Viser innlegg med etiketten Edmund de Waal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Edmund de Waal. Vis alle innlegg

31. mars 2017

Oppsummering mars

Påbyrja i februar, fullført i mars:
C.J. Sansom - Undergang - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Linn Kongsli Hillestad - Flukten fra Syria - Dokumentar - eBokBib
Edmund de Waal - Haren med øyne av rav - Dokumentarisk roman - Kjøpt papirbok (Off The Shelf)

Lest i mars:
Richard Herrmann - Gammel krone for en ny tid - Historisk dokumentar - Lydbok Storytel
Demian Vitanza - Dette livet eller det neste - Norsk dokumentarroman - eBokBib
Yrsa Sigurdardottir - Dragsug - Islandsk krim - eBokBib
Peter Swanson - Den tikkende kvinnen - Amerikansk krim - Lånt papirbok privat
Catherine Blaavinge Bjørnevog - Um sakne springe blome - Lyrikk - eBokBib
Cecilie Hellestveit - Syria. En stor krig i en liten verden - Dokumentar - Lytteeksemplar
Jan Guillou - Ekte amerikanske jeans - Svensk roman - eBokBib
Jo Nesbø - Tørst - Norsk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i mars, fullførast i april:
Kurt Aust - Vredens dag - Historisk krim - Lånt papirbok privat
Anders de la Motte - MemoRandom - Svensk krim - eBokBib



  •  4 papir, 2 lyd, 5 ebøker
  •  8 lånt, 1 abonnement (Storytel), 1 fått, 1 kjøpt
  •  3 krim, 1 historisk krim, 1 historisk roman, 2 dokumentariske romanar, 1 historisk dokumentar, 2 andre dokumentarar, 1 lyrikk 
  •  6 norske, 2 britiske, 1 islandsk, 1 amerikansk, 1 svensk
  •  7 menn, 4 kvinner 
  • "Nye" forfattarar: Hillestad, Hellestveit, Vitanza, Bjørnevog, de Waal

Eg er nøgd med lesemånaden mars og lesing av ny krim, historisk krim, historisk dokumentar, Syria-dokumentarar og dokumentariske romanar. Eit stort minus vert likevel notert - for ei diktsamling som består av meiningslause ord i eit uforståeleg språk - eller kanskje heller: uforståelege ord i eit meiningslaust språk. Um sakne springe blome gav meg absolutt ingenting og fekk difor terningkast 1.

Tida flyg - og fyrste kvartal av 2017 er unnagjort. Det er på tide å sjå på korleis ein ligg an med tanke på årets lesemål. Eg ligg dårleg an på enkelte punkt, men må etter ei samla vurdering sei meg nøgd med leseinnsatsen så langt i år.
  1. 30/110 bøker totalt
  2. 1/10 mursteinar (over 600 s.)
  3. 3/24 norske utgitt i 2017
  4. 0/5 1001-bøker
  5. 3/12 bøker frå før 2000
  6. 1/5 gjenlesingar
  7. 1/10 biografiar
  8. 5/14 annan sakprosa
  9. 2/6 frå bokhylla
  10. 9/34 bokomtalar

I april skal eg komma i gang med Bokhyllelesing runde 3 og runde 4. Bøkene som skal lesast er dei to fyrste bøkene i Vera Henriksen sin middelalderserie "Beretningen om Bent Jonsson"; Trollsteinen og Pilegrimsferd - og det gledar eg meg stort til. Eg las serien fyrste gong då eg var omlag 19-20 år, det vil sei for leeeenge sidan. Er spent på om eg likar dei like godt no som eg gjorde den gongen.

Eg har sjølvsagt også skaffa meg ein heil del påskekrimlektyre. Dei eg har størst forventningar til er Arne Dahls nye og kritikarroste Utmarker, årets vinnar av Gullkulen, Etter styrten av Michel Bussi, samt suksessdebutanten Daniel Cole og Filledokka.

10. mars 2017

Bokhyllelesing: Haren med øyne av rav

Forlaget Press 2011
334 sider
Kjøpt papirbok 

Etter kvart vart dette ei forholdsvis leseverdig bok - men ho gav ikkje meg så veldig mykje. Deler av boka er fengande, medan andre deler er kjedelege og trege. Det er muleg at eg er for lite engasjert i kunst og har for dårlege kunnskapar i kunsthistorie til å få fullt utbytte av denne forteljinga.

I Haren med øyne av rav fortel forfattaren Edmund de Waal historia om sine eigne forfedre; den ein gong så velståande og mektige jødiske familien Ephrussi. Utgangspunktet er ein arva samling med japanske miniatyrar, netsuker: små figurar laga av hardt tre eller elfenbein. Desse gjenstandane arva Edmund de Waal frå grandonkelen sin, og dei hadde vore eigd av familien i fleire generasjonar. Korleis kunne samlinga framleis vera intakt og bevart - med tanke på alle omveltningane familien hadde vore gjennom i løpet av alle desse åra? De Waal bestemmer seg for å følgja netsukane - og dermed familien - si ferd rundt om i verda.

Familien Ephrussi kom frå Odessa i Russland, men de Waal startar forteljinga si i Paris i 1871. Då flytta Charles Ephrussi, yngste son i familien, til Paris. Denne Charles busette seg i eit herskapeleg hus og levde eit nesten vulgært luksuriøst liv. Han kjøpte og investerte mykje i kunst, mellom anna denne samlinga med netsuker. Netsukesamlinga vart etter kvart gitt vekk i bryllaupsgåve til forfattaren sine oldeforeldre i Wien. Ein får følgja desse miniatyrfigurane gjennom ulike eigarar og arvingar, i tjukt og tunt, i krig og i fred, frå kontinent til kontinent, frå generasjon til generasjon. Forteljinga er litt for saktegåande og omstendeleg etter min smak. Fyrste del av boka handlar for ein stor del om kunst, kultur og arkitektur - noko som berre kjeda meg - og eg var sååå nær å avbryta heile greia.

I del to fortel De Waal om framvekst av nazisme, antisemittisme og jødeforfølgelsar. Vidare får ein følgja familien gjennom fyrste og andre verdenskrig, om depresjon og inflasjon, om motgang, fornedrelsar og tap. Ein kjem i denne delen mykje nærare personane det fortalt om, og dermed vert forteljinga meir levande og meir interessant. Det gir inntrykk å lesa om at familien mista bortimot alt dei eigde i løpet av andre verdenskrig. Også avslutninga av boka er fascinerande og sterk lesing. Dermed justerer eg også terningkastet mitt; frå den svake 3'aren eg i utgangspunktet hadde tenkt å gi - opp til ein 4'ar.

Boka er, i tillegg til dei kulturhistoriske skildringane, ei biografisk framstilling av eit familiedynasti, ei slags reiseskildring - og truleg også ein del oppdikta hendingar. Ein vert kjend med mange ulike personar og miljø og får mange detaljerte og fine tidsbilete. Dersom du er interessert i historie er dette ei brukbar bok. Dersom du er interessert i kunst og kunsthistorie i tillegg, får du ei enno større leseoppleving.

Eg har lest Haren med øyne av rav i samband med runde to i årets Bokhyllelesing. Eg kjøpte boka for eit par år sidan, men ho har berre blitt liggjande. Eg byrja på (det unormalt lange) forordet eit par gonger, men kom aldri skikkeleg i gang med lesinga. Denne gongen hoppa eg over forordet - for liksom å gå "rett på sak" - men det tek altså si tid før boka vert verkeleg interessant.