18. januar 2015

Smakebit på søndag: Stoner

Eg måtte finna ut kva i alle dagar dette var for noko. Eit merkeleg bokfenomen. Ein roman, utgitt i 1965, brukbare anmeldelsar, men knapt lagt merke til og med eit opplag på usle 2000. Gløymd i nesten femti år - og så: Ny utgjeving, ein begeistra anmeldar, og forlag rundt omkring i verda gir ut boka på nytt. Suksessen er formidabel, tjue år etter at forfattaren John Williams døydde.

Stoner vert karakterisert som Den Perfekte Roman, eit mesterverk, ei perle, eit mektig epos og "den beste amerikanske romanen du aldri har høyrt om". Alt oppstusset rundt boka har gjort meg skeptisk, men nysgjerrig. No har eg lånt boka via ebokbib - og er i gang. Men - etter at eg har lest omlag halve boka er eg ikkje overbevist. Førebels ser eg ikkje på dette som eit mesterverk, men er forsåvidt open for at eg kan komma til å endra meining etter at boka er utlest. Stilen er litt for oppramsande og historia utan nerve. At språket er vakkert og flytande er ikkje nok til at eg kan sei eg har ei god leseoppleving. Eg innrømmer at forfattaren er dyktig når det gjeld skildringar og formidling av ein melankolsk stemning, men eg vil gjerne ha ei historie som tek tak i meg i tillegg. Som kan utfordra meg på ein eller annan måte. Hovudpersonen William Stoner irriterer meg. Han er så tafatt, altfor snill og ettergjevande. Det finst ikkje ryggrad i den mannen.

Smakebiten nedanfor er eit eksempel på det melankolske og såre i forteljinga. Det er ei sterk skildring av fortvila sorg og er ei hending som gjorde inntrykk. Faren er nyleg død, og Stoner er attende i hos mora i barndomsheimen:
"Stoner så henne tydelig mens hun snakket. Det var som om hun også var død mens hun snakket, som om en del av henne ugjenkallelig var forsvunnet inn i kisten sammen med ektemannen, for aldri å stige opp igjen. Nå så han henne; ansiktet var magert og innsunket, selv når det var avslappet var det så dratt at kanten av tennene stakk fram bak de tynne leppene. Når hun gikk, var det som om hun hadde hverken vekt eller kraft. Han mumlet noe og gikk ut av dagligstuen. Han gikk tilbake til rommet han var vokst opp i, og ble stående i dets tomhet. Øynene hans var varme og tørre, han klarte ikke å gråte."
Er du interessert i å "smaka litt" på andre bøker, bør du ta deg ein tur innom Mari og bloggen hennar Flukten fra virkeligheten.

15 kommentarer:

  1. Ett väldigt märkligt fenomen och man kan ju undra varför den inte slog för 50 år sedan. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, merkeleg. Det handlar vel om tilfeldigheiter og timing - og knallhard marknadsføring.

      Slett
  2. Jeg hørte lydboka på svensk lest av Bjørn Granath. Jeg synes den var aldeles nydelig! Nydelig lest også. Og den grep tak i meg.;) Men det er vel så forskjellige hva som griper tak i oss… Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra tips. Eg har aldri prøvd lydbøker på svensk. Det burde vera overkommeleg - og kanskje akkurat denne boka hadde passa meg betre på lyd?

      Slett
    2. Ja, det funka veldig bra på svensk, hørte Trilogien om Victoria Bergmann på svensk også, komibert med papirbok på norsk.. funka bra det og. Svensk er jo enkelt å skjønne. Men nå har jeg sagt opp Storytel, så det blir vel ikke svenk å få tak i på en stund hvis de ikke har på bib da..

      Slett
    3. Jeg er så vidt i gang med den norske lydboka. Det er Kim Haugen som leser, og det pleier å bli bra, men her er jeg ikke helt overbevist om at det blir rett. Det er noe "feil" når han leser replikkene til kvinnene; de er så puslete at de virker nesten litt ned-dopa! Jeg hadde helt sikkert ikke "lest dem" så svake hvis jeg hadde lest sjøl... Vi får sjå hva jeg konkluderer med til slutt, det er fortsatt mye igjen og mange muligheter til å forandre mening ;o)

      Slett
    4. Det virkar rart at kvinnene vert framstilt som puslete. Kona til Stoner var så absolutt ikkje av det slaget - med unnatak av når ho var "sjuk"..
      Det er ikkje alltid innlesar av lydbøker treff skikkeleg.

      Slett
  3. Det är många som läst den senaste tiden och alla verkar gilla den så jag blir lite sugen på att läsa den. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  4. Jeg har denne her i ventehyllen min. Jeg har tenkt å lese den så mange ganger, men så er det alltid bøker som kommer i veien. Det må jeg gjøre noe med! :-) Ønsker deg en fin søndagskveld!

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten. Den här läste jag i somras. Lite undrade jag vad allt stohejet handlade om...

    SvarSlett
  6. Stoner passet meg midt i blinken da jeg leste den, og jeg elsket den! Fenomenet Stoner er jo fascinerende, synd forfatteren ikke fikk det med seg :)

    SvarSlett
  7. Denne står på leselista mi - vårlista. Må sei eg er spent etter å ha lese så mykje om den. Ha ei fin leseveke i Sogn. Vert spennande med Rune Timberlid sin nye roman ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ei fin leseveke i Sunnfjord :) Og ja, det skal bli spennande å møta Rolf Randen igjen!

      Slett
  8. tack för smakbiten! Stoner väntar i hyllan...!

    SvarSlett
  9. Moren min sa at jeg bare måtte lese denne boken. Foreløpig ligger den bare i hylla, men får vel begynt på den en vakker dag.

    SvarSlett