Viser innlegg med etiketten Hans Rosenfeldt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hans Rosenfeldt. Vis alle innlegg

31. mars 2026

Oppsummering mars 26

Påbyrja i februar, fullført i mars:
Hans Rosenfeldt - Høstebarn (Hannah Wester #2) - Svensk krim - Lånt ebok BookBites 
Sara Strömberg - Sot (Vera Bergström #4) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites 

Påbyrja i februar, fullførast i april:
Åsta Holth - Finnskog-trilogien - Norsk - Roman(ar) - Papirbok fått i gåve

Lese i mars:
Arne Dahl - Underverkene (Nova-serien #2) - Svensk krim - Lånt ebok BookBites 
C.J. Tudor - En glipe av mørke - Britisk krim-/grøssar-novellesamling - Lyd Storytel
Christoffer Carlsson - Levende og døde (Hallandsviten #3) - Svensk krim - Lånt ebok BookBites 
Peter Swanson - Tre er en for mye - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Viveca Sten - Offermakeren (Mordene i Åre #1) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites 
Bernard Minier - De utslettede (Luica Guerro #2) - Fransk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i mars, fullførast i april:
David Lagercrantz - Memoria (Rekke og Vargas #2) - Svensk krim - Lyd Storytel 
Martin Baldysz - Stille grender - Norsk krim - Lånt ebok BookBites


4 lyd, 3 ebøker, 1 papir
6 lånt, 2 abonnement
8 krim, av dei 1 noveller
5 svenske, 1 amerikansk, 1 fransk, 1 britisk
Nye forfattarar: (Holth)

I tillegg til dei åtte bøkene på biletet over har eg lese fyrste del av Finnskog-trilogien, Kornet og freden; ei interessant og gripande forteljing. 
Det vil sei at eg har lese litt anna enn krim og spenning denne månaden.

Eg les ikkje mykje innan grøssar-/skrekksjangeren lenger (las for mykje Stephen King då eg var ung), men grøssarnoveller er OK. C.J. Tudor (best kjent for Krittmannen) er ein forfattar som er kreativ, skriv godt og som beherskar det korte formatet. 'En glipe av mørke' kan anbefalast om du likar slikt. 

Peter Swanson skriv underhaldande spenningsromanar med finurlege plott og overraskande vendingar. 'Tre er en for mye' er ein frittståande oppfølgjar til De som fortjener det.

Når det gjeld dei svenske krimromanane viser eg til samleomtalen om fire av dei. Den femte eg las i mars er den fyrste i serien 'Mordene i Åre' - og eg trur eg stoppar med 'Offermakeren'. Eg har liksom lese boka før, det vil sei at både karakterar, handling og oppbygging liknar altfor mykje på andre bøker. Viveca Sten sine bøker og seriar er for meg uforståeleg populære. Men så har eg ikkje lese meir enn ei bok av henne tidlegare, ei av bøkene i Sandhamn-serien som eg ga terningkast 2.

Siste dag i månaden las eg ut 'De utslettede'; ein fascinerande og spennande politikrim med innslag av både grøss, filosofi og samfunns- og mediakritikk. Same dag har eg starta på 'Stille grender', og knapt før eg sette i gang med å lesa har eg fått fleire overraskingar: Eg var ikkje klar over at forfattaren er norsk, at boka er skriven på nynorsk og heller ikkje at det er ein historisk kriminalroman - så dette skal bli spennande og interessant. 

Påskekrim betyr for meg krimbøker og ikkje krimseriar og -filmar. Eg har slukt alle Harry Hole-bøkene etter kvart som dei har komme ut, men har ingen planar om å sjå TV-serien. Heller ikkje 'Mord i Sogn' fristar, sjølv om denne er innspelt så og sei i nabolaget mitt. Eg har sett bilete av vedkommande som spelar Ole Vik i serien - og han har ikkje noko likskap med den Ole eg har sett føre meg. Så det som passar meg best er Jørgen Jæger sine bøker. 

Fortsatt god påske!

29. mars 2026

Vårlesing: Svensk kvalitetskrim

På leit etter påskekrimtips? Glad i svensk krim og nordic noir? Då kan eg anbefala bøkene nedanfor.


Høstebarn av Hans Rosenfeldt
Cappelen Damm 2026
380 sider
Lånt ebok BookBites

Dette er ei bok eg har venta på lenge, heilt sidan eg las Ulvesommer i 2021. Høstebarn er framhald av den boka og me møter mange av dei same karakterane. Hovudperson og protagonist er Hannah Wester, som i byrjinga av denne forteljinga er tilbake på jobb som politietterforskar etter å ha vore fråverande ei tid etter dei dramatiske og tragiske hendingane i fyrste bok. Handlinga er lagt til Haparanda, ein by inst i Bottenviken, på grensa mellom Sverige og Finland.

Lesaren får følgja fleire ulike personar i eigne kapittel, noko som bidreg til både tempo, framdrift og spenning. Ein vert umiddelbart dregen inn i handlinga, då dei fyrste me møter er to desperate høggravide kvinner som er på flukt frå - kva? kven? 

Trafficing, menneskehandel og mafiaverksemd er stikkord for handlinga. Det handlar om korleis enkeltmenneske vert grovt utnytta for at andre skal få oppfylt sine draumar. Det er pengane som rår, kynisk og brutalt, og enkelte gjer alt for å skjula sanninga. 

Eg håpar det ikkje går nye fem år før neste bok kjem! Høstebarn er ei sterk, mørk og velskriven forteljing som verkeleg kan anbefalast. Terningkast 5.


Underverkene av Arne Dahl
Cappelen Damm 2026
383 sider
Lånt ebok BookBites

Ein morgon vert det oppdaga at nokon har plassert ein skulptur på Skinnarviksberget i Stockholm. Skulpturen er ein kopi av Zevsstatuen, ein av dei sju underverka i antikken. Inni statuen vert det funne eit lik. Kort tid etter vert eit nytt underverk funne, som også har "noko ekstra". 

Kven er ofra? Kjem det til å dukka opp fleire kopi av antikke kunstverk? Korleis stoppa mordaren/kunstnaren? Det er ei komplisert sak for Eva Nyman og resten av Nova-gruppen. Spora fører både til kunst- og gatekunstmiljø og til narkotika- og internasjonal kriminalitet. 

Underverkene er framhald av I sirkelens sentrum som kom ut i fjor. Forventningane mine var sjølvsagt høge, og dei vart i stor grad innfridde. Plottet er originalt og ganske komplisert, "befolka" med mange interessante karakterar og er svært fascinerande lesing. Om ein aksepterer enkelte usannsynlege og lite truverdige hendingar, er boka ein sidevendar med herleg krypande uhygge. 

Som serien om A-gruppen handlar denne nye serien om eit politikollektiv, men eg føler at eg ikkje er blitt skikkeleg "kjent med" deltakarane enno. Likevel - dette er ei særdeles velskriven bok som fortener eit terningkast 5.


Levende og døde av Christoffer Carlsson
Gyldendal 2024
406 sider
Lånt ebok BookBites

Etter ein springande og litt forvirrande start vart dette ei svært bra leseoppleving. Levende og døde er nummer tre i serien som vert kalla Hallandsviten, og bok nummer fire (En liten dråpe blod) har nyleg komme ut på norsk. Bøkene er frittståande og serien ukronologisk, og eg ser fram til å lesa både den nye og dei to føregåande (Jærtegn, Brenn meg en sol), for dette er veldig bra!  

Handlinga går føre seg på to ulike tidsplan og er lagt til den vesle bygda Skavböke, ikkje så langt frå Halmstad. Både enkeltpersonar, familiar og lokalsamfunn er prega av ei tragisk hending som fann stad i 1999. Ungdommane som var involverte den gongen er blitt godt vaksne og etablerte, og alt blir rippa opp i på nytt når det skjer ei ny tragedie. Kva har skjedd? Kven veit? Kvifor enda politietterforskinga på ein uklar måte i 1999? Kvifor er det så mykje som vert halde skjult? 

Levende og døde er skriven på ein lågmælt og stemningsfull måte, men er slett ikkje utan dramatikk. Terningkast 5-.


Sot av Sara Strömberg
Kagge 2026
Speletid 13:00
Lånt lydbok BookBites

Avslutningsvis; endå ein bygdekrim, og denne gongen befinn me oss i området Åre - Storlien i Jämtland. Fjerde del i serien om journalisten Vera Bergström er velskriven og ganske så spennande. Vera sjølv er ei dame på 60+, og ho er både kul og interessant - men også irriterande til tider. 

Parallelt med Vera si gransking av ei pågåande kriminalsak, får me møta ein psykolog som har litt av kvart å stri med. Lesaren blir ikkje så veldig overraska når det etter kvart viser seg at sakene heng saman. Persongalleriet er oversiktleg og forteljarstemmene tydelege, så denne egnar seg fint som lydbok. Opplesar Ane Dahl Torp les litt seint, men med akkurat passe engasjement. 

Sot er litt for lang, men er ein lettlest og trevlig deckare som kan passa bra som påskelektyre. Hadde boka vore 50-100 sider kortare ville eg gitt ein prikk til på terningen.
Eg landar på terningkast 4+.

30. januar 2024

Vinterlesing: Svensk og dansk seriekrim

Korleis skal ei krimbok avsluttast? 
Med happy ending? Med ein open slutt der lesaren kan tenkja vidare på korleis det går? Med ein pirrande cliffhanger? Med ei grundig oppsummering der alle involverte og mistenkte er samla i biblioteket? Eller - er det slik at alle forteljingar MÅ vera grundig forklart og avslutta?

Slike tankar får eg av og til - og eg har ikkje noko fasitsvar. Me som les krim er like ulike som andre folk og smaken er som kjent som baken. Eg likar ikkje overforklaringar - men eg likar heller ikkje at avslutninga kjem altfor brått på. For meg er det vesentleg at det ikkje heng att (for mange) lause trådar og at oppklaringa/avslutninga ikkje er altfor lang og detaljert. Ei dårleg avslutning kan faktisk gjera ei elles god bok - dårleg. 
Nedanfor finn du eksempel på bøker med både gode og mindre gode avslutningar.

Denne samleomtalen startar med eit dansk innslag.

Den nittende øya av Thomas Bagger

Vigmostad Bjørke 2023
Speletid 11:19
Lånt lydbok BookBites

Her snakkar me krim etter min smak: Det er mørkt, skummelt, blodig og uforutsigbart. I del to i serien om spesialagentane Lucas Stage og David Flugt i Task Force 14, er det Lucas som er fokus. Han deler forteljarstemme med kriminalteknikaren Sidsel Jensen. 

Handlinga er lagt til Færøyane der det har skjedd eit uhyggeleg massedrap. Fire prestar er funne drepne inne i sakristiet i ei kyrkje i ei lita bygd. Lucas vert sendt avgarde saman med Sidsel for å bistå det lokale politiet. Saka ser ut som eit rituelt kollektivt sjølvmord, men enkelte ting tyder på at det ikkje er slik. Likevel er det er ingen teikn eller spor om at nokon utanfrå har utført drapa. Og kvifor er det slike ubegripelege mengder med blod?

Sidan Sidsel vaks opp på Færøyane skulle ein tru at ho hadde betre grunnlag for å kommunisera med lokalbefolkninga. Slik er det ikkje, og etter kvart får me vita kvifor ho har bytta namn og kvifor ho ikkje lenger har kontakt med familien sin.
Parallelt med drapssaka får me Lucas si historie. Om ein tøff barndom på institusjon i Polen og at han vart adoptert til ein dansk familie som 12-åring. Det er ikkje tilfeldig at Lucas er blitt så eksentrisk som han har blitt.

Avslutninga av Den nittende øya er sjokkerande; her skjer ein brutal plottvist og ei omdreiing av historia som eg absolutt ikkje såg komma. Eg veit at andre har reagert negativt på dette, men sjølv set eg pris på slikt overraskingar. 

Opplesar Trond Heien si låge og intense stemme passar utruleg godt til stemninga i boka. 
Terningkast 5.


Så over til svenskane.


Skylden man bærer av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt 

Aschehoug 2023
Speletid 10:46
Lånt lydbok BookBites

Dette er ein av mine favorittseriar: Velskrive, gode plott, god oppbygging, overraskingar, spenning og særdeles interessante karakterar. I den 8. og mest truleg siste boka i serien om Sebastian Bergman samlast trådar frå dei tidlegare bøkene. Bokserien må lesast kronologisk.

Kriminalpsykolog Sebastian viser seg frå ei meir sympatisk side enn han har gjort tidlegare. Tidlegare har han "trakka på" folk og deira kjensler og haldningar, både privat og profesjonellt. No vil han gjerne framstå som respektabel og seriøs, men motivet for dette er mest for å halda ein god relasjon til dotter Vanja og barnebarnet. Nok ein gong vert han involvert i ei drapssak, sjølv om han egentleg ikkje er ønska av medarbeidarane i Riksmord. Men den aktuelle gjerningspersonen har lagt igjen spor som bortimot "ropar" etter Sebastian. Det vert etter kvart klart at det truleg er ein copycat som er på ferde; mordaren kopierar tidlegare saker som Sebastian har vore involvert i. 

I ein annan handlingstråd møter me Cathy Cunningham. Far hennar Tom var ein gong Sebastian sin pasient og ven. No er han død, og ein av dei siste ønska han hadde var at Cathy og Sebastian skulle møtast. Kvifor det? Det viser seg at nesten alt Tom har fortalt til Sebastian er løgn. Kva kan vera motivet for det?

Boka er elles svært handlingsrik og interessant og eg likte ho veldig godt. Eg hadde faktisk "sikta meg inn" på ein 6'ar, men så er det avslutninga då.. Er det ein cliffhanger til ei eventuell framtidig bok? Eller er det meininga at det skal vera ein så open slutt? Dersom det kjem eit framhald av serien er det faktisk ei glimrande avslutning, elles er det ikkje det. Meiner eg.

Lydboka er (som alltid) veldig bra opplest av Ivar Nergaard. 
Terningkast 5.


Mirage av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus

Bonnier norsk forlag 2023
Speletid 11:19
Lånt lydbok BookBites

Den tredje og ganske heilt sikkert siste boka om Mina Dabiri og Vincent Walder. 

Stemninga i etterforskarsgruppa har endra seg etter hendingane som fann stad i forrige bok. Handlinga er lagt til desember og jul, men det blir lagt ein dempar på julestemninga når det vert funne fleire samlingar med menneskebein i ein tunnel. Avdelingsleiar Mina tek igjen kontakt med mentalisten Vincent sidan dei ikkje kjem nokon veg i etterforskinga.

I ein annan tråd møter me justisministeren som vert trua på livet. Han er "tilfeldigvis" Mina sin eks-mann. Kven er det som er ute etter han - og familien hans? Vincent har også motteke truslar, og han slit dessutan både med familien og med karrieren som mentalist. Som i Sebastian Bergman-serien vert ein kjend med ei heil etterforskargruppe, der alle har sine private utfordringar i tillegg til sjølve jobben. I dei to fyrste bøkene tok privatlivet - spesielt Mina og Vincent sine tvangshandlingar - for stor plass, i denne boka er det ikkje så utbrodert.

Forfattarane "gir seg på topp" i og med at dette er den beste boka i serien. Mirage er underhaldande, svært spennande og har mange uventa bihistoriar og vendingar.
Men.
Eg er ikkje nøgd med avslutninga. Den blir rett og slett for søkt og eg føler meg litt "snytt" med ei slik sær forklaring.

Opplesar Anne Ryg les tydeleg, men seint. Eg set pris på at det er høve til å justera hastigheiten i appen.
Terningkast 4+.

Stormberget av Liza Marklund

Cappelen Damm 2024
268 sider
Lånt ebok BookBites

Den tredje og siste i Polarsirkel-serien, dei andre er Polarsirkelen og Kallmyren. Det er ein krimserie dette, men denne avsluttande boka er like mykje ei familiekrønike og/eller familedrama. 

Sjølve krimgåta startar med eit likfunn i ei myr. DNA-analyse viser at vedkommande er ein nær slektning av Wiking Stormberg. 

Wiking er ein svært sympatisk protagonist. Han har - og har hatt - sine utfordringar, og det kan ein trygt sei at forfedrene og -mødrene hans òg har hatt.
I notid er Karin, mor til Wiking, død. I samband med opprydding etter henne kjem mange hemmelegheiter til overflata. Wiking oppdagar at det er mykje han ikkje veit om sitt eige opphav. 

I tilbakeblikk får ein historia om Karin og familien. Dessutan får me historia om Stenträsk og omegn, om alle naturinngrepa som dei store vasskraftutbyggingane på 1950- og 60-talet førte med seg. Om små samfunn som vart sett under vatn, om nye samfunn som vart til i samband med arbeidet, om at dei same samfunna deretter vart fråflytta. Og om oppvekst i eit slikt omskifteleg miljø. 

Stormberget er både velskriven, interessant og spennande - men også her reagerer eg på avslutninga. Kvifor så oppramsande og brått? Fann forfattaren plutseleg ut at boka var lang nok?
Terningkast 4.

7. september 2021

Sommarlesing: Svensk krim

Skippertak-samleomtalane held fram. Fellesnemnaren i dette innlegget er at dei er fyrste bok i serie. Og at alle er svenske.

Nattsangeren av Johanna Mo
Aschehoug 2021
443 sider
Lånt papirbok privat

Startar tregt og held fram nesten like tregt, så ein sidevendar er ikkje dette. Men - tematikken er interessant. Her handlar det mykje om pårørande sin situasjon. Pårørande til offer, pårørande til gjerningspersonar. Familiar og lokalsamfunn som vert merkte og splitta for alltid. Om gamle oppklarte kriminalsaker som kanskje ikkje fekk den rette løysinga likevel.

Handlinga er lagt til Öland og Kalmar; eit spesielt/mystisk öppet landskap som enkelte av oss kjenner att frå tidlegare krimbøker (Ölandskvartetten av Johan Theorin).
Boka er lettlest, men omstendeleg, gjentakande og overforklarande - noko som skapar irritasjon undervegs. Likevel - eg ser at det er potensiale her. Ser ikkje vekk frå at eg kjem til å lesa neste bok.
Terningkast 3+.

Ulvesommer av Hans Rosenfeldt
Cappelen Damm 2020
Speletid 10:26
Lydbok Storytel

Den fyrste (og førebels einaste) boka i (det som skal bli) Haparanda-serien er veldig bra. Rosenfeldt er ein røynd (med)forfattar og serieskapar (Sebastian Bergman-serien, Broen) og har ved fleire høve synt at han er dyktig til å skildra både folk og hendingar med innsikt og engasjement. 
Ulvesommer har driv, er velskriven og byr på interessante omgjevnader. Vidare finn ein truverdige hovudpersonar, underliggjande spenning og eit originalt (dog tydeleg oppkonstruert) plott. Boka er ein blanding av thriller, politiroman og noir. Eg ser fram til neste bok!
Terningkast 5.

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein
Gyldendal 2018
533 sider
Lånt papirbok privat

Den sentrale handlinga er også her lagt utanfor allfarveg; på ei tåkete øy. Altså Tåkøy. Utgangspunkt for historia er forfattaren sine eigne erfaringar som medlem i ei sær sekt. 

Lettlest og slett ikkje uspennande, men så skravlete og omstendeleg at denne lesaren vart lei av det heile. Eg finn det dessutan lite truverdig at sektmedlemmer, uansett kor hjernevaska dei er, finn seg i alt det som desse folka gjer. Men kven veit?
Uansett: Eg kjem neppe til å lesa meir av denne serien.
Terningkast 3.
Forsvunnet av Tina Frennstedt
Vigmostad Bjørke 2020
Speletid 12:06
Lydbok Storytel

Fyrsteinntrykket er veldig bra. Basert på denne boka vert dette ein leseverdig serie. Det handlar om kalde saker og det er jo noko som fengar. I både fiktive og verkelege saker er me kjende med at analyseverktøy og teknologi endrar/forbetrar seg slik at gamle uløyste mysterium kan få ei løysing. 

Handlinga byggjer på verkelege hendingar. Boka er grundig, gjennomarbeida og passe intrikat. Persongalleriet er truverdig og hovudpersonen er eit særdeles interessant bekjentskap.
Terningkast 4+.

2. august 2021

Oppsummering juli 21

Påbyrja i juni, fullført i juli:
Agnes Matre - Uvigslet jord - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Roy Jacobsen - Bare en mor - Norsk roman - Lånt lydbok BookBites

Lest i juli:
Mariette Lindstein - Sekten på Tåkøy - Svensk krim - Lånt papirbok privat
Frode Grytten - Gut, jente, juni, juli - Novellesamling - Lånt ebok BookBites
Richard Herrmann - Fotball - den alvorlige leken - Dokumentar/fotballhistorie - Lyd Storytel
Ingrid Bjørnov - Herfra til hektene - Kåseri/humor - Lyd Storytel
Hans Rosenfeldt - Ulvesommer - Svensk krim - Lyd Storytel
Jaran Damman - Mørkets ansikt - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Kurt Aust - Hjemsøkt - Historisk krim - Lånt ebok BookBites
Lars Kepler - Hypnotisøren (Black edition) - Svensk krim - Lyd Storytel [gjenlesing]
Helene Uri - Hoppe etter ruccola - Norsk fakta/dok. - Lyd Storytel
Jørgen Jæger - Det sorte fåret - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i juli, fullførast i august:
Simon Stranger - Leksikon om  lys og mørke - Norsk roman - Lyd Storytel
Bernard Minier - Konfirmanten - Fransk krim - Lånt papirbok privat
John Harvey - I skuddlinjen - Britisk krim - Lånt ebok BookBites


6 lyd, 3 papir, 3 ebøker
7 lånt, 5 abonnement
6 krim, 1 historisk krim, 1 historisk roman, 1 novellesamling, 3 dokumentarar
9 norske, 3 svenske
8 menn, 4 kvinner
"Nye" forfattarar: Lindstein, Damman

Jammen vart det ein heil del lesing i feriemånaden juli. Dessutan brukbart variert til denne lesaren å vera, men som vanleg vart det mest krim. 

Bokomtalar er eg veldig bakpå med, men eg er i gang med ein omtale og har planlagt minst ein samleomtale. Desse vert publisert når dei er klare. Her kjem nokre korte stikkord for julibøkene mine:

 - Fotball - den alvorlige leken: Fantastisk oppladning til EM-finalen, som England dessverre tapte.
 - Bare en mor: Nytt avsnitt i forteljinga om Ingrid frå Barrøy, og på nytt vart eg fengsla av handlinga og forteljarmåten.
 - Ulvesommer: Veldig bra frå "halvparten av Hjorth og Rosenfeldt". Interessant og variert persongalleri og godt driv.
 - Hypnotisøren: Gjenlesing av suksessen frå 2010. Dette skal vera ein forbetra versjon, men etter 10 år har ein gløymt mykje, så eg la nok ikkje merke til endringane. Ikkje like sjokkerande no som den gongen, likevel ein solid 5'ar.
 - Hjemsøkt: Fantastisk velskriven historisk krim, men eg forsto ikkje alt av avslutninga/oppklaringa.
 - Gut, jente, juni, juli: Super sommarlesing, Frode Grytten er ein favoritt-novellist.
 - Uvigslet jord: Matre skriv godt og eg anbefalar gjerne denne serien. Men trivialitetar og overforklaringar trekker ned. 
 - Hoppe etter ruccola: Humoristisk og interessant om språk.
 - Herfra til hektene: Humoristisk og typisk "bjørnovsk" om - livet.
 - Sekten på Tåkøy: Tildels spennande historie, men det blir dradd litt langt. Og boka er for lang.
 - Mørkets ansikt: Bra til å vera debut, men for dårleg driv og for lite spenning. Eg vart aldri engasjert.
 - Det sorte fåret: "Bok 0" i Ole Vik-serien som ingen ville gi ut. Det kan eg skjønna, den burde blitt verande i skrivebordskuffa. Denne er altfor enkel, utan spenning og svært forutsigbar.