Viser innlegg med etiketten Jan Ove Ekeberg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jan Ove Ekeberg. Vis alle innlegg

3. september 2023

Oppsummering august 23

Påbyrja i juli, fullført i august:
Jens Henrik Jensen - Kullmannen - Dansk krim - Lånt lydbok BookBites
Espen Skjerven - Kleptokratiet - Norsk krim - Lånt ebok BookBites

Lest i august: 
Jan Ove Ekeberg - Vikingtiden på 200 sider - Dokumentar - Lyd Storytel
Tomm Kristiansen - Cape Town i regnbuens tid - Dokumentar - Lyd Storytel
Karin Fossum - Farvel Farah Diba - Norsk krim - Lånt papirbok privat
Åsne Seierstad - Afghanerne - Dokumentar - Lyd Storytel
Jørgen Brekke - Nattens bok - Norsk krim - Lånt ebok BookBites
David Baldacci - Konspirasjonen - Amerikansk krim - Lyd Storytel
Lucinda Riley - Mordene på Fleat House - Britisk krim - Lyd Storytel
Øistein Borge - Haiene - Norsk krim - Lånt ebok BookBites

Påbyrja i august, fullførast i september:
Camilla Läckberg og Henrik Fexeus - Sekten - Svensk krim - Lyd Storytel + Lånt papirbok privat
Thomas Bagger - Mannen i tre deler - Dansk krim - Lånt papirbok privat

6 lyd, 1 papir, 3 ebøker
5 lånt, 5 abonnement
7 krim,  3 dokumentarar
7 norske, 1 dansk, 1 amerikansk
7 menn, 3 kvinner
Nye forfattarar: Skjerven, Riley

Månadens høgdepunkt: To svært gode dokumentarar (Seierstad og Kristiansen, om hhv Afghanistan og Sør-Afrika) og ein svært god krimthriller (Fossum). 

Månadens nedtur: Kullmannen. Nina Portland-serien held på langt nær same kvalitet som Oxen-serien av same forfattar. I tillegg Fleat House, men den hadde eg ærleg talt ikkje så høge forventningar til.

Elles kan ein legga merke til at det vert færre og færre papirbøker. Ebøkene er ikkje akkurat i ferd med å erstatta papirbøkene for meg, men hittil i år har eg lese like mange e- og papirbøker. Lydbok er likevel det formatet eg brukar aller mest.

1. juli 2016

Oppsummering juni og halvårsrapport

Påbyrja i mai, fullført i juni:
Joël Dicker - Boka om Baltimorefamilien - Sveitsisk roman - Lytteeksemplar
Joakim Zander - Broren - Svensk krim - eBokBib

Lest i juni:
Britt Karin Larsen - De usynliges by (Tatertrilogien 2) - Norsk roman - Lånt papirbok privat
Carl-Johan Vallgren - Svin - Svensk krim - Lytteeksemplar
Jan Ove Ekeberg - Den siste vikingkongen: Krigens læregutt - Norsk historisk roman - eBokBib
Nele Neuhaus - Snøhvit må dø - Tysk krim - Lytteeksemplar
Torgrim Sørnes - Bøddel - Norsk biografisk/historisk/dokumentar - eBokBib
Tor Edvin Dahl - Det mørke huset - Norsk roman - eBokBib

Påbyrja i juni, fullførast i juli:
C.J. Sansom - Mørk ild - Britisk historisk krim - Lånt papirbok privat
Belinda Bauer - Mørke dager - Britisk krim - Lydbok Storytel


Oppsummert:
  • 4 ebøker, 3 lyd, 1 papir
  • 5 lånt, 3 lytteeksemplar, 0 abonnement
  • 3 krimromanar, 1 historisk roman, 3 andre romanar, 1 biografisk dokumentar
  • 4 norske, 2 svenske, 1 tysk, 1 sveitsisk
  • 6 menn, 2 kvinner 
  • "Nye" forfattarar: Neuhaus, Sørnes
Som ein ser har eg hatt ein svært variert lesemånad i juni sidan eg har brukt nesten alle sidene på terningen. Månadens høgdepunkt og månadens nedtur seier seg sjølv denne gongen.
I juli har eg planar om å lesa Vera Henriksen, Hilary Mantel, Tom Egeland, Cecilie Skog, Jon Michelet, Terry Hayes og Stefan Ahnhem.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Oppsummering januar - juni

Sola har snudd og me har i skrivande stund akkurat starta på andre halvår av 2016. Som dei fleste andre tykkjer eg at tida går skremmande fort. Eg har alt starta sommarferien og har brukt litt tid på å gå gjennom halvåret me har lagt bak oss, bokmessig sett.
Pr. 30. juni har eg lest 57 bøker. Storparten av dei er romanar inkl. kriminalromanar. Dei aller fleste har eg lånt, anten privat, på biblioteket eller eBokBib. Når det gjeld format fordeler dei seg slik: 21 ebøker, 20 lydbøker og 16 papirbøker.

I januarinnlegget Lesemål og leseplanar for leseåret 2016 presenterte eg måla og retningslinjene mine for året. På biletet som illustrerer innlegget ser ein 11 dåverande ventebøker. 6 av dei har eg lest og 1 er tilbakelevert til biblioteket ulest. Dei resterande 4 skal lesast ved høve.

Korleis har det elles gått? Ligg eg framføre skjema? Eller langt etter?
La meg ta det punkt for punkt:

1. Lesa mindre enn i 2015. Det ser ut til at målet på 120 bøker (mot 142 i fjor) er oppnåeleg sidan eg no etter halvt år og 57 bøker er temmeleg nøyaktig etter skjema.

2. 3/6 bøker på minst 600 sider. Her er eg i rute.

3. Årets norske utgivingar; 8/24 - og eg forventar mykje lesbart utover bokhausten.

4. Samlesing av kortlista til BBP 2015. 4 av 7 lest, dei resterande 3 vert neppe lest av meg.

5. Eldre litteratur; 6/20. Eg har framleis (for?) mykje fokus på nye bøker; eg har ikkje lest så mange bøker utgitt før 2000 i år.

6. Gjenlesing. Eg byrja friskt med 4 repriselesingar i løpet av dei tre fyrste månadene, sidan har det dabba av.

7. 6/10 biografiar. Full deltaking i biografisirkelen (3 rundar) og 3 i tillegg. Eg er framføre skjema på dette punktet.

8. Annan sakprosa; 6/12 bøker til no i år. Nøyaktig etter skjema.

9. Bokhyllelesing. Inga deltaking til no i år.

10. Skriva bokomtalar av ein tredjedel av lest bøker; 18/40. Her er eg også omlag etter planen.


Konklusjon: Å ha ein målretta plan - og å vera bevisst på å følgja denne planen - har vist seg å vera nyttig for meg. Eg føler faktisk at eg på denne måten "les betre" enn eg har gjort føregåande år.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Denne bloggen kjem ikkje til å bli oppdatert nokre veker framover, men eg kjem plutseleg tilbake med oppsummeringsinnlegg og samleomtalar i slutten av juli.

Eg vil difor nytta dette høvet til å ynskja alle blogglesarar og bokelskarar ein god (lese)sommar!

24. juni 2016

Bokomtale: Den siste vikingkongen - Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg

Gyldendal 2016
354 sider
Kjelde: eBokBib

Fyrste bok i ny historisk serie frå Ekeberg - som eg fann lite fengande. Tidlegare har eg lest den fyrste boka i den forrige serien, "I sverdets tid", men heller ikkje den fenga meg noko særleg, så det vart med den eine boka.
Krigens læregutt fekk eit overraskande terningkast 6 i Dagbladet (eg lenkar ikkje, og eg har ikkje lest grunngjevinga sidan det er ein betalingsartikkel), og det gjorde meg nysgjerrig sidan eg har stor sans for historiske romanar. Men - eg skjønnar ikkje dette høge terningkastet. Truleg har den anmeldaren aldri lest noko av Vera Henriksen. For samanlikninga er ikkje til å unngå sidan ein her møter den same tidsperioden og fleire av personane som Henriksen har skildra så fint i mange av sine historiske romanar.

I boka møter ein både historiske og fiktive personar og hendingar. Hovudperson er Harald Sigurdson, bror til Olav den heilage og som seinare vart kjent som Harald Hardråde. Livet hans var prega av konfliktar, krig og strid, og i denne boka møter me ungguten Harald som vert oppfostra og oppdratt som krigar og kongsbror. Han deltok i sitt fyrste slag som femtenåring på Stiklestad i 1030, var norsk konge i 20 år og enda livet sitt i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Dette sistnemnde slaget vert av historikarar sett på som slutten på Vikingtida her i landet. Handlinga i denne boka er lagt til omlag 1026-30.

Eg tykkjer det er interessant å lesa om denne epoken (sein vikingtid og tidleg middelalder), om tidene som var urolege og omskiftelege, om (den valdelege) innføringa av den nye religionen kristendommen og om dei samfunnsmessige og menneskelege konsekvensane dette hadde.
Medan Ekeberg her fokuserer på dei macho/action/dramatiske sidene av historia tok Vera Henriksen i sine bøker meir fatt i det tidlause. Ho skreiv også mykje om dette med ansvar og ære, men skildra menneske, miljø og kjensler på ein måte som notidsmenneske kan kjenna seg att i. Enkelte har samanlikna Jan Ove Ekeberg sine historiske romanar med Vera Henriksen og Jan Guillou sine - men det er heilt feil - og frykteleg urettferdig ovanfor Henriksen og Guillou. Ekeberg befinn seg i ein heilt annan - og lågare - divisjon.

Så - i staden for Krigens læregutt vil eg heller rå folk til å lesa nyleg avdøde Vera Henriksen sin "Sigrid-trilogi"; Sølvhammeren, Jærtegn og Helgenkongen, samt dei enkeltståande romanane Dronningsagaen og Kongespeil. Alle desse bøkene har også handling frå 1000-talet og har det felles at ein får sjå historia meir i kvinneperspektiv. Henriksen skildrar ansvarsbevisste, sterke og stolte kvinner som hadde makt - men der skikkane og familiane si ære sette grenser for kva som kunne gjerast. Ekeberg sine kvinner i denne boka er stereotype og virkar heller hjelpelause og svake. Det gjeld også kongsmora Åsta Gudbrandsdatter, som i andre samanhengar vert framstilt på ein heilt annan måte.

Boka er - totalt sett - ikkje dårleg, og forfattaren har heilt sikkert brukt mykje tid og ressursar på research og gransking, men eg vart ikkje fortruleg verken med skrivestilen eller med den vinklinga Ekeberg har til det historiske materialet. Forfattaren er heller ikkje konsekvent i språkbruken sin. Somme stader vert historia fortalt i tilnærma/tilgjort sagastil, i andre sekvensar er språkbruken altfor moderne - og det virkar veldig rart. Skildringa av Harald Sigurdson sin seksuelle debut er for eksempel "Ken Follett-pinleg".

Eg kjem neppe til å lesa neste bok i serien sidan eg ikkje fann heilt ut av det med denne. Men lesinga har inspirert meg til å ta for meg Vera Henriksen sitt forfattarskap på nytt. Eg har lest bøkene i Sigrid-trilogien mange gonger, men det er fleire år sidan sist. Denne gongen går eg for lydbøkene.