Julehelsing

De mørkeste dage

Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,

igjen går det fremad mot lys og mot sol. 

I tåkegrå dager og regntunge netter 

skred mørket imot sin ytterste pol.

Og har vi enn knugende trengsler tilbake, 

isnen fra stormenes rungende røst,

Frysende dager da alt er et øde,

så føler vi dog som en lidende trøst:

At dagene lenges, at rommet får farge,

at alt som nu sover i skogenes skjød

kun venter på timen da fritt det skal spire

og blusse med livets og skjønnhetens glød.

Vi føler at alt som nu knuger og gnager

vårt hjerte og gjør det forherdet og trist

skal svinne når solkulens flammende lyshav

får bukt med en vinters dødskolde brist.

                    - Ukjent                                                

Sola har snudd! 
Eg ynskjer alle blogglesarar, 
lesehestar og bokormar ei riktig god jul.