Viser innlegg med etiketten Thomas Enger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Thomas Enger. Vis alle innlegg

19. mars 2019

Vinterlesing: Norsk krim 2018

Nok eit krimsamleinnlegg: Tre kjappe omtalar av fjorårets norske.

Nullpunkt av Jørn Lier Horst og Thomas Enger

Lydbokforlaget 2018
Speletid 11.10
Lånt lydbok biblioteket


Verken Jørn Lier Horst eller Thomas Enger er mellom mine krimfavorittar. På ingen måte; Lier Horst sin krimhelt William Wisting er eg lei av for lenge sidan og Enger sin Henning Juul-serie, som byrja så lovande, enda for meg på ein utilfredsstillande måte. I utgangspunktet var eg såleis skeptisk til dette samarbeidet og til denne boka, men eg ville gjerne gi forfattarane ein ny sjanse. Nullpunkt er fyrste i ein planlagd serie.

Det opnar ganske friskt. Språket er enkelt og boka er greit komponert. Ein skjønnar at dette er ein slags seriemorder-thriller; ein sjanger som eg ofte likar. Etter kvart oppdagar ein likevel at plottet er så oppkonstruert, uverkeleg og lite truverdig at det går ut over den spenninga som forfattarane har prøvd å opparbeida. Hovudpersonane er (stereotypisk nok) ein middelaldrande politimann med ei fortid og ein ung kvinneleg journalist med private utfordringar. Etter kvart som eg nærmar meg slutten av boka merkar eg at det er verken spennande eller nifst, berre dumt. Helge Winther-Larsen gjer på si side ein god jobb som opplesar av lydboka.

Nullpunkt er enno ei av desse lettleste og lettgløymde krimbøkene. Jørn Lier Horst og Thomas Enger tilfører ingenting nytt med denne boka; eg hadde heile tida ei kjensle av at eg hadde lest alt saman før. Terningkast 3-.



Isbjørngåten av Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm 2018
349 sider
Lånt ebok eBokBib


Så over til noko heilt anna - og til ein forfattar som faktisk har tilført noko nytt innan norsk krimlitteratur. Med serien om K2 og Patricia har Lahlum laga eit eige og "nytt" univers, med ein heilt eigen skrivestil og med røter i den klassiske kriminallitteraturen. Eg tykkjer han har lukkast godt. At han er litt "ufrivillig morosam" av og til er berre sjarmerande.

Isbjørngåten handlar om to ulike forsvinningar/ kidnappingar med omlag 40 års mellomrom. I 1973, i romanen si notid, vert ein tenåring meldt sakna. Det viser seg at guten sin biologiske far er ein rik og mektig mann - og at han har opplevd å mista ein son tidlegare. Er det ein samanheng mellom hendingane eller er det to ulike saker? Det er berre eitt av dei spørsmåla som Kolbjørn K2 Kristiansen må finna svar på. Saka vert lenge halden hemmeleg, men etter kvart må K2 ty til både media og til hjelparen Patricia.

Dette er bok nummer åtte i serien, men alle bøkene er frittståande og ein treng ikkje nødvendigvis lesa dei kronologisk. Isbjørngåten er ikkje superspennande, men anbefalast til alle som har sans for eit skikkeleg gammaldags kriminalmysterium. Terningkast 4.


Paradisets hjerte av Roar Sørensen

Asiaforlaget 2018
Lånt ebok eBokBib

Bokserien om Stingo er skikkeleg bra. Både Magellans kors, Smertens aveny og Mørkets blod ga meg gode leseopplevingar - så dette er bøker som fortener meir merksemd og fleire lesarar. Den forrige boka var mørk, dyster og voldsom. Denne nye er heilt annleis - noko som også kjem tydeleg fram av coverbileta. Med Paradisets hjerte har forfattaren "leika seg"; dette er ei sprudlande og lettlest forteljing, meir som ein krimkomedie. Boka står seg fint åleine og ein må ikkje lesa dei føregåande før denne. Ho er velskriven og velkomponert og byr på opptil fleire overraskingar undervegs.

Handlinga er lagt til eit norsk miljø på Filippinene, og forteljinga startar med at Stingo er vitne til eit tilsynelatande naturleg dødsfall. Det skal imidlertid visa seg at det er enkelte uklare omstendigheiter - og ekspolitietterforskar Stingo får i oppdrag å finna ut kva som egentleg har skjedd. Oppdraget vert farefullt og utfordrande på mange måtar.

Paradisets hjerte er ein underhaldande og befriande "unorsk" actionkrim. Sørensen skriv med engasjement og krydrar historia med vittige metaforar og gode person- og miljøskildringar. Men bak den tøffe humoren og sarkasmen kan ein finna alvor, realisme og aktuell tematikk. Eg gir terningkast 4+. 

3. desember 2015

Bokomtale: Banesår av Thomas Enger

Lydbokforlaget 2015
Speletid 8:56
Opplesar Christoffer Staib
Kjelde: Lytteeksemplar


Thomas Enger har endeleg fullført serien om journalisten Henning Juul. Då eg las den fyrste boka Skinndød for nokre år sidan vart eg begeistra og imponert; debutromanen baud på, trass i enkelte logiske bristar og mange klisjéar, ei skikkeleg spennande historie som gav meirsmak og forventningar om framtidige gode leseopplevingar.
Dessverre vart ikkje desse forventningane innfridde. Bok nummer to Fantomsmerte var brukbar, men eg likte ikkje så godt verken Blodtåke eller Våpenskjold. Likevel; når ein fyrst har starta på ein serie, må ein sjå korleis det heile vert rulla opp og avslutta. Difor måtte eg lesa Banesår også, men før eg starta lyttinga av denne lydboka var forventningane mine skrudd ned - mange hakk.

Den raude tråden og hovudplottet i serien er Henning Juul si private tragedie: Jakta på kven som sto bak og kva som egentleg hende då huset til familien vart påtent, sonen mista livet og Henning sjølv vart hardt skada. Denne hendinga fann stad før Skinndød. Etter kvart er det blitt fleire bihistoriar, utallige trådar og innfløkte intrigar - og forfattaren sitt forsøk på forklaringar og å løysa opp litt i flokene i starten av denne boka er ikkje spesielt vellukka.

Boka er ujamn når det gjeld tempo og spenningsnivå. Enkelte kapitlar har brukbart driv, men så fell tempoet att der forfattaren kjem med uvesentlege detaljar og hendingar. Prologen er uhyre dramatisk, med eit blikk inn i framtida og avslutninga av det heile: Henning er i livsfare. Igjen. For han har faktisk vore utsett for utallige drapsforsøk gjennom fire bøker før - så då vert det uspennande - og eg gir litt blaffen, for eg vil jo berre bli ferdig med historia. Undervegs kjenner eg at eg er litt spent på korleis det går til slutt. Men berre litt.

Karakteren Henning Juul er, om ikkje ein truverdig karakter, så i alle fall ein samansett person. Resten av persongalleriet deriomot; dei kunne like godt vore pappfigurar, så eindimensjonale er dei. Stereotype karakterar og personar som "manglar" karaktertrekk er ekstremt kjedelege å lesa om.

Det beste eg kan sei om Banesår er at Christoffer Staib gjer ein god jobb som opplesar av lydboka. Han har ei behageleg stemme og les med akkurat passe engasjement.
Terningen landar på tre - og den tre'aren er svak. Eg føler at eg har kasta vekk tid på ein bokserie som ikkje held mål. Idéen til bøkene var sikkert god, men det virkar som om prosjektet vart for ambisiøst og at plottet vart altfor innvikla og uhandterleg undervegs.

Andre bloggmeiningar:
Tine
Ritaleser
- som begge er betydeleg meir nøgd med boka/bøkene enn meg. Sjølv kan eg ikkje anbefala denne serien, men altså; meiningane er delte.

1. november 2014

Oppsummering oktober

Påbyrja i september, fullført i oktober:
Aslak Nore - Oslo Noir - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Gert Nygårdshaug - Nøkkelmakeren - Norsk roman - Kjøpt ebok http://gertnyg.com/ebok/

Lest i oktober:
Kerstin Ekmann - Guds barmhjertighet - Svensk roman - Papirbok lånt av mor
Trude Teige - Jenta som sluttet å snakke - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Lars Mæhle - Linnés dystre lærdom - Norsk krim - Leseeksemplar frå Samlaget
Kerstin Ekman - Morgen kommer - Svensk roman - Papirbok lånt av mor
Thomas Enger - Våpenskjold - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Romain Puértolas - Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap - lånt ebok (avbraut)
Lene Kaaberbøl - Det levende kjød - Dansk historisk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Gunnar Staalesen - Ingen er så trygg i fare - Norsk krim - Papirbok lånt av mor
Haruki Murakami - Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår - Japansk roman - Lydbok lånt på biblioteket
Olav W. Rokseth - Broren - Norsk krim - Lytteeksemplar frå Lydbokforlaget
Malala Yousafzai - Jeg er Malala - biografi/dokumentar - Lånt ebok

Påbyrja i oktober, fullførast i november:
Kerstin Ekman - Skrapelodd - Svensk roman - Papirbok lånt av mor
Carl Frode Tiller - Innsirkling 3 - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket


Månadens beste leseoppleving:
Vargskinnet-trilogien av Kerstin Ekman (Ikkje heilt fullført i skrivande stund, omtale kjem seinare)

Månadens nedtur:
Murakami. Ikkje så magisk som forventa.

15. oktober 2014

Bokomtale: Våpenskjold av Thomas Enger

Lydbokforlaget 2014
Speletid: 10:26
Opplesar: Christoffer Staib

Kjelde: Lytteeksemplar

Dette er ei brukbar bok - dersom ein klarar å oversjå/overhøyra alle språkblomstrane og klisjéane. For meg vart ikkje Våpenskjold så god leseoppleving. Eg vart - etter kvart som eg lytta - meir opptatt av det pinleg dårlege språket og den elendige språkvasken enn innhaldet i boka. Her har forfattar/forleggar/redaktør gjort ein for dårleg jobb, rett og slett.
Eg likte veldig godt starten på serien om journalisten Henning Juul. Den fyrste boka Skinndød var god på så mange måtar; svært spennande, interessant plott og godt komponert. Eg likte også bok nummer to Fantomsmerte, men med Blodtåke starta nedturen - og denne held fram i Våpenskjold.

Henning Juul sin personlege tragedie er den sentrale raude tråden og det bærande elementet i bokserien. I denne fjerde boka jaktar han vidare på kven som sto bak og kva som egentleg hende då huset til familien vart påtent, sonen mista livet og Henning sjølv vart hardt skada.

Parallellt jobbar ekskona og Aftenposten-journalisten Nora med ei forsvinningssak. Nora vert personleg engasjert og involvert sidan ho var studievenninne med den sakna. Det handlar om ein steinrik familie med våpenskjold og mange mørke hemmelegheiter og der engasjementet og den journalistiske gravinga fører Nora opp i utfordrande og farlege situasjonar. Og så viser deg seg då, til slutt, at Henning sine undersøkingar og Nora si sak heng saman...
Som eit ekstra "krydder" i handlinga er Nora blitt gravid med Henning sin kollega og rival Iver. Det heile blir liksom-dramatisk, liksom-utfordrande og såpeopera-aktig.

Eg trur serien hadde vorte betre dersom forfattaren ikkje hadde vore fullt så ambisiøs. Det hadde vore nok med to bøker liksom. For både Blodtåke og Våpenskjold inneheld fantastisk mykje unyttig og uvesentleg fyllstoff; det er ikkje spennande å lesa om trivialitetar som innkjøp av mat, toalettbesøk og dusjing. Eventuelt burde forfattaren ha teke seg betre tid. Tid til å byggja opp truverdige karakterar og ei gjennomarbeida forteljing. Den einaste karakteren som det går an å tru på er Henning Juul sjølv, - og han er eg i ferd med å bli lei av.

Grunna alt det som irriterte meg medan eg lytta, heldt eg på å gje boka karakteren 2, men avslutninga er såpass lovande at eg likevel konkluderer med (ein svak) terningkast 3.
Trass i at eg vart skuffa over Våpenskjold kjem eg nok til å lesa den femte og siste boka i serien når den kjem ut. Forfattaren har klart å få meg såpass interessert at eg må sjå korleis det går med stakkars Henning Juul til slutt.
Christoffer Staib gjer ein heilt grei jobb som opplesar av denne og dei andre lydbøkene i serien.
Takk til Lydbokforlaget for lytteeksemplar.

31. mai 2013

Oppsummering mai


Påbyrja i april, fullført i mai
Erica Jong (red.) - Sukker i skålen - Novellesamling - Papirbok fått frå Juritzen forlag
Gillian Flynn - Mørke rom - Amerikansk spenning - Kjøpt papirbok 


Lest i mai

Haruki Murakami - 1Q84 bok 3 - Roman - Lydbok lånt på biblioteket 
Karin Alvtegen - Svik - Svensk krim - Papirbok lånt av mor
Jerker Eriksson og Håkan Sundquist - Hungerilden - Svensk krim - Kjøpt pocketbok
Mikael Niemi - Fallvann - Svensk roman - Kjøpt lydbok
Levi Henriksen - Snø vil falle over snø som har falt - Norsk roman - Papirbok lånt av mor

Thomas Enger - Blodtåke - Norsk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Arne Dahl - Skjulte dyp - Svensk krim - Kjøpt pocketbok
Ingelin Røssland - Kirsebærsnø - Norsk roman - Papirbok lånt på biblioteket
Birger Baug - Straff - Norsk krim - Papirbok lånt av mor
Birger Baug - Paradis tapt - Norsk krim - Papirbok lånt av mor

Skjermdump: Bokelskere.no
Påbyrja i mai, fullførast i juni
Sommerperler 2013 - Novellesamling - Papirbok fått frå Juritzen forlag
Gillian Flynn - Flink pike - Amerikansk thriller - Digikort lånt på biblioteket

Påbyrja, ikkje fullført
Helene Uri - Kjerringer - Norsk roman - Lydbok lånt på biblioteket 

Du finn ein oversikt over andre bokbloggarar sine oppsummeringar for mai hos anettesbokboble

27. mai 2013

Bokomtale: Blodtåke av Thomas Enger


Lydbokforlaget 2013
Opplesar: Christoffer Staib
Speletid: 9 t 50 min

Blodtåke er den tredje boka (av seks) i serien med den brannskadde journalisten Henning Juul i hovudrolla. I fyrste bok vart me kjende med den tragiske bakgrunnen hans; etter ein påsett brann der sonen Jonas omkom, er Henning skada både inni og utanpå. Men han har kjempa seg attende til eit tilnærma normalt arbeidsliv som krimreporter i ei nettavis.

Blodtåke I denne boka handlar det om
 - Trine Juul-Osmundsen, justisminister og Henning Juul si syster, som vert beskulda for seksuell trakassering mot ein ung mannleg partikollega. Hysteriet er eit faktum når heile medieverda går inn i blodtåka.
  - Ei eldre kvinne vert brutalt drept og skjenda på ein sjukeheim. Kort tid etter vert ei yngre kvinne funnen drepen i heimen sin. Etterforskarane mistenkjer ein samanheng og at den skuldige har vore ute etter hemn.
  - Henning Juul rapporterer om sakene og etterforskar på eiga hand. Samstundes føler han at han lyt engasjera seg i saka om systera Trine, sjølv om dei ikkje har hatt kontakt på årevis.

Blodtåke er utan dei store overraskingane og ikkje så intenst spennande. Eg opplevde det meste av handlinga som liksomdramatisk. Den fyrste boka i serien, Skinndød, vart eg veldig begeistra for, men oppfølgjaren Fantomsmerte var litt nedtur for meg. Dessverre ser nedturen til å fortsetja, - for eg ser på Blodtåke som den svakaste hittil. Likevel kjem eg truleg til å lesa dei neste bøkene i serien, fordi eg er spent på korleis forfattaren kjem til å nøsta opp i hovudplottet; Henning Juul si private tragedie.

Eg har lytta til lydboka, - Christoffer Staib gjer ein OK jobb som opplesar. Blodtåke er ei heilt grei krimbok, godt komponert med ei hovudhistorie og fleire parallelle historiar. Men historia er for lite spennande og løysinga for enkel. Konkluderer med ein svak firar på terningen.