Viser innlegg med etiketten Åsne Seierstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Åsne Seierstad. Vis alle innlegg

2. mars 2026

Oppsummering februar 26

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Anders Roslund - 100 prosent (Ewert Grens #12) - Svensk krim - Lyd Storytel
Mona Ringvej - Et kongerike foran undergangen - Historisk/biografisk dokumentar - Lånt ebok BookBites 

Lese i februar:
Åsne Seierstad - Ufred - Dokumentar - Lånt ebok BookBites 
Harlan Coben - Jeg finner deg - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Freida McFadden - Hushjelpen - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Helen Fields - Perfekt hevn (DI Callanach #7) - Britisk krim - Lyd Storytel
Jørn Lier Horst - Den siste saken (William Wisting #19) - Norsk krim - Lånt ebok BookBites

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
Åsta Holth - Finnskog-trilogien - Norsk - Roman(ar) - Papirbok fått i gåve
Hans Rosenfeldt - Høstebarn (Hannah Wester #2) - Svensk krim - Lånt ebok BookBites 
Sara Strömberg - Sot (Vera Bergström #4) - Svensk krim - Lånt lydbok BookBites 
4 lyd, 3 ebøker
3 lånt, 4 abonnement
5 krim, 1 historisk/biografisk, 1 dokumentar
3 norske, 2 amerikanske, 1 svensk, 1 britisk
Nye forfattarar: McFadden

Plutseleg mars, og gradestokken viser varmegrader! Det er vår!

Eg trudde eg hadde lese (og høyrt) mykje i februar, men her i oppsummeringen ser det ganske lite ut. Forklaringa er at mange av bøkene er omfattande og langvarige, samt at februarmånaden er så kort.

Månadens høgdepunkt i februar vart Ufred. Lærerikt og aktuelt om Russland og russarar, russisk kultur og russisk daglegliv. Litt vel detaljert og oppramsande tid tider, men likevel ei god bok.
Eg likte også godt den 12. boka i Evert Grens-serien og den 7. boka i Perfekt-serien. Den 19. boka i Wisting-serien er heller ikkje så verst.

Elles må Mona Ringvej si bok nemnast. Et kongerike foran undergangen med undertittel 'Erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant' er, som andre bøker av same forfattar ('Vegen mot nord', 'Dronning Ingrids land') interessant og detaljrik. Sett i ettertid tenkjer eg at boka kanskje hadde fortent endå ein prikk på terningen. Om Erik Valkendorf visste eg berre ein ting frå før; at det var han som "anbefalte" den vakre Dyveke til kong Christian den 2. No veit eg ein heil del meir, både om Valkendorf sjølv og den tida han levde i. 

Hushjelpen er oppskrytt. Det var nummeret før eg avbraut lesinga, men så skjedde det eit skifte av forteljarstemme undervegs som gjorde at eg "heldt ut". Ein film basert på boka er forresten kinoaktuell no.
Eg tykkjer óg at Harlan Coben er ein noko oppskrytt forfattar, men Jeg finner deg er OK. Veldig amerikansk då, og minner ofte om eit filmmanus. Så ja, TV-serien er undervegs. 

3. september 2023

Oppsummering august 23

Påbyrja i juli, fullført i august:
Jens Henrik Jensen - Kullmannen - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Espen Skjerven - Kleptokratiet - Norsk krim - Lånt ebok BookBites

Lest i august: 
Jan Ove Ekeberg - Vikingtiden på 200 sider - Dokumentar - Lyd Storytel
Tomm Kristiansen - Cape Town i regnbuens tid - Dokumentar - Lyd Storytel
Karin Fossum - Farvel Farah Diba - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Åsne Seierstad - Afghanerne - Dokumentar - Lyd Storytel
Jørgen Brekke - Nattens bok - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
David Baldacci - Konspirasjonen - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Lucinda Riley - Mordene på Fleat House - Britisk krim - Lyd Storytel
Øistein Borge - Haiene - Norsk krim - Lånt ebok BookBites

Påbyrja i august, fullførast i september:
Camilla Läckberg og Henrik Fexeus - Sekten - Svensk krim - Lyd Storytel + Lånt papirbok privat
Thomas Bagger - Mannen i tre deler - Dansk krim - Lånt papirbok privat

6 lyd, 1 papir, 3 ebøker
5 lånt, 5 abonnement
7 krim,  3 dokumentarar
7 norske, 1 dansk, 1 amerikansk
7 menn, 3 kvinner
Nye forfattarar: Skjerven, Riley

Månadens høgdepunkt: To svært gode dokumentarar (Seierstad og Kristiansen, om hhv Afghanistan og Sør-Afrika) og ein svært god krimthriller (Fossum). 

Månadens nedtur: Kullmannen. Nina Portland-serien held på langt nær same kvalitet som Oxen-serien av same forfattar. I tillegg Fleat House, men den hadde eg ærleg talt ikkje så høge forventningar til.

Elles kan ein legga merke til at det vert færre og færre papirbøker. Ebøkene er ikkje akkurat i ferd med å erstatta papirbøkene for meg, men hittil i år har eg lese like mange e- og papirbøker. Lydbok er likevel det formatet eg brukar aller mest.

6. mars 2021

Favorittforfattarar: Å

Det har gått nesten eitt år sidan forrige avsnitt av Favorittforfattarar. Men betre seint enn aldri heiter det - så her kjem siste del - og ein liten oppsummering.

Åsa Larsson
Svensk krimforfattar og jurist f. 1966.

Debuterte med Solstorm i 2003 og har etter det skrive ytterlegare 4 kriminalromanar med handling frå Kiruna-distriktet. Hovudperson i serien er Rebecka Martinson, som i likskap med forfattaren, er jurist.

Larsson skriv gode skildringar av både natur, kultur og menneskesinn, så gode at ho har fått tildelt heile tre prisar for dei fem bøkene sine. 

Den forrige boka kom ut i 2012, på norsk i 2013, så eg tippar at det er mange lesarar som ventar på at det skal komma eit framhald av serien. 




Foto: Kagge.no
Åsne Seierstad
Norsk forfattar og journalist f. 1970.

Veldig dyktig sakprosaforfattar som etter kvart har fått mange lesarar. 

Mest kjent for Bokhandleren i Kabul, som fekk mykje merksemd på godt og vondt. Vart tildelt Brageprisen for beste sakprosa for To søstre.

Den av bøkene hennar som har gjort mest inntrykk på meg er likevel En av oss, der ho gjer greie for det som hende før, under og etter terroraksjonane den 22. juli 2011.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Då har eg gått gjennom favorittforfattararane mine på alfabetisk vis og det er på tide med ein oppsummering og ein slags evaluering. Det var bloggen Boktanker som inspirerte meg til å setja meg i gang med dette "prosjektet" som har vore artig, men nokså veldig langvarig. Eg starta opp med bokstaven A i august 2016 med ambisjonar om ein presentasjon i månaden. Den tidsplanen heldt ikkje, men eg kom meg då i mål til slutt.

Fem av bokstavane var vanskelege; eg fann ikkje passande forfattarar på verken Q, X, W, Z og Æ. For bokstavane N, O, U, V, Y og Ø fann eg berre èin. Dermed vart det tilsaman 42 forfattarar som fekk ein liten presentasjon. 17 av dei er kvinner og 26 er menn. Den eine forfattaren (Lars Kepler) er pseudonym for ei kvinne og ein mann.

19 av dei er norske, 9 er svenske, 7 er britiske, 3 amerikanske, 1 fransk, 1 islandsk, 1 dansk-norsk.
32 av dei er nolevande, 10 er døde.

Sidan eg hadde sett ei "grense" på førehand om at eg skulle plukka ut ein og to pr. bokstav vart det ein heil del bra forfattarar som ikkje vart nemnde, men dei utplukka er likevel representative for leseinteressa mi.

31. august 2017

Oppsummering august

Påbyrja i juli, fullført i august:
Ken Follett - Kjempenes fall - Britisk roman - Kjøpt papirbok (OTS)

Lest i august:
Åsne Seierstad - En av oss - Dokumentar/Bio - Biblioteklånt papirbok
Frode Eie Larsen - På overflaten flyter vannliljene - Norsk krim - eBokBib
Lars Ove Sæther - Hanegal - Norsk krim - Lydbok Storytel + papir
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl - Gleden med skjeden - Dokumentar/fakta - eBokBib
Knut Nærum (Red.) - Sommerkrim - Noveller - eBokBib
Aslak Nore - Ulvefellen - Norsk krim - Kjøpt lydfil
Fred Vargas - Den tredje jomfru - Fransk krim - Papirbok lånt på biblioteket

Påbyrja i juli, fullførast i september:
Fredrik Larsen Lund - Norske utposter - Norsk dokumentar - eBokBib

Påbyrja i august, fullførast i september:
Hans Olav Lahlum - De fems tegn - Norsk krim - eBokBib
Morten Jentoft - Døden på Kola - Dokumentar - Kjøpt lydfil




  • 3 papir, 1 lyd, 3 ebøker, 1 kombinert lyd og papir 
  • 5 lånt, 1 abonnement, 2 kjøpt 
  • 4 krim, 1 historisk roman, 1 dokumentar/bio, 1 dokumentar/fakta, 1 novellesamling 
  • 6 norske, 1 britisk, 1 fransk 
  • 3(4) kvinner, 5 menn 
  • "Nye" forfattarar: Sæther, Brochmann, Dahl

August månad betyr oppstart på jobb etter ferien og dermed travle dagar. Min måte å slappa av og kobla ut er - nettopp - å lesa bøker. Og eg likar å lesa variert med tanke på innhald, sjanger og tema. Eg er nøgd med å ha lest ut åtte bøker, og spesielt nøgd med kjempeboka Kjempenes fall, spionthrilleren Ulvefellen og særleg; den viktige og sterke dokumentaren En av oss.

19. august 2017

Biolesesirkel: En av oss av Åsne Seierstad

Kagge 2013
532 sider
Papirbok lånt på biblioteket

Fire år etter bokutgjevinga og seks år etter terroråtaka 22. juli 2011 har eg no lest den kjende og viktige boka En av oss. Fyrst no følte eg meg "klar" - men det vart likevel sterk lesnad.

Tema for biolesesirkelen denne gongen er ondskap/galskap, og eg assosierer desse eigenskapane - både ond og gal - med Anders Behring Breivik. Alle kan vel vera enige om at han er ond i og med at han drap 77 menneske den gongen. Men er/var han gal? Det stridest dei lærde om.

Det var i rettssaka i 2012 usemje om Breivik var strafferettsleg tilrekneleg. To par rettssakkyndige vurderte då den mentale tilstanden hans og kom til to ulike konklusjonar. Det eine paret kom fram til at han var psykotisk og at han difor måtte dømmast som utilregneleg og til tvunge psykisk helsevern. Det andre paret meinte at han ikkje var psykotisk.
Diagnosane dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse tilsa at Breivik ikkje var "gal nok"; han var i juridisk forstand tilrekneleg og kunne straffast. Dommarane i Oslo tingrett var enige i den sistnemnde vurderinga, og på det grunnlaget vart Anders Behring Breivik dømd til 21 års forvaring for massemord og terrorisme.

Rettssaka er også eit tema og har forholdsvis stor plass i denne boka. En av oss er tilpassa eit internasjonalt publikum og det har nok vore viktig for forfattaren å gjera greie for norsk rettspraksis og lovgjeving. Seierstad var til stades i rettssalen dei ti vekene saka varte og har hatt tilgang til dokument som politiavhøyr, politirapportar, dei rettsmedisinske vurderingane, Breivik sitt manifest samt andre "allmenne" kjelder som bøker og nettartiklar. I tillegg har ho samtala med pårørande og overlevande frå Utøya og regjeringskvartalet, intervjua dåverande statsminister og hatt eit møte med mor til gjerningsmannen. Vener, naboar, kollegaer og familiemedlemer har på si side bidrege til å gi eit innblikk i Breivik si vanskelege barndom- og ungdomstid. Forfattaren sende også ein førespurnad om eit intervju med den dømde. Førespurnaden vart avvist.

Slik eg tolkar dei opplysningane som kjem fram i denne boka, var Breivik i psykisk ubalanse då han etter å ha budd for seg sjølv ei tid flytta tilbake til mor si. På gutterommet brukar han all si tid på spelet World of Warcraft. Han er som besatt av spelet og lever gjennom det, nesten døgnet rundt - i eit par år. Når denne besettelsen går over finn han ein ny verden - på internett. Nettstader som Gates of Vienna og Jihad Watch er innbydande for han; her finn han meiningsfeller som Fjordman som han vert svært inspirert av. Her finst høgreekstremistiske tankar som passar til den forståing Breivik har av verda: han finn begrep som multikulturalisme og kulturmarxisme. Hovudmotstandarane hans vert frå no av ikkje virtuelle monster, men levande menneske; fyrst og fremst muslimar - og dernest medlemar/sympatisørar av Arbeiderpartiet.

Gradvis veks det fram ein grusom plan på gutterommet. Alle tankar og planar vert dokumentert i det 1500 siders manifestet som han distribuerer like før terroråtaka finn stad.

Boka er god og tankevekkjande. Ho er særdeles velskriven og uhyre interessant. Seierstad forsvarar ikkje terroristen, - på ingen måte. Ho gir heller ingen skråsikre svar på kva som kan ha gjort Anders Behring Breivik til terrorist og massemordar, men det er klart at omsorgssvikt og avvisning i tidlege barneår kan vera ei forklaring på kvifor han vart så inneslutta, einsam og sjølvoppteken.
Han vart aldri "ein av oss" sjølv om han prøvde å få innpass. Han vart avvist av sin eigen far, av vener, av Frimurerlosjen og av FrpU. At grunnen til avvisingane låg på han sjølv og at han hadde eit forvrengt syn på menneska og samfunnet rundt seg - det såg han ikkje.

Me hugsar vel alle kvar me var, kva me gjorde og kva me tenkte i dagane etter 22. juli. Gradvis seig grusomheitene og omfanget av desse inn over oss. Lista over namna på alle ofra var så uendeleg, ufatteleg lang. Ofra var så unge, sorga var så stor. Me gjekk i rosetog og "var alle AUF'arar".

En av oss er ein dokumentar og ingen rein biografi, men det vert fortalt så grundig som råd er om Breivik sin oppvekst og bakgrunn. Det er svært verknadsfullt at dette vert kryssklippa med nokre av Utøya-ofra sin bakgrunn. Skildringane av nedslaktinga som fann stad på Utøya er detaljerte, nøkterne og hjerteskjerande. Det er óg vondt å lesa om manglande beredskap, dårleg kommunikasjon og fatale mistydingar. I ettertid er mykje av dette blitt avdekka og offentleggjort gjennom 22. juli-kommisjonen sin rapport. Å få alt repetert i denne boka er framleis rystande.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Andre bloggmeiningar om En av oss: Reading Randi, Rose-Marie, Så rart

Du kan lesa om andre biografiar innan tema ondskap/galskap dersom du klikkar deg inn på
Moshonista sin blogg.

29. mars 2017

Syriabøker

Konfliktane i Syria har innverknad på vårt eige land, på ulike måtar. Etter at eg las To søstre kjende eg at eg hadde behov for å lesa meir om ulike tema som den boka tek opp: om framandkrigarar og jihad, om islam, om Syria, om opprøret mot Assad, om IS og andre islamistgrupper, om kulturhistoriske samanhengar og om storpolitiske linjer. Andre aktuelle tema som flyktningkrise og flyktninghets heng også saman med dette.

Ei av dei største utfordringane i verda akkurat no er menneske på flukt frå krig, vald og fattigdom. Det finst inga enkel løysing, men eg tykkjer det er rimeleg klart at omverda må hjelpa til på ulike måtar. Dette er ikkje "snillisme" eller "godhetstyranni" - men vår simple plikt som medmenneske. Eller nestekjærleik, som det vel heiter i Bibelen.
Ein ser i enkelte samanhengar at islamkritikk går over i muslimhets og rasisme. Me har ein kristenkonservativ innvandrings- og integreringsminister som smiler breidt medan ho gir ordre om ein stadig strengare asylpolitikk. På Facebook får ho gjerne hundrevis av likes og hyllingskommentarar på sine innvandringsfiendtlege utspel. Det finst også Facebook-grupper der medlemene fyrer kvarandre opp og sprer om seg med drapstruslar, hets og hat.

Det er ikkje bra. Eg vert rett og slett dårleg av å lesa slikt. Det virkar som om det har blitt så mykje framandfrykt - og det skremmer meg. Det er skremmande fordi frykt ofte fører til hat. Det skremmer meg at folk som Donald Trump, Geert Wilders, Marine Le Pen og Sylvi Listhaug vinn fram med sine framandfiendtlege haldningar og fordummande politikk.

Kva er det som skjer? Kvar er det blitt av empatien? Kvar er det blitt av solidariteten med menneske som har flykta frå bomber, tortur og krig? Rasisme, løgner og stigmatisering av store folkegrupper er forkasteleg!

Det stemmer ikkje at flyktningane er unge skjeggete menn som kjem fløymande over grensene til Europa for å steina, halshogga, valdta og innføra sharialover. Flyktningar frå Syria kjem ikkje hit for å spre terror. Det er terror dei flyktar frå.

Det handlar om enkeltmenneske. For å forstå kva som skjer må ein prøva å setja seg inn i enkeltpersonar sin situasjon. Difor les eg bøker som handlar om menneske. Men eg les også bøker som gjer greie for historia, forhistoria og det internasjonale samfunnet sine aksjonar og reaksjonar. Eg les fordi eg ynskjer å forstå, fordi eg ynskjer å bli klokare. Eg er lei av urimelege påstandar og halvsanningar frå folk som tykkjer at islam og muslimar er rota til alt ondt. Eg les for å kunna møta muslimhets og rasisme med argument og fakta. Og eg tykkjer det er fint å lesa skjønnlitterære framstillingar av dei same problemstillingane som dokumentarbøkene fortel om.

(Dette vart ei lang innleiing. Som de skjønnar er dette noko som engasjerer og opprører meg.)


Flukten fra Syria av Linn Kongsli Hillestad
Gyldendal 2016
295 sider, lånt ebok eBokBib

Undertittelen er et land i ruiner. To presidenter. Tre familiers skjebner og boka fortel historia om tre unge syriske flyktningar som i dag er busette i Trondheim.

Parallellt med at forfattaren gir eit portrett av dei tre, trekker ho opp dei historiske linjene og bakgrunnen for konflikten i Syria.
Den arabiske våren i 2011 gjorde at syrarane augna eit håp om ei betre framtid. Men - det som starta med eit høgst forståeleg opprør mot det brutale Assad-regimet, skulle etter kvart føra til noko enno verre.
Terrororganisasjonen IS spreidde skrekk og frykt medan dei kontrollerte fleire og fleire område i landet. Uroa eskalerte, kampane vart hardare, brutaliteten større og livet i Syria vart uuthaldeleg for desse tre unge menneska.

Eg tykkjer Flukten fra Syria er ei god og viktig bok. Ho er skriven i eit lettfatteleg språk og i ein nøktern stil. Ho er ikkje så fengande som To søstre, men stilmessig har dei to bøkene mykje til felles. Ein kan sei at dei to bøkene utfyller kvarandre. Medan Hillestad i denne boka har mest fokus på dei som flykta frå krig og terror, handlar Seierstad si bok mest om dei som søkjer til Syria, for å kjempa for den Islamske Staten.



Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
Aschehoug 2017
342 sider, lånt ebok eBokBib

Ei bok som gjorde sterkt inntrykk, særleg fordi ho går så nær inn på enkeltmenneske. Dette er ein dokumentarroman med ei tydeleg, direkte og truverdig stemme. Forteljaren er norskpakistanske "Tariq" som i dag sonar ei fengselsstraff for medverknad til terror og deltaking i aksjonar for IS og Nusrafronten. Boka er såleis eit einsidig partsinnlegg frå ein muleg terrorist - noko som tidvis gjer lesinga ubehageleg.

Det vert fortalt om oppveksten i Østfold, om ein familie som følte seg utanfor det norske samfunnet, om ungdomstid prega av rus og kriminalitet, om lengsel etter ei meining med livet - som han opplevde at han fann i religionen. Stadig strengare religiøsitet og radikalisering saman med sterke inntrykk frå media om det pågåande opprøret i Syria - samt barnsleg eventyrlyst - gjorde at Tariq og ein kamerat reiste avgarde. Sjølv hevdar Tariq at han reiste til Syria fyrst og fremst for å driva humanitært arbeid, men eg sit att med ei kjensle av at han ikkje fortel alt om si eiga rolle og eigne handlingar som jihadist.

Forfattaren har samtala med hovudpersonen i fengselet, og boka - romanen - har form som eit intervju der me berre ser svara, og ikkje spørsmåla. Lesaren må difor tenkja seg til kva som vert sagt mellom linjene, på ein måte. Det er svært spesielt, og eg mislikte akkurat dette forteljargrepet i starten av boka. Etter kvart vart eg vant til det - og konklusjonen min etter at eg har lest ut boka er at det er verknadsfullt og dyktig utført.
Denne boka skal eg ta med meg i vurderinga for nominering til neste års Bokbloggerpris.


Syria - En stor krig i en liten verden av Cecilie Hellestveit
Lydbokforlaget 2017 
Speletid 12:47, lest av forfattaren

Informativt, oversiktleg og lærerikt om bakgrunnen for og utviklinga av borgarkrigen i Syria. Forfattaren er statsvitar, jurist og Midtausten-ekspert - og eg er verkeleg imponert over kunnskapsnivået og formidlingsevna hennar.

Boka er delt i to: Syria i verden og Verden i Syria. Krigen i Syria er uhyre komplisert, så det er ikkje berre-berre å forklara det slik at folk forstår. Hellestveit gjer i denne boka greie for det storpolitiske spelet, det historiske bakteppet og viser konfliktlinjene i det som er ein ideologisk, religiøs og politisk krig.

I boka drøftar Hellestveit den rolla sosiale media har og har hatt i høve krigen og forklarar kvifor "den arabiske våren" fekk andre følgjer i Syria samanlikna med Libya, Tunisia og Egypt. Ho peikar på dei mange aktørane utanfrå, nokre av dei støttar ulike opprørsgrupper og terrorgrupper og andre støttar Assad-regimet og regjeringsstyrkane. Vidare er naboland og fleire andre land i regionen samt FN, EU og NATO involverte - på avstand og i ulik grad. Det problematiske forholdet til Israel, problemet med kurdarar og palestinarar og konfliktane mellom sjia og sunni er andre element i det som føregår. Ulike land har inngått avtalar og alliansar seg imellom på tvers av tidlegare avtalar, planar og konvensjonar. Dei skjøre alliansane og terrorbalansen mellom ulike statar er blitt endra slik at det heile har blitt enno meir komplisert. Klimatiske forhold, befolkningsvekst og tilgang til vatn og naturressursar er også ein del av biletet. At det internasjonale samfunnet, som t.d. FNs Tryggingsråd, aldri synte handlekraft medan konflikten var i oppstartsfasen står for meg som ein stor tragedie.

Mangel på samordning mellom motstandsgruppene er ei av forklaringane på at krigen er blitt så langvarig. Framandkrigarane har ikkje berre slutta seg til IS, men også til andre ulike opprørsgrupper. Syria er i det heile eit gigantisk lappeteppe når det gjeld religion, kultur og etnisitet. I dag er store deler av landet øydelagt, omlag 400.000 menneske har mista livet, sivilbefolkningen lir og flyktningstraumen har ingen ende. Og Bashar al-Assad, 2. generasjons diktator i Syria, er framleis president. Kva som skjer framover er ikkje lett å sei. Vegen til forhandlingsbordet er lang og vanskeleg i og med at vetomaktene i Tryggingsrådet støttar kvar si side i den pågåande krigen. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og FN-rådgjevar for Syria, er ikkje spesielt optimistisk. Det er ikkje Cecilie Hellestveit heller, men ho skisserer avslutningsvis i boka si nokre teoriar og tankar om løysingar.

Hellestveit har eit sakleg og "kjøleg" perspektiv på borgarkrigen i Syria. Ho fortel i liten grad om menneskelege lidingar og enkeltpersonar sine forteljingar; ho ser meir på dei store bileta og dei lange linjene. Men å få det heile presentert på ein slik usentimental måte gir faktisk like stort inntrykk. Lydboka fungerte fint for meg. Hellestveit les boka sjølv, i passe tempo og med tydeleg diksjon.
At boka etter kvart tok til å kjeda meg skuldast vel helst at eg ikkje klarde å halda konsentrasjonen oppe. Det er nemleg vel detaljert - og dessutan repeterande, og ein blir litt "mett" når ein får fakta gnidd inn på den måten. Likevel - dette er ein klar kandidat til Bokbloggerprisen 2017 - open klasse.

28. februar 2017

Oppsummering februar

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Tom Egeland (Red.) - Julekrim - Krimnoveller - Lånt papirbok (julehefte) privat
Åsne Seierstad - To søstre - Dokumentar - Lånt lydbok biblioteket

Lest i februar:
Knut Faldbakken - Gjensynet - Norsk krim - eBokBib
James Bowen - En gatekatt ved navn Bob - Biografisk - eBokBib
Jørn Lier Horst - Når det mørkner - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Ane Riel - Harpiks - Dansk krim - eBokBib
Erlend Loe - Fvonk - Norsk kortroman - Storytel
Jussi Adler-Olsen - Selfies - Dansk krim - Lytteeksemplar

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
C.J. Sansom - Undergang - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Linn Kongsli Hillestad - Flukten fra Syria - Dokumentar - eBokBib
Edmund de Waal - Haren med øyne av rav - Roman - Kjøpt papirbok (Off The Shelf)



  •  2 papir, 3 lyd, 3 ebøker
  •  6 lånt, 1 abonnement (Storytel), 1 fått
  •  4 krim/spenning, 1 kortroman, 1 krimnovellesamling, 1 dokumentar, 1 biografisk
  •  5 norske, 2 danske, 1 britisk
  •  5 menn, 2 kvinner (+ novellesamlinga som har fleire forfattarar av begge kjønn)
  • "Nye" forfattarar: Bowen, Riel

Ein litt skuffande lesemånad, både kvalitetsmessig og med tanke på antall bøker: Eg har slett ikkje fått lest alt eg hadde planlagt å lesa denne månaden. Lesinga av Sansom-mursteinen Undergang tek lenger tid enn forventa - og dermed er eg på etterskot med februarutgåva av bokhyllelesinga (som er Haren med øyne av rav).Eg satsar på å ta igjen ein del av det forsømte i mars.

Månadens desidert beste leseoppleving vart To søstre.

24. februar 2017

Bokomtale: To søstre av Åsne Seierstad

Lydbokforlaget 2016
Speletid: 15:19
Opplesar: Ane Dahl Torp

Eg hadde ærleg talt ikkje trudd at denne boka skulle gjera så sterkt inntrykk på meg som ho gjorde. Sidan eg hadde lest så mange bokomtalar og diskusjonar rundt tematikken i boka på førehand kunne eg umuleg bli så gripen. Trudde eg. - Eg tok feil.

Åsne Seierstad har skrive ein medrivande, rystande, levande og sakleg dokumentar om dei to norsk-somaliske søstrene som reiste til Syria og slutta seg til IS. Om den fortvila situasjonen resten av familien vart sett i då dei reiste. Om faren sin kamp for å få døtrene heim igjen. Om radikalisering av tilsynelatande velintegrerte muslimske ungdommar. Om korleis borgarkrigen i Syria har arta seg dei siste fem åra. Om kor fortvila fastlåst situasjonen der er.
Krigen startet som den ofte gjør, med spredte trefninger. Én drept, én families sorg. To drept, folk fortsatte å danse. Tre drept, de knekker oss aldri. Fire drept, kvinnene holdt seg innendørs, fem drept, barna forsvant fra demonstrasjonene, seks drept, sangen stilnet, sju drept, begravelsene ble til protestmarsjer, åtte drept, de døde måtte hevnes, ni drept, unge menn tok til våpen, ti drept, de lærte seg å drepe. Så startet nedslaktingen.
Det er inga lystig forteljing med happy ending dette. Dei to søstrene befinn seg framleis i Syria, mest sannsynleg i den nesten fullstendig øydelagde byen Raqqa. Både Ayan og Leila er blitt gifte med jihadistar og begge har fått barn. Faren sine mange desperate forsøk på å henta ut dei to var alle mislukka - og det vel heller tvilsamt om dei nokon gong kjem tilbake til familien i Noreg.

To søstre er ei svært spennande og velskriven bok. Eg er imponert over måten Seierstad skriv på, kor grundig bakgrunnskunnskapen hennar er og over evna ho har til å formidla det heile på. Ho vekslar elegant mellom tid og rom og mellom nært og fjernt. Alt fortalt på ein ryddig og forståeleg måte.

Seierstad gjer greie for dei såkalla push- og pullfaktorane: Kva driv ungdommar vekk frå det dei fleste av oss oppfattar som eit trygt liv til å bli deltakarar i ekstreme og fundamentalistiske grupper som IS? Korleis kunne desse fornuftige og oppegåande jentene på 16 og 19 år bli så radikaliserte? Dei reiste med opne auge og med mål om å slutta seg til Den Islamske Staten; å bli ein del av eit shariastyrt kalifat. Kven og kva var det som påvirka dei til å ta eit slikt val? Kva rolle spelte karismatiske, halvkriminelle og ekstremistiske personar i Profetens Ummah og Islam Net? Kvifor Syria - eit land som dei ikkje hadde tilknytning til? Dei to søstrene planla reisa i eitt år, målbevisst og detaljert. Kvifor skjønte ikkje familien og omgangskretsen noko? Korleis er det muleg?

Forfattaren har ikkje alle svara på desse spørsmåla, men ho skildrar tydeleg og grundig kva som gjekk føre seg i forkant av avreisa. Ho peikar på fleire forhold som kan forklara det som hende. Stikkord er ungdomsopprør, leit etter identitet, einsemd, påverknad frå sosiale media, romantiske tankar og stadig strengare/sterkare religiøsitet. Søstrene skifta i løpet av ganske kort tid klestil frå tilnærma vestlege klede til full niqab, noko som burde ha vore eit varsel om at noko var på gang. Men skulen og nærmiljøet stilte ingen spørsmål eller kom med kritikk; dei tolka vel stilskiftet som noko privat og personleg - og slikt vert gjerne teke omsyn til. Som etterpåklok ser ein at det var ein tabbe at ingen greip inn.

Dersom du, som meg, trur at du har lest "nok" om denne boka på førehand: Les likevel. Boka er viktig og lærerik, informativ og dramatisk. Det er ikkje utan grunn at To søstre har blitt tildelt prisar og nominasjonar.
Lydboka kan anbefalast. Ane Dahl Torp har ei behageleg stemme og les tydeleg og utan "fakter", heilt i tråd med det nøkterne språket i boka.

Andre bloggmeiningar om denne boka:
Melucines place, Tine sin blogg, Artemisias verden, Rose-Maries blogg, Reading Randi, Bokelskerinnen, Skrivegleden, Elise Cathrin, Kleppanrova, Med bok og palett, Ellikken