militære strategiar. I boka vert m.a. slaget ved Waterloo skildra ganske inngåande. Litt for detaljert for oss som ikkje har militære erfaringar kanskje, men ganske interessant. Eg var til dømes ikkje klar over at slaget var så langvarig, så jamnt og så blodig.

Eg streva litt med å komma i gang med boka, men er usikker på om det er boka sin "feil" eller om det var meg som ikkje klarte å "kobla meg på" skikkeleg. Konklusjonen etter at eg vart ferdig med boka er i alle fall at Lysets rustning er ein velskriven og underhaldande historisk roman. Boka når rett nok ikkje opp til Stormenes tid og I all evighet, men eg kan likevel anbefala ho. 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Er du i tvil om du vil gi deg i kast med ei såpass omfattande forteljing (637 sider), kan du kanskje bli frista av desse to videoane: 

Ken Follett om nokre av karakterane i boka:


Forfattaren om bakgrunnen for handlinga: 

  


Dette er bøkene i Kingsbridge-serien: 
  1. Stormenes tid - utgitt 1989, handling frå 1100-talet
  2. I all evighet - utgitt 2007, handling frå 1300-talet
  3. Den evige ilden - utgitt 2017, handling frå 1500-talet
  4. Aftentid og morgengry - utgitt 2020, handling frå 900-talet
  5. Lysets rustning - utgitt 2023, handling frå 17-1800-talet

1. mai 2023

Oppsummering april 23

Påbyrja i mars, fullført i april:
Bernard Minier - Jakten - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jo Nesbø - Rotteøya og andre fortellinger - Noveller - Lyd Storytel

Lest i april:
Paula Hawkins - Langsom ild - Britisk krim - Lyd Storytel
John Kåre Raake - Isen - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Trude Teige - Løgnere - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Stein P. Aasheim - Trango. Triumf og tragedie - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Hilde Reikrås og Ingunn Røren - Det mørkeste rommet - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Tina Frennstedt - Nedtelling - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Ken Follett - Aldri - Britisk roman - Lyd Storytel
Bjørn Bottolvs - Dorthea Bjørk - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Susanna Alakoski - Bomullsengelen - Finsk roman - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i april, fullførast i mai:
Kurt Aust - Kongefrykt - Norsk historisk krim - Lånt ebok BookBites
Robert Bryndza - Nine Elms-morderen - Britisk krim - Lyd Storytel


7 lyd, 2 papir, 2 ebøker
6 lånt, 5 abonnement
6 krim,  2 andre romanar, 2 dokumentarar, 1 krim-novellesamling
6 norske, 2 britiske, 1 svensk, 1 fransk, 1 finsk
6 menn, 6 kvinner
Nye forfattarar: Aasheim, Raake, Reikrås, Røren, Bottolvs, Alakoski

Ekstra ferie-/fridagar førte til at det vart heile 11 fullførte bøker i april. Med vår og brukbare temperaturar vert det naturleg nok meir utandørs aktivitetar, men heldigvis kan mange av desse kombinerast med lydboklytting. 

Dei sterkaste leseopplevingane vart Aldri og Det mørkeste rommet. Den fyrstnemnde fordi me kvar einaste dag, i alle nyhendesendingar, får ei påminning om at verdensfreden er skjør. Den andre fordi det er ei bok som skildrar ei verkelegheit som ein verkeleg skulle ønska ikkje fantest.

Det mørke rommet er historia om politietterforskinga rundt Dark Room, skriven av etterforskingsleiar Hilde Reikrås i samarbeid med journalist Ingunn Røren. I dette rommet er det verkeleg mørkt. Det er ubehageleg og rystande lesing, men som Reikrås seier: «Det finnes barn der ute som må leve med dette, og da er det minste vi voksne kan gjøre å klare å lese om det».

Sidan det er 1. mai i dag er det eit passande høve å nemna arbeidarromanen Bomullsengelen som eg óg las i april. Mykje av handlinga er lagt til bomullsfabrikken i den finske byen Vasa og alt det slitet og arbeidet hovudpersonen Hilda må stri med. Eg har starta på ein kort omtale som truleg vert publisert i nær framtid.

24. april 2023

Bokomtale: Aldri av Ken Follett

Cappelen Damm 2021
Speletid 23:27
Lyd Storytel

"Kongen av historiske mursteinsromanar" er tilbake. Denne gongen med ein samtidsroman i mursteinsformat; papirutgåva har 636 sider, lydboka varer i nesten eit døgn. Men eg vart raskt oppslukt av historia og følte aldri at boka var for lang. 

Aldri er ein atomkrigsthriller: historia om korleis ein global krisesituasjon kan føra til utbrot av tredje verdenskrig. 
Boka kom opprinneleg ut i november 2021, før Russland gjekk til angrep på Ukraina. Etter februar 2022 er verdenssituasjonen meir spent enn på lenge og innhaldet i boka dermed enno meir aktuelt og  skremmande. 

Då Ken Follett gjorde research til Kjempenes fall vart han sjokkert då han innsåg at fyrste verdenskrig var ein krig ingen ville ha. I forkant av krigen tok ulike statsleiarar forholdsvis moderate avgjerder som kvar for seg førte til den meiningslause og fryktelege krigen. Og Follett lurte difor på: Kan det skje igjen?

I kjent Follett-stil vert historia fortalt ut frå fleire ulike personar sitt perspektiv. Me befinn oss vekselvis i USA, Kina og Afrika.
I handlingstråd nummer ein vert me relativt godt kjent med president Pauline Green og staben og familien hennar i USA. I tillegg til å vera statsleiar i verdas mektigaste land har ho også familiære og personlege utfordringar - og ho må handsama pågåande media og ein løgnaktig og narsissistisk politisk motstandar (visse likskapar med ein viss tidlegare president er relativt tydelege).
Ein av president Green sine bekjente er CIA-agenten Tamara som er utstasjonert i Tsjad. Tamara og hennar kollega og hemmelege kjæreste Tab er handlingstråd nummer to.
Tamara har kontakt med den hemmelege agenten Abdul som me følgjer på ei farefull ferd gjennom Sahara. Libanesisk-amerikanske Abdul er på sporet av eit kriminelt nettverk der det handlar om både narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Abdul sitt oppdrag og hans møte med flyktningen Kiah og den vesle sonen hennar er den tredje tråden i romanen.
I ein fjerde tråd møter me Chang Kai som er viseminister i den kinesiske utanriksetterretningstenesta. 

I ei hending på grensa mellom Tsjad og Sudan vert ein amerikansk soldat drept. Når det viser seg at det involverte våpenet er frå Nord-Korea, kjem stormaktene Kina og USA på bana - og med det er grunnlaget for eskalerande handlingar og reaksjonar lagt. På omlag same tid har det utvikla seg til eit opprør i Nord-Korea - og opprørarane har tilgang til atomvåpen.

Ingen av partane ynskjer krig, men provokasjonar og opptrappingar frå ulike hald må svarast på. I USA vert beredskapsnivået etter kvart heva til det høgaste nivået; DEFCON1 dvs. "atomkrig er nært foreståande". Alle involverte partar - og heile verda - nærmar seg, steg for steg, det utenkelege...

Aldri
er ein politisk spenningsroman som er både urovekkande og tankevekkande, nervepirrande og aktuell. Follett viser korleis små hendingar lett eskalerer til større konfliktar. Han viser kor komplekse og samansette slike konfliktsituasjonar er - og kor sårbar verdensfreden er. Det er dessverre lite som skal til før ting kan gå riktig gale.
Når me kjenner til at enkelte noverande og tidlegare toppleiarar i land som har kjernefysiske våpen ikkje er heilt tilreknelege (Putin, Trump, Kim) - ja, då kan ein bli skikkeleg skremt. 


Andre bloggmeiningar:
I bokhylla, Bokbloggeir

30. november 2020

Oppsummering november 20

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Ken Follett - Aftentid og morgengry - Britisk historisk roman - Kjøpt papirbok
M.J. Arlidge - Den som ikke har gjemt seg nå - Britisk krim - Lånt ebok BookBites

Lest i november:
M.J. Arlidge - Elsker elsker ikke - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Kjell Ola Dahl - Assistenten - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Tor Bomann-Larsen - Hjemlandet. Haakon & Maud 7 - Biografi/historisk dokumentar - Lyd Storytel
Tor Bomann-Larsen - Kongen. Haakon & Maud 8 - Biografi/historisk dokumentar - Lyd Storytel
[Roy Jacobsen og Anneliese Pitz - Mannen som elsket Sibir - Biografisk roman - Lyd Storytel - avbraut]

Påbyrja i november, fullførast i desember:
Val McDermid - Myrgraven - Britisk krim - Lyd Storytel
Jan Mehlum - Lang tids reise - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket


2 lyd, 1 papir, 3 ebøker
3 lånt, 2 abonnement, 1 kjøpt
3 krim, 1 historisk roman, 2 biografiar
3 norske, 3 britiske
6 menn, 0 kvinner
"Nye" forfattarar: Ingen

Det vart ikkje så mange bøker i november samanlikna med månaden før. Men med tanke på at tre av dei er svært omfangsrike/langvarige, seier eg meg nøgd med innsatsen. Pr. 30. november har eg lest 98 bøker i år, så når eg er ferdig med dei to eg er i gang med har eg nådd målet om 100 bøker i 2020.

Heile månaden har eg lest i Ken Follett sin siste historiske mursteinsroman Aftentid og morgengry. Som så ofte før når det gjeld Follett er eg noko ambivalent; det meste av innhaldet er veldig interessant, men så vert enkelte deler skjemd av klisjéar og kleine skildringar. Omtale kjem.

Månadens høgdepunkt for meg må difor bli avslutninga av Tor Bomann-Larsen sitt biografiverk om Haakon og Maud; Hjemlandet (som omhandlar åra 1940-45) og Kongen (1945-1957). Laang serieomtale kjem.
Samstundes som respekten og beundringa for denne forfattaren og serien har vakse seg større, har interessa og trua på TV-serien Atlantic Crossing falle tilsvarande. Det får eg stadfesta når eg har følgd med på debatten i det siste. Eg såg bittelitt på episode 5, men avbraut etter nokre minuttar. TV-serien blir berre meir og meir hollywoodsk og mindre og mindre truverdig, så no er det definitivt slutt for min del. 

Boka Mannen som elsket Sibir vart også avbroten. Vanlegvis likar eg bøkene til Roy Jacobsen, men dette var altfor sært - og grusomt kjedeleg.

3. august 2020

Oppsummering juli 20

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Bernard Minier - En sang for druknede sjeler - Fransk krim - Lånt papirbok privat
Levi og Leah Henriksen - Vinter på savannen - Norsk ungdomsroman - Lyd Storytel

Lest i juli:
Ken Follett - Der frihet rår - Britisk historisk roman - Lyd Storytel
Tove Alsterdal - Blindtunnel -Svensk krim - Lånt papirbok privat
John Harvey - Til jord skal du bli - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Odd-Magnus Williamson - What is love - Norsk - Personleg beretning/sjølvhjelp - Lyd Storytel
David Baldacci - Tidens spill - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Michel Bussi - Tiden er en morder - Fransk krim - Lyd Storytel
Stina Jackson - Ødemark - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Karin Fossum - Bakom synger døden - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i juii, fullførast i august:
Gard Sveen - Drømmenes gud - Norsk krim - Lyd Storytel
John Harvey - I mørket - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Alf R. Jacobsen - Djevelens kobber - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket



5 lyd, 4 papir, 1 ebok
5 lånt, 5 abonnement
7 krim, 1 historisk roman, 1 ungdomsroman, 1 personleg beretning
3 norske, 2 svenske, 2 britiske, 2 franske, 1 amerikansk
6 menn, 3 kvinner, 1 begge kjønn
"Nye" forfattarar: Williamson, Leah Henriksen

Juli månad - og ferien - kom og gjekk. Utan eitt einaste blogginnlegg eller bokomtale, men brukbart med lesing. Best av alle: Den nyaste til Fossum. Eg følgjer "straumen" og alle som hyllar denne forfattaren og denne boka. Eg har av og til meint at Fossum har vore "for psykologisk" og at Sejer har vore treig og kjedeleg, men i Bakom synger døden er forfattaren tilbake på det som etter min meining er rett spor.

Den største nedturen kom med Ken Follett, trass i - eller kanskje nettopp på grunn av - at han er ein av mine favorittar. Der frihet rår er så full av klisjéar at det er reint ubehageleg. Då hjelper det ikkje så mykje at det historiske bakteppet er interessant. 

4. mai 2019

Bokomtale: Den evige ilden av Ken Follett

Cappelen Damm 2017
861 sider, speletid ca. 34 timar
Kjelder: Kjøpt papirbok og lydbok Storytel

Kongen av historiske mursteinsromanar, Ken Follett, er framleis svært så aktiv - og han leverer stadig varene, til glede for oss som likar slike bøker. I denne romanen skal me attende til Kingsbridge, katedralbyen me hugsar frå dei tidlegare romanane hans Stormenes tid og I all evighet. Dei tre omfangsrike romanane er sjølvstendige og har handling frå tre ulike hundreår: I Stormenes tid vert det fortalt om 1100-talet, I all evighet har handling frå 1300-talet og i Den evige ilden handlar det om 1500-talet.

Forteljarmåten er gjenkjenneleg frå Århundretrilogien; dvs. at fokus og perspektiv er lagt til menneske som jobbar og oppheld seg nær verkelege (og mektige) historiske personar. Dette er eit grep som er vellukka etter mi meining: Ein får på den måten eit nært syn på historiske hendingar og ser maktpersonane frå ein annan synsvinkel enn det ein gjer gjennom fakta- og historiebøker.

Eg kjøpte papirboka for ei tid tilbake og var egentleg mest innstilt på å "lesa sjølv", men kom aldri i gang sidan boka er så tjukk. Då ho så vart tilgjengeleg som lydbok på Storytel, valde eg å starta på boka som lydbok - og eg har lest størstedelen av boka på den måten. Nils Ole Oftebro er ein god opplesar av slike store verk.

Forteljinga tek til i året 1558, ei uroleg og omskifteleg tid i England og resten av Europa. England er katolsk (igjen) og på trona sit den nest siste av regentane innan Tudordynastiet, Maria I. (Ho skulle seinare få tilnamnet Bloody Mary - "den blodige" - fordi ho fekk henretta så mange av sine religiøse og politiske motstandarar.) Ektemaken hennar er Filip II av Spania (som tretti år seinare sender armadaen sin mot Elizabeth I). I Frankrike regjerer Henrik II, som førebur seg på bryllaup mellom sonen (dauphinen) Frans (14 år) og ei anna Maria; Maria Stuart (16 år). At kongelege og adelege barn vart brukte som brikker i maktpolitiske og utanrikspolitiske spel var heilt vanleg på denne tida. Arrangerte ekteskap vart sett på som både naturleg og fornuftig.

Maria Tudor døyr i 1558 og året etter døyr Henrik II av Frankrike. Tida rundt ein regent sitt dødsfall er kaotisk og potensielt farleg for ein nasjon fordi alliansane og maktforholda er i endring. I England er arverekkefølga uklar, men det er den unge prinsesse Elisabeth som vert peika ut som ny regent. Det er kontroversielt, for Elisabeth er som sin far, Henrik VIII, protestant - men ho er i prinsippet tilhengar av religionsfridom. Den katolske Maria Stuart er på eit tidspunkt dronning av både Frankrike og Skottland, men den unge og sjukelege kong Frans II døyr etter kort tid. Ho returnerer til Skottland med ambisjonar om å ta makta både der og i England. Mektige katolske krefter ser nemleg på Maria Stuart som rettmessig arving til den engelske trona. Både Elizabeth I og Maria Stuart hadde mektige vener - men også mektige og revansjelystne fiendar.

Den mest sentrale (fiktive) hovudpersonen er Ned Willard. Me møter han innleiingsvis som ein aldrande mann som tenkjer tilbake på eit hendingsrikt liv. Store deler av livet sitt er han etterretningsagent for dronning Elizabeth I. Ned høyrer til ein protestantisk familie medan hans store kjærleik, Margery Fitzgerald, tilhøyrer ein katolsk. Dei mest sentrale handlingstrådane i boka er striden og maktkampen mellom reformistar og katolikkar, rivaliseringa mellom og rundt dronning Elizabeth I og Maria Stuart, samt det vanskelege kjærleiksforholdet mellom Ned og Margery. Når det gjeld dette siste er Follett litt klissete og kjem med sine sedvanlege kleine erotiske skildringar, men på den andre sida er det greitt med visse avbrekk i all dramatikken og brutaliteten som det elles vert fortalt om.

Fremst i boka får ein ei fem siders personoversikt. Det er svært nyttig, for Follett har fylt forteljinga med eit utal personar, både fiktive og historiske. Takka vere oversikten er det likevel ganske greit å halda brikkene, familiane, personane og intrigane frå kvarandre. Follett fortel om ulike kjende historiske hendingar som fann stad i Frankrike og England, t.d. Bartolomeusnatten, massakren i Vassy, Den spanske armada og Guy Fawkes og kruttsamansvergelsen. Me får også glimt frå andre stader i verda, som Spania og "Den nye verden"; Amerika.

Romanar og dokumentarar, samt filmar og TV-seriar frå denne tidsperioden (1500-talet) er svært populære; eksempelvis bøkene til Philippa Gregory, C.J. Sansom og Hilary Mantel, biografiane til Richard Herrmann og TV-seriane Wolf Hall og The Tudors. I desse dagar går ein ny film; "Mary, Queen of Scots" på norske kinoar. Den handlar også om Maria Stuart og Elizabeth.

Til sist var det Elizabeth som "vann" maktkampen i og med at Maria Stuart mista hovudet sitt etter nitten år i fangenskap. I ettertid kan ein imidlertid sei at det var Maria som sigra - for den som overtok trona etter Elizabeth var Maria sin son; James I, den fyrste frå kongehuset Stuart.

Personskildringane er ikkje heilt vellukka heile tida. "Dei snille" er gjerne sterke, vakre og kloke, "dei slemme" er ondskapsfulle, sleipe og dumme. Men dei mest sentrale karakterane i denne forteljinga får ein sjå frå ulike sider. Follett skildrar ofte folk, særleg kvinner, ut frå korleis dei ser ut. Han er svært opptatt av yppige kvinnelege former - men eg vel å ikkje leggja særleg vekt på dette utslaget av mannssjåvinisme. Andre deler av boka veg opp.

Den evige ilden er nemleg ei velskriven, grundig, fargerik og interessant bok. Eg er imponert over den historiske detaljrikdommen som vert vist og av det researcharbeidet Follett må ha hatt i forkant av skrivinga. Han får tydeleg fram at alle saker har fleire sider og at religiøs fanatisme er farleg, uansett. Ein kan lett dra paralellar til dagens internasjonale situasjon, der folk flyktar frå forfølging pga. religion og tru. Sjølv i dag finst det menneske som slaktar og massakrerer andre menneske, med det ein kan kalla religiøs grunngjeving. Forfattaren er, som dronning Elizabeth I var - og som hovudperson Ned Willard i boka er - tilhengar av toleranse for andre meiningar og respekt for andre menneske. Djupast sett er dette med toleranse og respekt sjølve moralen i denne romanen.

30. april 2019

Oppsummering april 2019

Påbyrja i mars, fullført i april:
Peter May - Ualminnelige mennesker - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib
Ken Follett - Den evige ilden - Britisk historisk roman - Kjøpt papirbok + lydbok Storytel

Lest i april:
Lasse Gallefoss - Krigernes fred - Norsk historisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jørgen Jæger - Ikke et lik for mye - Norske krimnoveller - Lånt papirbok biblioteket
Christina Erikson - Kommer alltid tilbake - Svensk krim - Lånt ebok eBokBib
Samuel Bjørk - Mannen som elsket rådyr - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Odd Børretzen - Barndom - Norsk biografi/erindring - Lydbok Storytel
Søren Sveistrup - Kastanjemannen - Dansk krim - Lånt papirbok biblioteket

Påbyrja i april, fullførast i mai:
Robert Dugoni - Min søsters grav - Amerikansk krim - Lånt ebok eBokBib
Håkan Nesser - Intrigo - Novellesamling - Kjøpt lydfil


4 papir, 1 lyd, 1 papir + lyd, 2 ebøker
6 lånt, 2 abonnement, 1 kjøpt
6 krim, 1 historisk roman, 1 erindring/biografi
4 norske, 2 britiske, 1 svensk, 1 dansk
7 menn, 1 kvinne
"Nye" forfattarar: Gallefoss, Erikson, Sveistrup

Eg er inne i ein særs god leseperiode! Åtte leste bøker er rekord for året - og av dei åtte er det faktisk fem femmarar. Spesielt nøgd med at to av dei "nye" (Gallefoss, Sveistrup) var så bra. Krimsamleomtale kjem seinare.

28. januar 2019

På grensen til evigheten og Den som dreper drømmer sover aldri

Den svenske forfattaren Jan Guillou og den britiske forfattaren Ken Follett har mykje felles. Dei er nesten jamngamle (fødde i 1944 og 1949), dei har begge jobba som journalistar, og begge har skrive både spionromanar, kriminalromanar og historiske romanar. Begge har vore svært produktive og hatt stor suksess med bøkene sine. Dei er framleis svært så aktive, både med bokprosjekt og i samfunnsdebatten. Guillou meir krass og kritisk enn Follett - og det er litt interessant med tanke på bakgrunnen deira: Jan Guillou vaks opp i priviligerte omgjevnader i Saltsjöbaden i Stockholm, Ken Follett sin oppvekst var i eit typisk arbeidarstrøk i Cardiff, Wales. Guillou held til ytterst på venstresida i politikken, trass i - eller kanskje heller som ein motreaksjon til - den nemnde bakgrunnen. Follett er sosialdemokrat og har vore politisk aktiv i Labour Party.

Opp gjennom åra har eg hatt utallige timar med spennande lesestunder og god underhaldning med Guillou og Follett sine bøker: Carl Hamilton- og Arn-serien, Nålen, Stormenes tid, I all evighet og Kjempenes fall, for å nemna nokre av dei best kjende. Både Guillou og Follett har skrive romanseriar med handling frå middelalderen og dei har begge skildra heile 1900-talet si historie i romanform. No i haust/vinter har eg lest den siste i Ken Follett sin århundre-trilogi og bok nummer 8 i Jan Guillou sin århundre-serie. Bøkene overlappar og utfyller kvarandre når det gjeld enkelte store hendingar frå 1970-talet.


Den som dreper drømmer sover aldri av Jan Guillou

Vigmostad Bjørke 2018
Speletid 12:19
Opplesar Halvard Djupvik, lånt lydbok eBokBib


Når ein har lest alle dei tidlegare bøkene i serien må ein naturlegvis lesa denne óg. Me er altså komne fram til 1970-talet i serien om «Det store århundret» sett gjennom augene til personar i den opphavleg norske familien Lauritzen. Boka er truleg tildels sjølvbiografisk: Det er ganske tydeleg at Guillou brukar sin eigen bakgrunn og eigne erfaringar i boka.

Forfattaren har mykje på hjartet og har inngåande kjennskap til dåtidas politikk, journalistikk, etterretning og rettslege tilhøve. Dermed vert boka detaljrik, truverdig og grundig, men dessverre også oppramsande og kjedeleg. Enkelte avsnitt er dramatiske, andre er meir drøvtygging. For oss som har lest mykje av Guillou tidlegare er det litt artig at me får eit lite gjensyn med Carl Hamilton. Likevel kan eg ikkje gi Den som dreper drømmer sover aldri meir enn terningkast 3.


På grensen til evigheten av Ken Follett

Cappelen Damm 2015
1081 sider
Kjøpt papirbok, Off The Shelf

Follett sin trilogi har eit meir globalt perspektiv og er faktisk enno meir omfattande enn Guillou sin serie i og med at det handlar om fem ulike familiar i fem ulike land. I denne avsluttande delen er handlinga lagt til åra 1961 (då Berlinmuren vart bygd) til 1989 (då muren fall). Det er ei storslagen, interessant, lærerik og underhaldande bok, men som med dei to føregåande: Det er tidvis for detaljert og langdrygt. Eg brukte unormalt lang tid på boka, nesten 4 månader (men eg las sjølvsagt andre bøker samstundes).

I den forrige boka Vinter over verden handla det mykje om 2. verdenskrig. I denne boka er Den kalde krigen sentral. Det vanskelege tilhøvet mellom aust og vest - Jernteppet - gjer tilværet utfordrande for mange av "våre" folk. Enkelte dramatiske hendingar får ein følgja tett; eksempelvis Cubakrisa og drapa på John F. Kennedy og Martin Luther King.

Eg er svært nøgd med at eg har lest heile trilogien. Det har på mange måtar vore fengande og fengslande å følgja familiane gjennom nær hundre år. Eg likar at at ein ser dei same historiske hendingane frå ulike perspektiv og at personane i dei ulike familiane møter kvarandre undervegs. På grensen til evigheten får terningkast 4 av meg. Nokre innstrammingar her og der kunne ha ført til ein ekstra prikk på terningen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Mitt neste "prosjekt" når det gjeld Ken Follett blir Den evige ilden. Eg har skaffa meg pocketutgåva og skal i tillegg støtta meg på lydboka som no er å finna på Storytel. Eg tykkjer det er interessant å lesa om Tudortida og håpar på ei leseoppleving på høgde med Stormenes tid og I all evighet.

30. desember 2018

Oppsummering desember og statistikk for leseåret 2018

Påbyrja i september, fullført i desember:
Ken Follett - På grensen til evigheten - Britisk roman - Kjøpt papirbok og eBokBib

Påbyrja i november, fullført i desember:
Lars Kepler - Lazarus - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Gunnar Staalesen - Utenfor er hundene - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket

Lest i desember:
Edvard Hoem - Jordmor på jorda - Norsk historisk roman - Kjøpt lydfil
Camilla Grebe - Husdyret - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Levi Henriksen - Alt det som lå meg på hjertet - Julenoveller - Kjøpt lydfil
Samuel Bjørk - Uglen - Norsk krim - Lånt papirbok privat og lydbok Storytel

Påbyrja i desember, fullførast i januar:
Peter May - Coffin Road - Britisk krim - eBokBib



2 papir, 3 lyd, 1 kombinert papir og ebok, 1 kombinert papir og lyd
4 lånt, 3 kjøpt
4 krim/spenning, 2 romanar, 1 noveller
4 norske, 2 svenske, 1 britisk
2 kvinner, 6 menn ("Lars Kepler" er 1 mann og 1 kvinne)
"Nye" forfattarar: Ingen

I skrivande stund er eg ikkje heilt ferdig med På grensen til evigheten (120 sider igjen av 1081 sider), ei bok eg altså byrja med i september(!), men den skal fullførast i løpet av morgondagen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Så over til årsstatistikken.
Som alltid er desse oppsummeringane mest for min eigen del, men eg veit at eg har lesarar som tykkjer at lister, tal og statistikk er gøy, dvs at dei er like nerdete som meg sjølv når det gjeld slike ting.

Lese- og bloggeåret 2018 

(Fjorårets tal i parentes)

Til saman 
- 94 bøker (104)

Sjanger
- 67 krim-, thriller- og spenningsromanar (59)
- 10 andre romanar (19)
- 16 sakprosa (22)
- av desse 10 biografiar (8)
- 4 novellesamlingar (3)

Format
- 39 papirbøker (34)
- 25 ebøker (30)
- 30 lydbøker (40)

Alder
- 44 av bøkene var utgitt i åra 2000 - 2017 (45)
- 42 i 2018 (49)
- av dei 21 norske (31)
- Utgitt før 2000: 6 (6)

Kjelder
- 64 lånt - privat, bibliotek og eBokBib (63)
- 14 Storytel-abonnement (13)
- 16 har eg kjøpt sjølv (9)
- 1 bok fått i gåve (2)
- Lese-/lytteeksemplar: 0 (9)

Terningkast
- Terningkast 6: 1 bok (5)
- Terningkast 5: 31 bøker (31)
- Terningkast 4: 46 (47)
- Terningkast 3: 15 (16)
- Terningkast 2: 0 (4)
- Terningkast 1: 0 (1)
og 1 bok fekk ikkje terningkast 

Forfattarar
25 "nye" forfattarar (37)
Dei forfattarane eg las flest bøker av i 2018 var
- Alexander McCall Smith: 4 bøker
- Gert Nygårdshaug: 3
- Ken Follett: 2
- Levi Henriksen: 2
- Torbjørn Færøvik: 2
- Erika Fatland: 2
- Tove Alsterdal: 2
- Agatha Christie: 2
- Elles 1 av kvar

Kjønn
- 65 bøker skrivne av menn (74)
- 30 av kvinner (31)

Nasjonalitet
- 36 bøker skrivne av norske forfattarar
- 20 av svenske forfattarar
- 16 britiske
- 8 amerikanske
- 6 danske
- 1 finsk
- 1 tysk
- 1 islandsk

Elles:
- 6 av bøkene eg las var på over 600 sider (6)
- Alle var på norsk
- Eg fullførte alle påbyrja bøker

Bloggen
- 71 blogginnlegg (86)
- 31 bokomtalar (45)
- 16 samleomtalar (12)
- Mest leste blogginnlegg: Omtalen av Mørkets blod 

1. september 2018

Oppsummering august

Påbyrja i juli, fullført i august:
Ken Follett - Vinter over verden - Britisk roman - Lånt papirbok privat
Jo Nesbø - Macbeth - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Lest i august:
Agatha Christie - Mord på Orientekspressen - Britisk krim - Kjøpt lydfil (gjenlesing)
Erika Fatland - Året uten sommer - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
John Hart - Mørkets testament - Amerikansk krim - Lånt papirbok biblioteket
Frits de Bourg - Rød desember - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
Camilla Läckberg - Heksen - Svensk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i august, fullførast i september:
Torbjørn Færøvik - Veien til Xanadu - Norsk dokumentar - Storytel
Martin Holmén - Clinch - Svensk krim - eBokBib
Carl-Johan Vallgren og Mikael Persbrandt - Sånn jeg husker det - Svensk biografi - Lånt papirbok biblioteket


  • 4 papir, 2 lyd, 1 ebok
  • 5 lånt, 1 kjøpt, 1 abonnement
  • 5 krim/spenning, 1 historisk roman, 1 dokumentar
  • 3 norske, 1 svensk, 2 britiske, 1 amerikansk
  • 3 kvinner, 4 menn 
  • "Nye" forfattarar: Ingen

Eg las ei bok mindre enn i juni og juli, men eg trur likevel at eg har lest meir denne månaden. Vinter over verden er på 900 sider, Heksen har omlag 650 sider og Mørkets testament og Macbeth er begge på over 500.

Høgdepunkta i august var gode gamle Agatha Christie og krimklassikaren Mord på Orientekspressen og unge dyktige Erika Fatland og 22. juli-boka hennar Året uten sommer.

Bokbloggerprisen 2017


skal delast ut i september og eg har stemt - på den einaste boka frå kortlistene eg har lese; Grensen - som er ei svært interessant og lærerik bok. Ingen av dei andre kortlistebøkene har frista meg hittil, men det er muleg at eg kjem til å lesa Berge ved eit seinare høve.

Eg har sjølvsagt fått med meg at Anorektisk, Tung tids tale og ikkje minst Tante Ulrikkes vei har skapt både debatt og begeistring rundt om, men dei passar neppe for meg. 

30. august 2018

Bokhyllelesing: Vinter over verden av Ken Follett

Cappelen Damm 2013
903 sider
Lånt papirbok privat

Her kjem ein kort og litt forsinka omtale av boka eg las i samband med juni/juli-runden av Bokhyllelesing. Tema for runden var tjukk bok - og denne mursteinen høver såleis godt, sjølv om eg ikkje har henta boka frå mi eiga bokhylle.

Andre del av Ken Follett sin århundre-trilogi er lagt til perioden 1933 til 1948. Andre verdenskrig er naturlegvis sentralt i handlinga, men det er inga krigsbok. Hovudpersonane er stort sett borna til karakterane i den fyrste boka (som eg las i samband med bokhyllelesinga i fjor sommar); Kjempenes fall. Dei fleste av dei "gamle" personane er med i handlinga, men har ei meir tilbaketrekt rolle denne gongen. Andre bikarakterar er verkelege historiske personar; me får glimt av både Hitler, Stalin, Churchill og Roosevelt. På slutten av Vinter over verden har mange frå andregenerasjonen fått born igjen, så i tredje og avsluttande bok På grensen til evigheten handlar det om tredje generasjon.

Dramatikken i boka finst på fleire plan; personleg, kulturelt, ideologisk og storpolitisk. Ved å fortelja om store verdenshendingar gjennom augene til enkeltpersonar i ulike familiar, ulike miljø og ulike land, får lesaren både underhaldning og historieundervisning.
Dei gjennomgripande og omveltande hendingane kjem veldig nær: Follett har "plassert" karakterane sine der det skjedde; nokon ser på Riksdagsbrannen i Berlin og andre deltek i den spanske borgerkrigen. Nokon opplever Blitzen i London og andre flyangrepet på Pearl Harbour. Nokon kjempar for livet i ruinar og andre deltek i prøvesprenging av atombomber. Nokon jobbar nær makta og andre jobbar i det skjulte i motstandsrørsler og med etterretning. Sjølv om ein "veit korleis det går" er det veldig spennande - for ein har jo inga aning om kva som hender med "våre" personar.

Krigen fører til store endringar for både nasjonar og enkeltmenneske - og etter freden i 1945 startar ein ny konflikt; Den kalde krigen. Her anar me at det kjem meir dramatikk i neste bok.

Vinter over verden har eit svært stort persongalleri og oversikta over familiane og personane fremst i boka er til god hjelp. Boka er elles handlingsrik, perspektivrik og ordrik. Som i Kjempenes fall finst det ein del flate personskildringar og enkelte småpinlege erotiske skildringar. Av og til vert Ken Follett liksom så overtydeleg.

Samla sett hadde eg ei god leseoppleving med Vinter over verden. No ser eg fram til å lesa den avsluttande boka i trilogien.

12. oktober 2017

Favorittforfattarar: K

Det går seint med den alfabetiske gjennomgangen av favorittforfattarar; no er eg komen fram til bokstaven K. Den fyrste favoritten her var eg aldri i tvil om, men eg måtte tenkja meg om før eg valde nummer to. Eg hadde i utgangspunktet tenkt å skriva om Karin Fossum, men eg er blitt litt trøytt og lei av Konrad Sejer så eg valde henne vekk.

Foto: https://ken-follett.com/

Ken Follett

Britisk forfattar f. 1949

Fødd i Wales og ifølge pålitelege kjelder; no busett i England med kone og hundar. Han er ein verdenskjent og bestseljande publikumsfavoritt.

Follett er ein meister når det gjeld omfangsrike underhaldningsromanar og er denne hausten aktuell med Den evige ilden (A Coloumn of Fire). Her held han fram i det universet som vart skapt med Stormenes tid (The Pillars of the Earth, 1989) og I all evighet (World Without End, 2007)

Slo gjennom med thrilleren Nålen (Eye of the Needle) i 1978. Etter den er det blitt ein heil rekke bøker; fyrst og fremst spenningsromanar og historiske romanar. Trilogien om det 20. hundreåret - som består av tre gigantiske bøker - må óg nemnast: Her får ein både historieundervisning og timevis med god underhaldning.


Foto: Wikipedia

Kim Leine

Dansk-norsk forfattar f. 1961

Utdanna sjukepleiar, fødd i Noreg, bur i Danmark og har budd på Grønland. Han skriv bøkene sine på dansk og set dei sjølv om til norsk.

Eg har ikkje lest så mange bøker av denne forfattaren, men dei få eg har lest har vore fantastiske leseopplevingar. Den vesle sjølvbiografiske romanen Kalak var som eit knyttneveslag rett i magen. Skildringane av dei vanskelege tilhøva på Grønland er rystande. Det same er (dei sjølvopplevde) historiane om overgrep, incest og rusmisbruk.

Vart i 2013 tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for den historiske romanen Profetene i Evighetsfjorden - som er ei lærerik, storslagen og gripande forteljing.
Kim Leine har også gitt ut ei barnebok.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Eg har altså ikkje gitt plass til Knut Hamsun her blant Favorittforfattarane. Ikkje til Karl Ove Knausgård heller. Eg har aldri lest noko som helst av dei to - og det har eg faktisk heller ingen planar om. Karen Blixen derimot, eit anna stort forfattarnamn eg ikkje har lest noko av - ho har vore på leseplanen min ei tid.

Eg nemnde Karin Fossum innleiingsvis, og andre K'ar eg likar er Kerstin Ekman, Karin Alvtegen, Kurt Aust, Knut Faldbakken og Kjell Ola Dahl.

Andre forfattarnamn på K som kan vera verdt å nemna: Dei kritikarroste (og etter mi meining oppskrytte) Ketil Bjørnstad og Kjartan Fløgstad, lyrikarane Karin Boye og Kolbein Falkeid, dameromanforfattarane Kate Morton og Katherine Webb, krimforfattarane Kim Småge, Knut Lindh og Kjetil Try, humor- og satireforfattar Knut Nærum - og Morgan Kane-skapar Kjell Hallbing. 

31. august 2017

Oppsummering august

Påbyrja i juli, fullført i august:
Ken Follett - Kjempenes fall - Britisk roman - Kjøpt papirbok (OTS)

Lest i august:
Åsne Seierstad - En av oss - Dokumentar/Bio - Biblioteklånt papirbok
Frode Eie Larsen - På overflaten flyter vannliljene - Norsk krim - eBokBib
Lars Ove Sæther - Hanegal - Norsk krim - Lydbok Storytel + papir
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl - Gleden med skjeden - Dokumentar/fakta - eBokBib
Knut Nærum (Red.) - Sommerkrim - Noveller - eBokBib
Aslak Nore - Ulvefellen - Norsk krim - Kjøpt lydfil
Fred Vargas - Den tredje jomfru - Fransk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Påbyrja i juli, fullførast i september:
Fredrik Larsen Lund - Norske utposter - Norsk dokumentar - eBokBib

Påbyrja i august, fullførast i september:
Hans Olav Lahlum - De fems tegn - Norsk krim - eBokBib
Morten Jentoft - Døden på Kola - Dokumentar - Kjøpt lydfil




  • 3 papir, 1 lyd, 3 ebøker, 1 kombinert lyd og papir 
  • 5 lånt, 1 abonnement, 2 kjøpt 
  • 4 krim, 1 historisk roman, 1 dokumentar/bio, 1 dokumentar/fakta, 1 novellesamling 
  • 6 norske, 1 britisk, 1 fransk 
  • 3(4) kvinner, 5 menn 
  • "Nye" forfattarar: Sæther, Brochmann, Dahl

August månad betyr oppstart på jobb etter ferien og dermed travle dagar. Min måte å slappa av og kobla ut er - nettopp - å lesa bøker. Og eg likar å lesa variert med tanke på innhald, sjanger og tema. Eg er nøgd med å ha lest ut åtte bøker, og spesielt nøgd med kjempeboka Kjempenes fall, spionthrilleren Ulvefellen og særleg; den viktige og sterke dokumentaren En av oss.

11. august 2017

Bokhyllelesing: Kjempenes fall av Ken Follett

Cappelen Damm 2011
922 sider
Kjøpt papirbok

Tema for juni/juli-utgåva av utfordringa Bokhyllelesing var tjukk bok - og eg las Kjempenes fall, ei bok eg har hatt ståande ulest lenge, nettopp fordi ho er så omfangsrik. Det tek naturlegvis litt tid å komma gjennom heile, men boka viste seg å vera både lettlest, interessant og underhaldande - så sidetalet var ikkje noko å grua seg til.

Kjempenes fall er fyrste del i Ken Follett sin triologi om det 20. hundreåret. Det er nærliggjande å samanlikna med Jan Guillou sin serie om den same tidsperioden, men dette er enno meir omfattande. Medan Guillou stort sett held seg til Skandinavia og ein enkelt familie, har Follett eit meir globalt perspektiv og me får følgja fem ulike familiar i England, Wales, Russland, Tyskland og USA. I fyrste bind befinn me oss i perioden 1911 til 1924, det vil sei at det handlar om store hendingar som opptakten til 1. verdenskrig, sjølve krigen og den russiske revolusjon. Kvinnekamp, fagforeningskamp og klassekamp er andre tema som vert berørt.

Dette er ein slektsroman med lange historiske linjer og storpolitiske trekk. Det er ein fordel å ha ein viss bakgrunnskunnskap og å vera historieinteressert; då fyrst får ein fullt utbytte av Kjempenes fall.

I prologen møter me 13 år gamle Billy Williams som har sin fyrste arbeidsdag i kolgruva i ein walisisk småby. Systera hans, Ethel, arbeider som tenestejente hos jarl Fitzherbert, kalla Fitz, frå den aristokratiske familien som eig gruva. I fyrste kapittel vert det fortalt om ein spesiell fest som jarlen har invitert til. Sjølvaste kong George V og dronning Mary er på vitjing i området, og Fitz vil gjerne visa seg og sine frå si beste side sidan han har ambisjonar om ein plass i Overhuset. I dette høvet vert andre sentrale karakterar presentert: Maud Fitzherbert; jarlen si syster og langt meir liberal enn den konservative broren. Walter von Ulrich; tysk og adeleg, jobbar i etterretningstenesta og er forelska i Maud. Gus Dewar; amerikansk diplomat som jobbar som rådgjevar for den amerikanske presidenten. Bea Fitzherbert; Fitz si kone, opphaveleg russisk og adeleg.

Alle desse får me følgja tett sidan dei har sentrale roller i denne forteljinga. Kontrastane er store; me får glimt både frå det farlege og slitsame arbeidet i gruvene og frå det overfladiske og luksuriøse overklassemiljøet. I tillegg vert ein kjent med eit russisk brødrepar som etter kvart havnar i to heilt ulike miljø på kvart sitt kontinent. Den eine vert soldat og revolusjonær bolsjevik og den andre vert ein småkriminell skjørtejeger i eit russisk/amerikansk gangstermiljø. Dei ulike familiane sine handlingar og lagnadene deira vert vikla inn i kvarandre på ulikt vis. Aller størst inntrykk gjer skildringane av den meiningslause og fryktelege skyttargravskrigen. Mange av hovudpersonane "våre" møter kvarandre på slagmarkene. På grunn av krigen vert mykje endra - både økonomisk, kulturelt og personleg. Etter fyrste verdenskrig mista aristokratiet mykje av makta si og grunnlaget for dagens velferdssamfunn vart lagt.

Kjempenes fall er super som ferielesing; det er ei lettlest og fengande bok med ei fascinerande og lærerik handling. Ken Follett krydrar alltid bøkene sine med romantikk og erotikk, noko som ikkje alltid er like vellukka. Ein finn nokre påklistra og pinlege sexskildringar i denne boka også, og dei bør egentleg berre skummast gjennom. Follett tek elles føre seg store tema som rik og fattig, krig og fred og kjærleik og hat. Det historiske i forteljinga er interessant og er skildra med klokskap og grundigheit. Dei mange verkelege historiske personane som dukkar opp som bipersonar i forteljinga gjer det heile ekstra levande for lesaren. Her møter me m.a. statsministrane Asquith og Lloyd George, keisar Wilhelm II, president Woodrow Wilson og Lenin og Trotskij.

Det er særleg interessant å lesa om det politiske spelet som fann stad i forkant av krigsutbrotet, om kor ekstrem situasjonen i Russland var i forkant av revolusjonen, om kontrarevolusjonen, om tilhøva i ein walisisk gruveby, om den tidlege kvinnekampen og om forholdet mellom tenestefolk og herskarar. Klasseskiljet var markert og nokså uoverstigeleg i dei dagar.
Follett er ein ordrik forteljar og han har tydeleg sans for detaljar - og difor er boka (altfor) tjukk. Ein kan også innvenda at persongalleriet hans er "eindimensjonalt"; ein finn gjerne att dei same typane i dei ulike bøkene. Likevel - eg likar det han skriv - og det er eg ikkje åleine om. Ifølge Forlagslivbloggen har Ken Follett selt utrulege 150 millionar bøker verda over.

Andre bloggomtalar:
Tones bokmerke, Hysj lesing pågår, Historiske romaner, Bokmerker.org

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

I september kjem Ken Follett ut med ny bok. Den har tittelen A coloumn of fire - på norsk Den evige ilden. Handlinga er lagt til 1500-talet og me skal attende til Kingsbridge (som me kjenner att frå Stormenes tid og I all evighet. Gjett kven som gledar seg til å lesa den :-)

1. august 2017

Oppsummering juli

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Sacha Betthyany - En forbrytelse i familen - Historisk dokumentar/personleg beretning - Lånt papirbok biblioteket
Khaled Hosseini - Og fjellene ga gjenlyd - Afghansk-amerikansk roman - Lydbok Storytel

Lest i juli:
Frode Granhus - Forliset - Norsk krim - eBokBib
C.J. Sansom - Klagesang - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat
Anders De la Motte - UltiMatum - Svensk krim - Lånt lydbok biblioteket
Ingar Johnsrud - Kalypso - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket

Påbyrja i juli, fullførast i august:
Ken Follett - Kjempenes fall - Britisk roman - Kjøpt papirbok (OTS/bokhyllelesing)
Fredrik Larsen Lund - Norske utposter - Norsk dokumentar - eBokBib

Skjermbilde: bokelskere.no

  • 2 papir, 3 lyd, 1 ebok
  •  5 lånt, 1 abonnement
  •  3 krim, 1 historisk krim, 1 dokumentar, 1 roman
  •  2 norske, 1 svensk, 1 britisk, 1 sveitsisk, 1 afghansk-amerikansk
  •  0 kvinner, 6 menn
  • "Nye" forfattarar: Betthyany

Eg har hatt ferie halve denne månaden - og det ber oppsummeringa preg av. Kun seks bøker tyder på at eg har prioritert andre aktivitetar - sjølv om eg "alltid" les. Det kan leggjast til at Klagesang er på nesten 700 sider og at eg er nesten halvveges i 1000 siders-boka Kjempenes fall. 

Blogging har det også blitt lite av. Eg skal prøva å få laga til nokre samleomtalar i august, tenkjer eg.

Boka Norske utposter er sett på ufrivillig pause. Eboka eg lånte vart plutseleg borte frå eBokBib, og eg har reservert ho på nytt.

Høgdepunkt i juli vart som ein kan sjå Klagesang; bok nummer seks i serien om Matthew Shardlake, følgd av ei bok eg ikkje hadde så altfor store forventningar til, men som eg vart positivt overraska over; Kalypso av Ingar Johnsrud. Eg vart bittelitt skuffa over Og fjellene ga gjenlyd. Sjølv om forteljinga er sterk og velskriven, vart eg ikkje så gripen av denne som av Tusen strålende soler og Drageløperen.

Ynskjer alle ein fin lesemånad i august!

19. februar 2016

Bokomtale: I all evighet av Ken Follett

Cappelen Damm 2008
1100 sider
Kjelde: Papirbok lånt privat

I januar i fjor lånte og las eg Stormenes tid bind 1 og 2 - og eg elska dei bøkene. Difor lånte eg i samband med det den frittståande oppfølgjaren I all evighet - men det skulle gå "både vinter og vår" før eg orka å ta til med den tjukke boka.

For nettopp omfanget og storleiken er det som trekker ned denne leseopplevinga. 1100 sider er utmattande mykje. Det er dessutan svært upraktisk med ei slik tung og stor papirbok: Ein kan ikkje ta ho med seg i senga og heller ikkje i veska - det mest praktiske er å "halvliggja" i ein godstol medan ein støttar boka og armane opp med puter..
Eg rår til å lesa denne som ebok (kun kr 86 hos Adlibris)

Kjensla av å "aldri" bli ferdig dei fyrste 4-500 sidene vart avløyst av ei heilt anna kjensle etter ytterlegare lesing; når ein har runda omlag 8-900 sider gruar ein seg til at det skal ta slutt!

På nytt vart eg "forført" av ei fascinerande og storslagen forteljing av Ken Follett. I ettertid ser eg alle klisjéane forfattaren nyttar, eg gjer det. Eg ser alt det som ikkje heng på greip. Eg ser alle gjentakingane, alle tilfeldigheitene og alle dei småpinlege sex-skildringane. Men medan "det står på" - medan ein les - ser ein ikkje det som kan vera negativt eller irriterande. For sjølve historia er så fantastisk fengande, fengslande og engasjerande - og ein vert "blind" for alt anna.

Follett skriv for å underhalda lesarane sine - og det lukkast han med. Eg ser på I all evighet meir som ei eventyrbok eller ein såpeopera enn som ein historisk roman, fyrst og fremst fordi karakterane på så mange måtar er uverkelege. Men samfunnet rundt og tida som er skildra er verkeleg nok. Handlinga i I all evighet er lagt til den same staden som Stormenes tid; den fiktive katedralbyen Kingsbridge - men 200 år etterpå; dvs. på 1300-talet. Ein finn dei same (eller rettare sagt dei parallelle) karakterane i denne boka: Den intelligente og edle byggmeisteren, den sterke og sjølvstendige kjæresten hans, samt den onde adelsmannen og den korrupte prioren som gjer livet surt for dei to. I tillegg finst det sjølvsagt mange andre ulike karakterar frå forskjellige samfunnsklassar og miljø.

Boka byrjar med at fire barn vert vitne til ei dramatisk hending i skogen. Denne hendinga skal få konsekvensar for dei som vaksne - og desse fire og deira familiar, forhold, val, konflikter og samarbeid er dei sentrale handlingstrådane i boka. Tidvis vart eg heilt riven med av historia - sidene forsvann berre, så spennande var det. Andre parti er kjedelegare; detaljerte skildringar av byggemetodar, jordbruksmetodar, slag og slåsskampar - der eg berre skumma gjennom nokre sider - til eg på nytt vart "kobla på" igjen. Eg hoppa også delvis over dei eklaste og mest detaljerte skildringane av den mystiske nye sjukdommen som tek til å spre seg i og rundt Kingsbridge: Svartedauden.

I all evighet har "alt": Romantikk og erotikk, kjærleik og venskap, pest og medisin, krig og kvardagsliv, intrigar og maktkamp, hat og hevn, mord og vald, handel og vandel. Ein møter kjøpmenn, handtverkarar, munkar, nonner, biskopar, adelege, leilendingar, jordeigarar, forbrytarar, drapsmenn. Personane er gode og onde, kloke og tapre, dyktige og slue, vakre og stygge, rike og fattige, sympatiske og ufordragelege. Somme av dei er klisjéaktige og eindimensjonale, men sidan ein følgjer hovudpersonane over så lang tid (34 år), framstår dei som meir og meir levande - så då må ein berre "godta" dei.

Miljøskildringane er levande og detaljerte; det er lett å sjå for seg korleis t.d. byen, klosteret, hospitalet og skogen såg ut. Follett får også fortalt ein heil del om kor komplekst samfunnet var på den tida. Om kampen om makta og økonomien, striden mellom kyrkje og krone, om føydalsystemet, om moral og umoral og om organiseringa av samfunnet. Om den fryktelege pesten - Svartedauden - og dei konsekvensane denne pandemien hadde; sorg og naud for enkeltmenneske, problem med avfolking og utdøying, det reint praktiske med tanke på alle dei sjuke og døde, og i ettertid; generelle og djupe endringar i sjølve samfunnsstrukturen.

Det spelar ingen rolle om du les I all evighet før eller etter Stormenes tid. Eg likte nok den sistnemnde boka betre enn denne for eg vart litt lei innimellom. Eg las samstundes heilt andre (og mykje kortare) bøker i heilt andre sjangrar.
For å ha glede av I all evighet bør du vera over gjennomsnittet interessert i (middelalder)historie - og i tillegg må du ha evne til å oversjå klisjéar og lite truverdige hendingar og personar.
For meg vart heilskapsinntrykket og leseopplevinga samla sett veldig bra. Eg kjem heilt sikkert til å lesa fleire Follett-mursteinar i framtida.

1. februar 2016

Oppsummering januar

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Unni Lindell - Min mor har en saks i ryggen - Krimnoveller - Lytteeksemplar
Morten A. Strøksnes - Havboka - Sakprosa, fakta - Lånt ebok eBokBib
Ken Follett - I all evighet - Historisk roman - Lånt papirbok privat

Lest i januar:
Ingrid Bjørnov - Lakse-enka, nødskrik fra en tørrfrue - Humor - Lydbok Storytel
Henning Mankell - Morder uten ansikt - Svensk krim, 1001-bok - Papirbok, gjenlesing, frå hylla
Henning Mankell - Kvikksand - Svensk erindring/memoar - Lytteeksemplar og eBokBib
Sidsel Wold - Landet som lovet alt: Min israelske reise - Dokumentar/personleg beretning - eBokBib
Tuula Karjalainen - Tove Janson: Arbeide og elske - Biografi - Lånt papirbok biblioteket
Harlan Coben - Seks år - Amerikansk krim - Lydbok Storytel
Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav - Am./palestinsk roman - Lånt lydbok biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Sophie Hannah - Monogram-mordene - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Emily Brontë - Stormfulle høyder - Britisk 1001-roman - Lydbok Storytel



Lesemånaden januar vart ein grei start på leseåret 2016. 10 bøker er akkurat passe - dvs. eg er bra i rute m.o.t. "årsplanen".
  • 4 lyd, 3 papir, 2 ebøker og 1 kombinasjon lyd/ebok
  • 5 lånt, 2 abonnement (Storytel), 2 lytteeksemplar, 1 frå hylla
  • 1 (krim)novellesamling, 1 biografi, 1 filosofisk/biografisk memoar, 1 humor, 2 sakprosa, 2 krimromanar, 1 historisk roman, 1 "vanleg" roman. 
  • 4 norske, 2 svenske, 1 britisk, 1 finsk, 1 amerikansk, 1 amerikansk-palestinsk
  • 5 kvinner, 5 menn
Månadens høgdepunkt:
  • Min israelske reise. Sidsel Wold si bok om Israel/Palestina-konflikten er lærerik og tankevekkjande.
  • Parallell-lesing av Mankell anno 1992 og 2015
  • I all evighet, som eg starta med i romjula og vart ferdig med no ved månadsskiftet januar/februar. 1100 sider er utmattande mykje og dessutan upraktisk med tanke på formatet, men eg har verkeleg kosa meg med boka.

29. desember 2015

Årskavalkade: Leseåret 2015 frå A til Å

Det er tid for årskavalkadar, også på bokbloggfronten. Eg kosar meg når eg les andre bokbloggarar sine oppsummeringar av årets leseopplevingar. Ikkje minst er det underhaldande å sjå kor ulik leseinteressa og lesesmaken er! Eitt og anna boktips kan ein også plukka opp.
Utpå nyåret kjem eg nok til å laga eit meir sakleg oppsummeringsinnlegg når det gjeld bøker og lesing i 2015, - og kanskje nokre ord om leseplanar for 2016. Men her og no - i årets siste bloggpost - kjem ein uhøgtideleg gjennomgang av høgdepunkt frå leseåret 2015 - på alfabetisk vis.

----------------------

A for Indriðason, Arnaldur, - islandsk krimforfattar f. 1961. Eg las 'Hjemstavn' og 'Reykjaviknetter' i år, - to stemningsfulle kriminalromanar, typisk Arnaldur.

B for Bjørneboe, Jens, - norsk forfattar (1920 - 76) og Bestialitetens historie, hovudverket til denne forfattaren. Eg fekk med meg avslutninga av trilogien, 'Stillheten', i 2015.

C for Lundekvam, Claus, - tidlegare fotballspelar f. 1973. Sjølvbiografien hans 'En kamp til' er ei brutalt ærleg og sjølvutleverande bok.

D for Dahl, Arne, - psoudonym for Jan Arnald, svensk forfattar, kritikar og litteraturvitar f. 1963. Dette året har eg lest dei to siste i serien om A-gruppen: 'Etterskjelv'og 'Himmeløyet', samt epilogen 'Elva'.

E for Hoem, Edvard, - norsk forfattar f. 1949. 2015 har vore eit stort Hoem-år for meg. Har høyrt forfattaren sjølv lesa både 'Jordmor på jorda', 'Heimlandet. Barndom', 'Mors og fars historie', 'Slåttekar i himmelen' og den nyaste 'Bror din på prærien' dette året. Finfine bøker og store lytteopplevingar! Sistnemnde vart for meg den i særklasse beste norske boka utgitt i år.

F for Follett, Ken, - britisk forfattar f. 1949. Ein av mine gamle favorittar som eg har gjenoppdaga i 2015. Eg las mursteinane 'Stormenes tid - Katedralen' og 'Sverdet og korset' i 2015 og 'I all evighet' blir med meg over i 2016. Mørk middelalder, mystikk, dramatikk og erotikk.

G for Gutten til Gustav, - tittel på Leif GW Persson sin svært gode og djupt personlege sjølvbiografi.

H for hunden Hulda. - Sankt Bernhardstispa til advokat Svend Foyn er ein viktig bikarakter i bokserien til Jan Mehlum. Eg las tre av Mehlum sine kriminalromanar i 2015; 'Straffen', 'Din eneste venn' og 'Et hardt slag'.

I  for Instagram, - sosialt nettverk og fotodelingsteneste. Sigmund Falch har laga verdens fyrste Instagrambok; 'Falcheblikk'.

J for Johannes, - årets verste og mest seigliva antagonist. Eirik Husby Sæthers 'Lobotomisten' og 'Heksedoktoren' er velskrivne og blodige.

K for Kroken og Kolden, forfattarpar frå Lom som skriv om "stuttreiste mord". 'Død manns kiste' er tittelen på årets bok frå duoen.

L for Lydbok, innlest litterært verk. Gode stemmer og gode bøker gjer venting, reising og husarbeid meiningsfullt.

M for Mankell, Henning, - svensk forfattar (1948 - 2015). For fyrste gong vart det skrive ein nekrolog på denne bokbloggen.

N for Nansen, Fritjof, - norsk polfarar og oppdagar (1861 - 1930). Nansen er ein av dei som Ragnar Kvam fortel om i 'De fire store'.

O for for Dahl, Kjell Ola, - norsk forfattar f. 1958. Eg las romanane 'Lindeman & Sachs' og 'Lindemans Tivoli' samt kriminalromanen 'Kureren' i 2015. Sistnemnde vart årets Bragepris-vinnar i open klasse, som i år var krim.

P for Lemaitre, Pierre, - fransk forfattar f. 1956. Slo gjennom med spenningsromanen 'Alex' i år.

Q for Avdeling Q. Jussi Adler-Olsen gav i år ut 'Den grenseløse', bok nummer seks i serien om Carl, Assad og Rose i avdeling Q.

R for Randen, Rolf, - lensmann, hovudperson og gjennomgangsfigur i Rune Timberlid sine krimbøker. Årets Randen-bok Satans mor har handling frå Luster.

S for Salander, Lisbeth, - ein av hovudpersonane i Stieg Larssons Millenniumstrilogi, som i år var gjenskapt av David Lagercrantz i 'Det som ikke dreper oss'.

T for Terningkast, - vert gjerne definert som eit uttrykk for konklusjon av kritikk. Denne bloggen kjem til å halda fram med Terningkast i 2016.

U for Den ubehagelige sannheten, - tittel på debutboka til William Landay. Kan anbefala både denne og boka han slo gjennom med; 'Til Jacobs forsvar'. Krim for vidarekomne.

V for VIP-rommet, tittel på bok av Jens Lapidus. Eg har fått med meg både avslutninga av 'Stockholm noir'-trilogien og starten av den nye serien med denne.

W for Wiik, Øystein, - norsk operasangar, skodespelar, Stjernekamp-deltakar og krimforfattar f. 1956. Avsnitt nummer fem i serien om Tom Hartmann har tittelen 'Rekviem'. Stor underhaldning!

X for Goksøyr, Marte Wexelsen, - norsk samfunnsdebattant, skodespelar og forfattar f. 1982. Boka hennar 'Jeg vil leve' er interessant.

Y for Stenius, Yrsa, - finlandssvensk forfattar, journalist og biograf f. 1945. Eg las 'Tills vingen brister', ein biografi om Jussi Bjørling, i år. Bra bok.

Z for Zander, Joakim, -  svensk krimforfattar f. 1975. 'Svømmeren' er ei spennande ny bok frå denne forfattaren.

Æ er den 27. bokstaven i alfabetet.

Ø for Øen, Morten, - norsk forfattar og fotograf f. 1969. Ein person med same namn er hovudperson i ei av dei særaste bøkene eg har lest i år: 'Tellemarck'.

Å for Helvete åpent, - tittel på årets bok frå Gard Sveen. Ei ganske leseverdig bok, men med ein (for meg) dårleg avslutning.

------------------------------

.. Dette var eit lite utval av det eg las i 2015. Resten finn du her.

Ynskjer alle eit godt nytt leseår i 2016!