Viser innlegg med etiketten Peter May. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Peter May. Vis alle innlegg

31. august 2022

Oppsummering august 22

Påbyrja i juli, fullført i august:
Sigbjørn Mostue - Taus savanne - Norsk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jon Krakauer - Inn i villmarken - Dokumentar/biografi - Lyd Storytel

Lest i august: 
Jan Mehlum - Ut av tiden - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites
Mimir Kristjansson - Jon Michelet - en folkets helt - Norsk biografi - Lyd Storytel
Karin Fossum - Natteløperen - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Sigmund Falch - Varme hender frå Løten - Norsk humor - Lånt ebok BookBites
Sigmund Falch - For mange tommeltotter - Norsk humor - Lånt lydbok BookBites
Levi Henriksen - Tolv ord fra Oskar Maier - Norsk biografisk roman - Lyd Storytel
Peter May - En stille død - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Lotta Luxenburg - Forsvunnet - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites
Thomas Hylland Eriksen - Appenes planet - Norsk fakta/dokumentar - Lyd Storytel
Thor Gotaas - Norske utedoer - Norsk fakta/dokumentar - Lyd Storytel
Jan Eggum - Så langt har alt gått bra - Norsk sjølvbiografi - Lyd Storytel
David Baldacci - Sammensvergelsen - Amerikansk krim - Lyd Storytel

Påbyrja i august, fullførast i september:
Håkan Nesser - Sjakk under vulkanen - Svensk krim - Lånt ebok BookBites
Bjørn Bakken - Lang lang rekke - Norsk krim - Lånt lydbok BookBites

10 lyd, 3 papir, 1 ebok
7 lånt, 7 abonnement
6 krim, 3 biografiar, 1 biografisk roman, 2 humor, 2 fakta
10 norske, 2 amerikanske, 1 svensk, 1 britisk
12 menn, 2 kvinner
"Nye" forfattarar: Krakauer, Luxenburg, Eggum.

August vart bortimot "tidenes månad" med omsyn til tal leste bøker. Heile 14 stykk, men må leggja til at blant desse er det eit par veldig tynne/korte bøker. Litt ulike sjangrar, og som ein kan sjå av terningkasta vart det stort sett greie leseopplevingar. Lydbøker er det formatet eg nyttar mest for tida, og eg er ein meir aktiv og bevisst brukar av Storytel og BookBites no enn tidlegare.

Månadens høgdepunkt vart Mimir Kristijansson sin biografi om Jon Michelet. Det er ei svært velskriven og lettlest bok: Nærgåande, utan å vera dyneløftande - og grundig, utan å vera altfor detaljert. Dessutan: Nils Ole Oftebro er ein nærast perfekt opplesar av lydboka.

Prøvde meg på ein ny svensk krimforfattar, Lotta Luxenburg. 'Forsvunnet' er litt rotete, litt for ambasiøs, altfor lang. Her vart det dessutan fråtrekk for lydbokstemma. Men hovudpersonane er levande skildra og tematikken er hjerteskjerande, så det er heller ikkje ei dårleg bok. 

Eg likte godt 'En stille død' av Peter May, men landa likevel "berre" på terningkast 4. Eg forventa liksom noko meir frå forfattaren av 'Lewistrilogien'. Når ein har høge forventningar til ei bok vert lista lagt høgare, så det same gjeld egentleg også bøkene til Levi Henriksen, Jan Mehlum og Sigbjørn Mostue. Dei har alle levert betre ved tidlegare høve.

Elles har eg kobla av med to humorbøker frå Sigmund Falch, med fakta og ettertanke (og litt humor) frå Thomas Hylland Eriksen og med fakta og drittprat (og meir humor) frå Thor Gotaas. Og sanneleg har eg humra meg gjennom sjølvbiografien til Jan Eggum òg.
Det er viktig å fylla på med litt humor innimellom!

1. mai 2021

Oppsummering april 21

Påbyrja i mars, fullført i april:
Bernard Minier - Ikke slå av lyset - Fransk krim - Lånt ebok BookBites
Erika Fatland - Høyt - Norsk dokumentar/reiseskildring - Lånt ebok BookBites

Lest i april:
Arne Dahl - Friheten - Svensk krim - Kjøpt papirbok
Peter May - Lockdown i London - Britisk krim - Lånt lydbok BookBites
Sigrun Slapgard - Eit hemmeleg liv - Norsk biografi - Lånt papirbok biblioteket
Nina Kristin Nilsen - Sepp - Norsk biografi - Lyd Storytel
Malin Persson Giolito - Prosessen - Svensk krim/kortroman - Lyd Storytel
Yrsa Sigurdardottir - Dukken - Islandsk krim - Lånt papirbok privat
Martin Österdahl - Be aldri om nåde - Svensk krim - Lyd Storytel
Ole Asbjørn Ness - Fem dager i mai - Norsk krim -  Lånt ebok BookBites

Påbyrja i april, fullførast i mai:
Atle Nielsen - Ett blod - Norsk krim -  Lånt lydbok BookBites
Kurt Aust - Den tredje sannhet - Norsk historisk krim -  Lånt papirbok privat

4 lyd, 3 papir, 3 ebøker
6 lånt, 3 abonnement, 1 kjøpt
7 krim, 2 biografiar, 1 dokumentar
4 norske, 3 svenske, 1 britisk, 1 fransk, 1 islandsk
5 menn, 5 kvinner
"Nye" forfattarar: Nilsen, Österdahl, Ness

To av bøkene er veldig omfangsrike (Minier og Fatland) og ei er veldig tynn/kort (Giolito). Dermed konkluderer eg med at for april månad er 10 bøker greit nok og innanfor normalen. Med 37 bøker lest til no i år ligg eg litt "framfor skjema" når det gjeld målsetjinga om 100 leste bøker.

Terningkasta viser kva bøker eg likte best og minst. Når det gjeld Friheten og Eit hemmeleg liv viser eg til omtalane, og eg burde verkeleg ha skrive nokre ord om Høyt. La meg berre kort sei at Erika Fatland har imponert meg, nok ein gong. Eg burde også ha sagt noko om Sepp - biografien om Leonhard Seppala. Den var veldig interessant. Du finn lydboka i Storytel, godt opplest av Reidar Sørensen.

Når det gjeld krimbøkene er eg i gang med ein ny krimsamleomtale som skal bli publisert ein av dei fyrste dagane.

Elles er det ikkje så mykje å melda herifrå i denne månadsoppsummeringa. Eg har heller ingen detaljerte planar for kva som skal lesast i mai. Lesinga mi er som vanleg etter innfallsmetoden og etter kva som til ei kvar tid er tilgjengeleg på biblioteket, BookBites og Storytel. Men eg har i alle fall bestemt meg for ei bok som skal lesast med det fyrste: På torsdag vart det nemleg kjent at Skjebnesteinen av Svein Petter Næss vann Rivertonprisen. Eg har faktisk hatt boka tilgjengeleg (på iPaden) ei tid, men ikkje prioritert ho. Men no har eg flytta Skjebnesteinen fremst i køen!

5. desember 2019

Bokomtale: Drapet på Entry Island av Peter May

Goliat forlag 2019
428 sider
Lånt ebok

Entry Island ligg i øygruppa Magdalen Islands som ligg mellom dei meir kjende stadene Nova Scotia og Newfoundland og er ein del av den kanadiske provinsen Quebec. Den vesle øya (6 km²) er eit engelsktalande samfunn med omlag 130 innbyggjarar, medan resten av øygruppa, i likskap med størsteparten av denne provinsen, er fransktalande.

Dette språklege er grunnen til at Sime Mackenzie vert ein del av etterforskargruppa når det har skjedd ein mord på Entry Island. Den drepte var rik og mektig og kan ha fleire potensielle fiendar, men alt tyder på at ektefellen, den vakre og eksentriske Kirsty, er den skuldige. Som engelsktalande er Sime ansvarleg for dei fyrste avhøyra av den mistenkte, men alt frå fyrste stund føler han at det er noko som ikkje stemmer. Han får dessutan umiddelbart ei kjensle av at han kjenner Kirsty, sjølv om han ikkje kan ha møtt henne tidlegare. Korleis kan dette forklarast?

Hovudpersonen Sime er ein noko tung og dyster karakter; deprimert etter samlivsbrot og prega av ei personleg krise som forverrar seg i løpet av etterforskinga. I tillegg vert han uforklarleg betatt/besatt av den mistenkte. Og som ikkje dette er vanskeleg nok vert det heile ytterlegare komplisert ved at eksen hans er med i etterforskarteamet. May skildrar Sime sine frustrasjonar, draumar og tankar på ein overbevisande måte. Overbevisande er óg skildringane av miljø, verforhold og samfunnsforhold på ein slik aude plass.

Notidssaka, som altså handlar mest om dette drapet på Entry Island, er ei heller tradisjonell og forutsigbar kriminalgåte. Men, som i Svarthuset, får lesaren ei parallell historie frå fortida. Den er interessant og godt fortalt og gjer at leseopplevinga totalt sett vart så god for meg. I den historiske delen av boka skal me til eit anna fascinerande øysamfunn; til dei Ytre Hebridene - til Harris og Lewis som me kjenner att frå Lewistrilogien. Det handlar om fattigdom, utnytting, fordriving og ulukkeleg kjærleik. Ei dramatisk og velskriven forteljing basert på faktiske historiske hendingar.

Midten av 1800-talet var ei tid prega av sosial naud for mange, både i Irland, Skottland og dei tilhøyrande øysamfunna. Stikkord er potetpest, hungersnaud (the Great Hunger) og fordriving/utrensking (the Highland Clearance). Ullprisane var høge, så godseigarane trong beitemark til sauene sine. Dermed vart småbønder, husmenn og familiane deira brutalt jaga vekk frå svarthusa sine. Mange bukka under av sjukdom og svolt, andre vart rett og slett drepne. Atter andre emigrerte til fjernare himmelstrøk fordi livsgrunnlaget og kulturen deira vart borte. Mellom dei som havna i Canada finn me Sime Mackenzie; ein forfader av "vår" Sime Mackenzie, politietterforskaren. Slik vert notids- og fortidshistoria i boka fletta saman.

Eg hadde store forventningar til denne boka, og dei vart i stor grad innfridde. Styrken i boka ligg i den historiske delen. Her briljerer forfattaren med stemning, kunnskap og innleving. Når det gjeld notidssaka er han farleg nær å gå "over streken" når det gjeld dramatiske hendingar og tilfeldigheiter. Det blir ikkje særleg truverdig når plottet er så tydeleg oppkonstruert. Eg konkluderer difor med terningkast 5 minus.

Andre bloggmeiningar: Bjørnebok, Artemisias verden

30. november 2019

Oppsummering november 19

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Roar Sørensen - Djevelens øyne - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
S.J. Bolton - Fortapt - Britisk krim - Lyd Storytel

Lest i november:
Anne Holt - Furet/værbitt - Norsk krim - Lånt papirbok privat
S.J. Bolton - Tidevann - Britisk krim - Lyd Storytel
Peter May - Drapet på Entry Island - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib

Påbyrja i november, fullførast i desember:
Tor Bomann-Larsen - Kongstanken - Dokumentarisk/historisk/biografisk - Lyd Storytel
Robert Dugoni - Siste åndedrag - Amerikansk krim - Lånt papirbok biblioteket


1 papir, 2 lyd, 2 ebøker
3 lånt, 2 abonnement
Alle krim
2 norske, 3 britiske
2 menn, 3 kvinner
"Nye" forfattarar: Ingen

Ein heller skral lesemånad er over. Halvparten av antalet for oktober. Kun krimbøker. Ingen nye forfattarar. Eg kjem ikkje til å nå målet om 100 bøker i år.

Så ein får ta tak i det som er positivt: Alle fem bøkene er gode leseopplevingar og anbefalast. Både Furet/værbitt og Drapet på Entry Island er av den type bøker som ein får meir meir ut av om dei blir lest sakte.

Eg har starta på Tor Bomann-Larsen sitt biografiske verk om Haakon og Maud. Etter å ha lytta til omlag halve boka kan eg slå fast at Kongstanken er både lærerik, velskriven, interessant og underhaldande. 

30. april 2019

Oppsummering april 2019

Påbyrja i mars, fullført i april:
Peter May - Ualminnelige mennesker - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib
Ken Follett - Den evige ilden - Britisk historisk roman - Kjøpt papirbok + lydbok Storytel

Lest i april:
Lasse Gallefoss - Krigernes fred - Norsk historisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Jørgen Jæger - Ikke et lik for mye - Norske krimnoveller - Lånt papirbok biblioteket
Christina Erikson - Kommer alltid tilbake - Svensk krim - Lånt ebok eBokBib
Samuel Bjørk - Mannen som elsket rådyr - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Odd Børretzen - Barndom - Norsk biografi/erindring - Lydbok Storytel
Søren Sveistrup - Kastanjemannen - Dansk krim - Lånt papirbok biblioteket

Påbyrja i april, fullførast i mai:
Robert Dugoni - Min søsters grav - Amerikansk krim - Lånt ebok eBokBib
Håkan Nesser - Intrigo - Novellesamling - Kjøpt lydfil


4 papir, 1 lyd, 1 papir + lyd, 2 ebøker
6 lånt, 2 abonnement, 1 kjøpt
6 krim, 1 historisk roman, 1 erindring/biografi
4 norske, 2 britiske, 1 svensk, 1 dansk
7 menn, 1 kvinne
"Nye" forfattarar: Gallefoss, Erikson, Sveistrup

Eg er inne i ein særs god leseperiode! Åtte leste bøker er rekord for året - og av dei åtte er det faktisk fem femmarar. Spesielt nøgd med at to av dei "nye" (Gallefoss, Sveistrup) var så bra. Krimsamleomtale kjem seinare.

9. april 2019

Kort om: Ualminnelige mennesker av Peter May

Goliat forlag 2019
361 sider
Lånt ebok eBokBib


Peter May og Goliat forlag har hatt stor suksess her i landet med Lewis-trilogien, og i kjølvatnet av det har forlaget no gitt ut den fyrste boka i serien Enzo-filene; Ualminnelige mennesker, - men det spørs om dette blir like suksessfylt. Eg tvilar på det. Denne boka er nemleg heilt, heilt! annleis enn Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene. Medan Lewis-trilogien var prega av det tankefulle og melankolske, er stilen i denne boka leiken, konspiratorisk og humoristisk. Dette forvirra og forundra meg i byrjinga, sidan eg forventa noko anna.

Peter May viser seg altså frå ei ny side denne gongen. Mesteparten av handlinga er, som ein kan sjå på omslaget, lagt til Paris. Det handlar om eit cold case-oppdrag som hovudpersonen, kriminalteknikar og biologiprofessor Enzo Macleod, freistar å finna ut av. Litt kodekrim-aktig, i stil med Dan Brown og Tom Egeland, men Enzo manglar Robert Langdon sin geniale hjerne og Bjørn Beltø sin sjarm.

Plottet er snedig og fiffig, men svært så oppkonstruert: For ti år sidan forsvann læraren Jacques Gaillard sporlaust. Den uoppklarte forsvinningssaka vert sett på som uhyre komplisert og Enzo inngår eit veddemål om at han skal klara å løysa saka. Enzo knyter til seg personar, deriblant ei mystisk og vakker kvinne, og dannar ei alternativ etterforskingsgruppe. Og faktisk; relativt raskt finn gruppa avgjerande spor - og faktisk; ein liten, men vesentleg del av Gaillard - nemleg hovudet hans. Hovudskallen ligg i ein kasse saman med ulike gjenstandar som så fører til neste funn - og neste kroppsdel. Og slik held det fram, med ulike absurde forviklingar og groteske funn. Ein kan hevda at det er noko pussig at det meste av etterforskinga vert gjort ved hjelp av Google og internett, og berre delvis ved hjelp av Enzo sin rettsmedisinske bakgrunn. Det endelege oppgjeret finn stad i dei skumle katakombene under Paris sine gater.

Kulissane i historia er elles stort sett dei parisiske gatene og meir eller mindre kjende parisiske bygningar, men ein får også nokre glimt frå vingardar og andre stader på den franske landsbygda. Forfattaren strør om seg med franske stadnamn og franske ord og uttrykk, noko som er litt slitsamt og irriterande å lesa for meg som ikkje kan det franske språket.

Konklusjonen min er at Ualminnelige mennesker er ein grei underhaldningsroman med ein litt rar blanding av humor og alvor. Dei kompliserte familieforholda og kjæresteforviklingane er noko karikerte - og eg må i tillegg advara mot ein pinleg dårleg sexscene. Den må berre skumlesast, eventuelt hoppast over.

Om eg kjem til å lesa neste bok i serien? Jo da, eg trur det. Sidan eg no er førebudd på stil og innhald skal det gå greit.

Andre bloggmeiningar: Bentebing, Leselukke
Boktrailer

3. februar 2019

Vinterlesing: Krim og spenning

Det har hopa seg opp med uomtalte bøker: På tide med eit skippertakinnlegg igjen.

Coffin Road av Peter May

Goliat forlag 2018
318 sider
Lånt ebok eBokBib


Etter Lewis-trilogien var forventningane høge til denne enkeltståande kriminalromanen. Og la meg fyrst nemna dei delene av boka som faktisk innfridde:
Skildringar av natur og verforhold på Hebridene er fantastiske. Ein ser det spesielle landskapet klårt og tydeleg og kjenner vinden ta tak i kroppen medan ein les. Forteljinga er godt samanskrudd og ein forstår at dei ulike handlingstrådane skal bli nøsta opp i etter kvart.

Når det gjeld sjølve handlinga er eg meir kritisk - for her er ikkje forfattaren så veldig original. Eg får Jason Bourne-assossiasjonar innleiingsvis sidan det vert fortalt om ein mann utan hukommelse som vert skylt i land på ei strand. Denne mannen gjer merkelege og lite sannsynlege val og er ærleg talt ikkje så veldig truverdig. Det handlar vidare om ei ung jente som leitar etter far sin, eit likfunn på ei lita øy og nokre mystiske og vekkgøymde bikuber. Og me møter på nytt politietterforskar George Gunn (frå Lewis-trilogien).

Coffin Road får terningkast 5 for stil og terningkast 3 for innhald. Konklusjonen min vert då altså terningkast 4.


Husdyret av Camilla Grebe

Gyldendal 2018
489 sider
Lånt papirbok biblioteket


Overraskande bra, for det eg har lest av denne forfattaren før har ikkje vore allverden. Dette er ein krimthriller med eit fiffig plott, interessante synsvinklar og "god" uhyggestemning.

Også i denne boka er ein person med hukommelsetap sentral i handlinga, og det er ikkje til å komma frå at eg tykkjer dette er eit noko "oppbrukt" tema og ein lite truverdig og oppkonstruert problemstilling. Her dreiar det seg om at ein person med ein demensliknande tilstand har sentrale oppgåver i samband med krevjande politietterforsking, noko som sjølvsagt er heilt tullete.
Sett vekk frå denne innvendinga er Husdyret ei grei bok. Terningkast 4-.


Uglen av Samuel Bjørk

Vigmostad Bjørke 2015
523 sider
Lånt papirbok privat


Nok ein god kriminalroman frå mannen med pseudonymet Samuel Bjørk. Ikkje fullt så heseblesande og bestialsk som Det henger en engel alene i skogen, og med tanke på sidetalet skal ein vera glad for det.

Så truverdig er ikkje denne historia heller, men det funkar som berre det likevel. Greie skildringar, raske sceneskift, passe stort persongalleri, god framdrift og masse action. Samt eit etterforskarpar som er passe sært.
Terningkast 4+.



En grav for to av Anne Holt

Lydbokforlaget 2018
Speletid 12:37
Lånt lydbok biblioteket, opplesar Anne Ryg


Eg lånte denne litt motvillig sidan boka visstnok skulle ha klare parallellar til Johaugsaka, men det skulle visa seg at Anne Holt har brukt ei heilt anna vinkling i denne kriminalromanen. (Eg er mellom dei som ikkje har så sterke sympatiar med Johaug. For herregud, ho er ei vaksen dame på 30, ikkje ein jentunge på 13 - og må ta ansvar for sine eigne handlingar. Sutring er ikkje spesielt sjarmerande)

I En grav for to vert ein presentert for eit nytt og eksentrisk etterforskarpar og handlinga er lagt til eit miljø knytt til landslaget i langrenn. Det handlar om toppidrett og høge ambisjonar, om doping og  planta dopingbevis, om bedrag og pengesnusk og om etterforskingsspor og skispor. Forteljinga er ganske spennande og brukbart engasjerande. Ros også til den dyktige opplesaren Anne Ryg. Terningkast 4+.


Udyr av Kurt Aust og Kin Wessel

Lydbokforlaget 2018
Speletid 11:28
Lånt lydbok biblioteket, opplesar Dennis Storhøi


Kurt Aust er allsidig og tenkjer alternativt når han skal snekre saman plott. Det har han synt tidlegare med den historiske krimserien sin og i Tour de France-krimmen Dødt løp. Aust har skrive Udyr saman med kona Kin Wessel. Saman har dei også utført eit imponerande researcharbeid i samband med skrivinga.

Hovudperson er den pensjonerte legen Axel Anker som reiser til Masai Mara i Kenya for å feira 60-årsdagen sin. Her havnar han midt oppi eit drama som handlar om kyniske krypskyttarar og jakta på elfenbein. Omgjevnadene er spesielle i krimsamanheng og det gjer boka interessant - ei stund. Etter kvart tek skildringane av den afrikanske villmarka og dyrelivet overhand, noko som fører til dårleg framdrift i og med at sjølve krimgåta kjem i bakgrunnen.

Med litt oppstramming kunne dette blitt ei verkeleg bra bok, for ein skjønnar at problematikken det vert foralt om er verkeleg og aktuell. Storhøi si litt slitne stemme passar bra til lydboka. Eg landar også her på terningkast 4. 

31. januar 2019

Oppsummering januar 2019

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Peter May - Coffin Road - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib

Lest i januar:
Eivind Trædal - Hvorfor ytre høyre vinner debatten - Sak/debatt - Lånt ebok eBokBib
Jan Guillou - De som dreper drømmer sover aldri - Svensk roman - Lånt lydbok eBokBib
Lars Lillo-Stenberg - Nini - Biografi - Lånt ebok eBokBib
Kurt Aust og Kin Wessel - Udyr - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Stefan Ahnhem - Atten grader minus - Svensk krim - Papirbok fått i gåve (OTS)
Håkan Nesser - De venstrehendtes forening - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Hege Duckert - Summen av små ting - Norsk dokumentar - Lånt ebok eBokBib


2 lydbøker, 3 ebøker
Alle lånt
2 krim/spenning, 1 roman, 1 biografi, 1 sak/debatt
3 norske, 1 svensk, 1 britisk
5 menn, 1 kvinne
"Nye" forfattarar: Trædal, Lillo-Stenberg, Wessel

Talet på leste bøker denne månaden vart langt under normalen. Årsaka er travle og lange dagar på jobb og oppussingsprosjekt i heimen. Eg las faktisk ikkje ut ei einaste papirbok i januar, men er no ved månadsskiftet i gang med to.

Månadens høgdepunkt vart overraskande nok biografien om Nini Stoltenberg, men la meg også ta med ei av dei påbyrja; gjensynet med krimheltane Van Veeteren og Barbarotti. Eg storkosar meg med Håkan Nesser si nye bok!

Eg vart litt skuffa over Coffin Road; her var nok forventningane skrudde for høgt opp etter Lewis-trilogien.
Trædal si bok gir ein grei gjennomgang av dei rasistiske, høgreekstreme og konspiratoriske nettsidene Rights.no, Dokument.no og Resett.no (og tilhøyrande Facebookgrupper og kommentarfelt). Det er til å bli mørkredd av. Undertittelen "og hvordan vi kan stoppe dem" skapar forventningar om at Trædal har løysing på problemet, men har han verkeleg det? Eg kan ikkje sjå at han har det.
Boka om Nini er alt grundig omtalt og Guillou si bok er litt omtalt. May-boka og Aust/Wessel-boka kjem i ein kommande samleomtale.

20. desember 2018

Årets beste

Det er framleis att nokre dagar av året 2018, men kåringar av ymse slag er alt i gang. VG har kåra årets beste bøker - og det inspirerte meg til å gjera det same. Eg har lest kun ei av bøkene VG-anmeldarane plukka ut - men den er då også min favoritt og einaste terningkast 6-bok dette året: Rød mann, sort mann. I samband med VG si kåring har eg notert meg Hvitekrist av Tore Skeie og Krigernes fred av Lasse Gallefoss - både bøker og forfattarar hittil ukjende for meg. Bjørnen (Gard Sveen) har eg ikkje lest fordi eg enno ikkje har fått somla meg til å lesa den føregåande og Kastanjemannen (Søren Sveistrup) ventar eg med fordi den har vore hypa så mykje.

Eg likar ofte publikumsvenlege og populære bøker, men eg prøver likevel å unngå "overhypa" bøker. Difor har eg enno ikkje lest Søsterklokkene og Leksikon om lys og mørke. Heller ikkje fjorårets Blå og Tante Ulrikkes Vei. Det er muleg eg kjem til å lesa dei på eit seinare tidspunkt - men eg er så møkk lei av å lesa om dei. Nokre nye og populære bøker kjem eg aldri til å lesa; her tenkjer eg m.a. på Snøsøsteren (Når ei bok får sååå mykje skryt blir eg kvalm) og Menn i min situasjon (Eg likar rett og slett ikkje bøkene til Per Petterson). Eg bryr meg heller ikkje om Eleanor Oliphant har det fint eller ikkje.

Men - eg les mykje anna: Spenningsromanar, historiske romanar og historiske kriminalromanar. Norsk krim, svensk krim, dansk krim og britisk krim. Samt dokumentarar og biografiar - sjølv om ingen i dei sistnemnde kategoriane havna blant mine 10 på topp for 2018. Kim Leine si forteljing Rød mann, sort mann plasserer eg altså som nummer 1, dei andre rangerer eg ikkje. Men gode leseopplevingar har dei alle vore, kvar på sin måte. Eg har plukka ut 4 norske, 4 svenske, 1 dansk/norsk og 1 britisk. 6 krim/spenning, 2 historiske romanar, 1 annan roman og 1 novellesamling.



Kim Leine: Rød mann, sort mann
 - Historisk roman med handling frå Grønland. Frittståande, men miljøet er det same som i Profetene i Evighetsfjorden. Ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar.
Martin Holmén: Clinch
 - Svensk historisk krim med handling frå Stockholm. Den fyrste i trilogi.
Peter May: Lewisbrikkene
 - Britisk krim med handling frå Hebridene. Flott avslutning av ein strålande trilogi.
Gert Nygårdshaug: Zoo Europa
 - Fantasifull, velskriven og dystopisk. Nummer 5 i Mino-serien.
Lars Kepler: Lazarus
 - Adrenalinspennande og brutal svensk krim. Nummer 7 i serie. (Omtale kjem)
Levi Henriksen: Jern & metall
 - Novellesamling. Klokt og varmt om dei nære ting.
Unni Lindell: Dronen
 - Den norske krimdronninga leverer igjen.
Edvard Hoem: Jordmor på jorda - Huset under blåhammaren
 - Fantastisk forteljarkunst og glimrande opplesing av forfattaren sjølv. (Omtale kjem)
Anders Roslund: Tre timer
 - Fascinerande persongalleri og aktuelle problemstillingar.
Arne Dahl: Innland
 - Framhald av Utmarker, uhyggeleg og stemningsfull.

I tillegg til desse ti må Når barnet ditt ikkje vil leve lenger nemnast. Det vart ei leseoppleving heilt utanom det vanlege.

(Også Aftenposten har kåra sine Årets beste, men artikkelen ligg bak betalingsmur. Ut frå illustrasjonsbiletet ser det ut til at Levi Henriksens Jern & metall er blant dei utvalde)

Så - kva tykkjer du? Har bokåret 2018 vore bra? Har favorittane dine innfridd?
Kva har vore dine beste leseopplevingar?

30. juni 2018

Oppsummering juni og fyrste halvår 2018

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Asbjørn Bakke - Erik Bye - Norsk biografi - Lånt ebok eBokBib
Frode Granhus - Forsvinningen - Norsk krim - Lånt lydbok eBokBib
Conn Iggulden - Stormfugl - Britisk historisk roman - Lånt ebok eBokBib

Lest i juni:
Trude Teige - Pasienten - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Jonas Moström - Den du ikke ser - Svensk krim - Lydbok Storytel
Peter May - Lewisbrikkene - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Amy Tan - Beindoktorens datter - Amerikansk roman - Lånt papirbok biblioteket
Fred Vargas - Istider - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
Ingar Johnsrud - Korset - Norsk krim - Kjøpt lydfil
Kim Leine - Rød mann, sort mann - Dansk/norsk roman - Lånt papirbok privat
Kjell Ola Dahl - Søsteren - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib


  • 4 papir, 1 lyd, 3 ebøker
  • 7 lånt, 1 abonnement
  • 5 krim/spenning, 2 romanar, 1 biografi
  • 3 norske, 2 britiske, 1 svensk, 1 amerikansk, 1 fransk
  • 3 kvinner, 5 menn 
  • "Nye" forfattarar: Bakke, Iggulden, Moström, Tan


Lesemål og 2018 så langt
Junilesing

48/100 bøker totalt: 12 ebøker, 15 lyd og 21 papir
3/8 mursteinar (over 600 s.)
3/25 norske utgitt 2018
5/12 utgitt før 2000
5/10 biografiar
1/15 annan sakprosa
2/6 frå bokhylla
17/40 bokomtalar
16/30 "nye" forfattarar
6/20 Storytel

Fyrste halvår 2018 er prega av at eg har gått tilbake til "gamle synder" når det gjeld lesing:
Krim, spenning, krim, thriller, krim, spenning..
Eg orkar liksom ikkje å lesa stort anna. Den einaste sakprosaboka eg har fullført hittil i år er Grensen - og eg har berre lest 5 "vanlege" romanar.

Av dei 48 fullførte bøkene er 10 av norske forfattarar.
Kjønnsfordelinga er like skeiv som den brukar å vera; 34 mannlege vs. 15 kvinnelege forfattarar.

Men elles har eg det fint -
og eg ynskjer alle blogglesarar ein riktig god sommar 😃

27. juni 2018

Sommarlesing - Ymse krim

Ei super britisk, ei grei norsk og ei svak svensk krimbok får kvar sin korte omtale her:

Lewisbrikkene av Peter May

Goliat 2018
315 sider, lånt papirbok biblioteket

Den tredje og avsluttande boka i Lewistrilogien vart - som forventa - ei ny god leseoppleving. Peter May er eit forfattarnamn å merka seg og bøkene Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene anbefalast. Dei bør lesast i rett rekkefølge.

Peter May er ein god formidlar av det unike kulturlandskapet og den interessante kulturhistoria ein finn på Hebridene. Omslaget på boka syner det megalittiske monumentet ved Callanish og boktittelen viser til dei berømte (og opprinneleg norske) sjakkbrikkene frå vikingtida; Lewisbrikkene. Desse brikkene/figurane spelar ei viss rolle i handlinga i boka.

Fin Macleod - no eks-politi - vert på ny blanda inn i ei sak som tek han tilbake i tid og til hendingar og venskap frå ungdommen. I likskap med dei foregåande bøkene handlar det (minst) like mykje om oppvekst og miljø som sjølve kriminalgåtene. Boka er gjennomført lågmælt og melankolsk og handlinga er tildels langsam - men slett ikkje utan driv og spenning. Det spesielle landskapet og det lunefulle veret er stemningsskapande verkemiddel som understrekar dramatikken i det som skjer. Språk, komposisjon, innleving og personskildringar er av ypparste kvalitet. Lewisbrikkene er ein flott avslutning av ein strålande trilogi. Terningkast 5.



Pasienten av Trude Teige

Aschehoug 2017
379 sider, lånt papirbok privat


Eit gjensyn med Kajsa Coren som me har møtt tidlegare i fleire bøker. Teige føl den same oppskrifta som før, men denne gongen er det heldigvis ikkje så overforklarande. Ho skriv lett og skildrar både menneske og miljø slik at ein ser føre seg det som skjer.

Tema er psykiatri i notid og fortid. Gjennom ulike perspektiv og tilbakeblikk får ein sjå uheldige verknader av medisinske eksperiment på psykiatriske pasientar. Skremmande, men også interessant lesing - og ein får visse assosiasjonar til filmen Gjøkeredet.

Pasienten er ein grei og velskriven kriminalroman til terningkast 4.


Den du ikke ser av Jonas Moström

Goliat 2016
Lydbok Storytel, speletid 9:39

Byrjar med ein fengande prolog, men resten av boka fengar ikkje på same måte, dessverre. Fyrste bok i serie - og det er tvilsamt om eg kjem til å lesa dei påfølgjande. Denne var usamanhengande, fortlest og fortgløymt - og svært lite original. Eg har lest mange bøker før med tilsvarande tema og motiv. Protagonisten, ein kvinneleg psykolog, fekk eg heller ikkje sans for.

Anbefalast ikkje, terningkast 3-.

31. januar 2018

Oppsummering januar 2018

Påbyrja i desember, fullført i januar:
Mo Hayder - Ulven - Britisk krim - Kjøpt papirbok
Frank McCourt - Engelen på det sjuende trinn - Irsk-amerikansk biografisk roman - Kjøpt lydfil

Lest i januar:
Peter May - Lewismannen - Britisk krim - eBokBib
Ann Cleeves - I løse luften - Britisk krim - eBokBib
Jussi Adler-Olsen - Hun takket gudene - Dansk thriller - Papirbok fått i julegåve
Jan Guillou - 1968 - Svensk roman - eBokBib
John le Carré - Spionenes arv - Britisk spenningsroman - Lydbok lånt biblioteket

Påbyrja i januar, fullførast i februar:
Gert Nygårdshaug - Afrodites basseng - Norsk roman - Kjøpt pocket (OTS)
Roar Sørensen - Mørkets blod - Norsk krim - Kjøpt ebok

Langlesing - påbyrja i november:
Yuval Noah Harari - Sapiens. En kort historie om menneskeheten - Israelsk - Populærvitenskap/dokumentar - eBokBib

  • 2 papir, 2 lyd, 3 ebøker
  • 4 lånt, 2 kjøpt, 1 fått
  • 5 krim/thriller, 1 biografisk roman, 1 historisk roman
  • 4 britiske, 1 dansk, 1 svensk, 1 irskamerikansk
  • 2 kvinner, 5 menn
  • "Nye" forfattarar: McCourt

Denne månaden har eg stort sett vore heldig med dei bøkene eg plukka ut; dei fleste har stått til forventningane mine. Eg vart rett nok bittelitt skuffa over 1968, men eg ser likevel fram til neste avsnitt av serien om 'Det store århundret'.
Eg las nesten ikkje norske bøker i januar. Det er uvanleg, og skuldast nok at det vart overdose norsklesing mot slutten av fjoråret. Eg er i ferd med å komma over overdosen no og startar februar med 2 x norsk.

Lesemål:
Årets fyrste murstein er fullført; Hun takket gudene er på 747 sider.
Eg har definert Engelen på det sjuende trinn som biografi sjølv om det egentleg er ein biografisk roman/ erindringsroman. Denne boka vart utgitt fyrste gong i 1996, så eg kan også kryssa av for punktet som gjeld "oldtidsbøker". McCourt er dessutan ny for meg - og dermed vart det trippelkryss med Engelen :-)

7/100 bøker totalt
1/8 mursteinar (over 600 s.)
0/25 norske utgitt 2018
1/12 utgitt før 2000
1/10 biografiar
0/15 annan sakprosa
0/6 frå bokhylla
3/40 bokomtalar
1/30 "nye" forfattarar
0/20 Storytel 

13. januar 2018

Bokomtale: Lewismannen av Peter May

Goliat 2017
310 sider

Lånt ebok, eBokBib

Andre del i Lewistriogien er minst like bra som den fyrste, Svarthuset. På nytt er me tilbake til det barske landskapet på Ytre Hebridene, der vinden piskar og regnet ausar ned på kvite strender, eldgamle kulturminne, steilbratte klippevegger og uendelege myrlandskap. På nytt møter me Fin McLeod, som no er skilt frå Mona, har sagt opp jobben som politietterforskar og flytta attende til barndomstraktene på Lewis.

Historia startar med at det vert funne eit lik av ein ung mann i ei myr. Lokale styresmakter trur fyrst at det dreier seg om eit ualminneleg godt bevart myrlik à la Tollundmannen, men når patologen finn ein Elvis Presley-tatovering på liket skjønnar ein at funnet er mykje yngre enn frå jernalderen. Det viser seg også at den unge mannen ikkje døydde av naturlege årsaker, at han vart begravd i myra på 1950-talet - samt at han var i slekt med Tormod Macdonald, Marsaili sin senile far. For Marsaili og mor hennar er dette eit sjokk og ei stor gåte sidan Tormod ikkje hadde søsken eller andre slektingar i passande alder.

Kven er mannen i myra? Og kven er Tormod - egentleg? Fin vert for ei tid etterforskar igjen og langsamt og møysommeleg finn han puslespelbrikker som kan gi svar på kvar Tormod kom frå og kva som skjedde med han då han var barn. Heile puslespelet vert ikkje klart før i dei aller siste dramatiske sidene av boka. Spora fører både til naboøya Harris og vidare sørover til øya Eriskay, samt til Edinburgh og ein barneheim frå helvete.

Tormod kjem også til orde, og eg er imponert over måten May får formidla kva den gamle mannen føler og tenkjer. Me får innblikk både i dei forvirra "notidstankane" og i dei detaljrike barne- og ungdomssminna hans. Eg tykkjer det er verkeleg vondt å lesa om det Tormod opplevde etter at han vart foreldrelaus som ganske liten; fattigdommen, forakten, mobbinga, mishandlinga, overgrepa. Ein kan sjå at det også finst eit visst nostalgisk lys og romantisk skjær over historia, men det er egentleg ikkje særleg lystig - og lukka varer berre ei kort tid.

Eg har også vondt av Fin og Marsaili. Alt burde liggja til rette for at dei to ungdomskjærestane no kan finna tilbake til kvarandre, men så enkelt er det ikkje. Dei har kanskje begge, kvar til sin kant, opplevd (for) mykje. For Fin handlar det, slik eg tolkar det, om undertrykt lengsel og gjennomgripande sorg. For Marsaili handlar det om mange år med slit, plikter og undertrykking. Og dei er begge prega av tidlegare generasjonar sine haldningar og handlingar.

Skrivestilen er langsam og ettertenksam, men boka har likevel nerve og driv. Peter May skildrar eit samfunn som ikkje berre er herja av vind og uver, men også av sviktande næringsliv og mangelfull styring.
I Lewismannen finst det mange flotte natur- og miljøskildringar, samstundes som ein mellom linjene finn både samfunnskritikk og religionskritikk. May skildrar eit innbydande postkortmotiv på den eine sida - og nadgangstider, fråflytting og fattigdom på den andre sida. Desse motsetningane er interessante og til ettertanke. Når det gjeld religion og kristendom kan ein sei at det som for enkelte betyr truskap, nærleik og tryggleik kan for andre bety vanskar, kontroll og forbod.

Lewismannen er ein kriminalroman som passar også for dei som vanlegvis ikkje les krim. Det er ei gripande forteljing som blir verande i lesaren ei tid etter avslutta lesing. Den siste boka i trilogien, Lewisbrikkene, kjem ut i mars.

Andre bloggmeiningar:
Rose-Marie, Anita

6. desember 2017

Førjulslesing: Britisk krim

Tre ulike kriminalromanar med handling frå tre forskjellige stader i Storbrittania. Det dei har felles er stemningsfulle skildringar av landskap, natur og miljø samt at interessante historiske fakta er lagt inn som er ein del av handlinga. I desse tre bøkene er me langt frå det urbane og støyande storbymiljøet.


Ildbarnet av S.K. Tremayne
Lydbokforlaget 2017
Speletid 10:18, lånt på biblioteket

Innleiingskapittelet i denne boka minner mest om noko som Victoria Holt kunne ha skrive då ho var aktiv. Eg las massevis av Holt-bøker i ungdommen, men har forlengst "vokst frå" slik litteratur - så fyrsteinntrykket av Ildbarnet var.. sånn passe.
Her møter ein Rachel, ei ung kvinne som nettopp har gifta seg med den rike enkemannen David etter kort tids bekjentskap. David har eit digert gammalt hus, eit vakkert men litt merkeleg barn og ei gammal skrullete mor. Han har også eit travelt og aktivt yrkesliv i London medan Rachel er stuck på herregården utan å ha noko fornuftig å ta seg til.

Eg likar ikkje det dameromanaktige og det overnaturlege i denne boka, men overraskande nok går forteljinga seg til; det er ein stigande spenningskurve og det vert ganske så intenst mot slutten. Etter ei tid oppdagar Rachel merkelege, mystiske og skremmande ting - og mykje av dette har å gjera med at David si tidlegare kone døydde under uklare omstendigheiter. Ho skal ha falle ned i ei gruvesjakt, men kroppen hennar vart aldri funnen. Stesonen Jamie er "synsk" - eller er i ferd med å bli alvorleg psykisk sjuk - og ein byrjar etter kvart å lura på kva David held skjult for Rachel. Det viser seg at også Rachel har grunnar til å halda visse ting frå sin bakgrunn hemmeleg.

Det eg likar best med boka er sjølve bakgrunnskulissane; grevskapet Cornwall med sitt særeigne landskap og den korniske kulturen med sine eigne tradisjonar. I dette distriktet finst rike naturressursar og massevis av gamle gruvegangar, undersjøiske gruvesjakter, samt skumle ruinar og mystiske herregardar. Utvinning av tinn og kopar byrja i Cornwall alt i forhistorisk tid og gruvedrift er såleis ein vesentleg del av historia i området. I forordet gjer forfattaren greie for litt av den korniske bergverkshistoria - og det er veldig interessant å lesa om.

Ildbarnet er ikkje nokon ekstraordinær thriller, men er grei nok om ein klarar å sjå vekk frå logiske bristar og dei deler av handlinga som er irriterande og usannsynlege. Terningkast 4-.


Blått lyn av Ann Cleeves
Vigmostad & Bjørke 2011
320 sider, lånt på biblioteket

Bok nummer fire i Shetlandserien har handling frå den fascinerande øya Fair Isle. Øya høyrer til Skottland og ligg midt mellom Orknøyane og Shetland. Fair Isle og er også heimstaden til Jimmy Perez, krimhelten i denne serien. I Blått lyn tek han med seg kjæresten Fran til øya slik at ho kan få helsa på foreldra hans og dessutan få oppleva det unike landskapet der.

Besøket på øya vert ikkje berre familiehygge då det skjer eit mord på den lokale fuglestasjonen. Talet på mistenkte er svært begrensa, men det vert likevel utfordrande for Perez å etterforska saka. Det skuldast isolasjon pga. vind og uver og at folk ikkje fortel det dei veit. Etter kvart skjønnar Perez at til og med hans eigen far held tilbake fakta som har betydning for etterforskinga.

Eg likar denne serien, spesielt likar eg skildringa av den spesielle naturen og omgjevnadene. Øya Fair Isle har sine særeigne kulturtradisjonar, ein særprega natur, eit rikt fugleliv og ei interessant historie - og alt det vert fletta elegant inn i boka. Forteljinga er noko saktegåande, men Cleeves skriv godt. Avslutninga av Blått lyn er overraskande - ja, faktisk ganske sjokkerande - og eg veit ikkje om eg likar akkurat det. Truleg har forfattaren ei meining med å gjera det så brutalt. Eg trudde (feilaktig) at dette var siste og avsluttande del av Shetlandserien, men det finst enno to bøker. Heldigvis. Terningkast 4+.



Svarthuset av Peter May
Goliat 2017
436 sider, kjøpt pocket

Me skal halda oss på dei skotske øyane; Svarthuset har handling frå Isle of Lewis i Ytre Hebridene. Dette er også ein stad med rike tradisjonar og eldgamle kulturminner - og me befinn oss verkeleg i utkanten av storsamfunnet her. Men samanlikna med bittelille Fair Isle (i Ann Cleeves sin roman) er Lewis ei kjempeøy.

Dette er fyrste bok i ein trilogi - og la det vera sagt med ein gong; dette lovar bra. Forteljinga er stemningsfull og tok tak i meg umiddelbart; protagonisten er sympatisk, mordetterforskinga er interessant og handlinga er fengande. Miljøet er spesielt og karakterane er truverdige og ekte.

Handlinga i Svarthuset går føre seg på fleire tidsplan og boka er like mykje ei oppvekstskildring som ein kriminalroman. Det handlar om at etterforskaren Fin Macleod vert beordra til Lewis i samband med eit bestialsk mord. Drapet ser ut til å ha same modus operandi som ei tidlegare drapssak og Fin må finna ut om dette stemmer. Fin er sjølv oppvaksen på Lewis og gjensyn med stader og personar frå fortida gjer at etterforskinga også vert ei reise tilbake til den vanskelege barne- og ungdomstida hans. Fin er i djup sorg etter å ha blitt råka av ein stor tragedie, og me får gradvis kjennskap til at han har opplevd litt av kvart tidlegare i livet óg. Ein forstår at alle negative opplevingar, den strenge og mørke religiøse oppdragelsen, den gæliske kulturarven samt det ville og vakre landskapet har prega livet hans. Parallelt med ei krevjande etterforsking må Fin ta stilling til kor han vil vidare i livet sitt.

Sentralt i handlinga er ein heilt spesiell og eldgammal jakttradisjon på Hebridene; fangst av havsuler. På ei klippeøy langt ute i havet har ein sidan 1500-talet drive med gugajakt (guga er havsule på gælisk). Denne jakta har fyrst og fremst vore for matauken sin del, men har også vore ein slags manndomsprøve. May skildrar denne tradisjonen på ein svært levande måte.

Svarthuset er ein velskriven og mollstemt kriminalroman som omsider har fått ei viss merksemd også her i landet. Eg ser verkeleg fram til å lesa dei neste to bøkene. Terningkast 5.



30. november 2017

Oppsummering november

Påbyrja i september, fullført i november:
Vera Henriksen - Beretningen om Jon Bentsson: Klangen av en lutt/ Ildens sang - Historisk roman - Lånt papirbok privat

Påbyrja i oktober, fullført i november:
Ann Cleeves - Blått lyn - Britisk krim - Lånt papirbok biblioteket
Matt Wesolowski - Seks historier - Britisk krim - Lytteeksemplar

Lest i november:
Katrine Sele - Jølster hotell - historier frå eit asylmottak - Dokumentar - eBokBib
Tom Egeland - Lasaruseffekten - Norsk krim - Lånt papirbok privat
S.K. Tremayne - Ildbarnet - Britisk krim - Lånt lydbok biblioteket
Peter May - Svarthuset - Britisk krim - Kjøpt papirbok

Påbyrja i november, fullførast i desember:
Nathan Hill - Nøkken - Amerikansk roman - Lånt lydbok biblioteket
Jørgen Jæger - Guden - Norsk krim - Kjøpt papirbok

Påbyrja i november, utsett til eit seinare høve:
Yuval Noah Harari - Sapiens. En kort historie om menneskeheten - Israelsk - Populærvitenskap/dokumentar - eBokBib


  • 4 papir, 2 lyd, 1 ebok 
  • 5 lånt, 1 kjøpt, 1 fått 
  • 5 krim, 1 historisk roman, 1 dokumentar
  • 3 norske, 4 britiske
  • 3 kvinner, 4 menn 
  • "Nye" forfattarar: Wesolowski, Tremayne, May, Sele
Pr. 30.11. har eg lest 95 bøker, så det ser ut til at eg skal nå 100 bøker dette året òg.