Viser innlegg med etiketten Jan Guillou. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jan Guillou. Vis alle innlegg

3. februar 2025

Oppsummering januar 25

Påbyrja i desember, fullførast i januar:
Jan Guillou - Arven etter Arn (Arn Magnusson #4) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel
Stein Ringen - Fortellingen om Skandinavia - Norsk historisk dokumentar - Papir, fått i julegåve

Lese i januar:
Susanna Alakoski - Londonjenta (Bomullskvartetten #2) - Finsk roman - Lånt lydbok BookBites
Lars Helle - Plutselig var det ingen drømmer igjen (Kurt Stille #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Helen Fields - Perfekte spor (DI Callanach #1) - Skotsk krim - Lyd Storytel
Agnes Lovise Matre - Fritt vilt (Bengt Alvsaker #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Helen Fields - Perfekt offer (DI Callanach #2) - Skotsk krim - Lyd Storytel
Margaret Atwood - Tjenerinnens beretning - Kanadisk roman - Lyd Storytel

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Tore Renberg - Lorden - Norsk roman - Lånt papirbok privat


5 lyd, 2 ebøker, 1 papir
3 lånt, 4 abonnement, 1 fått
4 krim, 1 historisk roman, 2 andre romanar, 1 sakprosa
3 norske, 1 svensk, 1 finsk, 2 britiske (skotske), 1 kanadisk
Nye forfattarar: Ringen, Fields, Atwood

Fyrste månad i leseåret 2025 starta litt tregt, men tok seg veldig opp etter kvart. 

Eg fullførte Arn-serien, ein serie som kan anbefalast alle historieinteresserte. Parallelt las eg 'Fortellingen om Skandinavia', noko som var interessant, for ein del av handlinga i romanserien og dokumentaren overlappar kvarandre. Forfattar Stein Ringen dreg dei lange og store linjene i den felles-skandinaviske historia. Interessant som sagt, men etter kvart noko oppramsande. 

Denne månaden fann eg òg ein ny lesbar forfattar og krimserie på Storytel: Helen Fields og serien hennar om den skotsk-franske politietterforskaren Luc Callanach. Veldig grei etterforskarkrim som kan minna litt om bøkene til ein annan skotsk forfattar; Val MacDermid. Fields har gitt ut mange bøker i serien, så eg kjem truleg til å tilbringa ein del tid "saman med" DI Callanach og kollegaene hans framover. 

To av fjorårets norske krim (Helle, Matre) vart det også tid til. Heilt greie begge to. Det same er del to i Susanna Alakoski sin serie Bomullskvartetten.

Månadens høgdepunkt vart Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood. Her var eg "heldig" med timinga: Omlag samstundes med at Donald Trump vart innsett som president starta eg å lesa denne boka som er i ein sjanger eg sjeldan les: dystopisk roman. Men eg forstår no kvifor boka er blitt så berømt og at ho blir rekna som ein moderne klassikar.
Eg har lese mykje om boka tidlegare, så eg visste på ein måte kva eg gjekk til. Likevel vart eg forvirra i starten, for eg skjønte ikkje kva som var "notid" og kva som var tilbakeblikk, men det vart klarare og gjekk seg til. Etter kvart vart eg regelrett "sugd inn" i boka - og med tanke på alt det rare som kjem frå Det kvite hus om dagen - vart leseopplevinga ekstra sterk og skremmande.
Omtale kjem. 

24. januar 2025

Serieomtale: Arn Magnusson av Jan Guillou

Serien om Arn består av trilogien Veien til Jerusalem, Tempelridderen og Riket ved veiens ende, samt den frittståande oppfølgjaren Arven etter Arn. Bøkene kom ut fyrste gong i tida 1998 - 2001.

Handlinga er lagt til korsfarartida, dvs. tidleg middelalder. Det er ei svær forteljing på omlag 1800 sider tilsaman. Forfattaren har bygd på - og henta inspirasjon frå - legender, arkeologiske funn og verkelege historiske hendingar og personar. Tematikken er tidlaus: Det handlar om ære og skam, tru og vantru, kjærleik og hat, intrigar og alliansar. Mellom anna.

Eg las bøkene for mange år sidan og har lenge hatt ynskje om lesa dei på nytt - og no har eg gjort det. Eg vart kanskje ikkje like betatt denne gongen, men meiner framleis at denne serien er ei stor og god leseoppleving. Denne gongen gjekk eg for lydbokformatet. 

Ekstra inspirasjon til gjenlesing av serien fekk eg i fjor haust då eg las fleire sakprosabøker om middelalderen.

Hovudpersonen er altså Arn Magnusson (fødd omlag år 1150) som er ein fiktiv karakter. Samfunnet var veldig uroleg, omskifteleg og brutalt på den tida det her er snakk om - og dermed er det ein veldig kontrast når Arn framstår som snill, diplomatisk, kunnskapsrik, handlingskraftig, framsynt og tolerant. Altså egentleg altfor god til å vera truverdig, litt supermann, litt glattpolert og til tider litt "Carl Hamiltonsk" om du vil. Men eg har valt å sjå vekk frå slike (i denne samanheng bagatellmessige) innvendingar. 


Veien til Jerusalem
Som lite barn vart Arn sendt til kloster. Bakgrunnen var ein ulykke der vesle Arn heldt på å døy og foreldra i desperasjon og takksemd lova å gi han til Gud dersom han fekk leva. I klosteret får Arn opplæring i filosofi, skrivekunst, legekunst og latin. Av munken Guilbert, som har vore tempelriddar i Det heilage landet, får han dessutan læra våpenkunst på høgt nivå.
Arn vender tilbake til farsgården når han er 17, og oppdagar då at verda - og han sjølv - er blitt heilt annleis. Gjennom barndomsvenen Knut Eriksson blir Arn involvert i rivaliseringa og stridigheitene mellom dei ulike ættene som kjempa om makta i (det som etter kvart vart) Sverige.
Omlag på same tid møter Arn den store kjærleiken; Cecilia Algotsdotter. Det blir planlagt bryllaup trass i at familiane er skeptiske til forholdet. Men så skjer noko som gjer at dei blir skilde frå kvarandre i 20 lange år.

Tempelridderen
I denne boka får me følgja Arn som tempelriddar og borgherre i Gaza og Cecilia som nonne på Gudhem kloster. Begge skal oppleva mangt og gå gjennom mange prøvelsar.
Det mest fascinerande i boka er det som handlar om det historiske Gaza - og her kan ein trekka linjene til dagens situasjon i området. Måten Guillou framstiller dei kristne korsfararane og muslimane (sarasenarane) på er veldig interessant. Vidare skildrar forfattaren fleire møte mellom to kloke leiarar som har respekt for kvarandre; tempelriddaren Arn Magnusson og den muslimske hærføraren Saladin.
Mot slutten av boka er både Arn og Cecilia ferdige med soningstida si, men problema er likevel ikkje over.

Riket ved veiens ende
Arn kjem tilbake til heimlandet, prega av alt det dramatiske han har opplevd, og med mykje rikdom og kunnskap om m.a. handel.
Omsider vert Arn og Cecilia foreinte og startar på livet saman, men det blir ikkje heilt som forventa. Noko er personleg og noko skuldast krefter utanfrå; begge står nær personar som kjempar om kongsmakt. Storpolitikken og kampar om makt og kongekrone fører til blodige slag med fatale konsekvensar for samfunn og enkeltpersonar.

Arven etter Arn
Arn er forlengst død når handlinga tek til i denne frittståande oppfølgjaren, så her er det etterkommarane det handlar om. Det er dessutan ei forteljing om korleis Sverige vart til eit samla land.
Hovudperson er Birger Magnusson, Arn sitt barnebarn, - og me får følgja han frå han er ein ung gut og til han blir ein eldre mann. Ein kan kjenna att mange av Arn sine eigenskapar i Birger, men Birger framstår som barskare og meir omsynslaus. 
Birger Magnusson var ein verkeleg historisk person (levde 1210 - 1266) og er i ettertid mest kjent som Birger Jarl, riksforstandar, formyndarregent og grunnleggar av Stockholm. Han vart aldri konge, men var ei tid den egentlege regenten i landet. To av sønene hans vart kongar og ei dotter vart dronning av Noreg. 
Historiske fakta kombinert med fantasifull dikting fungerer fint. Arven etter Arn er (som dei andre bøkene i serien) ei lærerik og underhaldande bok, krydra med episodar og skildringar som gir liv til personane og driv i handlinga. 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Bøkene er filmatisert (to filmar og ein TV-serie) - og det er også laga ein dokumentar om Arns rike der forfattaren sjølv er guide. I tillegg kan eg anbefala den glimrande dokumentarserien Historia om Sverige som ligg på NRK nett-TV.

31. desember 2024

Oppsummering desember 24

Påbyrja i november, fullført i desember:
Robert Galbraith - Det beksvarte hjertet (Cormoran Strike #6) - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Jan Guillou - Tempelridderen (Arn Magnusson #2) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel

Lese i desember:
Hans Olav Lahlum - Tåkemordet (K2 og Patricia #12) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Edvard Hoem - Ung mann vil ut - Norsk sjølvbiografisk roman - Lånt ebok BookBites
Jan Guillou - Riket ved veiens ende (Arn Magnusson #3) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel
Mary Higgins Clark - Stille natt - Amerikansk thriller - Lyd Storytel
Anders Heger (red.) - Aukrust Julehefte 2024 - Papir, fått i julegåve
Thomas Hylland Eriksen - Syv meninger med livet - Norsk sakprosa - Lyd Storytel

Påbyrja i desember, fullførast i januar:
Jan Guillou - Arven etter Arn (Arn Magnusson #4) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel
Stein Ringen - Fortellingen om Skandinavia - Norsk historisk dokumentar - Papir, fått i julegåve



4 lyd, 3 ebøker, 1 papir
3 lånt, 4 abonnement, 1 fått
3 krim, 2 historiske romanar, 1 sjølvbiografisk roman, 1 noveller/kortprosa (julehefte), 1 sakprosa
4 norske, 2 svenske, 1 britisk, 1 amerikansk
Nye forfattarar: Ingen

Med åtte fullførte bøker i desember landa eg på totalt 96 bøker i 2024. Årsstatistikk kjem i eit eige innlegg på nyåret.
I desember las eg hovudsakleg det som er favorittlesestoffet mitt; krim og historiske romanar ispedd litt sakprosa. Pluss eit koseleg julehefte. Ingen formidlar nostalgisk julestemning betre enn Kjell Aukrust.

Julebøker er eg veldig skeptisk til; eg har gjort nokre forsøk av og til, men slike bøker er som oftast altfor klissete og søte for meg. Like før jul fann eg ein "julekrim" på Storytel, frå ein av mine gamle favorittar; Mary Higgins Clark. Kunne det vera noko?
Egenteg ikkje. Stille natt er ei OK historie, men handlinga er forutsigbar og avslutninga sukkersøt - og boksmaken min har dessutan endra seg i løpet av dei (25-30?) åra som har gått sidan sist eg las noko av Higgins Clark. 

Gjenlesinga av Jan Guillou sin middelalderserie er meir vellukka. Eg er vel ikkje fullt så begeistra som eg var fyrste gong eg las desse bøkene, men eg har absolutt hatt glede av å lesa dei på nytt. I skrivande stund er eg i ferd med å avslutta den fjerde og siste boka i serien. 

Når det gjeld Tåkemordet og Det beksvarte hjertet viser eg til samleomtalen.

Edvard Hoem har gitt meg mange fine leseopplevingar, så eg såg naturlegvis fram til den nye boka hans. No er det forfattaren sjølv som er hovudperson, med ei bok som handlar om ein ung gut sine famlande steg inn i vaksenlivet og forfattarlivet. Ung mann vil ut er inga dårleg bok, men eg likar betre Hoem sine bøker om forfedre og formødre og slekta elles.  

Årets siste fullførte, Syv meninger med livet, vart ei veldig god lese-/lytteoppleving. Nyleg avdøde Thomas Hylland Eriksen, forfattar, samfunnsdebattant og professor i sosialantropologi, les sjølv si eiga bok. Han meiner at nære relasjonar til andre menneske den vesentlegaste meininga med livet. Det 7. og siste kapittelet i boka handlar om å gi slipp. Han seier: 
Døden gir i seg selv gir ikke mening, men å erkjenne vår egen dødelighet er det som gjør oss til mennesker. Livet er et sluttet hele. (...) Å gi slipp på livet, og forsone seg med døden, er erkjennelsen av at «nå er det min tur, jeg har gjort det jeg skal». 

Hylland Eriksen si bok er inspirerande, tankevekkjande og full av gode refleksjonar - heilt perfekt lesestoff ved eit årsskifte.

Avslutningsvis vil eg ønskja alle eit riktig godt leseår i 2025.

3. november 2024

Oppsummering oktober 24

Påbyrja i september, fullført i oktober:
Tore Skeie - Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang - Norsk historisk/biografisk dokumentar - Lydbok Storytel
Jussi Adler-Olsen - Sju m2 med lås (Avdeling Q #10) - Dansk krim - Lånt papirbok privat

Lese i oktober:
Anders Roslund - Stol på meg (Ewert Grens #11, Piet Hoffman #6) - Svensk krim - Lyd Storytel
Cara Hunter - Den som hvisker lyver (Adam Fawley #6) - Britisk krim - Lånt ebok BookBites
Karin Fossum - I begynnelsen var mørket (Eddie Feber #4) - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Kim Faber og Janni Pedersen - Løgner (Martin Juncker #5) - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Espen Skjerven - Svikere (Tom Greyston #4) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Jan Guillou - Veien til Jerusalem (Arn Magnusson #1) - Svensk historisk roman - Lyd Storytel

Påbyrja i oktober, fullførast i november:
Abid Raja - Vår ære og vår frykt - Debatt/personleg beretning - Lånt papirbok privat
Ørjan N. Karlsson - Stille som snø (Jakob Weber #3) - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites


4 lyd, 2 papir, 2 ebøker
5 lånt, 3 abonnement
6 krim, 1 historisk roman, 1 dokumentar/biografi
3 norske, 2 danske, 2 svenske, 1 britisk
Nye forfattarar: Ingen

Oktober vart ein bra lesemånad. Talet på bøker er som normalt og eg held meg "innafor skjema". Det vil sei at eg truleg kjem til å lesa omlag 100 bøker også dette året.

Inspirert av ein del middelalderlesing, har eg starta på eit nytt gjenlesingsprosjekt; Jan Guillou sin trilogi om Arn Magnusson. Det er alltid spennande korleis (og om) bøker som eg ein gong var veldig begeistra for, vert oppfatta/opplevd etter ein del tid. 
Veien til Jerusalem vart på nytt ei god leseoppleving, men eg har ei kjensle av at ho kunne vore betre. For det vart faktisk litt nedtur med Arn, i alle fall med denne fyrste boka. Forrige gong eg las ho (vel 20 år sidan) vart eg veldig betatt av personane og deira liv og opplevingar. Denne gongen er eg nok meir interessert i det historiske bakteppet. 

Alle krimbøkene eg las i oktober kan anbefalast. Tanken er å få laga til ein samleomtale med det fyrste. 

1. november 2023

Oppsummering oktober 23

Påbyrja i september, fullført i oktober:
Jan Guillou - Den som drepte helvetes engler - Svensk krim - Lyd Storytel

Lest i oktober:
Sven Petter Næss - Tyv - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Anne Holt - Tolv utemte hester - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Gard Sveen - En gang skal du dø - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Jeff Abbott - I siste øyeblikk - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Tore Renberg - Lungeflyteprøven - Norsk historisk roman - Lånt papirbok privat + Lånt lydbok BookBites
Levi Henriksen - Som vi forlater våre skyldnere - Norsk novellesamling - Lånt lydbok BookBites

Påbyrja i oktober, fullførast i november:
Hans Olav Lahlum - Terningmorderen - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
Pascal Engman og Johannes Selåker - Til minne om en morder - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites

3 lyd, 1 lyd + papir, 2 papir, 1 ebok
5 lånt, 2 abonnement
5 krim,  1 historisk roman, 1 novellesamling
5 norske, 1 svensk, 1 amerikansk
6 menn, 1 kvinne
Nye forfattarar: Ingen.

Plutseleg november. Friskt og fint i dag, men etter kvart kjem det til å bli mørkt, grått og kaldt og dermed meir inneaktivitetar - og truleg meir lesing. Det vart "berre" 7 fullførte bøker i oktober, 5 av dei årets norske - og med Lungeflyteprøven som høgdepunkt. 

Den som drepte helvetes engler er eit gjensyn med Erik Ponti og Carl Hamilton - som gamle menn. Sidan eg har lese mange av Jan Guillou sine bøker, såg eg fram til ei nostalgisk lesestund. Noko det vart, for her er det mange henvisningar til både Ondskapen, Hamiltonserien og Århundreserien. Boka er ikkje dårleg, men det vart for tregt, rett og slett - og kanskje noko patetisk. Kort oppsummert er det, etter mitt syn, ei bok me ikkje hadde bruk for. Samstundes forstår eg behovet Guillou har hatt for å knytta saman og oppsummera tidlegare bøker. 

I siste øyeblikk er ikkje treg, tvert om. Andre bok i serien om Sam Capra er full av action, slåssing, skyting og biljakt. Samt ein dose romantikk. OK som underhaldning og avveksling, men likevel kjedeleg. Det er nesten som det er godt gjort å skriva ei bok som er både actionfylt og kjedeleg, men eg opplevde boka slik. Eg kjem neppe til å halda fram med denne amerikanske serien.

Pr. 1. november har eg lese 90 bøker i 2023. Det er innafor normalen og eg er nøgd med det.

Kva skal så lesast i november og desember?
Vel - det blir som vanleg litt tilfeldig sidan eg fyrst og fremst låner bøker. Den fyrste eg har på vent er den siste til Jørgen Jæger. På vente- og ønskelista har eg mykje svensk krim: dei nyaste bøkene til Jens Lapidus, Håkan Nesser, Anders Roslund, Stefan Ahnhem og Anders de la Motte. I tillegg dei siste til danske Thomas Bagger og finske Max Seeck. 
Dessutan har eg sett meg på venteliste for ei bok eg har store forventningar til: Ken Follett si nyaste bok i det som er blitt Kingsbridge-serien; Lysets rustning. 

Og når ein er inne på historiske romanseriar: Edvard Hoem kjem med ny bok i serien Familien i Rekneslia seinare denne månaden. Den har tittelen Husjomfru og handlar om Felemakaren si dotter. Og her må eg faktisk sitera meg sjølv frå min eigen omtale av Felemakaren: "Det er ikkje gitt noko hint, men eg anar at det kan komma fleire bøker basert på Hoemske forfedre og -mødre. Kanskje vert ein av døtrene til Lars og Gunhild hovudperson i neste bok?" 

31. mai 2021

Oppsummering mai 21

Påbyrja i april, fullført i mai:
Atle Nielsen - Ett blod - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Kurt Aust - Den tredje sannhet - Norsk historisk krim - Lånt papirbok privat

Lest i mai:
Jens Kihl - Dette er også Noreg - Norsk dokumentar - Lånt ebok BookBites
Bo Svernström - Ofrenes offer - Svensk krim - Lyd Storytel
Bjørn Erik Thon - Olga Wilsons dobbeltliv - Norsk dokumentar/biografi - Lyd Storytel
Tina Frennstedt - Forsvunnet - Svensk krim - Lyd Storytel
Emilie Schepp - Ni liv - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jan Brøgger - Epidemier - en natur- og kulturhistorie - Norsk dokumentar - Lyd Storytel
Jan Guillou - Slutten på historien - Svensk roman - Kjøpt lydfil
Terje Bjøranger - Business - Norsk krim - Lyd Storytel

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Bernard Minier - Natt - Fransk krim - Kjøpt lydfil
Richard Osman - Torsdagsmordklubben - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Tom Egeland - Sølvpengene - Norsk krim - Lånt papirbok privat


7 lyd, 2 papir, 1 ebok
4 lånt, 5 abonnement, 1 kjøpt
6 krim, 1 annan roman, 2 dokumentar, 1 biografi
6 norske, 4 svenske
8 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Nielsen, Kihl, Svernström, Thon, Frennstedt, Brøgger

Kun norske og svenske forfattarar i mai, men er i gang med ei britisk og ei fransk bok no ved månadskiftet. Dessutan - av dei 10 maibøkene er heile 6 av for meg nye forfattarar. Det er truleg rekord, og noko som eg er veldig nøgd med. For det er stadig nye/ukjende/uleste forfattarar der ute! 

Mange terningkast 4, og eit terningkast 4 kan bety så mangt: Alt frå dei som nesten kunne ha fortent ein 5'ar - som Den tredje sannhet, men som ramlar ned eit hakk fordi boka er for lang - og til Slutten på historien der eg vurderte ein 3'ar sidan eg veit at Jan Guillou kan så mykje betre, men som på den andre sida var ei grei avslutning på Århundre-bokserien. 
Ein annan og meir soleklar 4'ar er Dette er også Noreg - "ein kommunal feelgood" - midt i blinken for personar som jobbar i ein kommuneadministrasjon. Som meg sjølv.

Ofrenes offer og Ni liv er svensk kvalitetskrim. Det same kan forsåvidt seiast om Forsvunnet, men den manglar det vesle ekstra som ville gitt terningkast 5.

(Dersom du lurer: Kva skjedde med Skjebnesteinen som eg heilt bestemt skulle lesa i mai? Jo, den forsvann frå BookBites og eg havna i ny lang kø igjen. Sjølvsagt vart boka etterspurt etter Rivertonpris og greier. Pr i dag er eg nummer 3 i køen, så då er det vel kanskje håp om at den kan bli junilesing..)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Til slutt limer eg inn ein omtale eg la inn på nettsida bokelskere.no for eit par dagar sidan. På bokelskere.no finst det nemleg ein brukar som legg ut konspirasjonsteoriar en masse, utan at det har noko særleg med litteratur eller bokomtalar å gjera. Eg ignorerer som regel slike folk og slike innlegg, men har merka meg at enkelte brukarar av nettstaden er i ferd med å få nok av konspitullet til vedkommande. Difor la eg inn eit slags motinnlegg i form ein av bokomtale. Eg har så langt ikkje fått nokon reaksjon.

I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.
Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..
I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gud veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.
Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.
Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".

29. februar 2020

Oppsummering februar 20

Påbyrja i januar, fullført i februar: 
Ingar Sletten Kolloen - Vi må ikke falle (Under krigen, bind 1) - Norsk krigshistorisk dokumentar - Lånt ebok BookBites
Camilla Grebe - Dvalen - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket

Lest i februar:
Jan Guillou - Den andre dødssynd - Svensk roman - Lånt papirbok biblioteket
Tana French - Utrygg havn - Irsk krim - Lydbok Storytel
Pierre Lemaitre - Rosy & John - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Belinda Bauer - Den synske - Britisk krim - Lydbok Storytel
Mick Herron - Sløve hester - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Frank Aarebrot - Krigen på 200 sider - Norsk dokumentar - Kjøpt papirbok OTS
Eirik Wekre - Operasjon Snøhvit - Norsk krim - Lydbok Storytel

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
Tor Bomann-Larsen - Folket (Haakon & Maud bind 2) - Norsk biografi/historisk dokumentar - Lydbok Storytel
C.J. Sansom - Opprør - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat




5 papir, 3 lyd, 1 ebok
5 lånt, 3 abonnement, 1 kjøpt
6 krim, 2 dokumentar, 1 roman
3 norske, 2 svenske, 2 britiske, 1 irsk, 1 fransk
6 menn, 3 kvinner
"Nye" forfattarar: Herron, Wekre

I januar las eg uvanleg mange terningkast 5-bøker. Det var sjølvsagt for godt til å kunne vara, så februarlesinga er meir "normal". Av februar-bøkene  mine vurderer eg kun Aarebrot si bok til terningkast 5.

I skrivande stund er eg i gang med den nye boka i C.J Sansom sin glitrande historiske krimserie; ei bok som eg har svært store forventningar til og har venta på lenge. Opprør er på nesten 800 sider og veg sine 1,1 kilo, så det er ei upraktisk bok - men eg storkosar meg så langt.

31. januar 2019

Oppsummering januar 2019

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Peter May - Coffin Road - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib

Lest i januar:
Eivind Trædal - Hvorfor ytre høyre vinner debatten - Sak/debatt - Lånt ebok eBokBib
Jan Guillou - De som dreper drømmer sover aldri - Svensk roman - Lånt lydbok eBokBib
Lars Lillo-Stenberg - Nini - Biografi - Lånt ebok eBokBib
Kurt Aust og Kin Wessel - Udyr - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Stefan Ahnhem - Atten grader minus - Svensk krim - Papirbok fått i gåve (OTS)
Håkan Nesser - De venstrehendtes forening - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Hege Duckert - Summen av små ting - Norsk dokumentar - Lånt ebok eBokBib


2 lydbøker, 3 ebøker
Alle lånt
2 krim/spenning, 1 roman, 1 biografi, 1 sak/debatt
3 norske, 1 svensk, 1 britisk
5 menn, 1 kvinne
"Nye" forfattarar: Trædal, Lillo-Stenberg, Wessel

Talet på leste bøker denne månaden vart langt under normalen. Årsaka er travle og lange dagar på jobb og oppussingsprosjekt i heimen. Eg las faktisk ikkje ut ei einaste papirbok i januar, men er no ved månadsskiftet i gang med to.

Månadens høgdepunkt vart overraskande nok biografien om Nini Stoltenberg, men la meg også ta med ei av dei påbyrja; gjensynet med krimheltane Van Veeteren og Barbarotti. Eg storkosar meg med Håkan Nesser si nye bok!

Eg vart litt skuffa over Coffin Road; her var nok forventningane skrudde for høgt opp etter Lewis-trilogien.
Trædal si bok gir ein grei gjennomgang av dei rasistiske, høgreekstreme og konspiratoriske nettsidene Rights.no, Dokument.no og Resett.no (og tilhøyrande Facebookgrupper og kommentarfelt). Det er til å bli mørkredd av. Undertittelen "og hvordan vi kan stoppe dem" skapar forventningar om at Trædal har løysing på problemet, men har han verkeleg det? Eg kan ikkje sjå at han har det.
Boka om Nini er alt grundig omtalt og Guillou si bok er litt omtalt. May-boka og Aust/Wessel-boka kjem i ein kommande samleomtale.

28. januar 2019

På grensen til evigheten og Den som dreper drømmer sover aldri

Den svenske forfattaren Jan Guillou og den britiske forfattaren Ken Follett har mykje felles. Dei er nesten jamngamle (fødde i 1944 og 1949), dei har begge jobba som journalistar, og begge har skrive både spionromanar, kriminalromanar og historiske romanar. Begge har vore svært produktive og hatt stor suksess med bøkene sine. Dei er framleis svært så aktive, både med bokprosjekt og i samfunnsdebatten. Guillou meir krass og kritisk enn Follett - og det er litt interessant med tanke på bakgrunnen deira: Jan Guillou vaks opp i priviligerte omgjevnader i Saltsjöbaden i Stockholm, Ken Follett sin oppvekst var i eit typisk arbeidarstrøk i Cardiff, Wales. Guillou held til ytterst på venstresida i politikken, trass i - eller kanskje heller som ein motreaksjon til - den nemnde bakgrunnen. Follett er sosialdemokrat og har vore politisk aktiv i Labour Party.

Opp gjennom åra har eg hatt utallige timar med spennande lesestunder og god underhaldning med Guillou og Follett sine bøker: Carl Hamilton- og Arn-serien, Nålen, Stormenes tid, I all evighet og Kjempenes fall, for å nemna nokre av dei best kjende. Både Guillou og Follett har skrive romanseriar med handling frå middelalderen og dei har begge skildra heile 1900-talet si historie i romanform. No i haust/vinter har eg lest den siste i Ken Follett sin århundre-trilogi og bok nummer 8 i Jan Guillou sin århundre-serie. Bøkene overlappar og utfyller kvarandre når det gjeld enkelte store hendingar frå 1970-talet.


Den som dreper drømmer sover aldri av Jan Guillou

Vigmostad Bjørke 2018
Speletid 12:19
Opplesar Halvard Djupvik, lånt lydbok eBokBib


Når ein har lest alle dei tidlegare bøkene i serien må ein naturlegvis lesa denne óg. Me er altså komne fram til 1970-talet i serien om «Det store århundret» sett gjennom augene til personar i den opphavleg norske familien Lauritzen. Boka er truleg tildels sjølvbiografisk: Det er ganske tydeleg at Guillou brukar sin eigen bakgrunn og eigne erfaringar i boka.

Forfattaren har mykje på hjartet og har inngåande kjennskap til dåtidas politikk, journalistikk, etterretning og rettslege tilhøve. Dermed vert boka detaljrik, truverdig og grundig, men dessverre også oppramsande og kjedeleg. Enkelte avsnitt er dramatiske, andre er meir drøvtygging. For oss som har lest mykje av Guillou tidlegare er det litt artig at me får eit lite gjensyn med Carl Hamilton. Likevel kan eg ikkje gi Den som dreper drømmer sover aldri meir enn terningkast 3.


På grensen til evigheten av Ken Follett

Cappelen Damm 2015
1081 sider
Kjøpt papirbok, Off The Shelf

Follett sin trilogi har eit meir globalt perspektiv og er faktisk enno meir omfattande enn Guillou sin serie i og med at det handlar om fem ulike familiar i fem ulike land. I denne avsluttande delen er handlinga lagt til åra 1961 (då Berlinmuren vart bygd) til 1989 (då muren fall). Det er ei storslagen, interessant, lærerik og underhaldande bok, men som med dei to føregåande: Det er tidvis for detaljert og langdrygt. Eg brukte unormalt lang tid på boka, nesten 4 månader (men eg las sjølvsagt andre bøker samstundes).

I den forrige boka Vinter over verden handla det mykje om 2. verdenskrig. I denne boka er Den kalde krigen sentral. Det vanskelege tilhøvet mellom aust og vest - Jernteppet - gjer tilværet utfordrande for mange av "våre" folk. Enkelte dramatiske hendingar får ein følgja tett; eksempelvis Cubakrisa og drapa på John F. Kennedy og Martin Luther King.

Eg er svært nøgd med at eg har lest heile trilogien. Det har på mange måtar vore fengande og fengslande å følgja familiane gjennom nær hundre år. Eg likar at at ein ser dei same historiske hendingane frå ulike perspektiv og at personane i dei ulike familiane møter kvarandre undervegs. På grensen til evigheten får terningkast 4 av meg. Nokre innstrammingar her og der kunne ha ført til ein ekstra prikk på terningen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Mitt neste "prosjekt" når det gjeld Ken Follett blir Den evige ilden. Eg har skaffa meg pocketutgåva og skal i tillegg støtta meg på lydboka som no er å finna på Storytel. Eg tykkjer det er interessant å lesa om Tudortida og håpar på ei leseoppleving på høgde med Stormenes tid og I all evighet.

12. februar 2018

Vinterlesing 2018

Eit nytt samleinnlegg - der alle forfattarane tilfeldigvis har førenamn på J: John, Jussi, Jonas og Jan. Ein brite, ein danske og to svenskar. Ingen av bøkene vart spesielt minneverdige leseopplevingar, men dei er heller ikkje dårlege.


Spionenes arv av John le Carré

Cappelen Damm 2017
Speletid 7:32, lånt lydbok biblioteket

Spionenes arv har elegant språk, gode miljøskildringar og vart for meg eit nostalgisk gjensyn med spionroman-sjangeren. Le Carré er blitt 86 år og eg er imponert over at han framleis held koken. Dette er eit framhald (eller rettare sagt ein opptakt til) den kjende spionromanen Spionen som kom inn fra kulden.

Det flotte seksar-terningkastet til Tom Egeland i VG gjorde at eg skrudde opp forventningane mine. Eg er enig i at det er ei bra bok og at det er eit artig/interessant gjensyn med George Smiley, men for meg vart det ingen innertiar. Eg forsto ikkje slutten heilt, og det frustrerer meg. Kanskje er det meininga at det skal enda på ein uforståeleg/uforklarleg måte, kanskje er det meg.
Terningkast 4, mest for nostalgien si skuld.


Hun takket gudene av Jussi Adler-Olsen

Aschehoug 2017
747 sider, papirbok fått i gåve

Den elles så dyktige bokanmeldar Elin Brend Bjørhei gav denne terningkast 2 i VG, og boka har også blitt slakta frå fleire andre hald. Eg skjønnar ikkje dei dårlege kritikkane, for sjølv tykte eg denne var både underhaldande og medrivande.

Men eg er sjølvsagt enig i at boka er altfor omfattande. Eg har spurt meg sjølv om boka kanskje kunne blitt dobbelt så god om ho hadde vore halvparten så lang..?

Mesteparten av handlinga er lagt til Nederland, men har avstikkarar til mange andre område på kloden - spesielt Indonesia. Stikkord elles for boka: Utallige synsvinklar, to interessante hovudpersonar, underfundig humor, skarpe karakteristikkar av både folk og miljø, tidvis rotete, tidvis langtekkeleg, men gjennomgåande veldig spennande.
Konkluderer også her med terningkast 4.


Helikopterranet av Jonas Bonnier

Lydbokforlaget 2017
Speletid 11:24, lånt lydbok biblioteket

Etter ein veeeldig treg start tek det seg gradvis opp - og mot slutten er det brukbart engasjerande. Forfattaren brukar litt for god tid og litt for mange detaljar for å informera om situasjonen og dei ulike karakterane i byrjinga av romanen. Det er ikkje nødvendig å gå såå grundig til verks når ei historie skal byggast opp, meiner eg.

Boka byggjer på faktiske hendingar og har dokumentariske trekk, men er også ein slags thriller. I samband med skildringa av sjølve ranet det ein del action.
VG's Hovdenakk gav terningkast 5 - også det er uforståeleg for meg; eg landar på terningkast 3.



1968 av Jan Guillou

Vigmostad Bjørke 2017
462 sider, lånt ebok eBokBib

I det legendariske året 1968 heitte det framleis Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland. Året i stikkordsform: Kald krig, Prahavåren, Vietnamkrig, drapa på Martin Luther King og Robert Kennedy, demonstrasjonar, ungdomsopprør og radikalisering. Hovudperson er den same som i Ekte amerikanske jeans; Eric Letang - og han vart som alle andre prega av desse hendingane. Han møter enkelte store utfordringar som nyutdanna jurist sidan han har venstreradikale sympatiar - og overklassebakgrunn.

Lauritzen-familien er blitt stor og har greina seg ut - men framleis lever ein av "dei opprinnelege" brødrene. 1968 byr på gode tidsbilete og er både interessant og lærerik, - men med tanke på kor dramatisk året var, er boka overraskande tam. I sjuende avsnitt av Det store århundret går Jan Guillou litt på tomgang: Det blir meir ei oppramsing enn ei forteljing. Terningkast 3+.

31. januar 2018

Oppsummering januar 2018

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Mo Hayder - Ulven - Britisk krim - Kjøpt papirbok
Frank McCourt - Engelen på det sjuende trinn - Irsk-amerikansk biografisk roman - Kjøpt lydfil

Lest i januar:
Peter May - Lewismannen - Britisk krim - eBokBib
Ann Cleeves - I løse luften - Britisk krim - eBokBib
Jussi Adler-Olsen - Hun takket gudene - Dansk thriller - Papirbok fått i julegåve
Jan Guillou - 1968 - Svensk roman - eBokBib
John le Carré - Spionenes arv - Britisk spenningsroman - Lydbok lånt biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Gert Nygårdshaug - Afrodites basseng - Norsk roman - Kjøpt pocket (OTS)
Roar Sørensen - Mørkets blod - Norsk krim - Kjøpt ebok

Langlesing - påbyrja i november:
Yuval Noah Harari - Sapiens. En kort historie om menneskeheten - Israelsk - Populærvitenskap/dokumentar - eBokBib

  • 2 papir, 2 lyd, 3 ebøker
  • 4 lånt, 2 kjøpt, 1 fått
  • 5 krim/thriller, 1 biografisk roman, 1 historisk roman
  • 4 britiske, 1 dansk, 1 svensk, 1 irskamerikansk
  • 2 kvinner, 5 menn
  • "Nye" forfattarar: McCourt

Denne månaden har eg stort sett vore heldig med dei bøkene eg plukka ut; dei fleste har stått til forventningane mine. Eg vart rett nok bittelitt skuffa over 1968, men eg ser likevel fram til neste avsnitt av serien om 'Det store århundret'.
Eg las nesten ikkje norske bøker i januar. Det er uvanleg, og skuldast nok at det vart overdose norsklesing mot slutten av fjoråret. Eg er i ferd med å komma over overdosen no og startar februar med 2 x norsk.

Lesemål:
Årets fyrste murstein er fullført; Hun takket gudene er på 747 sider.
Eg har definert Engelen på det sjuende trinn som biografi sjølv om det egentleg er ein biografisk roman/ erindringsroman. Denne boka vart utgitt fyrste gong i 1996, så eg kan også kryssa av for punktet som gjeld "oldtidsbøker". McCourt er dessutan ny for meg - og dermed vart det trippelkryss med Engelen :-)

7/100 bøker totalt
1/8 mursteinar (over 600 s.)
0/25 norske utgitt 2018
1/12 utgitt før 2000
1/10 biografiar
0/15 annan sakprosa
0/6 frå bokhylla
3/40 bokomtalar
1/30 "nye" forfattarar
0/20 Storytel 

22. mai 2017

Samleinnlegg: Vårlesing del 2

Eg les fortare enn eg skriv - og må nok ein gong ty til samleomtale. Eg har som mål å skriva litt om alle bøkene eg les, og då er samleinnlegg ein grei måte å presentera essensen i bøkene på.

Ekte amerikanske jeans av Jan Guillou
Vigmostad & Bjørke 2016
419 sider, lånt ebok eBokBib

Sjette avsnitt av Guillou sitt historiske verk om det 20. hundreåret. Dette er "tre ønsker på en gang"; familiedrama, historieundervisning og underhaldning.
Me er no komne til 1950-talet og ein ny generasjon Lauritzen overtek meir og meir av fokuset. Hovudperson og forteljarstemme i denne boka er Eric, som på ein måte er av ukjent opphav - men like fullt ein Lauritzen.
Guillou gir gode tidsbilete frå perioden. Bakteppet for handlinga i boka er ungdomskultur og ungdomsopprør, oppbygginga av velferdsstaten og utviklinga av den kalde krigen.

Eg likar denne serien godt og har alltid forventningar om gode lesestunder når det kjem ut ei ny bok. Eg tykkjer imidlertid at Guillou trekker fram ein del uinteressant stoff i denne boka, så difor får ikkje Ekte amerikanske jeans "meir" enn terningkast 4.



Naboparet av Shari Lapena
Lydbokforlaget 2017
Speletid 8:17, lytteeksemplar

Denne boka er eit eksempel på kor villeiande marknadsføring kan vera - for dette var tynne saker. Så oppkonstruert og lite truverdig at det aldri vert blir skikkeleg spennande. I reklamen vert det hevda at boka er "en psykologisk thriller, avhengighetsskapende og klaustrofobisk spennende". Det er eg ikkje enig i - her er for mykje som minner meg om "femikrim".
Med tanke på kor alvorleg sjølve saka er - kidnapping av ein baby - er det faktisk påfallande kor lite engasjerande historia er. Eg klarar ikkje å tru på at hovudpersonane - foreldra - kan oppføra seg slik som dei gjer i denne boka. Plottet er rett nok fiffig, men mot slutten vert det altfor mykje såpeopera og melodrama. Lydboka er godt opplest av Silje Storstein, men likevel: Terningkast 3.



Leon av Mons Kallentoft og Markus Lutteman
Lydbokforlaget 2016
Speletid 09:39, lytteeksemplar

Andre del i Herkules-serien og eit framhald av Zack. Dette er verkeleg typisk Nordic Noir: Velskrive, mørkt, sterkt og med eit interessant persongalleri. Så realistisk er det vel ikkje, men det fungerer og engasjerer. Leon er ei bok som tek tak i lesaren - som fengar - frå fyrste til siste side. Skal eg samanlikna skrivestilen og innhaldet med nokon, er Jo Nesbøs Harry Hole-bøker mest nærliggjande å tenkja på.

At handlinga er lagt til eit vinterleg og iskaldt Stockholm gir boka ein ekstra dimensjon. Det handlar om eit kaldt samfunn, om barnekidnapping, menneskehandel, narkotikabrotsverk - og ein sprøyte gal drapsperson. Alt fortalt med skiftande synsvinklar og i eit høgt tempo. Thorbjørn Harr les boka med riktig og ekte innleving. Terningkast 5.


Neptuns tenner av Fred Vargas
Aschehoug 2007
443 sider, biblioteklånt papirbok

Her handlar det også om ein sprøyte gal seriemordar, men stilmessig er dette heilt, heilt annleis. Dette er langsamt, finurleg, omstendeleg, elegant - og veldig fransk.

Persongalleriet er usedvanleg fargerikt - og hovudpersonen sjølv, politietterforskaren Jean-Beptiste Adamsberg - er både skrudd og skarp. Boka inneheld humoristiske skråblikk, absurde situasjonar, groteske drap og møysommeleg etterforsking. Her får ein også eit interessant møte mellom to ulike kulturar: Det franske og det kanadiske.

Dette er den tredje boka i serien om Adamsberg, men er mitt fyrste møte med mannen - og med den franske "krimdronninga" Fred Vargas. Det blir ikkje det siste, for dette var verkeleg underhaldande. Eg tykte fyrste del av boka var tung å komma gjennom; eg streva med å halda styr på dei franske namna - og eg skjønte ikkje humoren heilt heller. Etter kvart glei det lettare - og eg skal absolutt lesa fleire bøker i denne serien. Terningkast 5-.



Filledokka av Daniel Cole
Vigmostad & Bjørke 2017
429 sider, lånt eBokBib

Enno ein gal seriemordar - no i London - og denne tek verkeleg kaka. Dette er så motbydeleg og bestialsk at det nesten vert komisk - og det kan då ikkje vera hensikten? Her handlar det om eitt lik og seks ulike offer - fordi drapsmannen har sydd ulike likdeler saman til ei slags dokke. Det handlar også om ei liste over fleire kommande drap. Dermed vert denne boka ein spennande - men springande og rotete - kamp mot klokka.

Filledokka er likevel eit friskt pust og ein lovande debut. Vekselvis følgjer me ein kontroversiell etterforskar og kollegaene hans og på den andre sida; ein ærgjerrig journalist som "tilfeldigvis" er ekskona til fyrstnemnde. Handlinga er pakka inn i mørk humor og inneheld detaljerte skildringar - så boka passar truleg ikkje for sarte lesarar. Plottet er ekstremt utspekulert og drapsmetodane svært fantasifulle. Enkelte av handlingstrådane vert ikkje nøsta skikkeleg opp i, men det får me kanskje svar på i framtidige bøker frå denne forfattaren?

Det som trekker ned heilskapsinntrykket er at sceneskifta og perspektivskifta er uklåre og at dei ofte kjem brått på. Eg noterte meg undervegs at enkelte parti av boka er dårleg/merkeleg oversatt, så denne kunne hatt godt av ein ekstra runde med korrekturlesing. Terningkast 4-.

31. mars 2017

Oppsummering mars

Påbyrja i februar, fullført i mars:
C.J. Sansom - Undergang - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Linn Kongsli Hillestad - Flukten fra Syria - Dokumentar - eBokBib
Edmund de Waal - Haren med øyne av rav - Dokumentarisk roman - Kjøpt papirbok (Off The Shelf)

Lest i mars:
Richard Herrmann - Gammel krone for en ny tid - Historisk dokumentar - Lydbok Storytel
Demian Vitanza - Dette livet eller det neste - Norsk dokumentarroman - eBokBib
Yrsa Sigurdardottir - Dragsug - Islandsk krim - eBokBib
Peter Swanson - Den tikkende kvinnen - Amerikansk krim - Lånt papirbok privat
Catherine Blaavinge Bjørnevog - Um sakne springe blome - Lyrikk - eBokBib
Cecilie Hellestveit - Syria. En stor krig i en liten verden - Dokumentar - Lytteeksemplar
Jan Guillou - Ekte amerikanske jeans - Svensk roman - eBokBib
Jo Nesbø - Tørst - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i mars, fullførast i april:
Kurt Aust - Vredens dag - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Anders de la Motte - MemoRandom - Svensk krim - eBokBib



  •  4 papir, 2 lyd, 5 ebøker
  •  8 lånt, 1 abonnement (Storytel), 1 fått, 1 kjøpt
  •  3 krim, 1 historisk krim, 1 historisk roman, 2 dokumentariske romanar, 1 historisk dokumentar, 2 andre dokumentarar, 1 lyrikk 
  •  6 norske, 2 britiske, 1 islandsk, 1 amerikansk, 1 svensk
  •  7 menn, 4 kvinner 
  • "Nye" forfattarar: Hillestad, Hellestveit, Vitanza, Bjørnevog, de Waal

Eg er nøgd med lesemånaden mars og lesing av ny krim, historisk krim, historisk dokumentar, Syria-dokumentarar og dokumentariske romanar. Eit stort minus vert likevel notert - for ei diktsamling som består av meiningslause ord i eit uforståeleg språk - eller kanskje heller: uforståelege ord i eit meiningslaust språk. Um sakne springe blome gav meg absolutt ingenting og fekk difor terningkast 1.

Tida flyg - og fyrste kvartal av 2017 er unnagjort. Det er på tide å sjå på korleis ein ligg an med tanke på årets lesemål. Eg ligg dårleg an på enkelte punkt, men må etter ei samla vurdering sei meg nøgd med leseinnsatsen så langt i år.
  1. 30/110 bøker totalt
  2. 1/10 mursteinar (over 600 s.)
  3. 3/24 norske utgitt i 2017
  4. 0/5 1001-bøker
  5. 3/12 bøker frå før 2000
  6. 1/5 gjenlesingar
  7. 1/10 biografiar
  8. 5/14 annan sakprosa
  9. 2/6 frå bokhylla
  10. 9/34 bokomtalar

I april skal eg komma i gang med Bokhyllelesing runde 3 og runde 4. Bøkene som skal lesast er dei to fyrste bøkene i Vera Henriksen sin middelalderserie "Beretningen om Bent Jonsson"; Trollsteinen og Pilegrimsferd - og det gledar eg meg stort til. Eg las serien fyrste gong då eg var omlag 19-20 år, det vil sei for leeeenge sidan. Er spent på om eg likar dei like godt no som eg gjorde den gongen.

Eg har sjølvsagt også skaffa meg ein heil del påskekrimlektyre. Dei eg har størst forventningar til er Arne Dahls nye og kritikarroste Utmarker, årets vinnar av Gullkulen, Etter styrten av Michel Bussi, samt suksessdebutanten Daniel Cole og Filledokka.

29. februar 2016

Oppsummering februar

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Sophie Hannah - Monogram-mordene - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Emily Brontë - Stormfulle høyder - Britisk klassisk roman - Lydbok Storytel

Lest i februar:
Erik Fossen - Marco: Ildsjel og forbilde - Biografi - Lånt ebok eBokBib
Nicci French - Iskald tirsdag - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jan Guillou - Blå stjerne - Svensk roman - eBokBib
Arnaldur Indriðason - Skuggasund - Islandsk krim - Lånt lydbok biblioteket
Gaute M. Sortland - Fotturar i Norge - Kortprosa - eBokBib
Mímir Kristjánsson - Frihet, likhet, Island - Sakprosa, dokumentar/reiseskildring, personleg beretning - eBokBib
Kristina Ohlsson - Mios blues - Svensk krim - Lytteeksemplar
Håkan Nesser - Rein (Barins triangel 1) - Svensk roman - Lydbok Storytel
Yrsa Sigurðardóttir - DNA - Islandsk krim - eBokBib

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
Hilary Mantel - Ulvetid - Britisk historisk roman -  Lånt papirbok biblioteket
Kim Leine - Profetene i Evighetsfjorden - Dansk/norsk roman - Lydbok Storytel



Oppsummert:
Ein ny finfin lesemånad med ganske variert lesestoff.
  • 5 ebøker, 4 lyd, 2 papir
  • 8 lånt, 2 abonnement (Storytel), 1 lytteeksemplar
  • 5 krimromanar, 1 1001-roman, 2 andre romanar, 1 kortprosa, 1 biografi, 1 annan sakprosa
  • 3 norske, 3 svenske, 3 britiske, 2 islandske 
  • 5 kvinner, 7 menn ("Nicci French" er både ei kvinne og ein mann)
  • "Nye" forfattarar: Fossen, Sortland, Kristjánsson
I tillegg til bøkene over har eg høyrt på denne stemningsfulle novella:
Håkan Nesser - Hur jag tillbringar mina dagar och mina nätter - Svensk novelle - Lydbok Storytel

25. februar 2016

Samleinnlegg: Vinterlesing del 2


Monogram-mordene av Sophie Hannah
Cappelen Damm 2014
318 sider, bibliotekbok

Eit hyggeleg gjensyn med Hercule Poirot - ein av dei mest berømte detektivane i litteraturhistoria. Monogram-mordene er ein Agatha Christie-pastisj, dvs. ei etterlikning av og ein hyllest til dame Agatha sine Poirot-historiar. Agatha Christie sine arvingar har gitt si "velsigning" til denne boka.

Sophie Hannah har gjort ein hederleg jobb med å gjenskapa den geniale og pertentlege Poirot. Ho gir også eit interessant og truverdig tidsbilete av London på 1920-talet.
Forteljarstemma er etterforskar Catchpool, ein stakkarsleg og irriterande naiv etterforskar som "erstattar" dei kjende bifigurane kaptein Hastings og inspektør Japp.
Poirot brukar som vanleg dei små grå når saka skal løysast. Historia er finurleg og oppfinnsam, men hinsides all truverdigheit. Terningkast 4.


Iskald tirsdag av Nicci French
Cappelen Damm 2014
443 sider, bibliotekbok

Bok nummer to i serien om psykoterapeut Frieda Klein og politietterforskar Malcolm Karlsson. Den fyrste har tittelen Blåmandag og den neste får då ein tittel med onsdag i, skulle ein tru. Det er i alle fall naudsynt å lesa Blåmandag før Iskald tirsdag. Her er fleire henvisningar til og oppnøsting av eit par lause trådar derifrå.
Karlsson får nok ein gong bruk for ekspertisen til Klein når ein død mann vert funnen i heimen til ei tydeleg psykisk sjuk kvinne. Kvinna er utilrekneleg og ute av stand til å gjera greie for seg, men "alt" tyder på at ho har drept denne mannen. Å finna motiv for ugjerninga og identitet på mannspersonen viser seg å bli utfordrande.

Nicci French-paret har på ny levert ei bra og engasjerande kriminalgåte med ein utypisk og fascinerande protagonist. Iskald tirsdag er intelligent og original krim med særdeles gode miljøskildringar.
Terningkast 5.


Blå stjerne av Jan Guillou
Vigmostad & Bjørke 2015
484 sider, eBokBib

Femte bind i denne storslagne serien omhandlar delvis same tidsperiode som den forrige Ikke ville se; krigsåra 1941-45 - men Blå stjerne har eit meir feministisk perspektiv. I denne boka er det døtrene/kvinnene i familien Lauritzen som har hovudrolla. Det handlar om kvinnene sin innsats under krigen; om motstand og kamp og om svik og forræderi.

Storesyster Johanne er aktiv i den norske motstandsrørsla og deltek i fleire spektakulære sabotasjeaksjonar; meir som ein slags kvinneleg Hamilton. Etter kvart blir ho rekruttert som britisk spion under kodenamnet Blå stjerne - og seinare får ho andre utfordringar. Veslesyster Rosa deltek på ein annan måte; i den svenske etterretningstenesta.
Eg likte boka - Guillou er verkeleg ein god forteljar. Boka har gode og presise skildringar av både personar, hendingar og stader. Ho er handlingsrik, men har tidvis litt dårleg framdrift.

Det er ikkje alltid uproblematisk å blanda fakta og fiksjon. Her i landet har forfattaren blitt kritisert for å sverte minnet om Max Manus. Den kritikken er berre tull, etter mi meining. Hadde kritikarane faktisk lest boka, og spesielt forfattaren sitt etterord, hadde dei skjønt det. Sjølv ser eg fram til neste kapittel i Guillou sitt underhaldande og lærerike prosjekt Det store århundret. Terningkast 4.


Mios blues av Kristina Ohlsson
Lydbokforlaget 2015
Speletid 9:26, lytteeksemplar

Mios blues byggjer direkte på den føregåande Lotus blues, og me møter same hovudperson og forteljarstemme; advokaten Martin Brenner. Etter ein noko tung start vert dette ei godt samanskrudd historie. Handlinga er ikkje spesielt realistisk og truverdig, men likevel maktar forfattaren å sy saman og nøsta opp alle trådar, på ein relativt truverdig måte. Det er godt gjort.

Mios blues er spennande, actionfylt og hardkokt. Ein lever med og føler pulsen, paranoiaen og forvirringa til Brenner i jakta etter den eller dei som bortførte vesle Mio. Samstundes må Brenner forsøka å reinvaska seg sjølv frå alle skuldingar - og ta vare på sin eigen vesle familie. Den eine etter den andre av dei Brenner har betrudd seg til og/eller har hatt kontakt med går det ille med. Så kven kan han stola på? Kven blir det neste offeret til Lucifer? Mesteparten av handlinga føregår i Stockholm, Sverige, men det endelege oppgjeret går føre seg i Houston, Texas.
Boka er glimrande opplest av Nicolay Lange-Nielsen. Dette er eit eksempel på at ei bok "når nye høgder" takka vere ei god opplesarstemme. Terningkast 5.

4. september 2015

Sommarlesing - del 4: Ferielesing og oppsamlingsheat

Piken på toget av Paula Hawkins
Bazar 2015
332 sider 
(lånt ebok)

Eit enkelt og treffande cover og ein norsk tittel som er litt merkeleg. Det heiter vel jenta på bokmål òg - ikkje piken?? Dessutan er det heller ikkje ei jente det handlar om - men ei vaksen kvinne.

Boka har fått mykje merksemd - og eg er usikker på om det er fortent. Piken på toget er fiffig konstruert, med tre ulike forteljarstemmer og med hopp fram og tilbake i tid. Dermed tek det ei tid før lesaren får tak i samanhengen og det store bildet i denne historia.
Ut frå førehandsomtalar og hype vart eg ein smule skuffa over boka. Eg hadde forventa meir hjertebank og spenning enn det eg fekk. Eg likte boka, men ho er slett ikkje så fantastisk som enkelte hevdar. Avslutninga er grei, men forfattaren trekker det veldig langt ut.. Terningkast 4.


VIP-rommet av Jens Lapidus 
Cappelen Damm 2014
479 sider 
(lånt ebok)

Knallbra start på ny serie! Velskrive, elegant, overraskande og rått frå mannen bak Stockholm noir-trilogien. Denne er litt annleis i stilen enn dei nemnde tre bøkene, men er vel så god. Stadige scene- og perspektivskift og fram og tilbake i tid gjer lesinga ein smule krevjande, men det skjer noko heile tida - så boka er likevel grei å lesa. Lapidus er spesielt dyktig når det gjeld å byggja opp truverdige karakterar og miljø. Språket er prega av gode og kjappe dialogar.

VIP-rommet handlar om ei kidnappingssak i notid, ei barnepornosak i fortid og eit fengselsopphald i fortid. Korleis desse sakene heng saman er uklart lenge - men så byrjar det å demra for lesaren - og ein må tenkja over det ein har lest tidlegare på nytt, på ein måte. Mot slutten, når ein trur ein har full oversikt, tek handlinga enno ein ny tvist. Herleg!
Eit sterkt terningkast 5.


Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner 
Schibsted 2014
287 sider 
(papirbok fått av forfattaren)

Eg var stor i kjeften i eit kommentarfelt for ei tid tilbake då eg skreiv at eg var "allergisk mot kosekrim". Forfattar Kjølner fanga opp denne uttalelsen og sende meg debutboka si. Det var hyggeleg gjort.

Vel - eg kosa meg ikkje så veldig og er ikkje særleg imponert, men det skal bemerkast at eg las denne parallellt med VIP-rommet, boka over - og då datt Høyt henger de sjølvsagt fullstendig igjennom.
Eg kan oppsummera boka med lite spenning, forutsigbar handling og ein uinteressant hovudperson. Plottet er svakt og humoren er tam.
På den positive sida kan nemnast at boka inneheld enkelte fine miljøskildringar og at ho er uhyre lettlest og fortlest.
Eg er snill når eg gir boka terningkast 3.


Din eneste venn av Jan Mehlum
Publicom 2012
345 sider 
(kjøpt papirbok)

I likskap med Kjølner si bok over, samt den meir kjende Jørn Lier Horst sine bøker om William Wisting, er det Vestfold-kysten som er bakgrunnskulissa for Mehlum sin serie om Svend Foyn. Elles har gjennomgangsfiguren hans mykje til felles med Gunnar Staalesens Varg Veum, tykkjer eg.

Som alltid stødig frå Mehlum, men eg vart av ein eller annan grunn ikkje så engasjert i handlinga som eg pleier å bli av bøkene hans. Eg føler at han vil for mykje når det gjeld Din eneste venn. Ein annan ting som trekker ned leseopplevinga er skriftstorleiken i den hefta utgåva som eg har; den er for liten.

Svend Foyn er ute i hardt ver og får verkeleg køyrt seg i denne boka som m.a. handlar om gamle synder og justismord. Her er gode personskildringar og eit språk som er effektivt og med snert. Terningkast 4.


Ikke ville se av Jan Guillou 
Vigmostad & Bjørke 2014
397 sider 
(lånt ebok)

Enno ein Jan, denne gongen Jan Guillou og hans 4. avsnitt i prosjektet Det store århundret der han fortel historia om den norsk-svensk-tyske storfamilien Lauritzen. Samstundes er dette historieundervisning frå ei ganske nær fortid.

I Ikke ville se er me komne fram til krigsåra 1940-45. Trass i at Sverige liksom var "nøytrale", og trass i at dei velståande brødrene Lauritz, Oscar og Sverre er busette i landet, får den pågåande verdskrigen store konsekvensar for heile familien. Størstedelen av formuen til den opphaveleg norske familien er knytta til eigedommar i Dresden i Tyskland - og me kjenner vel alle til kva som skjedde med og i den byen..
Spesielt for eldstemann Lauritz vert krigsåra dramatiske på mange måtar - og det er han som "ikkje vil sjå". Han får oppleva store gleder, men også store sorger.
Eg likte boka godt, men ho er litt treg. Terningkast 4.


Lindemans tivoli av Kjell Ola Dahl
Lydbokforlaget 2008
Speletid 14:41 
(lånt lydbok)

Frittståande oppfølgjar til Lindeman & Sachs. Me møter att det same miljøet og nokre av dei same personane frå forrige bok. Om oppturar og nedturar i finansmiljø og næringsliv, om vellukka og feilslåtte val, maktspel og intrigar - og den evige jakta etter pengar. Samt om å "mista seg sjølv" i alt dette jaget.
Ikkje fullt så engasjerande som den fyrste boka, men ganske underhaldande og treffande.
Ei midt-på-treet leseoppleving til terningkast 4 minus.


Barnepiken av Kathryn Stockett
Cappelen Damm 2010
Speletid 17:42 
(lånt lydbok)

Ei ganske fin forteljing om eit viktig tema og ein spesiell periode i amerikansk historie. Årstalet er 1963, segregeringslovene står framleis sterkt i delstaten Mississippi og menneskeretts-forkjemparane har starta kampen sin.
Tema er hushjelper og fruer, svarte barnepiker og kvite barn, raseskille, klasseskille og fordommar. Boka er grei og forholdsvis underhaldande, men eg tykkjer ho er noko langtekkeleg. Det "dameroman-aktige" i historia har eg heller ikkje så mykje til overs for. Eit svakt terningkast 4.

- - - - - - - - - - - - - - -

Fleire samleinnlegg med sommarlesing:

31. august 2015

August 2015 - ein annleis månadsoppsummering

Påbyrja i juli, fullført i august:
Jan Guillou - Ikke ville se - Svensk roman - Papirbok lånt på biblioteket

Lest i august:
Ann Cleeves - Hvite netter - Britisk krim - Kjøpt pocketbok
Jens Lapidus - VIP-rommet - Svensk krim - Lånt ebok
Jan Mehlum - Din eneste venn - Norsk krim - Kjøpt pocketbok
Leif GW Persson - Gutten til Gustav - Sjølvbiografi - Papirbok lånt på biblioteket
Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de - Norsk krim - Papirbok fått av forfattaren
Paula Hawkins - Piken på toget - Britisk thriller - Lånt ebok

Påbyrja, men utsett til eit seinare høve:
Eirik Husby Sæther - Judaskysset - Norsk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Påbyrja i august, fullførast i september:
Kathryn Stocket - Barnepiken - Amerikansk roman - Lånt lydbok
Gert Nygårdshaug - Himmelblomsttreet - Norsk roman - Kjøpt pocket


- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Dette har vore ein svært spesiell månad for meg og mine, noko som også har gitt seg utslag reint lesemessig. Det kjem klårt fram når eg no oppsummerer lesemånaden august.
Dei to-tre fyrste vekene var det ferie, reise og avkobling. Og lesing av greie bøker innimellom. Ikkje spesielt godt vêr, men greit nok. Då eg skulle attende på jobb - då kom sommaren og finvêret, endeleg.
Me fekk nokre strålande solfylte dagar - fram til om morgonen fredag 21. august - då endra alt seg:

Det kom melding om eit brått og uventa dødsfall.
Eit ungt familemedlem er borte.

Nevøen min - snille og stillferdige Kristoffer - valde å forlata livet.
Tilbake sit foreldre, søsken, besteforeldre - samt øvrige famile og vener - i sjokk, sorg og sakn - men òg med mange fine minne om ein god gut.
Kristoffer vart berre 18 og eit halvt år gammal.

Vêret vart med eitt heilt uviktig.
Det same vart bøkene eg las.

Livet vert sett i ventemodus for ein periode.
Det er tid for ettertanke og refleksjon.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - 

1. juni 2014

Oppsummering mai

Påbyrja i april, fullført i mai:
Jan Guillou - Mellom rødt og svart - Svensk roman - Ebok lånt på biblioteket
Div. forfattarar - Påskekrim 2014 - Norske krimnoveller - Kjøpt pocket
Harlan Coben - På grunn av et løfte - Amerikansk krim - Lydbok lånt på biblioteket

Lest i mai:
Agnes Ravatn - Fugletribunalet - Norsk roman - Ebok lånt på biblioteket (ikkje fullført)
Joël Dicker - Sannheten om Harry Quebert-saken - Roman - Kjøpt lydbok
Sølvi Sogner og Kari Telste - Ut og søkje teneste - Dokumentar/fakta/historisk - Papirbok lånt på biblioteket
Karin Alvtegen - Savn - Svensk krim - Papirbok lånt av mor
Jojo Moyes - Et helt halvt år - Britisk roman - Papirbok lånt av arbeidskollega
Karsten Alnæs - 1814: Miraklenes år - Historisk/dokumentar - Ebok lånt på biblioteket
Johan Harstad - Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet - Norsk roman - Kjøpt pocket
Harlan Coben - Den uskyldige - Amerikansk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen - Oppdrift - Biografi/dokumentar - Ebok lånt på biblioteket
Marianne Cedervall - Dødsønsket - Svensk krim - Kjøpt pocket

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Yrsa Sigurdardóttir - De uønskede - Islandsk krim - Lydbok lånt på biblioteket
Ottar Grepstad - Historia om Ivar Aasen - Biografi - Ebok lånt på biblioteket

Skjermdump: bokelskere.no
Mai månad vart variert - med oppturar og nedturar - bokmessig sett. 
Månadens absolutte høgdepunkt har vore langlesinga av Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet. Anbefalast sterkt - og omtale kjem om ikkje så brått - når eg har fått "tenkt gjennom" boka. 
Månadens mest negative leseoppleving var (forutan Fugletribunalet - som eg ikkje fullførte) Dødsønsket av Marianne Cedervall. Eg pleier å lika svensk krim og som regel byr svenske krimforfattarar på både kvalitet og underhaldning - men dette var berre fjas. Anbefalast ikkje.