Viser innlegg med etiketten Markus Lutteman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Markus Lutteman. Vis alle innlegg

1. juni 2017

Oppsummering mai

Påbyrja i april, fullført i mai:
Britt Karin Larsen - Av lys er du kommet - Norsk roman - Lånt papirbok privat
Jan Mehlum - To komma åtte sekunder - Norsk krim - Lytteeksemplar
Jason Timbuktu Diakité - En dråpe midnatt - Svensk biografi - Lånt ebok eBokBib

Lest i mai:
Fred Vargas - Neptuns tenner - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Shari Lapena - Naboparet - Kanadisk krim - Lytteeksemplar
Mons Kallentoft og Markus Lutteman - Leon - Svensk krim - Lytteeksemplar
Daniel Cole - Filledokka - Britisk krim - Lånt ebok eBokBib
Clare Mackintosh - Jeg lar deg gå - Britisk krim - Lånt papirbok privat
Richard Herrmann - Med skjebnen i hånden - Historisk dokumentar - Lydbok Storytel

Påbyrja i mai, fullførast i juni:
Øistein Borge - Det som aldri dør - Norsk krim - Lånt ebok eBokBib
Fred Vargas - Mannen med de blå sirklene - Fransk krim - Lånt papirbok biblioteket
Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord - Attentatet - Norsk krim - Lånt lydbok biblioteket


  •  3 papir, 4 lyd, 2 ebøker, 
  •  5 lånt, 1 abonnement, 3 fått som lytteeksemplar
  •  6 krim, 1 roman, 1 biografi, 1 historisk dokumentar
  •  3 norske, 2 svenske, 2 britiske, 1 kanadisk, 1 fransk
  •  4 kvinner, 5 menn
  • "Nye" forfattarar: Diakté, Vargas, Lapena, Cole, Mackintosh
For tida går det i tilfeldig lystlesing - og for meg betyr det då mest krimlesing. Ikkje alt er like bra, men eg oppdagar stadig nye og spennande krimnamn - noko som er positivt. I juni har eg ingen konkrete leseplanar så eg kjem vel til å halda fram med lystlesinga, dvs. krim og litt sakprosa innimellom.

22. mai 2017

Samleinnlegg: Vårlesing del 2

Eg les fortare enn eg skriv - og må nok ein gong ty til samleomtale. Eg har som mål å skriva litt om alle bøkene eg les, og då er samleinnlegg ein grei måte å presentera essensen i bøkene på.

Ekte amerikanske jeans av Jan Guillou
Vigmostad & Bjørke 2016
419 sider, lånt ebok eBokBib

Sjette avsnitt av Guillou sitt historiske verk om det 20. hundreåret. Dette er "tre ønsker på en gang"; familiedrama, historieundervisning og underhaldning.
Me er no komne til 1950-talet og ein ny generasjon Lauritzen overtek meir og meir av fokuset. Hovudperson og forteljarstemme i denne boka er Eric, som på ein måte er av ukjent opphav - men like fullt ein Lauritzen.
Guillou gir gode tidsbilete frå perioden. Bakteppet for handlinga i boka er ungdomskultur og ungdomsopprør, oppbygginga av velferdsstaten og utviklinga av den kalde krigen.

Eg likar denne serien godt og har alltid forventningar om gode lesestunder når det kjem ut ei ny bok. Eg tykkjer imidlertid at Guillou trekker fram ein del uinteressant stoff i denne boka, så difor får ikkje Ekte amerikanske jeans "meir" enn terningkast 4.



Naboparet av Shari Lapena
Lydbokforlaget 2017
Speletid 8:17, lytteeksemplar

Denne boka er eit eksempel på kor villeiande marknadsføring kan vera - for dette var tynne saker. Så oppkonstruert og lite truverdig at det aldri vert blir skikkeleg spennande. I reklamen vert det hevda at boka er "en psykologisk thriller, avhengighetsskapende og klaustrofobisk spennende". Det er eg ikkje enig i - her er for mykje som minner meg om "femikrim".
Med tanke på kor alvorleg sjølve saka er - kidnapping av ein baby - er det faktisk påfallande kor lite engasjerande historia er. Eg klarar ikkje å tru på at hovudpersonane - foreldra - kan oppføra seg slik som dei gjer i denne boka. Plottet er rett nok fiffig, men mot slutten vert det altfor mykje såpeopera og melodrama. Lydboka er godt opplest av Silje Storstein, men likevel: Terningkast 3.



Leon av Mons Kallentoft og Markus Lutteman
Lydbokforlaget 2016
Speletid 09:39, lytteeksemplar

Andre del i Herkules-serien og eit framhald av Zack. Dette er verkeleg typisk Nordic Noir: Velskrive, mørkt, sterkt og med eit interessant persongalleri. Så realistisk er det vel ikkje, men det fungerer og engasjerer. Leon er ei bok som tek tak i lesaren - som fengar - frå fyrste til siste side. Skal eg samanlikna skrivestilen og innhaldet med nokon, er Jo Nesbøs Harry Hole-bøker mest nærliggjande å tenkja på.

At handlinga er lagt til eit vinterleg og iskaldt Stockholm gir boka ein ekstra dimensjon. Det handlar om eit kaldt samfunn, om barnekidnapping, menneskehandel, narkotikabrotsverk - og ein sprøyte gal drapsperson. Alt fortalt med skiftande synsvinklar og i eit høgt tempo. Thorbjørn Harr les boka med riktig og ekte innleving. Terningkast 5.


Neptuns tenner av Fred Vargas
Aschehoug 2007
443 sider, biblioteklånt papirbok

Her handlar det også om ein sprøyte gal seriemordar, men stilmessig er dette heilt, heilt annleis. Dette er langsamt, finurleg, omstendeleg, elegant - og veldig fransk.

Persongalleriet er usedvanleg fargerikt - og hovudpersonen sjølv, politietterforskaren Jean-Beptiste Adamsberg - er både skrudd og skarp. Boka inneheld humoristiske skråblikk, absurde situasjonar, groteske drap og møysommeleg etterforsking. Her får ein også eit interessant møte mellom to ulike kulturar: Det franske og det kanadiske.

Dette er den tredje boka i serien om Adamsberg, men er mitt fyrste møte med mannen - og med den franske "krimdronninga" Fred Vargas. Det blir ikkje det siste, for dette var verkeleg underhaldande. Eg tykte fyrste del av boka var tung å komma gjennom; eg streva med å halda styr på dei franske namna - og eg skjønte ikkje humoren heilt heller. Etter kvart glei det lettare - og eg skal absolutt lesa fleire bøker i denne serien. Terningkast 5-.



Filledokka av Daniel Cole
Vigmostad & Bjørke 2017
429 sider, lånt eBokBib

Enno ein gal seriemordar - no i London - og denne tek verkeleg kaka. Dette er så motbydeleg og bestialsk at det nesten vert komisk - og det kan då ikkje vera hensikten? Her handlar det om eitt lik og seks ulike offer - fordi drapsmannen har sydd ulike likdeler saman til ei slags dokke. Det handlar også om ei liste over fleire kommande drap. Dermed vert denne boka ein spennande - men springande og rotete - kamp mot klokka.

Filledokka er likevel eit friskt pust og ein lovande debut. Vekselvis følgjer me ein kontroversiell etterforskar og kollegaene hans og på den andre sida; ein ærgjerrig journalist som "tilfeldigvis" er ekskona til fyrstnemnde. Handlinga er pakka inn i mørk humor og inneheld detaljerte skildringar - så boka passar truleg ikkje for sarte lesarar. Plottet er ekstremt utspekulert og drapsmetodane svært fantasifulle. Enkelte av handlingstrådane vert ikkje nøsta skikkeleg opp i, men det får me kanskje svar på i framtidige bøker frå denne forfattaren?

Det som trekker ned heilskapsinntrykket er at sceneskifta og perspektivskifta er uklåre og at dei ofte kjem brått på. Eg noterte meg undervegs at enkelte parti av boka er dårleg/merkeleg oversatt, så denne kunne hatt godt av ein ekstra runde med korrekturlesing. Terningkast 4-.

16. juli 2015

Sommarlesing - del 2: Lyd. Eit samleinnlegg

Eg kan liksom aldri få sagt det sterkt nok og ofte nok; kor glad eg er i lydbøker. Sjølv om eg alltid, alltid! har (minst) ei vanleg papirbok som eg les i, har eg vant meg til å ha ei lydbok tilgjengeleg i tillegg. Det gir meg variasjon og høve til å lesa utan å sitja i ro - og det er viktig for meg. Det er òg blitt ein vane å lesa fleire og ulike bøker samstundes.

For å få ei fullgod lydbokoppleving spelar sjølve opplesarstemma ei stor rolle. Ei stemme som ein ikkje heilt vert fortruleg med eller i eit tempo som ikkje passar kan gjera at ei elles bra bok oppfattast som heller dårleg. Og omvendt: Ei ordinær forteljing kan løftast opp i nye høgder med ei dyktig og passe engasjert opplesarstemme.

Nedanfor finn du nokre av bøkene eg har hatt i øyrene i det siste. Den fyrste er samlesingsboka for juli i samband med bokbloggerprisen 2014. Denne månaden er det Ingvild Rishøi si kritikerroste novellesamling Vinternoveller som vert samlest. Eg valde lydbokversjonen.


Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi
Lydbokforlaget 2014
Speletid 3:38, opplesar Kaia Varjord


Å lytta til nokre noveller innimellom all anna lesing har vore OK. Eg tykte desse novellene var bra, men egentleg er ikkje denne boka "min stil".
Eg oppfattar alle tre novellene som lettfattelege, "ekte", litt vonde og ubehageleg nære - men for meg vart det for sentimentalt - på grensa til patetisk. Det handlar om relasjonar mellom vaksne og barn - og alle dei vaksne har det til felles at dei er utanfor på ein eller annan måte. Om folk som ikkje maktar å ta tak i liva sine og tilværet sitt. Om omsorg, kjærleik og maktesløyse. Og om håp om ei betre framtid.
Varjord si litt barnslege stemme passar godt til boka. Terningkast 3.


1001 natt av Vetle Lid Larssen
Cappelen Damm 2013
Speletid 11:03, opplesar Anders Ribu


Ei interessant bok frå ein god forteljar. Dette er ein historisk dokumentarroman om eit - for dei fleste av oss - heilt ukjent tema: Det europeiske slaveriet i Nord-Afrika på 1700-talet. Larssen følgjer den dramatiske historia til to norske sjømenn som vart slavar i Alger. Her er fakta og fiksjon, dåtid og notid, - og resultatet er både spennande og lærerikt.
Det som trekker ned for meg er det arrogante i skrivestilen: Alle sjømannsuttrykka som er heilt uskjønelege og alle dei franske orda (som òg er "greske" for meg). Ribu si stemme passar godt til lydboka; han les passe "pompøst" og med tydeleg diksjon. Terningkast 4.


Lindeman & Sachs av Kjell Ola Dahl
Lydbokforlaget 2006
Speletid 13:57, opplesar Christoffer Staib


Underhaldande og treffande i såpeoperastil frå ei ganske nær fortid. Om finansakrobatikk, misunning og begjær etter pengar, makt og sex.
Lesaren får bli kjend med to familiar, Lindeman og Sachs, og får følgja to-tre generasjonar frå 1973 til 1987 - ei spennande tid sett frå eit børs- og finansperspektiv. Samstundes som det vert fortalt om oljeeventyr, jappetid og børskrakk får ein også tilbakeblikk på kulturelle og samfunnsmessige forhold. Persongalleriet er variert og ganske stort og kan oppfattast truverdig - men er vel egentleg noko karikert.
Boka er overraskande lettfatteleg og opplest med innleving og engasjement av Christoffer Staib. Terningkast 4.


Elizabeth er borte av Emma Healey
Cappelen Damm 2015
Speletid 10:16, opplesar Kirsti Grundvig


Eg vart skuffa over denne boka som på ingen måte fortener all merksemda ho har fått. Forventningane mine vart ikkje innfridd - dette er ei tannlaus historie.
Forteljarstemma er demente Maud, - og det var interessant og spesielt i starten - men slitsamt og irriterande i lengden. Handlar om ei 80 år gammal gløymsk dame som leitar etter venninna si. Her finst enkelte komiske situasjonar, samt visse sentimentale og triste element. Boka har fått merkelappen "krim", men det passar dårleg etter mi meining. Forteljinga har dårleg driv og er uspennande. Opplesinga er OK. Terningkast 2.


Den usynlige mannen fra Salem av Christoffer Carlsson
Lydbokforlaget 2015
Speletid 09:09, opplesar Nicolay Lange-Nielsen


Enno ei bok som ikkje innfridde heilt, sjølv om ho er ualminneleg stemningsfull og melankolsk. Eit mysterium frå fortida og ei oppvekstskildring kobla til ei "vanleg" kriminalgåte.
Handlar om familiar i oppløysing, utfordrande oppvekstvilkår og gamle venskap. Om kvifor og korleis ein kan havna på skråplanet og "kjøret", om kor tilfeldig livet er. Lite spenning, kun litt action i det siste avgjerande oppgjeret.
Boka er så stillferdig fortalt at det er lett å mista konsentrasjonen når ein "les" som lydbok. Opplesarstemma er behageleg å lytta til. Terningkast 4.


Zack av Mons Kallentoft og Markus Lutteman
Lydbokforlaget 2015
Speletid 12:05, opplesar Torbjørn Harr


Temamessig har denne ein del til felles med boka til Carlsson over, men dette er ein krimthriller med full rulle og action frå fyrste side. Underhaldande og "lett", men tematikken er blodig alvor. Hovudpersonen og antihelten Zack Herry er gjenkjenneleg; ein politimann med rusproblem, uro, dametekke, handlekraft og vanskeleg barndom. Han opererer ofte på feil grense av lovverket, - er kul, tøff og macho samstundes som han er ein vandrande nervebunt. Klisjeaktig altså, men det funkar som berre det.
Handlinga er voldsom og inneheld barske valdsskildringar. Det skjer mange ufyselege mord i kjølvatnet av prostitusjon, trafficking og organisert kriminalitet. At sjefen og kollegaene til Zack vert framstilte som sympatiske og oppegåande, var ei positiv overrasking og ein "ny vri" krimlitteraturmessig sett. Boka er velskriven, spennande, aktuell, har verknadsfulle temposkifte, gode miljøskildringar og fleire interessante karakterar. Lydboka er godt (men tidvis litt for teatralsk) opplest. Dette er starten på ein ny serie (Herkulesserien), og eg skal definitivt lesa neste bok. Av Kallentoft sin forrige krimserie (den med årstidene) har eg kun lest Midtvinterblod - og den likte eg ikkje. Zack derimot - den landar på terningkast 5.