Viser innlegg med etiketten Jonas Bonnier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jonas Bonnier. Vis alle innlegg

1. mars 2018

Oppsummering februar 2018

Påbyrja i januar, fullført i februar:
Gert Nygårdshaug - Afrodites basseng - Norsk roman - Kjøpt pocket (OTS)
Roar Sørensen - Mørkets blod - Norsk krim - Kjøpt ebok

Lest i februar:
Jonas Bonnier - Helikopterranet - Svensk dokumentarkrim - Lånt lydbok biblioteket
Graeme Macrae Burnet - Med blodig forsett - Britisk historisk krim - eBokBib
Bernt Roughtvedt - Saken mot Abelone - Norsk historisk/dokumentarisk biografi - Storytel
Jens Lapidus - Top Dogg - Svensk krim - Lånt papirbok biblioteket
Anders de la Motte - Sensommer - Svensk krim - Lånt papirbok privat

Påbyrja i februar, fullførast i mars:
Bernard Minier - Hvis helvete var av is - Fransk krim - Kjøpt lydfil
Malin Persson Giolito - Størst av alt - Svensk krim - Lånt papirbok privat



  • 3 papir, 2 lyd, 2 ebøker
  • 4 lånt, 2 kjøpt, 1 abonnement
  • 5 krim/thriller, 1 roman, 1 bio/dok
  • 3 norske, 3 svenske, 1 britisk
  • 0 kvinner, 7 menn
  • "Nye" forfattarar: Bonnier, Burnet
Ein heilt grei lesemånad prega av lystlesing. Ikkje så mange bøker, noko som skuldast at eg har vore opptatt med andre ting. Er mest nøgd med at eg har gjennomført leseutfordringane biolesesirkel og bokhyllelesing.
Februar betyr Mammutsal for mange bokelskarar, men sjølv har eg ikkje eingong vurdert å kjøpa noko. Eg brukar verken tid eller pengar på denne kampanjen.

Elles noterer eg meg at eg bør passa på å lesa bøker av kvinnelege forfattarar i mars..

Langlesing:
Eg har gitt opp Sapiens - En innføring i menneskehetens historie - israelske Yuval Noah Harari si suksessbok som eg byrja på i november i fjor. Eg har lest vel halvparten av dei 440 sidene, men når boka no forsvant frå eBokBib for fjerde gong - så innser eg at ho ikkje har fenga meg nok. Neste langlesingsprosjekt framover vert Grensen av Erika Fatland. Den er så langt (50 sider lest) veldig veldig bra.
Det går mykje i svensk krim for tida


Lesemål - så langt i år:

14/100 bøker totalt
1/8 mursteinar (over 600 s.)
0/25 norske utgitt 2018
1/12 utgitt før 2000
2/10 biografiar
0/15 annan sakprosa
1/6 frå bokhylla
7/40 bokomtalar
3/30 "nye" forfattarar
1/20 Storytel

12. februar 2018

Vinterlesing 2018

Eit nytt samleinnlegg - der alle forfattarane tilfeldigvis har førenamn på J: John, Jussi, Jonas og Jan. Ein brite, ein danske og to svenskar. Ingen av bøkene vart spesielt minneverdige leseopplevingar, men dei er heller ikkje dårlege.


Spionenes arv av John le Carré

Cappelen Damm 2017
Speletid 7:32, lånt lydbok biblioteket

Spionenes arv har elegant språk, gode miljøskildringar og vart for meg eit nostalgisk gjensyn med spionroman-sjangeren. Le Carré er blitt 86 år og eg er imponert over at han framleis held koken. Dette er eit framhald (eller rettare sagt ein opptakt til) den kjende spionromanen Spionen som kom inn fra kulden.

Det flotte seksar-terningkastet til Tom Egeland i VG gjorde at eg skrudde opp forventningane mine. Eg er enig i at det er ei bra bok og at det er eit artig/interessant gjensyn med George Smiley, men for meg vart det ingen innertiar. Eg forsto ikkje slutten heilt, og det frustrerer meg. Kanskje er det meininga at det skal enda på ein uforståeleg/uforklarleg måte, kanskje er det meg.
Terningkast 4, mest for nostalgien si skuld.


Hun takket gudene av Jussi Adler-Olsen

Aschehoug 2017
747 sider, papirbok fått i gåve

Den elles så dyktige bokanmeldar Elin Brend Bjørhei gav denne terningkast 2 i VG, og boka har også blitt slakta frå fleire andre hald. Eg skjønnar ikkje dei dårlege kritikkane, for sjølv tykte eg denne var både underhaldande og medrivande.

Men eg er sjølvsagt enig i at boka er altfor omfattande. Eg har spurt meg sjølv om boka kanskje kunne blitt dobbelt så god om ho hadde vore halvparten så lang..?

Mesteparten av handlinga er lagt til Nederland, men har avstikkarar til mange andre område på kloden - spesielt Indonesia. Stikkord elles for boka: Utallige synsvinklar, to interessante hovudpersonar, underfundig humor, skarpe karakteristikkar av både folk og miljø, tidvis rotete, tidvis langtekkeleg, men gjennomgåande veldig spennande.
Konkluderer også her med terningkast 4.


Helikopterranet av Jonas Bonnier

Lydbokforlaget 2017
Speletid 11:24, lånt lydbok biblioteket

Etter ein veeeldig treg start tek det seg gradvis opp - og mot slutten er det brukbart engasjerande. Forfattaren brukar litt for god tid og litt for mange detaljar for å informera om situasjonen og dei ulike karakterane i byrjinga av romanen. Det er ikkje nødvendig å gå såå grundig til verks når ei historie skal byggast opp, meiner eg.

Boka byggjer på faktiske hendingar og har dokumentariske trekk, men er også ein slags thriller. I samband med skildringa av sjølve ranet det ein del action.
VG's Hovdenakk gav terningkast 5 - også det er uforståeleg for meg; eg landar på terningkast 3.



1968 av Jan Guillou

Vigmostad Bjørke 2017
462 sider, lånt ebok eBokBib

I det legendariske året 1968 heitte det framleis Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland. Året i stikkordsform: Kald krig, Prahavåren, Vietnamkrig, drapa på Martin Luther King og Robert Kennedy, demonstrasjonar, ungdomsopprør og radikalisering. Hovudperson er den same som i Ekte amerikanske jeans; Eric Letang - og han vart som alle andre prega av desse hendingane. Han møter enkelte store utfordringar som nyutdanna jurist sidan han har venstreradikale sympatiar - og overklassebakgrunn.

Lauritzen-familien er blitt stor og har greina seg ut - men framleis lever ein av "dei opprinnelege" brødrene. 1968 byr på gode tidsbilete og er både interessant og lærerik, - men med tanke på kor dramatisk året var, er boka overraskande tam. I sjuende avsnitt av Det store århundret går Jan Guillou litt på tomgang: Det blir meir ei oppramsing enn ei forteljing. Terningkast 3+.